Dumt å studere noe "diffust"?

[AnonymBruker]

Eksempler på utdanninger der du blir noe konkret:

Lektorprogrammet - lærer/lektor

Medisinstudiet - medisiner/lege

Profesjonsstudiet i psykologi - psykolog

Master i rettsvitenskap - jurist

Profesjonsstudiet i teologi - prest/teolog

Sykepleierutdanning - sykepleier

Klinisk ernæringsfysiologi - ernæringsfysiolog

Master i odontologi - tannlege

Økonomi og administrasjon - økonom

osv osv.

Men det fins jo hundrevis av studier der du ikke blir noe konkret. Er disse studiene risikable med tanke på jobbmuligheter? Eller ordner det seg bare man har en solid utdannelse?

Eksempler på "diffuse" studier:

Kunsthistorie

Allmenn litteraturvitenskap

Kultur og kommunikasjon

Europastudier

Utviklingsstudier

Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet

Filosofi og idèhistorie

Internasjonale studier

Statsvitenskap

Kriminologi

Tverrfaglige kjønnsstudier

Offentlig administrasjon og ledelse

(ALLE disse studiene tilbys av Universitet i Oslo).

Hvis jeg for eksempel har skikkelig lyst til å studere noe av dette, er det veldig dumt? Fins det i det hele tatt jobber? Er liksom sjelden at kunsthistorikere etterlyses.

[AnonymBruker]

Har lest litt i media i det siste om at det er veldig mange som studerer "svadafag" og aldri får en relevant jobb. At dette sees på som et problem...

[Gjest Daenerys]

Jeg studerer ett av disse "diffuse" studiene, og de er ikke nødvendigvis så diffuse som du mener

Det som er viktig i slike studier er at du selv har et mål med studiet. Hva er det DU vil jobbe med? Start tidlig med å avgrense deg litt. Vil du bli saksbehandler? Vil du jobbe med kriminelle? Vil du jobbe kreativt? Vil du ta mastergrad? Ta fag som gir deg en solid og kanskje mer spesifikk grad, eller som støtter opp rundt det du tror du vil jobbe med etter studiene.

Jeg tror det ordner seg, man må bare se mulighetene litt mer selv.

[Tabris]

Jeg mener ikke det er skikkelig dumt. Men det kan være lurt å tenke nøye gjennom det. Flere av de første utdannelsene er tryggere og sikrere, og gir deg lettere relevant jobb og god lønn. Hvis det er noe der du kunne tenke deg å jobbe med, så synes jeg du skal vurdere en slik utdannelse.

Men hvis du vet du ikke har noen interesse for slike jobber, og brenner av interesse for noen av de "mykere" utdannelsene, samtidig som du er klar over at det er vanskelig å få relevant jobb, så synes jeg absolutt du skal gå for det. For det er aldri bortkastet med høyere utdanning. Jeg har mastergrad i religion og samfunnsfag, og har fått en jobb i oljebransjen med karrieremuligheter fremover. Jeg fikk vite at en av grunnene til at de valgte å ansette meg var fordi jeg hadde masterutdannelse. Hva jeg hadde tatt master i var mindre relevant, men har man master, så viser man at man kan ta i mot lærdom, og da er man mer attraktiv.

Et par av utdannelsene på listen din er også ganske nyttige (f.eks offentlig administrasjon og ledelse), som kan gi deg jobb i kommuner, f.eks. Andre av utdannelsene som er listet opp kan være nyttige hvis du ønsker å jobbe som lærer.

[AnonymBruker]

Spørsmålet er: "Er disse studiene risikable med tanke på jobbmuligheter? Eller ordner det seg bare man har en solid utdannelse?"

Svaret er: Ja, det er risikabelt, hvis gode jobbmuligheter er noe du synes er viktig. Om det ordner seg hvis du har en solid utdannelse? Ja, hvis det er en solid utdannelse - men det er mange som mener at flere av disse studiene er "tullestudier".

[AnonymBruker]

Hvis du er flink og studerer noe du brenner for og tar master, ender du opp med en bra jobb, det er jeg ensten sikker på. Alle vennene mine har studert "svada" men har havnet i gode jobber (til slutt i alle fall). Som Tabris skriver; at du tar master og gjør det bra viser at du kan tilegne deg kunnskap og jobbe bra med stoffet. Jeg ville studert det jeg virkelig var interessert i.

De som avfeier ikke-konkrete yrkesrettde utdannelser bastant som svada har virkelig ikke peiling.

[Gjest Anuket]

Jeg er selv en student av en av disse difuse studiene, men jeg velger å tro at det å lide meg gjennom et studie jeg overhode ikke likte, eller forstod noe av var veldig feil. Man skal tross alt mest sannsynlig jobbe med det eller noe lignende etter endt utdanning.

Jeg har valgt å se mulighetene i studiet mitt, hvor det kan brukes, hvordan det kan brukes, i tillegg har jeg sommerjobber og deltidsjobber ved siden av som jeg kan knytte til studiene mine. Ikke direkte, men likevel en liten forbindelse. Det tror jeg og håper jeg, vil være til hjelp etter en mastergrad

Dessuten alle kan ikke bli ingeniører, tannleger, advokater, leger osv. Vi hadde fått et problem da og ved å ha for mange av dem

Endret 22. januar 2012 av Anuket

[AnonymBruker]

Jeg er selv en student av en av disse difuse studiene, men jeg velger å tro at det å lide meg gjennom et studie jeg overhode ikke likte, eller forstod noe av var veldig feil. Man skal tross alt mest sannsynlig jobbe med det eller noe lignende etter endt utdanning.

Jeg har valgt å se mulighetene i studiet mitt, hvor det kan brukes, hvordan det kan brukes, i tillegg har jeg sommerjobber og deltidsjobber ved siden av som jeg kan knytte til studiene mine. Ikke direkte, men likevel en liten forbindelse. Det tror jeg og håper jeg, vil være til hjelp etter en mastergrad

Dessuten alle kan ikke bli ingeniører, tannleger, advokater, leger osv. Vi hadde fått et problem da og ved å ha for mange av dem

Hva studerer du da?

[Dragonfly84]

Jeg har mastergrad i religion og samfunnsfag, og har fått en jobb i oljebransjen med karrieremuligheter fremover. Jeg fikk vite at en av grunnene til at de valgte å ansette meg var fordi jeg hadde masterutdannelse. Hva jeg hadde tatt master i var mindre relevant, men har man master, så viser man at man kan ta i mot lærdom, og da er man mer attraktiv.

Så bra det kan være sånn! Jeg har grad innen media, og jeg kjenner mange som også har det. De som har master og ingen jobberfaring sliter veldig med å få jobb, mens de som har fått erfaring i løpet av studietida er veldig attraktive på arbeidsmarkedet. Til og med de uten utdannelse, men med erfaring, kan skaffe seg jobb ganske lett.

Så innen enkelte felt tror jeg det å klare å få seg en deltidsjobb/sommerjobb som er bare bittelitt relevant mens man studerer kan være en stor fordel når man skal søke jobb senere En liten fot innenfor eller et begynnende nettverk kan bety veldig mye i en jobbsøkerprosess

[Fandenivoldsk]

Jeg studerer noe mange ville klassifisert som et tullestudium, og jeg er fryktelig usikker på om jeg skal fortsette. Jeg vet at man skal studere noe man liker, men poenget er jo gjerne å få seg en jobb, og når man, som jeg, ikke en gang vet hva man vil i livet.. vel. Sier ikke at det er en dårlig ting, men man burde kanskje tenke litt ekstra igjennom hva man ønsker med studiet

[Gjest Anuket]

Hva studerer du da?

Har en bachelor i historie Skal ta master i det til høsten, hvis jeg kommer inn vel å merke

[AnonymBruker]

Finn ut hva dere vil jobbe med og velg fag ut i fra det i stedet for å velge fag det ser morsomt ut å studere.

[AnonymBruker]

For det første synes jeg ikke alle "svada-utdanningene" du ramser opp er så svada eller lite konkrete Men jeg tenker litt som andre her, at om du virkelig brenner for et fagfelt, bør du antagelig velge dette framfor noe som er helt safe, men som ikke interesserer deg. Jeg kjenner folk som har gått sosiologi (m/forsinket master) og fått jobb i forlag og aviser.. Samtidig er risikoen større i endel av disse feltene - er du middelmådig/svak faglig og ikke markerer deg i andre sammenhenger (verv, sosialt engasjement, relevant deltidsjobb, f eks), er sjansen stor for at du ikke får jobb bare basert på utdanningen. Da kan det være bedre å være en middelmådig ingeniør...

[AnonymBruker]

Det er nok litt risikabelt ja.

Men jeg tok risken og har nå drømmejobben.

Var en hard jobbsøkingstid hvor jeg forbannet valgene mine, men det lønnet seg til slutt.

Av de andre jeg kjenner med den type fag som ikke er særlig yrkesrettet eller ettertraktet så har mange slitt litt med å få relevant arbeid rett ut fra studiene, men det har ordnet seg for de fleste etterhvert. "Essene" med beste karakterer, mange verv utenom og et halvt år på prestisjefylt universitet utenlands skled rett inn på ettertraktede traineestillinger eller lignende. Er du veldig flink så kan dette være noe å satse på, men da må du altså begynne å jobbe veldig hardt for det fra dag 1 på studiet - for det er mange om beinet her.

Resten har gjerne startet "på bunn" i bransjen gjennom vikariater, hatt urelevante jobber imens de har søkt på slike vikariater, jobbet opp et lite relevant nettverk som de har fått jobb gjennom osv..

Problemet man ofte møter med fag som ikke er yrkesrettet er at det er lite villighet til å ansette nyutdannede uten arbeidserfaring å vise til. Så en relevant deltidsjobb er kanskje det beste kortet, men det er ofte lettere sagt enn gjort å få bare det.

Man blir uansett ikke akkurat headhuntet inn i et firma med topplønn rett fra studiene, så du må forberede deg på at det kan bli en hard jobb å få seg en jobb! Men det er gjerne verdt det til slutt når man sitter der og jobber med noe man faktisk er veldig interessert i.

[AnonymBruker]

Ikke rart at det er så mange med mastergrad i jobber som ikke krever noen form for kompetanse. Det går ikke alltid bra, det ender veldig ofte veldig dårlig, når du tar "svadautdannelse". Det går bra med mange, det går dårlig med mange.

[AnonymBruker]

Kjenner MANGE som har tatt utdannelse i disse svadafagene. Alle sliter med å få seg relevante jobber. Ca 2/3 har begynt på studier der de blir noe, etter 3-5år på svadastuider.

De som har fått seg jobber er gjerne de som har master i sosiologi, og de jobber som saksbehandlere hos nav, eller de som har jobbet steinhardt igjennom studiet og samtidig jobbet masse med fagretningen sin utenfor skolen. Feks dramastudenter har jobbet frivelig med teater ol, medievitenskapstudenter har jobbet i studentavisa, frivelig på div festivaler osv.

Desverre hører de til sjeldenhetene. De fleste angrer enda at de ikke utdannet seg til noe nyttig.

Klart det er mulig å få jobb, men det er mye enklere å få jobb med en mere konkret utdannelse.

[AnonymBruker]

Det er selvsagt ikke vanskelig å finne eksempler på personer som har gått tatt en "konkret" utdannelse og likevel er arbeidsledig, eller personer som bare har tatt "diffuse" fag og fått en superjobb. Arbeidsstatistikken viser imidlertid svært tydelig at sjansen for å ende opp som arbeidsledig er høyere for ganske mange av de "diffuse" fagene.

[Sapree]

Har selv valgt "deffust" og studerer sosialantropologi, men samtidig tar jeg også markedsføring og økonomi så da håper jeg kan jobbe med noe matnyttig senere:)

[Gjest Solsmil]

er jo veldig forskjell på hvor diffuse noen av de utdanningene er da, og er ikke enig i at alle er så veldig "diffuse". Men det er en annen sak. Men noen er jo lettere å få jobb med enn andre. Jeg studerer et av de diffuse studiene du ramser opp, men det hadde jeg ikke turt å gjøre hvis jeg måtte ta opp fult lån fra lånekassen. Nå mottar jeg bare stipenddelen, og jobber på siden, noe som vil si at jeg er gjeldsfri når jeg er ferdig med denne graden. Jeg hadde ikke turt å ta opp flere hundre tusen i lån for å ta en utdanning jeg ikke viste om jeg kom til å få jobb til. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre videre, men jeg studerer dette fordi jeg virkelig er interessert i det, og jeg håper å enten gå videre med det, eller å kombinere det med annen utdanning som jeg tar senere for å få en jobb som kan være relevant for det.

[solkrem]

Jeg har bachelor i en av disse "diffuse" studiene. Jeg hadde mye press hjemmefra til å ta høyere utdanning, så det var hovedgrunnen til at jeg begynte med studiet. Samtidig har jeg aldri visst hva jeg ønsker å jobbe med, og derfor valgte jeg å studere det som interesserer meg aller mest. Nå skal det sies at jeg fremdeles ikke vet hva jeg vil jobbe med, men at jeg heller ikke er så kravstor.

Om jeg må sitte i en butikk de neste 5 årene, så er det helt ok for meg. Bortkastet utdanning vil vel mange kalle det, men jeg velger å kalle det erfaring og tenke at denne erfaringen kanskje lar meg få en bedre jobb neste gang. Man kan jobbe seg oppover, og det skader aldri å vise til at man er stand til å ta en bachelor.