bachelor uansett hva

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har siden siste året på vgs. vært fast bestemt på å studere farmasi. Har bestandig satt høye mål/ krav til meg selv.

Nå har jeg kommet til 2. semester på bachelorutdanningen i farmasi.

Dette er et hardt studie, og til tider veldig slitsomt.

Etter å ha begynt å studert dette synes jeg det rett og slett er meningsløst å forsette, dette fordi det er så mye pensum og mye kunnskaper å ta inn. Det er et stress uten like (til tider).

En utdannelse er en utdannelse. Ikke sant? Hva synes du?

Det er heller ingen som har presset meg til å ta et slikt krevende studie.

Hadde vært godt å fått litt mer fritid!

(ps: det er jo lett å få jobb som utdannet reseptarfarmasøyt).

[Gjest luri]

Hva er egentlig problemet du prøver å få frem?

Jeg synes du skal gå siste året/årene. Når du er på 2. året er det snart bare et år igjen..

[AnonymBruker]

Hva er egentlig problemet du prøver å få frem?

Jeg synes du skal gå siste året/årene. Når du er på 2. året er det snart bare et år igjen..

Det er mitt 1. år

Sliter litt med motivasjonen for tiden.

Jeg kunne rett og slett tenkt meg et annet liv, der jeg slapp å være "smart", hvis du skjønner hva jeg mener )

[Maryndir]

Ikke gi deg. Det ER slitsomt å studere, at du synes det betyr bare at du tar studiet ditt på alvor, og studenter som legger sin ære i å gjøre det bra er en utdøende rase

Dessuten er det ikke sånn at du er limt til den utdanningen du har. Jeg har en venn er utdannet lærer, men har jobbet med hotelladministrasjon hele livet, bare for å ta et eksempel. Det viktigste er at du har en utdanning! Det viser at du har selvdisiplin og arbeidsmoral og kan ta oppgaver på alvor på en voksen måte. Da jeg begynte å studere skrev jeg en liste over alt som er gøy, og jeg har den fortsatt. Hver gang jeg kommer over noe i studiene mine jeg synes er morsomt eller interessant, skriver jeg det ned. På dårlige dager er den lista gull verdt!

Lykke til videre med graden din

[AnonymBruker]

Ikke gi deg. Det ER slitsomt å studere, at du synes det betyr bare at du tar studiet ditt på alvor, og studenter som legger sin ære i å gjøre det bra er en utdøende rase

Dessuten er det ikke sånn at du er limt til den utdanningen du har. Jeg har en venn er utdannet lærer, men har jobbet med hotelladministrasjon hele livet, bare for å ta et eksempel. Det viktigste er at du har en utdanning! Det viser at du har selvdisiplin og arbeidsmoral og kan ta oppgaver på alvor på en voksen måte. Da jeg begynte å studere skrev jeg en liste over alt som er gøy, og jeg har den fortsatt. Hver gang jeg kommer over noe i studiene mine jeg synes er morsomt eller interessant, skriver jeg det ned. På dårlige dager er den lista gull verdt!

Lykke til videre med graden din

Takker for svar, dette hjelper meg nok til å få motivasjonen tilbake

[AnonymBruker]

Studier krever at du bruker hodet ditt og er såkalt smart. Uansett hvilket studie du velger. Finner du ut at dette ikke er for deg så slutter du og finner deg en jobb som ufaglært.

[AnonymBruker]

De fleste studier er faktisk ganske krevende om du ønsker å gjøre det bra, og en bachelor er bare tre år av livet ditt. Dersom du kunne tenke deg å jobbe med noe i den retningen du utdanner deg, er det en dårlig ide å la "stress og mye pensum" stå i veien for deg. Noe annet er det hvis du virkelig mistrives med fagene, ikke ser for deg å jobbe innen området og har et sterkt ønske om å gjøre noe annet.

Og det går an å lære seg bedre rutiner og måter å takle stresset på i studietida Mulig studiestedet ditt arrangerer kurs, ellers kan du snakke med medstudenter om kollokvier, råd om studieteknikk etc. Trening og avspenningsmetoder er også fornuftige tips.

[Surriball]

Jeg syns du skal vurdere noe som kommer lettere til deg dersom du allerede nå syns at farmasi er veldig slitsomt og får lite utav det. Jeg vet hva det vil si å gå et tungt studie med svææært, tungt pensum, endeløse timer på laben, massemasse arbeid og lite fritid.

Jeg vurderte en periode å slutte i andreklasse på studiet mitt, og av og til angrer jeg på at jeg ikke gjorde det. Går i fjerde nå og har et år igjen. Jeg har kommet dithen at jeg er skikkelig skolelei, men føler meg forpliktet og fanget i studiet. Det er egentlig ganske synd, for det er egentlig nå det begynner å bli interessant.

Men jeg ville heller gått i tenkeboksen og funnet ut om det er noe annet som ser mer interessant ut eller om du kommer til å angre på at du droppet ut. Jeg vet med meg selv at jeg ikke hadde vært fornøyd med å jobbe ufaglært og uten utdannelse av noe slag, siden jeg er vant til å stille harde krav til meg selv og mine prestasjoner.

Tro meg, du har ikke lyst til å ende opp med universitet så langt oppi halsen som jeg til tider har det. Slutt mens leken er god, hvis det er det som virker best for deg, og ikke "hold ut" bare fordi det er det som forventes av deg. Hvis noen spør meg nå om de burde satse på studiet mitt, svarer jeg med et rungende NEI.