Enslig forelder med to barn er kjæreste med en uten barn...

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det selv. Jeg har venner som har opplevd det samme.

Man møter en fantastisk person som har barn, blir kjærester, sier "jeg elsker deg" og begynner å snakke om samboeskap og ekteskap. Så sier den fantastiske personen: "Jeg vil ikke ha flere barn". Og gjerne også "...men jeg vil ikke miste deg".

Er ikke dette utrolig egoistisk? Unner dere ikke personen dere elsker å også få oppleve det å bli forelder? Er dere så blinde for egne barn at dere ikke skjønner at stemor/stefar-rollen til dine barn ikke er det samme som å få et eget barn?

Bør man ikke fronte noe slikt veldig tidlig i en datingfase når man møter noen uten barn?

Det er tross alt "normalen" å ville ha barn. Jeg synes det er direkte uærlig å ikke unne en ny partner noe slikt! Å la forholdet gå så langt at det er vanskelig å komme seg ut av det, for så å slippe bomben, er skikkelig slemt.

[Norbertine]

Hvorfor har man ikke da spurt? Går man virkelig bare utfra at en som har to barn før med en annen vil ha flere barn? Jeg synes overhodet ikke det er en selvfølge.

Jeg synes derimot det er en selvfølge at man snakker om barn tidlig i et forhold. Da jeg møtte min mann snakket vi om å få barn i løpet av den første måneden vi var sammen, selv om det for begge ikke var aktuelt på flere år ennå. Hvis å ha eller ikke ha barn er en såpass viktig for en at det er avgjørende for om man vil være i forholdet eller ikke, så må man jo diskutere saken.

[Rosalie]

Det er nå opp til begge å ta opp den diskusjonen, da. Flertallet ønsker barn, men man kan ikke ta det som en selvfølge. Og man kan ihvertfall ikke se det som en selvfølge at en person ønsker flere barnekull selv om den allerede har ett.

[Gjest Gjest]

ikke alle syns eget barn er viktig i begynnelsen,men så kommer savnet og lengten etter å oppleve nettopp dette. Du kan ikke forventa at en kjæreste uten barn skal føle det samme for dine barn som for sine egne evt.

dette er uansett en dårlig kombinasjon. anbefales ikke.vis man ikke ønske flere barn,bør man finne seg en partner som også er ferdig.og er kommet på samme livs nivå.

[Gjest Mamma]

Syns du høres rimelig bitter ut , og det er synd .

Men jo , jeg er er enig med deg i at det er egoistisk å ikke unne den andre den gleden i å få oppleve det å få barn .

Det burde komme frem tidlig i forholdet .

Jeg er alene med to barn , når jeg møter en ny partner må det være en dialog ang. evt flere barn tidlig i prosessen . Dette for at forventninger til fremtiden sammen kan avklares . Hvis den ene syns situasjonen er ok slik den er , og den andre ønsker flere eller et eget barn må dette komme frem .

[Daraya]

Syns det er viktig å bli tidlig enig, i hvert fall snakke om det. Den som ikke har barn men ønsker må i tilfelle bli klar over hva h*n ønsker mer: egne barn eller partneren.

Her må man kreve absolut ærlighet, ikke skyve den barnløses ønske bort i fremtiden og håpe at den glemmer sitt ønske.

[Ulrikke]

Jeg var barnløs da jeg møtte en mann som hadde ikke mindre enn TRE barn fra før (med samme mor, da...).

Om det ikke var det første vi brakte på banen da vi skjønte hvilken vei det bar, så var det en av de første tingene - nemlig dette med evt. flere barn. Han tok det for gitt at jeg ville ha barn, noe han forsåvidt hadde rett i. Jeg ville gjerne ha to, det var liksom det jeg hadde sett for meg (jeg er enebarn selv). Han sa at han ikke ville ha mer enn en til, og det kunne jeg forstå.

Vi møttes på halvveien, og jeg har ett barn med ham og det blir ikke flere. Jeg har et godt forhold til stebarna mine, og jeg er glad i dem, men jeg har ikke de samme følelsene for dem som for min egen datter, noe min samboer også tar for gitt og på ingen måte har problemer med, så lenge ingen forskjellsbehandles ut fra det - og det gjør de heller ikke!

Jeg synes det burde være et naturlig tema når man skjønner at det begynner å utvikle seg til et forhold - ikke når man omtrent har ringen på finger'n og føler det håpløst uansett om man velger å gå eller å bli!

[Gjesten]

Jeg synes ikke det er egoistisk i det hele tatt. Sånt må prates om tidlig i et forhold, begge parter har ansvar for å ta det opp. Jeg har stor forståelse for at folk kan føle seg ferdig med å få barn, det er ikke noe mer egoistisk å ikke ønske fler enn det er å kreve at en skal få flere barn enn han/hun ønsker.

[AnonymBruker]

Det hjelper ikke alltid å ha en dialog... Mange som har barn fra før sier ja og ha i begynnelsen av forholdet, men når de får tenkt seg litt om, så vil de plutselig ikke ha flere barn likevel.

[Gjest Jada]

Det hjelper ikke alltid å ha en dialog... Mange som har barn fra før sier ja og ha i begynnelsen av forholdet, men når de får tenkt seg litt om, så vil de plutselig ikke ha flere barn likevel.

Og mange som ikke har barn sier ja og ha i begynnelse av forholdet , men når de får tenkt seg litt om , så vil de plutselig ha barn likevel .

[Gjest Gjest]

Jeg er en tobarnsmor uten mann, og skulle jeg gått inn i et nytt forhold så er jeg veldig klar over at dette er noe som må tas opp tidlig.

Men nå er barna mine 4 og 1, så det er ikke så aktuelt med noe ny mann på en stund enda. Ærlig talt, så vet jeg heller ikke hva jeg vil. Tanken på flere barn frister ikke akkurat nå, men det kan godt være fordi jeg står midt oppe i småbarnskaoset..

Hadde jeg skulle hatt flere barn så ville jeg iallfall vært veldig sikker på forholdet og på at mannen ville stille opp. Med første barnet mitt så stilte nemlig ikke eksen akkurat opp så mye, jeg tok alt av arbeid med barnet det første året omtrent.. Med nr 2 så hadde vi et bedre forhold (fortsatt samme mann altså), og vi avtalte å fordele arbeidet bedre, men da var han utro rett etter fødselen, så han flytta ut.. Og jeg måtte igjen ta alt av arbeidet med barnet i tillegg til at jeg hadde en 3-åring. Så hvis jeg noen gang skal gjennom en sånn periode med nyfødt baby, nattevåk, osv så vil jeg vite at jeg ikke er alene om det

[Gjest Regza]

Er da vitterlig ikke mer egoistisk av han å ikke ville han flere barn enn det er at du vil at han skal få flere når han har nok med de han har..

Du får bringe det opp litt tidligere da. Ville ikke tatt det for gitt at en som har barn fra før vil ha flere, sier jo nesten seg selv.

[andy capp]

Dette må gå begge veier, og ja, jeg er klar over at ting kan endre seg over tid.

For meg er det mer naturlig at den som ikke har barn fra før bringer dette på banen. Antar det er en tanke som er mer bevisst hos denne enn hos den som har barn fra før.

Har selv 2 barn som er hos meg annenhver uke, så dette kan bli et tema for meg og. Jeg har imidlertid sterilisert meg, så for meg er det naturlig å ta opp dette dersom det blir aktuelt med et seriøst forhold igjen. I og med at jeg ikke kan bli far igjen, er det bare rett og rimelig at en eventuell partner får vite det, og kan ta en avgjørelse basert på de faktiske forholdene.

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en som har barn fra før, og han gjorde det helt klinkende klart fra starten av forholdet at flere barn var helt uaktuelt for han. Kunne ikke missforstås. Jeg var også enig da, jeg ville ikke ha barn. Og jeg er fortsatt enig. Skulle jeg komme til å ønske meg barn en gang i fremtiden, så vet jeg at jeg ikke kan få det så lenge jeg er sammen med han. Det hadde vært vanvittig egoistisk av meg å nærmest "kreve" av han at vi skulle ha flere barn sammen, fordi jeg vet så inderlig nok at har mer enn nok med de han har. Ikke er han spesielt interessert i barn heller, så for han blir det liksom mer et slit med de, enn noe annet.

[gira97]

JEg har møtt en mann med tre barn fra før, vet ikke hva han helt tenkte på da han møtte barnløse meg som er 7 år yngre . Han har ikke lyst på flere (kan heller ikke få, er steril ). Trodde vel jeg skulle skli inn i stemor rollen å oppdra hans barn. Sorry, ikke sånn det fungerer. Og ja, det er veldig egoistik. Hva hvis man blir skilt da, og er bare helgepappa ? er steril og kan aldri bli pappa på ny og leve i et skikkelig familieliv..

[Rosalie]

JEg har møtt en mann med tre barn fra før, vet ikke hva han helt tenkte på da han møtte barnløse meg som er 7 år yngre . Han har ikke lyst på flere (kan heller ikke få, er steril ). Trodde vel jeg skulle skli inn i stemor rollen å oppdra hans barn. Sorry, ikke sånn det fungerer. Og ja, det er veldig egoistik. Hva hvis man blir skilt da, og er bare helgepappa ? er steril og kan aldri bli pappa på ny og leve i et skikkelig familieliv..

Har vel mer enn nok med de tre ungene han har, da. Hvorfor så bitter? Han har jo vært ærlig med deg, så er det ditt valg om du vil ha han eller en hvilken som helst annen som kan gi deg barn.

For øvrig lever barnløse et skikkelig familieliv, bare så du vet det.

[AnonymBruker]

Grunnen til at man kanskje blir bitter, er at man føler at den parten som har hatt barn, bare har kastet bort tiden din.

Den som ikke vil ha barn, har jo ikke noe tidspress på seg. Det er ganske annerledes for den som vil ha barn.

Og det kan virke vanskelig å spørre tidlig i en datingfase "Vil du ha flere barn?". Man kan være redd for å bli oppfattet som desperat, kun ute etter en mann å få barn med etc. Derfor synes jeg den parten som dater barnløse, men som ikke selv har barn, har et ansvar for å tidlig nevne at de føler seg "ferdige" med den fasen av livet.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det virker ganske logisk at en som er ferdig med barn opplyser sin potensielle partner om dette, samtidig som det også virker logisk at den som involverer seg med noen som har flere barn opplyser sin potensielle partner om at h*n faktisk ønsker seg barn.

Jeg synes heller ikke det virker desperat å spørre en potensiell partner med barn om h*n ønsker seg flere. Det er da et helt ok (og viktig)spørsmål. Man kan f eks si: Føler du deg ferdig med barn, eller kunne du tenke deg å få flere?

[Gjesten]

Grunnen til at man kanskje blir bitter, er at man føler at den parten som har hatt barn, bare har kastet bort tiden din.

Den som vil ha barn, har jo kastet bort den andres tid akkurat like mye, hvis man har tenkt til å dumpe den andre på grunn av dette. Det er begges ansvar å ta opp sånne ting.

[AnonymBruker]

Jeg skal i løpet av kort tid gifte meg med en som ikke har barn fra før.

Akkurat temaet barn tok vi opp på andre date, for jeg kan ikke få flere barn. Det var derfor viktig for meg å bringe på det rene om han ønsket seg egne barn, noe som ikke var viktig for ham. Hvorfor skulle jeg kaste bort min tid og følelser på en som eventuelt ville ha barn?

Det er begges ansvar å ta opp dette temaet om det er slik at den ene parten har barn og den andre ikke.

Bitter hadde jeg blitt om den andre hadde sagt at han ikke ville ha barn, og så ombestemt seg etter lang tid og forlatt meg av den grunn.