Gjest ung mor Skrevet 2. januar 2004 #1 Skrevet 2. januar 2004 er i et forhold, der jeg føler vi ikke lenger er sammen.. vi har sex muligens 1 gang i mnd! :o har vært sammen ca 2 år, og er i 20 åra begge to.. jeg føler dette er tiden i livet man virkelig skulle ha pult.. liksom - vi har ALDRI holdt på en natt, eller flere ganger etter hverandre... han sa tidligere at utstyret han sikke ville stå - og om han kom 1 gang var det ikke MULIG å gjøre det mere minst i løpet av et døgn... jeg vil jo ikke virke missfornøyd, så derfor sier jeg ikke at jeg kunne tenkt meg laaangt mere sex, men.... har jeg kun vært en han har kunne tømt seg på ?!? vi er samboere, og har fått et seriøst forhold, men sex skranter mere og mere og vi krangler mer og mer... bør vi bare gi opp? eller bør jeg vente å se om han tiner eller hva? det virker som om han er veldig lite interissert i meg, som person også... sånne småting som hva som er yndlingsretten min eller l. har han ikke peil på... eller er det bare meg som er for stor drømmer?? hyggelig om noen vil komme med noen fornuftige svar :D
Suzy Skrevet 2. januar 2004 #2 Skrevet 2. januar 2004 Det virker ikke som sex er det egentlige problemet her... Om det bare var lite sex som var saken kunne du sikkert ha tatt opp det, men slik du etterhvert i innlegget skisserer situasjonen er det generell likegyldighet fra hans side som du føler er problemet... Siden du skriver under som ung mor går jeg ut fra at dere har barn sammen - kan det være en del av problemet? Har han alltid hatt mindre lyst på sex enn deg? Ønsker du at forholdet skal overleve så kan det være en ide å be om rådgiving hos et familevernkontor e.l. Det hjelper å snakke sammen med en tredjepart til stede som kan holde det hele på et saklig nivå og hjelpe dere frem til en god dialog. Forøvrig er det bare tull at han ikke kan få reisning igjen på et døgn etter utløsning... Det høres ut som en unnskyldning. Har han problemer med potensen - kan dette plage ham til å mangel selvtillit i forhold til deg??? Mye teorier her - vurder å søke hjelp er uansett min konklusjon. Lykke til
Gjest ung mor Skrevet 2. januar 2004 #3 Skrevet 2. januar 2004 ja, vi har et barn sammen som er ca 1 år. og, ja det har hele tiden vært meg som har hatt mest lyst.. han sier også at han synes jeg er kjedelig.. han er ikke interisert i å prøve å få hjelp, men hver gang jeg prøver å få snakke med han ender det med at han tar det som kritikk. og at han da føler at alle andre er så mye bedre kjærste enn han... han hevder selv at han ønsker å prøve viagra, men det er da ingen i 20 åra som seriøst trenger det??
Gjest Poirot Skrevet 2. januar 2004 #4 Skrevet 2. januar 2004 Jeg ville prøvd lege og samlivsterapi før Viagra...
Sandman Skrevet 2. januar 2004 #5 Skrevet 2. januar 2004 ja, vi har et barn sammen som er ca 1 år. og, ja det har hele tiden vært meg som har hatt mest lyst.. han sier også at han synes jeg er kjedelig.. han er ikke interisert i å prøve å få hjelp, men hver gang jeg prøver å få snakke med han ender det med at han tar det som kritikk. og at han da føler at alle andre er så mye bedre kjærste enn han... han hevder selv at han ønsker å prøve viagra, men det er da ingen i 20 åra som seriøst trenger det?? Viagra øker ikke lysten....bare evnen...hvis lysten allerede er på plass...
Suzy Skrevet 2. januar 2004 #6 Skrevet 2. januar 2004 ja, vi har et barn sammen som er ca 1 år. og, ja det har hele tiden vært meg som har hatt mest lyst.. han sier også at han synes jeg er kjedelig.. han er ikke interisert i å prøve å få hjelp, men hver gang jeg prøver å få snakke med han ender det med at han tar det som kritikk. og at han da føler at alle andre er så mye bedre kjærste enn han... han hevder selv at han ønsker å prøve viagra, men det er da ingen i 20 åra som seriøst trenger det?? Nei, Viagra er ikke noen løsning! Det han ikke er villig til å prøve å forandre med hodet vil ikke forandres med en pille :-? Vanskelig å gi deg gode råd, men jeg ville nok satt hardt mot hardt her. Det er urimelig og nedbrytende å kalle deg kjedelig - ivertfall når han ikke er villig til å hjelpe deg med å bli mer spennende... Det høres ut aom han har et selvtillitsproblem som han forsøker å projisere over på deg - og det er ikke bra. Dra ham med i terapi - det vil hjelpe dere begge!
Gjest ung mor Skrevet 2. januar 2004 #7 Skrevet 2. januar 2004 men når han ikke er interessert i å få hjelp, hva gjør jeg da? jeg synes alt for mange går fra hverandre pga tulle ting, så det å bryte opp kommer som aller sisste mulighet for meg.. selv om vi, sannsynligvis ingen av oss, er lykklige nå heller...
Suzy Skrevet 2. januar 2004 #8 Skrevet 2. januar 2004 men når han ikke er interessert i å få hjelp, hva gjør jeg da? jeg synes alt for mange går fra hverandre pga tulle ting, så det å bryte opp kommer som aller sisste mulighet for meg.. selv om vi, sannsynligvis ingen av oss, er lykklige nå heller... Jeg skjønner at du ikke har lyst til å bryte opp, men tenk deg om - er det en "tulleting" at du ikke får sex, ikke føler deg verdsatt, blir kalt kjedelig og ikke blir viet oppmerksomhet - som du ønsker...? Jeg ser at han ikke vil ha hjelp, men om alternativet til hjelp er at du tar med deg barnet og flytter hva sier han da? :-? Jeg forestiller meg at du har forsøkt å være snill og har ymtet og hintet frempå om problemene deres uten å si i klartekst hvor graverende du syns dette er. Understrek en gang for alle at dette er et STORT problem for deg og at det ikke bare handler om sex (eller mangelen på det), men at det i bunn og grunn handler om at du ikke føler deg tilstrekkelig SETT. Det vil gå ut over selvtilliten din om du skal finne deg i å leve sexløs (og attpåtil få skylda for at det er slik) i lang tid. Tenk på at dere skal oppdra et barn sammen og forberede dette barnet til et liv (og en vakker dag et samliv). Barn føler på seg om ting er bra mellom foreldrene eller ikke - og om det ikke er det vil det skade ham og hans relasjoner til andre senere i livet... Du kan ikke slå deg til ro med at han ikke vil ha hjelp og at du ikke vil bryte opp på grun av småtterier. Dette er livet ditt jente - du får ikke flere av dem - så grip tak i situasjonen og mannen og si at NÅ ER DET ALVOR! Håper jeg ikke er for streng med deg - og lykke til igjen! Det fins ingen mirakeloppskrift....
Gjest Anonymous Skrevet 4. januar 2004 #10 Skrevet 4. januar 2004 Har dere allerede slike problemer etter kun 2år, er det ingenting annet å gjøre enn droppe han. For din egen og for barnets skyld!!!
Gjest Abelone Skrevet 4. januar 2004 #11 Skrevet 4. januar 2004 Herrefred, hør på dere selv! Tenk å komme med så konkrete råd til jenta som skriver inn i fortvilelse. SELVSAGT er det ting man kan gjøre for å få det bedre sammen. SELVSAGT har hun riktig innstilling når hun ønsker å prøve alt, for å få til en god familie for seg selv og barnet sitt. Til deg: Jeg ønsker deg lykke til. Med et lite barn som tar mye tid og krefter, kan det være en unntakstilstand for dere den første tiden. Men det er viktig at du er tydelig på hva du har behov for. Fortell samboeren din hva du ønsker, hvordan du vil ha det, og gi til ham det han trenger hos deg. Om dere han vansker med å få til å snakke sammen, kan det være lurt å hente inn en 3.person som kanskje kan være til hjelp. Dette er et full-fart-svar; men jeg blir provosert av at noen kan konkludere med DROPP HAM, man man skriver inn i fortvilelse. Jeg har selv skrevet inn med alvorlige ting, og de svarene man får, tar man til seg, det er nesten ikke til å unngå.... Derfor; kjenn på magefølelselen din. Om du har tro på at endring er mulig, så gå for det!!!
Gjest En ny... Skrevet 5. januar 2004 #12 Skrevet 5. januar 2004 En gang i måneden?? Tror jeg hadde vert temmlig skuffet. Vi har også vert sammen i to år og gjør det så godt som en gang til dagen :D . Ville vurdert å gå fra ham var jeg deg.....
Joplaya Skrevet 5. januar 2004 #13 Skrevet 5. januar 2004 Der sitter du med barn og mann. Sexlivet er stusselig og dermed anbefales det at du dropper fyren? :o Skal barnet som ikke enda har hørt om skilsmisser bli ukependler allerede bare fordi pappa ikke gir mamma nok sex? Skal en uten barn sitte og fortelle at en gang om dagen er et must, en mnd imellom blir for mye og en da bør droppe dyren? :o Så enkelt er det ikke kjære deg. Jeg heller mot abelone sitt gode svar. Snakk med en tredjeperson. Familierådgivning eller lignende om du vil dette skal fungere videre. Ut fra det du fortelle kan man få dårlige vibber angående hvordan dere har det sammen. Men det betyr ikke at dere bør gi opp her og nå. Men det er vanskelig å mene noe ut i fra noen få linjer som er mer eller mindre negativt vinklet. Hva med det positive i deres forhold?
Gjest Anonymous Skrevet 5. januar 2004 #14 Skrevet 5. januar 2004 Det er ikke bare sex-livet som er et problem, er det det da??!! Hun skriver jo at de krangler mye, og at han ikke virker mye interestert i henne.. Det med at ikke vet hva som er yndlingsmaten, er sikkert ikke noe å henge seg opp i, han er tross alt GUTT!!!! Er det kun sex-livet som er problemet, så ville jeg forsøkt videre. Sex-livet går jo som regel opp og ned i løpet av et forhold. Off, kankje litt feil ordvalg der men !!?!! Å husk at det som regel alltid kommer ganske mye problemer i forholdet sammen med en baby. Men som regel går de over.. Men for å si det sånn, virker han jo ikke så veldig interesert da.... Hvis han ikke vil snakke om det en gang!! Men hvis han har problemer med potensen, er det jo ikke så rart han viker unna... Men...eh.. :-?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå