Gå til innhold

I begravelse til noen man aldri har møtt


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei! Kjæresten min har nettopp mistet bestemoren sin, etter lang tids sykdom. Jeg rakk aldri å møte henne (vi har ikke vært sammen så lenge, ca tre måneder), men han har likevel spurt om jeg vil være med i begravelsen. Syns dere det er rart å ta del i begravelsen til en person man aldri har møtt?

Jeg svarte at dersom han vil ha meg der, så blir jeg selvfølgelig med, noe han ble veldig takknemmelig for. Saken er nå at jeg blir så usikker på mye rundt dette, har ikke vært i så mange begravelser før! Aner ikke hvordan jeg kommer til å reagere, kanskje vil jeg gråte mye (er veldig følsom), kanskje vil jeg ikke felle en tåre. Tror dere resten av familien kommer til å synes det er rart at jeg er der, siden jeg ikke kjente bestemoren i det hele tatt? Dette blir også første gang jeg møter størsteparten av familien til min kjære, og det blir jo en ganske spesiell setting å treffe dem i.. Blir rett og slett så usikker! Noen som har vært i en liknende situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest NozMonster

jeg synes det er litt merkelig å skulle få i en begravelse til en helt ukjent person, men i og med at kjæresten din var såpass takknemlig for at du tilbø deg, så ville jeg dratt om jeg var deg ihvertfall, som en støtte for han, en som han kan holde i hånda og gråte til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle skjønner at begravelser er tøft, og at kjæresten din kan trenge å ha noen der med seg. Alle er nok også for opptatt med sin egen sorg til å tenke på om du feller tårer eller ikke. Jeg synes helt klart du burde gå! Jeg ville ihvertfall hatt kjæresten min sin skulder å gråte på i slike situasjoner. :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest NozMonster

hovedsaken er foresten ikke om du feller en tåre, eller ikke, men at du viser deg at du bryr deg om kjæresten din, og lar han være lei seg synes nå jeg!

Endret av NozMonster
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mahareth

Jeg har ikke vært i en liknende situasjon nei, men jeg synes det er bra at du vil gå for å støtte kjæresten din.

Selvfølgelig blir det ikke en optimal setting å møte familien hans i, men en gang skal det jo helst skje uansett.

Jeg ville ikke reagert om noen i min familie kom i en begravelse med en ny kjæreste. Eller jo, om det var enken/enkemannen etter den som ble begravet... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mann mistet sin bestemor da vi hadde vært sammen i ca like lang tid som deg. Han var veldig nær henne. Jeg hadde heller ikke møtt henne, men ble selvfølgelig med i begravelsen. Noe jeg er veldig glad for i dag!

Jeg er også et følelsemenneske og gråt så tårene sprutet. For meg er det helt naturlig.. Men det å ikke klare å gåte i begravelser er også en kjent ting.

Hvis du syntes det er litt ekkelt med hensyn til gangen i en begravelse, hadde jeg spurt kjæresten min om hva som skal skje. Hva slags salmer osv, noen som skal ha solo opptreden med sang eller musikk. Slik at du blir litt forbredt. (ev hør med hans foreldre..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg var i begravelse i forrige uke jeg, til en dame jeg aldri har møtt.

Jeg var ikke der mest for den damen, men for å støtte sønnen hennes.

Jeg er vant med at det er slik. Da min pappa døde, var det flere kolleger av meg i kirka, som hadde kjørt skikkelig langt. Dette bare for å støtte meg der. Ingen av disse hadde noen gang møtt pappa.

Jeg synes du skal støtte kjæresten din jeg. Er sikkert godt for han å ha noen han føler han kan støtte seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange svar! :)

Ble litt sikrere nå på at det rette er å dra. Hadde uansett kommet til å gjort det, siden kjæresten ønsker det. Skjønner også at det ikke betyr noe om jeg gråter eller ikke, hovedsaken er jo at jeg støtter min kjære. Det er bare litt ekkelt å ikke vite hvordan ting kommer til å foregå, og hvordan jeg kommer til å reagere på det. Vi skal også sove over et par netter hos noen i familien (som jeg enda ikke har møtt), så lurer fælt på hvordan det vil bli å omgi seg med all denne sorgen.. Er så redd for at jeg skal komme til å si noe upassende! Jaja, er vel ikke så mye annet å gjøre enn å ta det som det kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...