Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Pendler
Skrevet

-Har et forhold til en mann som har vart en del år nå...

Vi bor i hver vår by med ca en times reise imellom. Avstanden har til tider vært et problem, men vi har mye kontakt ved hyppige besøk, telefon, sms.

Vi fungerer bra på alle måter, trives svært godt i hverandres selskap, og det er mye følelser involvert.

Han er en mann som har mange kompisser. De fleste av dem kan karakteriseres som "originaler", men er stort sett svært hyggelige. Men en av dem er blitt til et problem for meg... Denne kompissen er ungkar og det er årevis siden han har hatt et forhold til en dame.

Uheldigvis har han lagt sin elsk på meg. Det begynte først med forsiktige tilnærmelser som jeg vennlig, men bestemt avviste. Men etterhvert har det utviklet seg til utidig og grådig klåing. Jeg er overhodet ikke interessert i ham, og finner ham helst frastøtende som "manneobjekt"

Dette er blitt HELT UUTHOLDELIG for meg!!!

Dette problemet har jeg tatt opp flere ganger med min kjæreste. Han liker heller ikke klåingen, men unskylder kompissen sin med at "Du skjønner vel bare at han savner en dame". Men det er IKKE MITT PROBLEM!!!

Nå, etter ny avvisning på nyttårfesten er jeg fullstendig lei, og har forlangt at min kjæreste tar et oppgjør med kompissen sin. Problemet er at han bagatelliserer dette her, og er redd kompissen blir fornærmet. Tror ikke han helt forstår hvor ekkelt dette føles for meg.

-Men, hallo? Er det ikke meg han skal beskytte???

Prøver å få ham til å forstå at jeg orker ikke å forsette på denne måten, og at det i verste fall kan få følger for vårt forhold...

Noen som har et tips eller to til:

Frustrert jente

Videoannonse
Annonse
Gjest GreenSky
Skrevet

Kanskje kjæresten din ikke forstår alvoret og hvor fortvilende det er for deg. Kanskje han prøver å feie problemet under teppet i håp om at det skal gå over av seg selv. Det er jo tross alt en kamerat av han det er snakk om.

MEN: En kamerat som prøver seg på kjæresten til vennen sin er ingen god kamerat.

Siden du har sagt i fra til denne kamemeraten hans mange ganger, foreslår jeg at du sier fra en gang til, og det tydelig og til gangs. Si at du overhodet ikke er interesert. Never ever. Si at det er sjikane og trakasering det han driver med, og at du vil anmelde han.

Så foreslår jeg at du forklarer situasjonen for din kjære en gang til. Du kan jo f.eks skrive et brev, eller vise han denne tråden hvis du er redd for at han ikke vil ta deg helt på alvor.

Jeg vil også foreslå at dere reduserer den sosiale omgangen med denne fyren til et minimum når du er på besøk hos kjæresten.

Gjest GreenSky
Skrevet

Foresten... At kjæresten din er redd for å fornærme kompisen sin, synes jeg virker litt rart. Hadde bestevenninna mi prøvd seg på kjæresten min, ville det gjort meg jæ***** forbanna! :evil:

Gjest Pendler
Skrevet

Ja, det er nettopp det som er problemet! Min kjæreste er veldig omsorgsfull overfor sine nærmeste, og vil helst at alle skal kose seg i hverandres selskap.

Men i denne saken er det jeg som er den fornærmede!!!

-Og å prøve seg på kjæresten til kompissen sin ER utilgivelig!!!

Jeg hadde ikke tålt det om noen av mine venninner prøver seg på min kjære! Men det vet de! :-)

Nei, han er nødt til å stramme opp kompissen og det noe alvorlig!!!

Gjest GreenSky
Skrevet

Greit nok at han vil at alle skal kose seg i hverandres selskap. Men det betyr ikke at du skal finne deg i oppførselen til kameraten hans! Siden det har pågått en stund, tror jeg ikke det vil gå over av seg selv.

Gjest Anonymous
Skrevet

Nei, det kommer IKKE til å gå over av seg selv. Det virker mer som om mine kontante avvisninger oppildner ham...

Min kjæreste og kompissen har et livslangt vennskap og karakteriserer seg nærmest som brødre.

Jeg har flere ganger lurt på om kompissen er sjalu på typen min, fordi vi to har et så godt forhold, og han ikke selv fikser å skaffe seg en dame...

Et alternativ er å fullstendig unngå kompissen når jeg er på besøk. Eller at vi treffes kun i "min" by. Siste alternativ er litt trist siden jeg har et veldig godt forhold til hans familie og de andre vennene hans.

Min kjæreste mener jeg bør vise storsinn overfor kompissen, men det er helt umulig for meg. Jeg SPYR hvis han kommer nær meg!!

Gjest GreenSky
Skrevet

Hmm.... Jeg er ikke tilhenger av vold, men neste gang han "grabber" på deg; hva om du ga han en solid ørefik, og ropte: "Ikke ta på meg, for fa***!!"

Vet ikke jeg hadde turt å gjort det selv, men det må jo være ganske fortvilende for deg at han slett ikke tar hintet.

Det er heller ikke noe særlig av kjæresten din å ikke ta deg på alvor, synes jeg.

Hva om du forela to valg fremfor han: Enten må han snakke med kameraten sin, eller så får han bare la være å invitere han bort når du er på besøk. Og det er jo litt trist det, hvis de står hverandre så nær.

Skrevet

Det virker som om kompisen til din kjære stort sett prøver seg på fest/i fylla? I såfall foreslår jeg at du prøver å snakke med han en gang det ikke er fest, og når dere begge er klinke ædru. Om ikke det hjelper tror jeg rett og slett dere får prøve å unngå han når du er med.

Skrevet

Næmmen hvor hjelpeløs går det an å bli da? :o

Hvordan hadde du taklet en innpåsliten "beundrer" dersom du ikke hadde hatt en kjæreste?

Du må da selv ta ansvar for slikt! Det er jo deg han prøver seg på og ikke kjæresten din...

Jeg hadde tatt det opp med ham i full offentlighet! Nyttårsfesten hadde jo passet utmerket! Ingenting som får en innpåsliten beundrer til å bakke unna som en offentlig ydmykelse!!!

(dette er selvfølgelig en metode som kun skal brukes i de mest håpløse tilfellene)

Skrevet

"Du skjønner vel bare at han savner en dame"?!

Det er responsen på at kompisen hans klår på deg? "Du skjønner vel bare at han savner en dame"?!

*Joey rister på hodet* Det er kanskje det verste jeg har hört.

Begge disse karene trenger en smell, men det er en annen sak. Om typen din velger å ignorere denne saken så glemmer vi han. Han hadde verdens sjanse til å väre ridder og gentleman men valgte å väre en pyse. Her er det du skal gjöre: fortell saken som du gjorde det her til en vilken som helst mann som kjenner dem begge. Da löser det seg.

Det eneste drawbacket er at det blir flaut for typen din at han ikke löste det selv, så gi ham kanskje en sjanse til.

Lykke til

Gjest Anonymous
Skrevet

At kjæresten din er omsorgsfull ovenfor sine nærmeste.........? ærlig talt, slik virker det ikke for meg! Han tar jo ikke DEG på alvor, :roll: og ikke nyter du godt av omsorgen hans heller,,,,i dette tilfellet! Hm, dette ble litt rart for meg..............Er det noe som ikke stemmer her.......?.

Skrevet

Er han fysisk, så får du være fysisk igjen. Klå meg på puppene, og du får et spark i balla. Eller litt bitchslapping. Et høyt hvin eller et brøl av typen "Ha fingra av fatet, din gris" kan også være effektivt, hvis du vil være på den sikre siden.

- Ikke særlig sofistikert, sivilisert eller voksent gjort, men når du har en fyr som overgår han KRF-fyren, så får du gjøre noe med det selv. Typen din kan heller ikke være særlig sjalu. Min kjære hadde tilta helt hvis noen hadde tafset på puppene mine, samme hvor gode kompiser de var!

Ta ballene i egen hånd, dame. ;)

Catzy

- bråkjekk i dag. ;)

Gjest Anonymous
Skrevet

Klapp til dusten og si "denne slags respektløs tafsing finner jeg meg ikke i. Jeg har gjentatte ganger sagt til deg at jeg ikke er overhode interessert, og at jeg synes tafsingen din er svært ubehagelig". Gjerne i full offentlighet. Din kjærestes ønske om at alle skal trives sammen er vel og bra, men ALLE kan trives sammen kun når man har etablert fungerende grenser. Hans ønske om trivsel skal ikke gå utover ditt ønske om å ikke bli tafset på mens du holder kjeft så ikke hyggen blir ødelagt..

Gjest Pendler
Skrevet

"Næmmen hvor hjelpeløs går det an å bli da?

Hvordan hadde du taklet en innpåsliten "beundrer" dersom du ikke hadde hatt en kjæreste?"

-Har aldri før hatt problemer med å takle innpåslitne "beundrere". Men er vant med at det holder å si fra en gang. (eller to) og så er det forstått! Mener selv at jeg klarer å si fra på en streit måte. Har også ok vennskap med tidligere kjærester.

-Det som jeg opplever med min nåværende kjærste og kompissen hans føles nærmest surrealistisk! Vi har heftige diskusjoner om dette nå og jeg kan ikke fortsette forholdet før vi har ryddet opp i problemet. Han sier grunnen til at han forsvarte kompissen var å prøve å roe meg ned, og få meg til å se saken fra en annens (kompissens) vinkel. Men akkurat det fikk meg til å fly helt i flint...

Men, ærlig talt: Jeg mener at hvis han ønsker å ha et så tett vennskapsforhold, og være såpass opptatt med denne kompissen sine behov. -Så får vi to avslutte forholdet, og så kan de sitte der og kline med hver sin ølflaske. Stønn...

Skrevet

Hva med å snu det hele på hodet?

Si til kjæresten din at du vurderer å ha sex med kompisen hans...

Det er jo så synd på ham fordi han ikke har noen dame og han er sikkert helt underernært på sex. Si at du bare betrakter det som en god gjerning...ingenting personlig. :roll:

Hvis ikke det får fart på fyren så vet ikke jeg.

Skrevet
Hva med å snu det hele på hodet?

Si til kjæresten din at du vurderer å ha sex med kompisen hans...

Det er jo så synd på ham fordi han ikke har noen dame og han er sikkert helt underernært på sex. Si at du bare betrakter det som en god gjerning...ingenting personlig. :roll:

Hvis ikke det får fart på fyren så vet ikke jeg.

:hoho: Kjempegod ide!! :hoho:

Skrevet

Syns du skal ta ansvar for dette selv jeg, vil du ikke bli klådd på så få han til å stoppe. Om du må være brysk eller ty til en ørefik, så får det være...

Syns faktisk ikke dette er kjæresten din sitt ansvar, vi lever da i 2004 :wink:

Skrevet

Himmel!!! Det er ganske utrolig hvor blinde mannfolk kan bli noen ganger hvis det er snakk om beste-kompisen eller familie for den saks skyld! Faktisk har jeg opplevd noe liknende m min samboer for noen år siden. Han har en i sin nærmeste familie som oppførte seg så drittsekk-aktig mot meg at jeg ble fly forbanna. Han hadde ingen grunn til å være sånn, for jeg har aldri vært annet enn hyggelig mot han. Han oppførte seg som en mega-snobb! Skikkelig nedlatende mot nordlendinger generelt og meg spesielt, og feigingen kom alltid m de kvalme kommentarene sine når mannen min ikke overhørte det. Så når jeg tok opp dette m mannen min, TRODDE han ikke på meg og mente jeg overdramatiserte, og at dusten bare var litt tåpelig og ubehjelpelig fordi han var forelsket i meg.

Fy faen, så forbanna jeg var! Det får da være GRENSER for å overbeskytte og ikke å se noe galt i m sin egen familie. Dette ville jeg ALDRI ha godtatt av min familie; oppfører de seg dumt, får de høre det el så dropper jeg dem. Familie får man utdelt, venner velger man selv. Dette førte etter hvert til den største konflikten vi noensinne har hatt, og jeg var fast bestemt på å ta m meg datteren vår og flytte fra ham hvis han ikke ga seg, og til slutt innså han alvoret. Jeg var egentlig bare ute etter å få han til å innrømme at AKKURAT i dette tilfellet var det jeg som hadde rett og han feil! Ikke at han skulle foreta seg noe m saken, jeg ville bare ha forståelse for at jeg reagerte m sinne.

I dag er for så vidt alt i sin skjønneste orden. Fysaken er blitt en ’voksen’, kul rocker og oppfører seg stort sett helt ålreit.

Dette var litt på siden, men ville fortelle om det, for din historie fikk meg til å tenke umiddelbart på min manns oppførsel den gangen.

Gjest Pendler
Skrevet

"Jeg var egentlig bare ute etter å få han til å innrømme at AKKURAT i dette tilfellet var det jeg som hadde rett og han feil! Ikke at han skulle foreta seg noe m saken, jeg ville bare ha forståelse for at jeg reagerte m sinne."

-Åh! Ja!!! Jeg har sånn behov for at han skal se og skjønne hva som foregår og hvordan jeg har det. For først da kan vi gjøre noe med problemet.

Kopissen hans har også vært nedlatende overfor meg. Negative bemerkninger om utseende mitt. Teite veninner. (De som har avvist ham!) Har dårlig jobb, etc. En gang søkte jeg om prosjektstøtte til en ide jeg hadde og fikk penger slik at jeg kunne ta lang permisjon fra jobben min og gjennomføre prosjektet. Han snakker ennå om hvor teit det var å bli så glad for å få "så lite penger", og at prosjektet mitt uansett ikke var verdt det. Det er irriterende og slitsomt å høre på slikt. Men det hever jeg meg over og klarer å sette ham på plass, -Hahh! :-D

Utsangnene hans vitner jo bare om dårlig selvbilde.

Skrevet

Jet vet ikke! Du får sette hardt mot hardt i dette tilfellet tror jeg. Hvis kjæresten din VIRKELIG velger en sånn mega-dust fremfor deg, fortjener han deg ikke! Det tror jeg du begynner å innse selv også....Flere fisk i havet vettu!!! Minn ham om det!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...