Hastevalg; Flytte inn i eller vekk fra storbyen med barn?

[Gjest Edna]

Nå tikker klokka altfor fort og jeg håper noen kan råde meg;

En litt "spesiell", kall det gjerne "småbohemsk" familie på 3; Mor og barn på 10 + 11. Vi har tidligere bodd i Oslo indre by og likt oss veldig godt. Her er vi kjent, selv om vi er fra en mindre by på Østlandet. Vi har flere ganger forsøkt å flytte ut av byen. Spesielt jeg og ett av barna føler at vi ikke passer inn på småsteder, har andre verdier og interesser. Folkesnakk og snobberi er noe jeg takler dårlig. Er høgskolestudent, har dårlig råd og trives i kunstneriske miljø jeg ikke finner maken til utenfor visse områder i storbyen. Er jeg egoistisk? Barna lider under min misstrivsel her på landet, tragikomisk nok misstrives jeg fordi jeg føler ungene mine bør bo på noe større enn 45 kvm, komme seg ut av storbyen og inn i et såkalt sunnere miljø. Det er bare det at barna koste seg minst like mye i indre storby,- med flotte/dog litt alternative aktiviteter der inne. Har støtt på mye "slikt gjør man ikke her" og, for meg, smale tankebaner her vi bor nå. Helst skal alle være like og jeg er vedlig annerledes. Kall meg en sofistikert "freak"

Må bestemme meg innen få dager; 40 kvm (studentbolig) i indre Oslo, 55 kvm på tettsted utenfor Oslo eller 85 kvm og mange nok soverom i Fredrikstad. Prisen på disse er den samme, noe billigere i Oslo (Oslo = studentbolig, de to andre "vanlige" leieboliger) Alle steder har vi familie i rimelig avstand, men Osloområdet vil være nærmest til flest. Skal jeg tenke fornuftig og velge en mindre by i Østfold hvor fremtidsutsiktene på boligmarkedet er bedre? Eller flytte tilbake og inn i Oslogryta på minimal plass, men med kjent og kjært og gangavstand til det meste? Bilen min lever nok ikke lenge og økonomien vil ikke bedre seg stort de kommende årene. Jeg må fullføre utdanning (som finnes i nærhet til alle 3 nevnte steder) og er heldig nok til å få denne dekket.

Innspill? Råd mottas med stor takk! Det haster virkelig og hjernen vrir og vender på det meste... Positivt og negativt settes opp imot hverandre, for meg ender vel alternativene på uavgjort. Vi må sette rot og bosette oss for lang tid fremover. Men kan vi virkelig leve på 40 kvm, slik vi levde da barna var mindre?

[momo]

Det er vel egentlig bare du som vet best hva som passer dere. Men kommer vel litt an på hvor mange soverom er det i leiligheten i Oslo? Og er barna samme kjønn eller forskjellig kjønn?

Tenker at det er ikke like gøy for en gutt og jente og dele rom i den alderen. Lettere hvis de er samme kjønn.

Selv så flytta jeg og mine 2 barn for 1,5 år siden. Jeg ville først flytte til Oslo. Vi skulle kjøpe, så her var det snakk om å bo der over lang tid. Men jeg fant ingenting med 3 soverom hvor jeg ville bo i min prisklasse. Så jeg endte opp med å flytte til Drammen. Da bor jeg i en passe stor by, med buss som går ofte og overalt, ellers godt tilbud av aktiviteter, ellers 30 min unna med toget. Så denne mellomtingen passet meg veldig fint.

Før dette bodde vi i en liten by, hvor det var om å gjøre å være mest mulig a4, og sortsladder for den minste ting man gjør, og lite aktiviteter. Der trivdes ikke jeg overhodet.

Så jeg skal aldri tilbake til en liten by eller tettsted igjen.

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok valgt den største boligen. Kan overhode ikke se for meg å bo 3 personer på hverken 40 eller 55 kvm. Selv bor jeg med to tenåringer på 70 kvm og føler det er litt lite, men det går. Ungene har sine soverom og jeg bor i stua.

[Gjest Edna]

Takk for svar! Da føler du det litt sånn som meg...

Jeg har ei jente og en gutt,- skjønner akkurat hva du sikter til. De liker ikke lenger å dele rom, noe som gikk bra før. En måtte ev. fått en "krok" i stua, heller ikke ideellt m.t.p. at de begynner å bli så store. I Oslo (og på tettstedet utenfor) er det kun 1 soverom mens Fredrikstad har 3. Det meste er rett og slett alt for dyrt for meg... Føler jeg skylder ungene mine et ordentlig hjem, men Oslo har så mange andre fordeler. Nærhet til det meste, å leve uten bil er jo ikke noe problem der inne. Leiligheten i Fredrikstad ligger også midt i byen, sånn sett frister det jo. Er mer usikker på tettstedet som ligger nære tog og buss men har et mer landlig preg.

Hvis jeg tar leiligheten i Oslo tenker jeg mye på; Hva gjør jeg etter et par år når jeg må ut og finne meg noe større? DET blir dyrt!

Jeg har lett lenge, forberedt meg lenge, men tankene er like forvirrende nå som for flere måneder siden. Det er ikke lett å bli valgt ut på leiemarkedet, derfor har jeg ikke kunnet velge ett sted og bestemt meg tidligere.

[Gjest Edna]

Svar til nummer to;

Der traff du akkurat følelsene jeg sikter til; Jeg skylder de noe mer, et hjem!

Det er nok vanskelig for folk som ikke har bodd i indre Oslo å se for seg så mange personer på så liten plass. Realiteten er at slik er det en del som lever der inne. Vi gjorde også det og trivdes. Man får så mye annet, rett utenfor døra! Men nå er, som du også beskriver, ungene større.

[Sissa]

Jeg ville gått for den i Fredrikstad.

[Gjest Edna]

Noen som kjenner til Fredrikstad? Jeg vet litt, vært innom byen en del, men hvordan vil en som meg passe inn? Regner med den er stor nok til at man slipper "bygdedyret", at det er ok å være litt annerledes.

Familien ønsker meg i Osloområdet men... jeg vet ikke om det blir levelig asså... De tenker på umiddelbar (nesten) nærhet til slekt, som jo er viktig.

[Leeloo]

Jeg ville flyttet til Oslo, droppet bilen og brukt pengene jeg sparte på å leie noe litt større, evt. spart pengene til dere må skaffe noe større. Jeg flyttet selv fra en liten by på Østlandet til Oslo pga. jobbmuligheter og venner da jeg var alenemor, har ikke angret en dag. Da bodde vi rundt Helsfyr, og kjøpte etter hvert på Etterstad (et område jeg sterkt anbefaler, masse nye prosjekter med ok priser om du kjøper deg inn tidlig). Nå bor vi på Mortensrud, som føles nesten som landet, og har 25 min med banen inn til sentrum, perfekt

Hvis dere er litt "bohemer, hva med å finne et kollektiv? Kanskje leie noe sammen med en annen alenemor? Har du snakket med ungene om hva de helst vil? Det er jo uansett ikke veldig lenge til ungene er voksne, så et alternativ er å bli "på landet" til yngste er 18 og så flytte alene inn til byen (og spare disse årene frem til da så du har råd til et gjesterom til ungene

Vil de bo utenfor byen kan du jo kanskje finne et kunstnerkollektiv e.l. der dere kan bo med "likesinnede". Et tips er å finne en to-roms av litt god størrelse (50 kvm+) og mulighet for å flytte kjøkkenet til stua slik at du får to soverom (det er bl.a. noen leiligheter på Lambertseter som er perfekt til dette). Med dagens håndverkspriser er det mulig det er like greit å finne en 3 roms først som sist, men har du kontakter kan det lønne seg.

Oslo er stort, det er mulig å bo innenfor t-bane ringen og finne store prisforskjeller. Nå sier jeg ikke at 4 mill er lite, men vi kjøpte i hvert fall et flunkende nytt hus på Mortensrud for 3,8 mill, ikke kjempestort, men holder i massevis for oss 4 (5 når bonusbarnet er her).

[Ulrikke]

Med så store unger ville jeg tatt et "familieråd"....

Jeg heller mer mot Fredrikstad jeg også, sånn som du beskriver "ståa" - men det er bare du som kan velge, i samråd med ungene....

Skulle ting gå trått i en overgang, tror jeg det er enklere for ungene om de har vært med på å ta avgjørelsen selv - om det så er å dele rom i Oslo sentrum, eller om det er å flytte på seg til en annen mindre by.

Selv bor vi på et tettsted, men det ligger rett ved Gardermoen og er dermed ikke så "lite"... Her føler jeg man egentlig kan passe inn uansett hvordan man er, men det kommer så klart an på hvem man dumper borti av folk uansett om stedet er stort eller lite!

I den alderen ungene dine er nå, tror jeg ikke det funker på sikt å ha dem på samme rom.... Vi har en 16-årig gutt, en 12-årig gutt, ei 11-årig jente og ei 6-årig jente i hus her, og de to mellomste hadde neppe likt å dele rom særlig lenger.... Har man ikke noe valg, så må man, men dersom de kunne velge selv tror jeg ikke de ville gjort det....

I en større bolig vil de føle det enklere å ta med venner hjem, noe som vil ha stor betydning utover i tenårene, også med tanke på at du blir kjent med vennene deres og til en viss grad har mer kontroll enn om de hele tiden er borte hos andre....

Men som sagt, med alt dette i bakhodet, ville jeg spurt hva ungene vil....

[HvittHus]

45 kvadrat er for lite når man er en voksen og to barn. Sønnen min og samboer lever på 55, og det er ikke mye boltreplass. Jeg tror dere kommer til å gå hverandre kraftig på nervene etter kort tid siden det ikke er nok plass til å ha privat"rom"

Jeg ser du skal studere, og studiet ligger i Oslo. Kunne det være et alternativ med Drammen? Der er det et urbant og ungt miljø, og masse å finne på for en familie med barn. Hvis du finner en leilighet i nærheten av stasjonen, er det lett å pendle inn til Oslo.

[AnonymBruker]

Def. største boligen. Der kan dere da bli boende til ungene blir store. De to andre boligene (og å måtte bo i Oslo) vil gjøre dere til nomader og ungene fryktelig rotløse. Trivsel er hva man gjør det til selv.

[Gjest loren]

Jeg ville valgt den største boligen.

Bor nå på 50 kvm og et soverom med en gutt på 4, og kan ikke se for meg at det ville fungert med to barn som i tillegg var eldre.

Samtidig ser jeg poenget ditt med å trives godt der man er. Vet ikke hvilket tettsted utenfor du snakker om, men vi bor mellom Lillestrøm og Oslo og har kort vei til mye i Oslo. Gode forbindelser både med tog og buss.

[Gjest Edna]

Tusen takk for tanker og innspill. Jeg får nok bekreftet noe jeg innerst inne allerede vet, At vi må ha plass. Både jeg og spesielt en av ungene mine har nok levd "cafe og park livet" i Oslo såpass lenge at vi har litt vanskelig for å slippe det. Vi har vært del av et helt spesielt miljø, finnes ikke maken annen plass (ev. Bergen/Trondheim). Men, sånn er livet, plutselig ble barna så store... Mange kjenner nok igjen den følelsen. Småbarn ble store barn litt sånn over natta.

Stedet utenfor Oslo (tettstedet) jeg kan få bolig er Ski. Men jeg innser at det da er like greit å bo i indre Oslo, har ikke råd til mer enn 1 soverom i de traktene heller.

Familieråd er kjempeviktig, det har vi hatt. En savner livet i Oslo men skjønner nok ikke helt konsekvenser av å måtte bo på 40 kvadrat. Den andre er mer åpen og opptatt av at skolen skal være fin og sånn...

Alle tanker, erfaringer eller råd dere kommer med hjelper meg. Det er rett og slett godt å få det ut da jeg ikke har så mange å rådføre meg med.

[Gjest Edna]

Zellica;

Jeg har faktisk tenkt på Drammen. Passe stor by som jeg vet har blitt veldig flott siste årene. Men jeg har slekt i Oslo øst og nedover østsiden av fjorden, noe som også er viktig for meg.

[AnonymBruker]

Jeg ville heller bodd i småbyen Fredrikstad enn i tettstedet Ski...

[Gjest Edna]

Anonym; Det vil nok kanskje jeg også. Tenker at en by skaper og har mer identitet enn et tettsted. Men har hørt mye positivt om Skiområdet.

[momo]

Drammen er en flott by, men utleieprisene her er helt ville. Er snakk om 10 000 for 2-roms og sånn. Men er man villig til å flytte ned til nedre eiker, 10-20 min unna Drammen, så er utleieprisene mye snillere.

Tor jeg hadde valgt Fredrikstad da, med mindre du klarer å finne en 3 roms leilighet i Oslo.

[AnonymBruker]

Jeg ville valgt det stedet der dere kan bli boende. Barn har ikke godt av å flytte for mye rundt, samme hvor bohemsk man er. De trenger et hjem, så kan man heller ha en kunstnerisk livsstil samtidig som man har et hjem å komme til.

[Gjest Edna]

Uansett er målet å bli, i samme miljø og skolekrets. Om vi må bytte leilighet, blir det på samme sted. Jeg er enig i at barn stort sett ikke har godt av å flytte for mye. Jeg vokste selv opp med stadige flyttinger og stortrivdes med det som barn. Merket mer det negative som voksen; Rotløs, lett for å knytte nye kontakter men ikke så flink til å holde på de, søker stadig et anker. Men positivt er det også; Åpenhet, erfaringer, tilpassningsdyktighet,- det former mennesket på godt og vondt. En dag blir det allikevel for mye, selv for den mest "bohemske", som du sier.

Noen med kjennskap til Fredrikstad, Ski e.l. som kan fortelle litt? Jeg heller mot den store leiligheten og må velge innen uka er over. Føles for første gang litt skummelt. Det har vært utfordrende nok å bli valgt ut på leiemarkedet, som er veldig sprengt. Veldig mange utleiere ønsker ikke barn, ikke dyr osv. Mye som skal klaffe... Gleder meg til dette er over