Jeg vil forlove meg....

[Gjest redstar]

Så kjekt at du er forelsket

Men ærlig: Vis du må spørre om hva det innebærer og være forlovet,erhm jah, da bør dere vente litt med forlovelsen...

Dere har jo all verdens tid, og tiden fremover blir bare bedre og bedre uansett så hvorfor haste?

Men siden du i det hele tatt spør om hva det innebærer og være forlovet og du har lest om det på nettet(?!) så jah... Forlovelse inngår man av kjærlighet og bare dere bestemmer hva det skal innebære, men jah..

Lykke til videre:)

Edit: markering

Endret 25. januar 2012 av redstar

[AnonymBruker]

Hva er poenget med å forlove seg nå hvis du allikevel ikke skal gifte deg før om 3 år?

[Emas]

Det er som å lese om meg sjølv som 16 åring! Eg vart sammen med han som eg er gift med no som 15 åring, etter eit år tenkte eg at eg ville at vi skulle forlove oss, og følte meg klar! Snart 6 år etter vi vart saman, i desember 2010, forlova vi oss, og i august 2011 gifta vi oss! Då hadde forholdet holdt tre år med avstand og små og store utfordringar...Eg ville venta, dokke har god tid Vi var foressten ikkje sambuarar før vi gifta oss, og det har gått kjempeflott!

[fridr]

Hva er poenget med å forlove seg nå hvis du allikevel ikke skal gifte deg før om 3 år?

Vi har vært forlovet i litt over 3 år når vi gifter oss. Men det er bare fordi det ikke har passet og vi har ikke hatt råd. Sånn som skjer!

[AnonymBruker]

neineinei!

[MariaHan]

Hvis en må spørre om dette viser det at en ønsker å lære noe. Jeg vil si: Go for it!

Og sett et årstall for når dere skal gifte dere, f.eks. når du har blitt 20!

Det er mange som treffer hverandre i ung alder og ender opp med å gifte seg. De som venter for lenge får ofte problemer med å tilpasse seg den andre, og ender opp som veldig mange - ugift og kanskje litt bitter for at en ikke gikk 100 % inn for den kjæresten en hadde da en var ung.

[AnonymBruker]

Flere kjærestepar på videregående som forlova seg etter 6 mnd osv, vi andre bare lo og rista på hodet. Ingen av dem er sammen i dag, selv om flere dessverre rakk å få barn sammen lenge før de ble 20. Da røk disse tenåringsforholdene bråkjapt, når det ble månedsvis med våkenetter, en dvask og fet mammakropp og en kvisete gutt som ikke gadd å stille opp fordi han heller ville feste eller studere i utlandet. Nei, bare slapp av dere. Om noen år så har dere vokst milevis fra hverandre uansett. Og det å forlove seg flere ganger ila livet syns jeg er tragisk; viser jo hvor seriøst man syns det er å være forlovet...

[MariaHan]

Skjønner ikke dette med anonyme innlegg. Er dette personer som ikke orker å opprette en bruker, eller er de redde for hva meningene deres vil gi av reaksjoner? Til anonym over vil jeg si meg uenig. Det er mange som forlover seg tidlig for senere å gifte seg og har et helt fint liv. Ikke bry deg om bitre anonyme innlegg fra folk som har prøvd på sin måte og mislyktes, for deretter å spre sitt "glade" budskap i slike tråder.

[AnonymBruker]

Bare for å kverrulere litt, så er min påstand at man ikke MÅ bo sammen for å kjenne en person veldig, veldig godt! Ja - det kan helt sikkert være greit og lurt å gjøre det hvis det passer seg sånn, men selv bodde vi ikke sammen før vi giftet oss etter 7 år. Og jeg har ikke de siste 6 årene etter at vi flyttet sammen blitt overrasket heller, for jeg mener vi kjente hverandre godt når vi giftet oss.

Bare en liten digresjon dette - for jeg liker ikke helt når noen påstår bombastisk hvordan ting er...;-). Man må ikke glemme at ikke alle er like.

Men om man får bodd sammen en periode før giftemål, så rekker man å se hvilke ambisjoner den andre har mht hygiene. Er den andre en intiativtaker til å gjøre husarbeid, eller blir det slik at den ene parten må gjøre det meste? Hvor flink er den andre og deg selv økonomisk sett? Har dere en oversikt over økonomien, eller er det bare rot? Ikke nødvendigvis rot, men uten kontroll. Skjønner du? Hvordan reagerer den andre parten på f.eks. et dødsfall i slekta? Det er mange slike ting som gjør at man virkelig KJENNER partneren sin. Når dere bare er 16 år, så synes jeg dere er alt for unge til å gifte dere. Det samme med forlovelse egentlig. Vent heller.

[AnonymBruker]

Fint at du er forelsket, men du er ikke moden nok til å forlove deg. Ei heller til å gifte deg..

[Gjest BettyBoop]

Jeg mener det er helt meningsløst å forlove seg som tenåring, jeg ville sett om forholdet overlevde tenårene og så forlove meg etterpå.

[I-AM-Nicole]

Vel... En forlovelse i den kristne troen tilsier et løfte til man da gifter seg innen et år....

Men man MÅ ikke følge reglene. Forlovelsen kan også enkelt og greit bli et løfte til hverandre, og ringene et symbol på at dere vil være sammen. Og det drar dere ut så mange år som dere vil. Ingen kan nekte det.

Ja, du er ung - men dette er noe du selv må overveie.

[Gjest Trøffel]

Jeg skjønner godt at dere har lyst til å markere kjærligheten deres; dere er unge, stormforelsket, hormonene bruser og verden ligger for deres føtter med alle sine muligheter Men det å gå ned på kne og spørre "vil du gifte deg med meg" - vel, forlovelse betyr at man er i forberedelsestiden for å gifte seg, og ved å gifte seg så forplikter man seg til hverandre livet ut.

Er dere sikre på fremtiden deres sammen? Hva er fremtidsplanene deres? Vil han i militæret? Kanskje du kunne tenke deg et år på folkehøgskole etter videregående, eller kanskje en av dere ønsker å studere utenlands? Kanskje hans drømmeyrke gjør at dere må flytte langt unna familiene deres; er du villig til dette? Kanskje dere må studere i årevis i hver deres by? Hva ser han for seg - barn når han er 20, 25 eller 30? Hva ser du for deg? Dette er helt sentrale spørsmål.

Det er kanskje litt vanskelig for dere å si om dere er kompatible ennå, da den meste av deres voksenutvikling gjenstår. Det å flytte ut fra jente/gutterommet og vekk fra mamma og pappa, det å stå på egne bein økonomisk, det å finne sin egen identitet og prøve seg ut i den store verden. Dere vet vel ikke ennå hvor økonomiske eller huslige dere er, da dette foreløpig har vært ansvaret til mammaen og pappaen deres, i deres respektive hjem.

Jeg hadde ventet. Og om du var min datter, hadde jeg absolutt rådet deg til det samme. Dere har jo akkurat krysset den lovlige, seksuelle lavalderen, og vet svært lite om den voksne hverdagen med jobb, barn, bil, hjem og mange forpliktelser. Livet er virkelig herlig innimellom, men det er unektelig flest av hverdagene, hvor logistikken skal gå opp. Sommerfuglene flakser dessverre ikke rundt i magen i 50 år sammenhengende, og forhold krever pleie og omsorg. Å forlove seg er kanskje kult og romantisk som 16-åring, men om dere vokser fra hverandre ila de neste årene, så vil du aldri kunne gjøre forlove deg på nytt igjen for første gang - om du skjønner?

Lykke til uansett hva dere velger!!

Endret 14. februar 2012 av Trøffel

[AnonymBruker]

Vel... En forlovelse i den kristne troen tilsier et løfte til man da gifter seg innen et år....

Men man MÅ ikke følge reglene. Forlovelsen kan også enkelt og greit bli et løfte til hverandre, og ringene et symbol på at dere vil være sammen. Og det drar dere ut så mange år som dere vil. Ingen kan nekte det.

Ja, du er ung - men dette er noe du selv må overveie.

Pøh. En forlovelse "i den kristne troen" er en avtale om at man skal gifte seg, et løfte til hverandre om å være trofaste. Hvor lang tid det går før man gifter seg, kan variere.

[AnonymBruker]

Hei !

Jeg er 16 år nå, ja dere tenker ''aaalt for ung'' sikkert mange av dere, men jeg har virkelig lyst til å forlove meg. Jeg og kjæresten min har vært sammen et år, ja, det er lite, men på den tiden har vi vært med hverandre hver dag så godt som, og vi er som om vi skulle kjent hverandre siden vi var 3. Vi har kjent hverandre mange år, men var for ca 1 år siden vi ble kjærester, men har alltid vært gode venner. Både jeg og han vil forlove oss, og han er veldig ''gira'' på dette, og jeg har lest på nettet hva det innebærer, og det er jo at man gir løfte om at man skal holde sammen uuansett, og i senere tid når det med hverdagen kommer, osv. samtidig er det mange som gifter seg etter 1 år, men jeg har snakket med bestemoren min, og hun og bestefar var sammen hele livet og ventet i 4 år med å gifte seg, og hadde vært sammen i 2 før det. Dere tenker kanskje at jeg er ''fjertisforelska'' men det er noe annet. Vi har hatt oppturer og nedturer begge to en del ganger, men vi ordner det alltid og med en gang vi har hverandre der blir ting lettere, og når vi begynner på en diskusjon så pleier vi å si ''du, jeg elsker deg, jeg.. vi dropper det her'' noe som fungerer kjempebra, så redd for krangler osv er jeg ikke redd for. vi stiller opp for hverandre. men selvfølgelig, det blir mer problemer når man flytter sammen antakelig, men jeg tror vi kommer til å komme oss gjennom det.

Jeg er bare ute etter noen tips om hva dere synes ? Vet det er lurt og vente, men begge vil det.. jeg vil bare høre litt deres meninger osv. er liksom første gang osv. kanskje noen har noen erfaringer ??

Tenker at en forlovelse er den samme forpliktelsen som å gifte seg, bare at man trenger litt tid til å planlegge bryllupet. Ett år eller noen få år før vielsen kan man forlove seg, for liksom å si at ja, det skal bli oss.

Et alternativ når man er så ung er å kjøpe noe sammen, eller etablere noe sammen som et symbol på at det er dere, et kjeledyr, en plante som kan vokse eller noe annet fint som kan være deres... :-)

[Gjest BettyBoop]

Tenker at en forlovelse er den samme forpliktelsen som å gifte seg, bare at man trenger litt tid til å planlegge bryllupet. Ett år eller noen få år før vielsen kan man forlove seg, for liksom å si at ja, det skal bli oss.

Et alternativ når man er så ung er å kjøpe noe sammen, eller etablere noe sammen som et symbol på at det er dere, et kjeledyr, en plante som kan vokse eller noe annet fint som kan være deres... :-)

nettopp derfor er en 16 åring for liten til å forlove seg.