Dere som er alenemor/alenefar

[AnonymBruker]

Til dere som ikke lenger er sammen med barnefaren/barnemoren:

Hvorfor er dere ikke det? Hva var grunnen til at det ble slutt? (Hvis dere noen gang var sammen).

Hvis det var du som gikk: Hvor lenge før du gikk hadde du tenkt på at du skulle gå? Hva var det som var dråpen?

[Gjest Gjest_Michelet]

Ble dumpet da jeg var gravid,helt ut av det blå!

[Gjest Gjest]

hvorfor ? ja det er vel slik at årevis med dårlig komunikasjon og dårlig sex.forsjellige verdier i livet og ikke minst løyn og bedrag.følelsen av å vere alene mor med samboer,da er det bedre å vere alene mor uten samboer.

det er ikke bra for barn å vokse opp med foreldre som ikke snakker sammen og den ene må gjøre alle oppgavene. far tok seg kunn av det gøye som å dele ut snop på lørdagen etc.

dråpen nei den tar vi ikke her.

[AnonymBruker]

Jeg gikk da ungen var ca 1 år, da orket jeg ikke mer av å være mamma til en ettåring og en 30-åring, i tillegg til at mannen min var forelsket i en annen kvinne.

[Gjest Gjest]

Grunnen til at det ble slutt var fordi barnefaren løy, manipulerte og flørtet med andre jenter. Tok ikke ansvar for sønnen sin. Jeg var alenemor fra han ble født for å si det slik. jeg ble usikker når det gjaldt oss mens jeg gikk gravid(ca 8-9 mnd før det ble slutt) men jeg fortrengte det. Men så fikk jeg advarsler fra familie og venner, å da så jeg virkelig selv hvordan han egentlig er.

[Gjest pepsimaxpower]

Jeg ble alenemor, da jeg ikke ville at ungen skulle vokse opp med en vodelig rusmisbruker og som sjtal alle pengene våres og brukte det på sitt eget dop. Så han mistet rett for sitt barn og jeg sitter idag med fulle ansvar og har funnet en ny kjæreste. Så nå er alt fint igjen

[AnonymBruker]

No offence, alle har forskjellige historier å komme med, men man tar seg likevel i å lure hvor godt dere kjente kjæresten deres før dere bestemte dere for å få barn med han?

[AnonymBruker]

forlatt i svangerskapet.

[Gjest Gjest]

No offence, alle har forskjellige historier å komme med, men man tar seg likevel i å lure hvor godt dere kjente kjæresten deres før dere bestemte dere for å få barn med han?

kan bare svare for meg selv,i innegg nr 3. jeg bodde sammen med barnas far i 4 år før vi fikk barn.men etterpå klok kan man vere selv om man har bodd sammen lenge både før og etter.

[AnonymBruker]

Til dere som ikke lenger er sammen med barnefaren/barnemoren:

Hvorfor er dere ikke det? Hva var grunnen til at det ble slutt? (Hvis dere noen gang var sammen).

Hvis det var du som gikk: Hvor lenge før du gikk hadde du tenkt på at du skulle gå? Hva var det som var dråpen?

Kjent han halve livet, men noe foreldreperson var han ikke, alle fikk sjokk av hvor forskjellig fasaden var fra den virkeligheten som var i husets fire vegger. Måtte ut av spetakkelet etter 2 år for at både jeg og sønnen min skulle få et verdig liv.

[Gjest s]

Vel, hos oss var ikke graviditeten planlagt så valget sto mellom å få en unge veldig tidlig i forholdet eller å ta abort og slite med ettervirkningene av dette. Vi valgte å beholde.

Forholdet var preget av dårlig kommunikasjon. Han tok ikke ansvar når det kom til barnet, og hjelpte ikke til verken med husarbeid eller bleieskift. Dette førte til at mine følelser for ham forsvant, og jeg mistet sexlysten. Da ble han sur på meg for at jeg ikke lenger var så interessert i sex, og han forlangte at jeg skaffet meg hjelp for mangel på sexlyst og at jeg hadde vondt under sex. Jeg ble henvist til psykolog som rådet meg til å gå fra ham. På det tidspunktet hadde vel begge fått nok, så vi slo opp.

Hele tiden mens vi var fra hverandre var det innlysende at han fortsatt ville ha meg tilbake, og etter en del mnd gikk jeg med på å gi det en sjanse til. Vi klarte faktisk å legge alt bak oss og forholdet var faktisk bra i et års tid. Så var han utro og stakk, og han er nå sammen med en annen dame. På det tidspunktet var jeg helt knust, for i mitt hode var forholdet bedre enn noen gang.

Men nå er jeg utrolig glad for at han har funnet seg ei ny ei, sånn at jeg slipper å være sammen med ham. Vi er rett og slett for forskjellige. Vi samarbeider bra, og han er en flink pappa selv om han var elendig i begynnelsen.

[AnonymBruker]

No offence, alle har forskjellige historier å komme med, men man tar seg likevel i å lure hvor godt dere kjente kjæresten deres før dere bestemte dere for å få barn med han?

Jeg er AB som gikk fra mannen da barnet var ca 1 år, og mannen min og jeg hadde et nært og kjærlig forhold frem til mannen min ble deprimert og psykisk syk et lite stykke inn i svangerskapet. Han sier selv, at den faren han er i dag, er ikke den han hadde vært om han var frisk. Samtidig vil han ikke gå til behandling eller prøve å gjøre noe med det, han vil bare grave seg ned i sine egne vonde tanker. Jeg elsker mannen min, men jeg kan ikke redde ham eller ta ansvar for hans sykdom når barnet vårt og jeg blir dratt ned i gjørma sammen med ham.

Sånn ellers tror jeg det er veldig vanskelig å forutse hvordan man blir som foreldre. Det er noe man virkelig ikke har den fjerneste anelse om hvordan man kommer til å oppleve. Derfor tror jeg ikke nødvendigvis det er så merkelig at man får seg et lite sjokk.

[Gjest Gjest]

No offence, alle har forskjellige historier å komme med, men man tar seg likevel i å lure hvor godt dere kjente kjæresten deres før dere bestemte dere for å få barn med han?

Det å bli foreldre er en stor påkjenning for et forhold uansett hvor godt man kjenner hverandre, og hvis man aldri har hatt barn før er det vanskelig å vite hvordan det blir. Du vet at dere får mindre tid til dere selv, og du vet at det blir slitsomt, men du har faktisk ikke peiling på hvordan det kommer til å oppleves før du er der. Det er litt som å bestige Mount Everest. Du tenker på turen i forkant og du vet at det kommer til å bli slitsomt, men du vet ikke hvordan det faktisk blir før du er der.

[AnonymBruker]

Jeg var utro.

Dumt? Ja.

Ville forholdet tatt slutt uansett? Ja.

Burde jeg gjort det slutt før jeg gjorde noe med noen andre? Ja.

[AnonymBruker]

Jeg dro fordi jeg var lei av å være den eneste med ansvarsfølelse og økonomisk sans. Når man ligger etter med diverse regninger og får litt ekstra penger, så kjøper man ikke bilstereo bl.a... Vi var sammen i 9 år før jeg ble gravid i en litt dårlig periode. Ikke planlagt, men tankeløshet rundt pilla og sykdom. Abort var ikke et alternativ, heller ikke å bli etter at barnet heller ikke klarte å få litt ansvar inn i hodet på pappan. Han er verdens beste pappa, men jeg kommer aldri til å dele økonomi med han igjen.

[AnonymBruker]

Fordi han fant seg ei på jobb han likte å danse nakendans med..

Så det var spurt om: vi var sammen i 8 år før vi fikk barn.. og nei, han ble ikke nektet mus hjemme..

[AnonymBruker]

No offence, alle har forskjellige historier å komme med, men man tar seg likevel i å lure hvor godt dere kjente kjæresten deres før dere bestemte dere for å få barn med han?

Det er da ikke alle svangerskap som er planlagt. Dessuten er det veldig mange som forandrer seg veldig etter de får barn.

[Gjest O___o]

Til dere som ikke lenger er sammen med barnefaren/barnemoren:

Hvorfor er dere ikke det? Hva var grunnen til at det ble slutt? (Hvis dere noen gang var sammen).

Hvis det var du som gikk: Hvor lenge før du gikk hadde du tenkt på at du skulle gå? Hva var det som var dråpen?

Synes det er alt for mange mennesker som lever i destruktive forhold for å "ta hensyn til barnet".

Barn har bedre av å vokse opp som 'skillsmissebarn' enn å vokse opp med to foreldre som har det miserabelt sammen.

[AnonymBruker]

Fordi han som alltid hadde drømt om å bli pappa ikke ville ha det ansvaret barn og familie betydde. Altså bare stor i kjeften, men det skjønte jeg ikke før vi hadde fått barn.

[Gjest Gjest]

Synes det er langt verre at jeg aldri finner noen ny mann etter bruddet. Min eks fikk rett; jeg ville aldri få noen ny mann. Har møtt noen, men selv om de både bryr seg om barna mine og har egne barn så blir de plutselig borte. Synes faktisk det er ganske frekt å blande seg inn i barneoppdragelse m.m, og så bare stikker de. Og jeg sier aldri at jeg har enerett og vet best mht barneoppdragelse.

Og jeg gikk fordi min eks aldri stilte opp, hverken for meg, barna eller gjorde noe i huset. Han truet med selvmord og alt, men han er den som nå har ny dame og også har fått flere barn.