Hva tenker dere om en dame som har passert 30

[AnonymBruker]

Hva hadde du tenkt om du hadde møtt en dame i begynnelsen av 30-årene på studiet ditt, og du trodde hun var 20 pga hun så så ung ut,

og var ganske så uetablert - ingen mann, ingen barn, ingen egen bolig, ingen bil, ingen lappen ...

Hva går gjennom hodet ditt, da?

[AnonymBruker]

Er det så mye å tenke over?

[Eirasi]

Jeg hadde tenkt det var kjempeflott! Jeg begynte ved UiO da jeg var 19, ny i byen og kjente ingen. Den første jeg ble kjent med var ei flott jente på 30, uten lappen, singel, barnløs, jobbløs og leide leilighet. Nå har jeg alltid vært veldig moden for alderen og går generelt sett bedre overens med de som var eldre enn meg. At hun i det store og hele ikke hadde "utrettet" noe fram til hun var 30 reagerte jeg ikke på. Jeg sluttet selv ved universitetet av mine egne grunner etter et år, og begynte igjen for litt siden(er nå 25). Det er flere som deg ved høyere utdanning. Eldre også. Folk som bygger på eldre utdanninger, folk som omskolerer seg eller de som av forskjellige grunner ikke har hatt noen utdannelse før. Jeg ville ihvertfall ikke reagert.

[AnonymBruker]

Jeg er nok bare redd for reaksjonene ... folk blir så sjokkert når de får vite hvor gammel jeg er, for alle tror jeg er mellom 18-20 et sted når jeg egentlig er 31..

Jeg lurer på om de syns jeg ser stygg og rar og umoden ut?

TS.

[mamma_mia]

Jeg tror de fleste har nok med seg selv En trenger vel heller ikke fortelle alt om livet sitt til medstudentene. Det er mange som ikke har kjæreste, barn, førerkort, egen bolig osv, ikke noe rart med det. Noen etablerer seg tidlig, andre sent.

Du kan jo også trøste deg med at det er bedre å se ut som du er 20 enn 40 når du er rundt 30

[Gjest döderlein]

Hadde vel lurt på hvorfor det var sånn og om det har skjedd henne noe spesielt. Men hadde gitt henne en helt lik sjanse som alle andre.

[Harmonics]

Det er sikkert ei så sabla bra dame at hu har ikke funnet seg en partner ene og alene fordi hun er så bra at hun ikke gidder alle tullingene, hun må jeg snakke litt med.

[AnonymBruker]

Takker for alle svar

Nå er det slik at jeg skal begynne å studere til høsten, og jeg gruer meg sånn til det. Håper det er noen greie der som vil prate med meg, for jeg er litt forsiktig av meg. Jeg klarer ikke helt å ta kontakt. Prøver å dekke over dette ved å være stille og alvorlig.

Så er jeg veldig redd for menn ... og ganske sjenert. Ikke at det syns! Men jeg kan virke avvisende mot menn ved at jeg ser alvorlig ut ..

Ja, nå følte jeg meg ganske dum da jeg skrev dette ...

[Glynis]

Jeg hadde tenkt at hun hadde tatt et bevisst valg og antakeligvis var mer motivert enn meg. Også hadde jeg håpet hun ville starte en kollokviegruppe, fordi jeg ikke orker umotiverte 19-åringer på kollokviegruppene mine.

Det betyr ikke nødvendigvis at dette stemmer, men jeg hadde håpet du hadde tenkt nøye gjennom valget.

[Gjest Badabing]

Jeg hadde en kvinne på 50 på mitt studie. Hun ønsket å omskolere seg. Hun hadde et barn, men hadde flyttet fra mannen og ønsket å starte på nytt. Hun hadde lite på stell. Flott dame som jeg skal ta et videreutdanningskurs med nå.

Det er som regel mennesker i alle livssituasjoner på universitet/høyskolen. Du har en spennende tid foran deg! Lykke til

[AnonymBruker]

Da syns jeg du er tøff som har begynt å studere. Og dessuten syns jeg ikke du er så gammel heller, du er tross alt bare 30 år. Ingen alder.

Jente 22 år

[Gjest Solsmil]

Jeg hadde tenkt at hun hadde tatt et bevisst valg og antakeligvis var mer motivert enn meg. Også hadde jeg håpet hun ville starte en kollokviegruppe, fordi jeg ikke orker umotiverte 19-åringer på kollokviegruppene mine.

helt enig i denne

[AnonymBruker]

Hei alle ...

Dere er så altfor snille! Det virker som om dere har stor forståelse for ting, og det er bra,

men jeg vil nok møte folk som ikke forstår og kanskje sender meg rare blikk - det er jeg redd for.

Sitter å tenker på hva jeg skal svare og si om noen stiller seg kritisk til at jeg er som jeg er, og at jeg gjør som jeg gjør.

Kjenner jeg blir litt sint også, og jeg har lyst til å brøle til de "LA MEG VÆRE I FRED; DET HAR DU INGENTING MED!" ...

Jeg er vel motivert, ja, men samtidig sliter jeg med ting så jeg vil nok være umotivert til tider ... så jeg søker jo etter mennesker som er motiverte og vil dra meg litt iblant.

[Glynis]

Tenker mest motivert ifht. fagvalg. Jeg går på en supergod og gøy master nå, men det betyr ikke at jeg ikke drøyer kaffepausene i timesvis hvis jeg først får muligheten til å gjøre det, heller enn å lese.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke folk tenker så mye på det Jeg er over 30 og student, var riktignok samboer da jeg begynte, men ingen barn eller eiendom (bortsett fra litt penger på konto), nå er jeg singel. Jeg kommer veldig godt overens med medstudentene, som er folk i alle slags situasjoner. Så lenge du er trivelig og litt sosialt intelligent (bare som i at du ikke er helt kverulant og overkjører forelesninger, kollokvier som noen FÅ merkelige studenter gjør) kommer det helt sikkert til å gå kjempefint. Og det spiller ikke så mye rolle hva man har utrettet før, du har uansett verdifull livserfaring.

[AnonymBruker]

På begge studiene jeg har gått har det vært folk i alle aldre mellom 18 og 50+, både med og uten mann, barn, bil, hus, hund, katt og undulater. Tror nok ikke folk kommer til å tenke over det. På de fleste studier er det mange folk i hver klasse/forelesning og alle er forskjellige.

[AnonymBruker]

Kaffe? Vi har en del å snakke om, og kan plutselig finne tonen.

[Gjest NotSo]

Hadde ikke tenkt noe spesielt, er folk i alle aldre og livssituasjoner på høyskoler og universiteter.

Jeg går forøvrig med noen jenter som jeg trodde var 30+, men som viste seg og være i tidlig 20-årene. Omvendt, som i din situasjon er jo bare positivt

[AnonymBruker]

Tenker overhode ikke på det, det er virkelig ikke slik at det er få 30-årige ++ studenter på de forskjellige studiene rundt om kring.

[Rofl]

Kunne ikke brydd meg noe om det. Godt mulig jeg kunne finne på og studere noe igjen og da hadde jeg vært i samme båt som deg