referanser i tekst

[AnonymBruker]

har hatt en pedagogikkoppg på høgskole, og her om dagen sendte jeg inn det jeg foreløbig hadde skrevet, til lærer. for at hun kunne komme med litt tilbakemeldinger.

Jeg har lest mye selv og lært mye, og skrev da teksten helt selv.

Ingen sitat eller noe fra noen andre.

Men læreren hadde skrevet som kommentar 'regner med at det kommer referanser her.'

Uff, jeg skjønner ikke den referansegreia. Greit, mye av det jeg har skrevet står det jo skrevet om fks i pensumboka og andre steder... Men det har vel mer om at jeg leste det og huska det. Også er det formulert litt annerledes.

Så jeg skjønte liksom ikke helt hva hun mente med 'regner med at det kommer referanser her'.....

tror hun at jeg har skrevet rett fra boka?

Eller skal man legge ved kilder når man har skrevet nærmest likt det som står i boka?

Eller mener hun at jeg burde ha med noen sitater/referanser fra andre?

Jeg tør ikke spørre henne, for jeg tror jeg egentlig burde vite dette haha :P Men disse retningslinjene for skriftlige arbeid er litt diffust for meg enda som 1 års student....

så hva tror dere?

[piapetrine]

Kunnskapen din har du jo fra et sted, og det må refereses! Alltid! Selv om du har lært det har du jo ikke funnet det på selv. Det er ulike måter å referere på om det er et direkte sitat (gjerne det du mener med avskrift) og der du har skrevet teksten med egne ord, men har hentet kunnskapen fra artikler bøker etc. Det er vanlig at man må referere når man skriver oppgaver på høyskolenivå.

Her er en grei mal til hvordan man skal referere:

Harvard stil (tror den er ganske vanlig) http://sokogskriv.no/ep_tmp/files/14829918664b94d98a2d624.pdf

Vancouver stil: http://sokogskriv.no/ep_tmp/files/5000510584e1abee2131be.pdf

Lykke til! Det tar alltid litt tid å komme inn i hvordan man skriver oppgaver på høyskolenivå!

Endret 24. januar 2012 av piapetrine

[Gjest Tekola]

Du må ha referanser. Det er ikke din originale idé/noe du har funnet i forskning. Spesielt ikke om du har lest det i boka tidligere. Da er det bare å sette seg ned og finne frem disse stedene. Spesielt når du er en førsteåring.

Du har forskjellige måter å referere på. Direkte sitater og parafrasering.

"I Liksomland bor det gule eplespisere" (Navnesen 1989 s. 15)

Navnesen skriver i sin bok om at man i Liksomland har flere gule eplespisere boende. (Navnesen 1989 s. 15)

Det er også viktig at du har en complett litteraturliste bakerst

"Navnesen, Navn. (1989). I Liksomland, Bysted: Forlagia"

Og finner ut hvilket system dere bruker, da

Om du bruker Word 2007 eller senere har de en innebygget siteringsfunksjon allerede

[AnonymBruker]

har hatt en pedagogikkoppg på høgskole, og her om dagen sendte jeg inn det jeg foreløbig hadde skrevet, til lærer. for at hun kunne komme med litt tilbakemeldinger.

Jeg har lest mye selv og lært mye, og skrev da teksten helt selv.

Ingen sitat eller noe fra noen andre.

Men læreren hadde skrevet som kommentar 'regner med at det kommer referanser her.'

Uff, jeg skjønner ikke den referansegreia. Greit, mye av det jeg har skrevet står det jo skrevet om fks i pensumboka og andre steder... Men det har vel mer om at jeg leste det og huska det. Også er det formulert litt annerledes.

Så jeg skjønte liksom ikke helt hva hun mente med 'regner med at det kommer referanser her'.....

tror hun at jeg har skrevet rett fra boka?

Eller skal man legge ved kilder når man har skrevet nærmest likt det som står i boka?

Eller mener hun at jeg burde ha med noen sitater/referanser fra andre?

Jeg tør ikke spørre henne, for jeg tror jeg egentlig burde vite dette haha :P Men disse retningslinjene for skriftlige arbeid er litt diffust for meg enda som 1 års student....

så hva tror dere?

Alt du har lært deg, har du lært av noen andre. Derfor skal du alltid henvise til den du har "lært" dette av. La oss ta et eksempel som er satt veldig på spissen:

"Jorda er rund". Dette er noe du vet. Men i høyere utdanning skal det ikke skrives fakta uten at man har noen å støtte seg på. I dette eksempelet kan man for eksempel henvise til (http://no.wikipedia.org/wiki/Jorden).

Merk at wikipedia skal unngås som referanse i høyere utdanning.

Sitater og henvisninger/referanser er to forskjellige ting. Jeg regner med at biblioteket deres har et greit utarbeidet kompendium på APA standard som du kan lese i. Om det er APA standard dere bruker.

[AnonymBruker]

Hvor går grensa mellom det som er allmennkunnskap og det som trenger kilder?

Kan man bruke lærer/forelesere som kilder?

[AnonymBruker]

Hvor går grensa mellom det som er allmennkunnskap og det som trenger kilder?

Kan man bruke lærer/forelesere som kilder?

For å vite hva som er allmennkunnskap så må man først definere hvilke lesere teksten er ment til.

Man kan bruke forelesere som kilder, men med stor forsiktighet. Og refereringen må gjøres nøye.

[Gjest Tekola]

Førsteåret mitt på universitetet fikk vi beskjed om å gå ut ifra at den som skal lese oppgaven ikke vet noe. Alt skulle ha referanser, mye for å trene oss i å lese pensumet vårt godt og å referere riktig. Vi fikk også beskjed om å bruke foreleser/lærer i minst mulig grad, da også han/hun har sin kunnskap fra steder.

[AnonymBruker]

Det jeg skriver om er Piagets teori om de forskjellige utviklingsnivåene. og litt om nærmeste utviklingsone. så kobler jeg det sammen med noe eget vi skal skrive om da. (så akuratt den delen er jo grei. med det vi har kommet med selv)

Har fks skrevet "Kognitiv læringsteori handler om hva som skjer inni hodene til mennesket. Hvordan de lærer, tenker, hvordan de husker og hvordan de løser problemer. Piaget var en pedagog som har arbeidet mye med barns kognitive utvikling, og har blant annet kommet frem til noen stadier som viser hvordan barnet utvikler seg kognitivt frem til voksen alder.

De forskjellige stadiene forteller om barns forståelse av verden rundt seg, hvordan de tenker, og hvordan de setter sammen tanker og handlinger i rekkefølge. "

Burde jeg da skrive (Woolfolk 2004, *internettadresse her* *en annen internettadresse her*) bak?

Selv om det liksom er ting jeg har lest, lært og forstått, og satt meg ned og skrevet fra egen hukommelse etterpå?

Jeg har også fks skrevet "Når elevene er ute i leken, samarbeider de også med den de er på lag med, og diskuterer sammen hva som kan være det riktige svaret når de er usikre. Elevene kan da være innenfor den nærmeste utviklingssone, men klare å løse problemet fordi de har samarbeidet med de andre elevene."

(Leken er den delen vi kobler inn selv. vi skal liksom finne opp en ny lek som skal brukes i undervisning btw )

her har jeg jo kobla teori med helt egne ideer.... trenger jeg kilder bak da?

eller istedenfor å nevne kilder jeg har LÆRT noe av gjennom hele teksten, kan man bare skrive hva slags litteratur man har lest i litteraturlista?

Har fått et skriv om hvordan vi skal gjøre dette, men det står bare om å referere til sitater.... og ikke noe om ting vi har lært....

haff, skulle hatt et eksempel på en oppgave noen andre har skrevet.... noen som vet om noe på nett?

[Mamma1]

At jorden er rund er allmennkunnskap og trenger ingen kilde. Bare google masteroppgave i pedagogikk så finner du mange.

[piapetrine]

Du har LÆRT det, men ikke FUNNET PÅ det, så du må fremdeles bruke kilder! En litteraturliste i enden er ikke godt nok, du må ha med kilder i teksten også. Sett referanser bak det som er teori du har funnet (eller lært som du kaller det), og så kan du ha egne setninger som du ikke har referanser bak.

Dersom du ikke bruker referanser ser det ut som om du tar æren for noe som andre har skrevet, i dette tilfellet bla. Piaget. De fleste høyskoler han en mal de bruker, på Høyskolen i Bergen bruker de f eks "Harvard" som jeg linket til i innlegg #2 der du finner helt konkrete eksempler på hvordan du skal bruke kunnskap du har fra nettsider, bøker etc., om det er direkte sitat eller ikke.

[AnonymBruker]

At jorden er rund er allmennkunnskap og trenger ingen kilde. Bare google masteroppgave i pedagogikk så finner du mange.

det kommer helt ann på rettningslinjene for oppgaven. Husker første oppgave vi hadde på høyskolenivå, der skulle alt, allmennkunnskap eller andre påstander underbygges. Grunnen var at vi skulle bli kjent med og lære korrekt kildehenvisning. Uansett så skrev jeg "satt på spissen", med tanke på at ts ikke viste at kunnskap ervervet igjennom lesing o.l. skulle henvises til.

[AnonymBruker]

Er det riktig sånn her? Det blir jo så mange kildehenvisninger i teksten til samme bok, og gjerne samme side og hvis jeg må henvise til det og..

jeg vet ikke, jeg syntes det bare virker som mer enn nødvendig... men hvis det er sånn så er det jo sånn.....

og i den harvardmodellen sto det jo bare om indirekte sitater, altså... fks "Piaget mener at blablabla..."

"Når det gjelder artefakten vår har vi valgt å konsentrere oss om ett av stadiene til Piaget; «Den konkretoperasjonelle perioden». Som er nivået for barn mellom 7-11 år.

Denne perioden forteller oss at barn i alderen 7-11 år begynner å få en mer fullstendig logikk . (Woolfolk 2007) De kan tenke reversibelt, noe som er relevant til artefakten vår da elevene gjerne må svare på spørsmål om for eksempel hva slags farger som gir fargen grønn. De må ikke bare tenke tilbake på hva de har lært, men også tenke logisk. Man har jo hørt om mennesker som ikke vet hva visse sekundærfarger er blandet fra. Barn i tidligere stadier vil mest sannsynlig tro at grønn, orange og lilla er primærfarger, altså «egne» farger som ikke er blandet med en annen farge. Spesielt da mange opererer med grønn som en primærfarge. Barn på det konkretoperasjonelle stadiet skal kunne forstå dette. (Woolfolk 2007) Men for noen kan det jo fremdeles være en utfordring. Folk er forskjellige og lærer i forskjellig nivå og på forskjellige måter. Elevens liv utenfor skolen kan også ha mye å si om utvikling og læring, så å slavisk bruke Piagets stadier for å vite hvor mye barnet kan og forstår blir litt feil. (Woolfolk 2007) Men å ta utgangspunkt i stadiene kan fungere, sålenge man sørger for at elevene får utfolde seg selv om de er på et annet nivå.

Artefakten vår kan være et godt hjelpemiddel for eleven til å finne ut mer om dette i sammenheng med gymnastikk. Det forutsetter dog at eleven må spille spillet et par ganger, og gjerne samarbeide med andre. Dette fordi eleven fint kan havne i «den nærmeste utviklingssone» når det gjelder disse emnene. (Woolfolk 2007)"

[Surriball]

Jeg anbefaler å bruke fotnoter! Altså

"Pærene faller ned fra trærne når de blir modne.¹"

Under teksten setter du så et avsnitt som du kaller referanser, og lister opp referansene etter tallene.

Altså:

Referanser:

1. Navnesen, Navn, 1989 s. 15, osv.

... i hvert fall fungerer det slik i en vitenskapelig rapport.

[Gjest Tekola]

Du må ha med sidetallet i referansen. Og så kan du skrive (Ibid) for å henvise til samme kilde. Men sidetall er viktig.

[AnonymBruker]

At jorden er rund er allmennkunnskap og trenger ingen kilde.

På den andre siden er det et svært unøyaktig utsagn. Mange amerikanske barn tror f.eks. at den er rund som en pannekake. Den riktige beskrivelsen av jordens form er en flatklemt sfæroide. Mye av det folk regner som allmennkunnskap er slike unøyaktigheter eller ting som rett og slett er feil. Det er enda en grunn til at det viktig at man kan gi referanser til all informasjon man bruker. Og beklager, men siden ikke dette er en profesjonell sammenheng gidder jeg ikke å finne referanser til det jeg har skrevet.

[AnonymBruker]

"Når det gjelder artefakten vår har vi valgt å konsentrere oss om ett av stadiene til Piaget; «Den konkretoperasjonelle perioden». Som er nivået for barn mellom 7-11 år.

Denne perioden forteller oss at barn i alderen 7-11 år begynner å få en mer fullstendig logikk . (Woolfolk 2007, s.56) De kan tenke reversibelt, noe som er relevant til artefakten vår da elevene gjerne må svare på spørsmål om for eksempel hva slags farger som gir fargen grønn. De må ikke bare tenke tilbake på hva de har lært, men også tenke logisk. Man har jo hørt om mennesker som ikke vet hva visse sekundærfarger er blandet fra. Barn i tidligere stadier vil mest sannsynlig tro at grønn, orange og lilla er primærfarger, altså «egne» farger som ikke er blandet med en annen farge. Spesielt da mange opererer med grønn som en primærfarge. Barn på det konkretoperasjonelle stadiet skal kunne forstå dette. (ibid, s. 133) Men for noen kan det jo fremdeles være en utfordring. Folk er forskjellige og lærer i forskjellig nivå og på forskjellige måter. Elevens liv utenfor skolen kan også ha mye å si om utvikling og læring, så å slavisk bruke Piagets stadier for å vite hvor mye barnet kan og forstår blir litt feil. (ibid) Men å ta utgangspunkt i stadiene kan fungere, sålenge man sørger for at elevene får utfolde seg selv om de er på et annet nivå.

Artefakten vår kan være et godt hjelpemiddel for eleven til å finne ut mer om dette i sammenheng med gymnastikk. Det forutsetter dog at eleven må spille spillet et par ganger, og gjerne samarbeide med andre. Dette fordi eleven fint kan havne i «den nærmeste utviklingssone» når det gjelder disse emnene. (ibid, s. 155)"

[AnonymBruker]

Dårlig referering er faktisk grunn til å stryke i faget, da det er plagiat. Alt som innebærer teorier er jo funnet på av noen andre. Om så det var noe din mor leste for deg på sengen da du var 5 år gammel må du referere til noe. Du bør heller ikke referere til noe som ikke er nedskrevet/publisert. Hvis du gjengir et hovedargument fra et verk kan du referere til en hel bok uten sidetall. Alt som kan snevres inn på et par sider må refereres til mer konkret, men du kan ha to ulike forfattere i en referanse, eller f.eks. 's. 44-46'. For å variere litt kan du jo også skrive 'Woolfolk (2007) argumenterer for at ....'

[otilie]

tror ikke det gjør noe med masse referanser!

Endret 25. januar 2012 av otilie