Få barn med en travel mann?

[Gjest Gjest]

Vi er et gift par i slutten av tjueårene. Jeg er familiekjær og har hatt lyst på barn lenge, men mannen fokuserer på karrieren (han fikk en god jobb for et års tid siden, og har fått smaken på å klatre på karrierestigen). Han jobber mye, og jeg ser for meg at hvis/når vi får barn vil det bli jeg som kommer til å ha hovedansvaret. Akkurat nå virker ikke det så avskrekkende, for jeg har familie som gjerne er barnevakt, og venner som har småbarn og/eller venter babyer nå. Men jeg er redd jeg kommer til å angre, for jeg hører folk snakke om at de er så slitne, at det er godt å være to osv. Og så vil jeg jo gjerne at hele familien skal ha kvalitetstid sammen.

Er det noen som har erfaringer med travle fedre? Alternativene mine er å vente for å se om han kommer til å bli mindre travel senere (men jeg er redd for å vente for lenge uten nytte), eller finne en annen mann som er mer familieorientert. (Det er jo ikke bare-bare.)

Jeg er sikker på at mannen min blir en god pappa, for jeg ser hvor flink han er med niesene mine. Men spørsmålet er om det er nok å være pappa noen timer i uka.

Jeg ser jo når jeg leser gjennom dette at dette absolutt ikke er optimalt, og ikke slik jeg har forestilt meg at det skulle bli.

[Kontormus]

Vel, du har jo giftet deg med denne mannen. Og det betyr vel "i tykt og tynt"! Så i første omgang høres det litt lettvint ut og bare bytte ham ut.

Det kan gå helt fint og ta mesteparten alene, eller det kan bli et slit. Har dere diskutert en eventuel fordeling?

[Tulling]

Siden du i det heletatt tenker tanken å bytte ut mannen syns jeg du burde spørre deg selv hvordan du hadde taklet å være alenemor ?

It can happen.

[Gjest Dorey]

Uff, det høres ikke lett ut! Det er jo heller ikke bare hvorvidt det er nok for ham å være pappa bare noen timer i uka, men tenk også over hvordan det blir for barna å nesten ikke se pappaen sin.

[Gjest finurlig]

Da jeg var spedbarn hadde pappa permisjon en halv dag, så var han tilbake på jobb igjen. resten tok mamma seg av. Selvfølgelig var det slitsomt for henne, men dette var livet hun valgte.

Jeg synes du tar litt for lett på å gå fra ham, dere har gitt hverandre et løfte om å være sammen i gode og onde dager. Om det innebærer at du må vente med å få barn, eller om du får hovedansvaret for barnet, må du finne ut selv.

[Gjesten]

Det er ikke bare deg det går ut over at han ikke har tid til å være pappa. Han vil ikke få et tett forhold til barna sine, og han vil gå glipp av mye. Barna, på sin side, vil vokse opp med en pappa som ikke er der. Unner du noen av dem dette?

[Gjest Gjest]

Det er ikke bare deg det går ut over at han ikke har tid til å være pappa. Han vil ikke få et tett forhold til barna sine, og han vil gå glipp av mye. Barna, på sin side, vil vokse opp med en pappa som ikke er der. Unner du noen av dem dette?

Man har uansett ingen garanti for at far og barn får et godt og nært forhold.

Forøvrig er det ufattelig mange familier som er sammensatt slik. Far jobber lange dager eller er borte hele uka og ser bare barna sine i helgene. Det går det også! Jeg tror uansett at de pappaene er mer tilstede enn pappaer for 30 år siden selv om de er mindre hjemme. For når de er hjemme så har de fullt fokus på familien.

[pressplay]

Du har giftet deg med en mann, lovet å holde sammen i gode og onde dager, invitert venner og familie til å feire dette sammen med dere, fått gaver av dem, mange dugnadstimer fra venner og kjente, kanskje fått økonomisk hjelp i fra foreldre...

Så vurderer du å gå i fra mannen din fordi du er redd for at han kanskje kommer til å prioritere jobb? Det er faktisk altfor lettvindt. Regner jo med at du er glad i fyren når du har gått igjennom alt overnevte. Virker ikke som du setter pris på de rammene et giftemål setter.

Hva med å snakke med ham om tingene først? Hvis det er alt du har å utsette på din mann så er du heldig og bør være fornøyd.

Endret 24. januar 2012 av pressplay

[Jens]

Har du mulighet til å jobbe redusert, hvis han skal jobbe såpass mye?For det synes jeg ihvertfall er veldig viktig så du ikke sliter deg helt ut. Vi har det ganske likt hjemme. Mannen drar hjemmeifra tidlig og er ikke hjemme før 1800 tidligst. Men, jeg jobber redusert og har masse tid til barna. I helgene lager han aldri planer, men vier all sin tid til barna. Syns dette fungerer fint. Man har jo aldri garantier for noe uansett.

[juliane]

Hvor mye jobber han da? Folk har så forskjellig syn på hva som er mye overtid, det er derfor jeg spør. Og hvor fleksibel er jobben hans? Må han være på jobb fra 07.00 til 18.00 hver eneste dag, eller er det fleksibelt slik at han kan ta sin del av henting/levering i barnehage og heller jobbe litt hjemmefra etter at barna har lagt seg?

[Gjest Annaires]

Vi har en datter på snart tre.

Jeg har en mann som til tider jobber MYE. I perioder har han et par reisedøgn i uken.

Hadde aldri orket dette om jeg jobbet mer enn det jeg gjør i dag (50%).

Det siste året har han blitt flink til å komme hjem fra jobb rundt middagstider, og heller jobbe videre hjemmenifra etter snuppa har lagt seg.

De dagene jeg jobber leverer han i bhg (siden han bestemmer litt selv når han begynner på jobb), slik at hun slipper lange dager i bhg.

Samt at han tar de fleste sykedagene.

Han avstår stort sett også fra de fleste middager og tilstelninger (med kunder, leverandøre og slikt).

Når man får barn må man være villig til å gå glipp av en del sosialt med jobb (nå vet jeg jo ikke hvor han jobber da..).

Hun har et veldig godt forhold til pappaen sin.

Endret 24. januar 2012 av Annaires

[Fru Filifjonka]

Jeg tror at det er veldig viktig at dere snakker sammen om ønsker og forventninger for framtiden.

Hvis løsningen blir at du jobber redusert så er det viktig at du setter deg inn i hvordan din økonomiske situasjon vil bli dersom dere går fra hverandre (eller han får en takstein i hodet). Sett opp avtaler som sikrer slikt.

[Gjest Normalfordeling]

Hvordan vet du at mannen vil fortsette karrierejaget og jobbe masse etter at dere har fått barn? Livet byr på ulike faser og akkurat nå så kan han prioritere jobb. Det betyr jo ikke at han fortsetter i samme leia når dere får barn.

Den eneste måten å finne det ut på er å ta en prat med ham. Legg dine betenkligheter opp på bordet. Spør hvordan han ser for seg livet som far. Ikke ta ting gitt på forhånd.

[Gjest norah]

Dette er jo noe dere helt enkelt må snakke om før dere starter forsøk.

Hva tenker han ifht sykt barn, hvem skal hente/levere i barnehage, hvordan stiller han seg dersom du også på et tidspunkt ønsker å bruke tid på jobb, hvordan ser han for seg permisjonsfordeling, kommer han til å dra fra viktige møter om det blir krasj i tidsplan, hvordan skal dere håndtere det om barnet trenger ekstra oppfølging/får et sykt barn(tenåring, kommer han til å stille på fritidsaktiviteter - etc.

Så synes jeg at hvorvidt du eventuelt føler deg komfortabel med situasjonen er irrelevant ifht barnets beste.

Jeg kjenner endel som har vokst opp i ressurssterke familier - med en fraværende far(grunnet jobb). De utviklet i tenårene et ganske dårlig forhold til faren når de etterhvert skjønte hva han egentlig prioriterte, og det er enda i voksen alder veldig sårt for dem.

Samtlige er veldig klare på at de ikke skal gjøre det samme mot deres egne barn.

Barna skal komme først, og jeg hadde personlig ikke fått barn med en som planla et skikkelig karrierekjør over tid. Besteforeldre og barnevakt, heller ikke jeg, er pappaen deres. Den rollen er det kun han som kan ta.

[Gjesten]

Man har uansett ingen garanti for at far og barn får et godt og nært forhold.

Neida, og huset kan brenne ned, bilen kan krasje, vi kan bli bombet av tyskland og en meteoritt kan treffe kloden. Selvfølgelig kan det hende far og barn ikke får et godt forhold, men man ønsker jo stort sett å gi dem muligheten, for eksempel ved at de får møtes med jevne mellomrom. En far som alltid er på jobb, er knapt en far i det hele tatt.

[Jens]

Dette er jo noe dere helt enkelt må snakke om før dere starter forsøk.

Hva tenker han ifht sykt barn, hvem skal hente/levere i barnehage, hvordan stiller han seg dersom du også på et tidspunkt ønsker å bruke tid på jobb, hvordan ser han for seg permisjonsfordeling, kommer han til å dra fra viktige møter om det blir krasj i tidsplan, hvordan skal dere håndtere det om barnet trenger ekstra oppfølging/får et sykt barn(tenåring, kommer han til å stille på fritidsaktiviteter - etc.

Så synes jeg at hvorvidt du eventuelt føler deg komfortabel med situasjonen er irrelevant ifht barnets beste.

Jeg kjenner endel som har vokst opp i ressurssterke familier - med en fraværende far(grunnet jobb). De utviklet i tenårene et ganske dårlig forhold til faren når de etterhvert skjønte hva han egentlig prioriterte, og det er enda i voksen alder veldig sårt for dem.

Samtlige er veldig klare på at de ikke skal gjøre det samme mot deres egne barn.

Barna skal komme først, og jeg hadde personlig ikke fått barn med en som planla et skikkelig karrierekjør over tid. Besteforeldre og barnevakt, heller ikke jeg, er pappaen deres. Den rollen er det kun han som kan ta.

Her er jeg faktisk helt uenig med deg. I mitt miljø er det veldig mange mammaer som velger å jobbe redusert mens mennene tjener penger og har karriere. Vi er også vokst opp med det samme, og vet du hva, det har gått heeelt fint med oss. Det som er viktig er at mannen og kvinnen er enige seg imellom om hvordan man fordeler oppgavene.

Det fins nok av de parene hvor begge er egoistiske og skal kjøre ett halveis karrierekjør, så barna har to foreldre som er slitne til alle døgnets tider.

Jeg syns det er veldig viktig at en av foreldrene har mål og ambisjoner og jobber hardt. Dette er gode forbilder for barna.

[Gjest frøken am]

Vår lille frøken er nå fire uker.

Pappaen har en jobb hvor han kan være MYE borte noen kvelder og dager. Det følger mye ansvar ift jobben hans, dette visste vi da vi planla graviditeten, men vi får det til å gå rundt.

Han tar likevel noen netter med henne når han selv vil og når jeg er helt utslitt. Da vekkes jeg bare for å gi henne pupp.

Det blir hvertfall ikke mindre, men om ikke mer jobbing på han fremover, men det aller første han gjør når han kommer hjem er å ta henne i armene sine.

Helgene er forbeholdt oss.

Han har heldigvis ingen reisedager, men noen ganger tar han ned seg jobben hjem og da kan lunta til a mor bli kort...

Heldigvis kan han bestemmer arbeidstiden noenlunde selv, og den er ganske så fleksibel.

Vet ikke HVOR MYE mannen din jobber, men det er som de over her sier - dere må prate. Om hva dere tenker om fordeling og ansvar og jobbmengde osv.

[AnonymBruker]

Mine foreldre har to barn. Pappa har jobbet opp mot 90 timer i uka i hektiske perioder, vanligvis rundt 60. Mamma har jobbet fulltid. Dette har gått veldig fint fordi:

a) Når han tar seg fri, tar han seg ordentlig fri. Han tar mer ferie enn fire uker i året, han har alltid tatt en uke på våren etter årsoppgjøret bare for han og mamma, samt at når det er sommer og litt dødtid tar han seg totalt sommerferie.

b) Han er et godt menneske og en god far når han først er hjemme, og mamma liker å styre for seg selv. Vi var aktive barn og pappa var tross alt hjemme hver kveld og vi hadde alltid søndagsturer, så jeg har bare gode minner.

c) Han var ansvarlig for å hente i barnehagen, så lagde han middag før han dro tilbake på jobb. Dette er superviktig. Det er ikke så nøye om han er borte kl. 17-22 så fremt han faktisk er hjemme 15.30-17.

[Gjest TS]

TS her. Tusen takk for mange svar. Setter pris på råd, irettesettelser og deres erfaringer. (Jeg har ikke tenkt å gå fra han pga dette, jeg bare skisserte de tre alternativene jeg faktisk har.)

Jeg skjønner at jeg må la familieforøkelse vente, og la han få full fokus på jobb litt til. Det er fortsatt ganske nytt, og det er ustabile arbeidstider og mye uforutsigbarhet. (Han kan ikke jobbe hjemmefra, og har litt reisevei.) Tror han blir en bedre pappa om noen år når han får mer rutine på jobben. Det er bare litt frustrerende at "alle" rundt oss får babyer, og forventer at vi også skal ha barn snart.

Hvis/når det blir aktuelt med barn for oss skal vi selvfølgelig snakke sammen om alt dette på forhånd. Nå trengte jeg bare å lufte tankene mine, og høre andres erfaringer om dette.

[Caramba]

Snakk litt sammen. Uansett er det sansynlig at mannen kommer til å rydde plass i livet sitt til barna. Han har jo ikke barn nå så da kan han stå på maks.