Kan man bli optimist når man er pessimist?

[Nevian]

Jeg er en pessimist. Ikke fordi jeg har valgt det, men bare fordi jeg er det - by default liksom. Blir ofte kalt Ludvik på jobb Jeg skulle gjerne vært en optimist, det er sikkert fint å være det, men jeg lurer bare på om det egentlig lar seg endre ettersom man ikke valgte leir i utgangspunktet. Man blir sikkert påvirket oppgjennom livet, og dette er sikkert ubevisst med på å forme deg som enten optimist eller pessimist.

De fleste av oss betegner vel oss selv som realister - det er bare svært ulike oppfatninger om hva som er realistisk i ulike sammenhenger. Synes det virker vanskelig å skulle se på en gitt situasjon på en optimistisk måte når jeg instinktivt helst gjør det motsatte. Å "late" som jeg ser lyst på en situasjon blir jo bare en fasade det også når jeg selv vet at jeg ser mørkt på det. Samtidig er det jo noe i begrep som at "med store forventninger kommer store skuffelser" som vi pessimister liker å tro på

Kan man endre holdning fra det ene til det andre - og kan det kun skje ved at verden er snill eller slem mot en?

[AnonymBruker]

De fleste er mer optimistiske enn forutsetningene gir grunnlag for. De som har et realistisk (ikke nødvendigvis pessimistisk) syn er generelt mer deprimert. Det er mulig å over tid vende seg til å bli mer optimistisk ved å ignorere de negative sidene og fokusere mer på de positive. I begynnelsen vil det føles veldig kunstig, men etter hvert blir det en vanesak. Ulempen er at det kan føre til at du tar dårligere avgjørelser enn du ellers ville gjort, men "ignorance is bliss".

[Brunhilde]

Jeg tror Anonym Bruker er pessimist? Jeg har til gode å møte en eneste pessimist som ikke kaller seg selv for "realist". Litt morsomt, det der, syns jeg.

Ja, jeg tror det er mulig å endre syn på tilværelsen. Jeg er stort sett optimist, selv om tunge tanker selvfølgelig treffer meg også.

Jeg kommer meg allikevel opp av bølgedalene, ofte ved å prøve å tenke positivt. En venn sa en gang at "pessimisten har som regel rett, men Brunhilde har det morsommere i mellomtiden". Det stemmer forsåvidt. Jeg tar det som kommer, og selv om det ikke alltid er bra, så har jeg ihvertfall sluppet å ha det dårlig to ganger. Jeg har hatt det morsomt i mellomtiden.

Du må, som AB sier, jobbe med det - og at optimisme fører til dårligere avgjørelser, nei, det tror jeg faktisk ikke.

[AnonymBruker]

Optimister velger naturligvis å se på sine egne oppfattelser som realistiske, og dermed blir det umulig for dem å skille mellom pessimisme og realisme. Jeg heller nok naturlig til å være pessimist, men bruker forskning og vurdering av mine egne avgjørelser for å bli mest mulig realistisk. Er man optimist vil man selvsagt tro at man tar gode avgjørelser uansett. Det er imidlertid nok av forskning som viser at dette er feil. Realister vil ta dette til etterretning, og er samtidig klar over at også pessimisme fører til mindre optimale avgjørelser. Personlig synes jeg det er gøy å ha rett, og jeg har det ofte moro

[Gjest Corto Maltese]

klart man kan

[KR-øst]

Jeg er en pessimist. Ikke fordi jeg har valgt det, men bare fordi jeg er det - by default liksom. Blir ofte kalt Ludvik på jobb Jeg skulle gjerne vært en optimist, det er sikkert fint å være det, men jeg lurer bare på om det egentlig lar seg endre ettersom man ikke valgte leir i utgangspunktet. Man blir sikkert påvirket oppgjennom livet, og dette er sikkert ubevisst med på å forme deg som enten optimist eller pessimist.

De fleste av oss betegner vel oss selv som realister - det er bare svært ulike oppfatninger om hva som er realistisk i ulike sammenhenger. Synes det virker vanskelig å skulle se på en gitt situasjon på en optimistisk måte når jeg instinktivt helst gjør det motsatte. Å "late" som jeg ser lyst på en situasjon blir jo bare en fasade det også når jeg selv vet at jeg ser mørkt på det. Samtidig er det jo noe i begrep som at "med store forventninger kommer store skuffelser" som vi pessimister liker å tro på

Kan man endre holdning fra det ene til det andre - og kan det kun skje ved at verden er snill eller slem mot en?

Hvis du spør tidligere alkoholikere og stoffmisbrukere, som er blitt kristne og fri for trangen til alkohol og stoff, da vil du få høre at det negative blir snudd til det positive i ett nu. Det er vel neppe noen som har vært mer pessimistiske til alt i livet enn disse.

[Cata]

Nei jeg tror ikke man kan snu helt om, men man kan bli mer optimistisk. Jeg er egentlig Ludvig 2 , men har klart å snu det til "dette går sikkert til h...., men jeg skal nå i allfall prøve". Stadig pessimist altså, men ikke så til de grader at det lammer gåpåhumør og tiltakslyst.

Man snur ikke over natta, men jeg har lagt merke til at jeg er blitt stadig mer optimistisk (eller mindre pessimistisk) med årene, så nå opplever jeg faktisk innimellom at jeg ser lysere på ting enn en del andre. ("Jepp, blir trøbbel, men det ordner seg nok på et vis.")

[AnonymBruker]

Du må jo være optimist for å tro at du kan forandre deg fra pessimist til optimist. Så nei jeg tror ikke det er mulig. Og det er vel ganske tydelig hva jeg er.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kan man forandre seg fra å være pessimistisk til å bli(mer) optimistisk. Det kreves en del jobb med seg selv, og selvinnsikt. Man kan forsøke å se løsningene istedet for problemene i enhver situasjon. Man kan f.eks beg. med å si "Dette var ikke lett, men jeg vil prøve likevel" istedet for "Dette greier jeg ikke/aldri.

[Tobben70]

Hvorfor skal du forandre deg?

Det er jo best å være pessimist.

Da blir jo alt en posistiv opplevelse. Du tror det går galt,eller blir forferdelig, men viser seg å ikke bli så verst likevel

Optimister blir jo som regel skuffet over at det ikke blir slik de forventer.....

[AnonymBruker]

Pessimisten sier, "nei, nå kan det ikke bli verre". Optimisten sier, "jo da, det kan det!" .

[waco]

Jeg er ihvertfall flink til og få optimisten til og bli pessimist. Det mestrer jeg fint. Uansett hvor glad og optimist og lykkelig en person er så kan jeg vedde på at jeg i fellesskap sammen helt sikkert skal klare og lete opp noe skår i gleden! =)