Når begynte dere med "smakeplikt" på mat?

[MellonCollie]

Vi har en sønn på snart 3,5 år. Han har egentlig vært ganske enkel i matveien - alltid spist godt, og relativt variert. Det har alltid vært endel ting han har ment han ikke har likt, men ikke slik at det har vært noe problem - vi har passet på å ha flere typer grønnsaker å velge i til middag f.eks, så har han fått de han har likt best.

Nå er han derimot i en fase med "jeg liker ikke". Og dette er stort sett bare ved å se på maten... I dag spiste vi lapskaus, og da endte han opp med å spise noen få kjøttbiter, et par gulrotbiter og resten likte han ikke.....vi sa at han måtte smake på to ulike biter til, og at man ikke kan si at man ikke liker før man har smakt. Det endte med hyl og gråt, og dårlig stemning ved matbordet. Samme type situasjon har vi hatt flere ganger siste tiden.

Jeg er redd for å skape dårlig assosiasjon til mat ved å bruke tvang. Samtidig har han hatt flere opplevelser hvor han smaker på laks / torsk etc (som jeg VET han liker) og sier "mmm, dette var kjempegodt". Så i mange tilfeller funker det jo. Men hvis han skal gråte først hver dag blir det lite koselig

Hvor gamle var deres barn når dere innførte smakeplikt på alt til middag? Og var dere konsekvente med at de alltid måtte smake, eller slapp de å smake på brokkoli annenhver dag i 6 mnd når de fortsatt ikke likte - satt på spissen..

[Susan Sto Helit]

Føler vi har hatt smakeplikt siden han forsto hva vi mente. Her er regelen at maten skal i munnen, og taes ett tygg av. Liker han ikke da, kan det spyttes ut.

Håndhever nok litt forskjellig ut ifra hans oppførsel, type mat, og generelt dagsform...

Ting jeg vet han ikke liker har jeg sluttet å gi han. Krever sjelden at han smaker samme ting flere ganger, med mindre det går lang tid mellom.

Pleier alltid å prøve å passe på at det er minst en ting på tallerkenen jeg vet han liker. så han uansett får spist noe.

Er det tydelig forskjellige deler av maten, må han smake alle. Lapskaus mener jeg er såpass blandet, at der hadde han nok bare måttet smake en ting eller to...

Det var noen ganger med hyl, skrik og lang tid ved bordet i starten, men det gikk fort over når han forsto reglene, og det at vi ikke ga oss.

[Gjest *Røyskatt*]

Jeg har vel vært veldig forsiktig med smakeplikt. Jeg så en gang ett program (kan ikke henvise bedre for husker ikke navn eller år..) hvor barn og matvaner ble tatt opp. Der ble det sagt at små barn har veldig få maktmidler, men mat er ett av de. Om man legger opp til plikt ved maten, går de av og til i lås og nekter å spise. Og jeg ser at min er sånn. Det øyeblikket vi har for mye fokus på maten (skjer bare med middag), så låser ho seg og nekter å spise. Derforgir vi ho heller god tid til middag slik at ho kan vurdere det litt selv. Om ho fullstendig nekter å spise noe som helst, så får ho heller en skive med smør sånn helt på tampen av måltidet.

[Gjest Daenerys]

Jeg opplevde aldri smakeplikt, og jeg er glad for det. Var svært kresen, og om jeg hadde måtte smake på alt ville det nok gått verre. I dag spiser jeg det meste, selv om det tok en del år egeninnsats fra min side

[AnonymBruker]

Det som er viktig å huske på er at smaksløkene våre forandrer seg drastisk ca hvert 7ende år! For å unngå å bli forgiftet er barn programmert til å syntes at for eksempel grønne planter smaker dritt utansett hvordan det smaker. Samme med mange andre grønnsaker og matvarer. Å ha smakeplikt nå og da er greit nok, men ikke forvent at det smaker det samme for barnet som det smaker for deg!

Det er og bevist at hvis barn får ett godt utvalg i hva slags mat de kan spise. Så ender de naturlig opp med å spise bedre enn hva foreldrene noensinne kunne ha klart å få dem til å gjøre. De tar kansje noe helt enkelt de 5 første gangene, men så blir de leie av det og begynner å ta noe annet.

Barn klarer heller ikke å forholde seg til kompliserte smaker og kombinasjoner på samme måte som voksne. Så å si at noe smaker godt fordi det blir spist sammen med noe annet er rett og slett feil i forhold til barn!

Så det å etablere en matkultur der man smaker på nye ting kan være veldig bra. Men å tvinge barn til å spise noe og forvente at det blir bedre etter hvert er naivt. Da bør man heller snakke med en lege og finne erstatninger, holde øye med vitamin og mineralnivå gjennom blodprøver.

[Arkana]

Fra de forstår hvorfor. Husker ikke når vi begynte med det med eldstemann, men han er 3 år og har vel hatt smakeplikt i allefall et år. Han vet at han ikke trenger spise, men han må smake på alt.

[Susan Sto Helit]

Jeg har vel vært veldig forsiktig med smakeplikt. Jeg så en gang ett program (kan ikke henvise bedre for husker ikke navn eller år..) hvor barn og matvaner ble tatt opp. Der ble det sagt at små barn har veldig få maktmidler, men mat er ett av de. Om man legger opp til plikt ved maten, går de av og til i lås og nekter å spise. Og jeg ser at min er sånn. Det øyeblikket vi har for mye fokus på maten (skjer bare med middag), så låser ho seg og nekter å spise. Derforgir vi ho heller god tid til middag slik at ho kan vurdere det litt selv. Om ho fullstendig nekter å spise noe som helst, så får ho heller en skive med smør sånn helt på tampen av måltidet.

Om vi hadde åpnet for muligheten til å spise alternativ mat (brødskive) hvis man bare kranglet lenge nok, så hadde vi hatt krig hver dag. Ungen hadde gjerne spist brødskive til middag om han fikk.

Her er det sånn at man må spise den maten man får servet. (Det man liker av den.) Eller være sulten til neste måltid.

Jeg passer som nevnt på at det alltid er noe jeg VET barnet liker på tallerknen, så det er mest maktkamp/trass som gjør at han velger å ikke spise.

Jeg er veldig imot å tvinge noen til å SPISE noe som helst. Har selv ting jeg ikke klarer å spise fordi jeg ble tvunget til å spise det som barn. Men man må smake før man vet om man liker eller ikke.

[Klematis]

Det som er viktig å huske på er at smaksløkene våre forandrer seg drastisk ca hvert 7ende år! For å unngå å bli forgiftet er barn programmert til å syntes at for eksempel grønne planter smaker dritt utansett hvordan det smaker. Samme med mange andre grønnsaker og matvarer. Å ha smakeplikt nå og da er greit nok, men ikke forvent at det smaker det samme for barnet som det smaker for deg!

Da tror jeg toåringen vår har en bug i programkoden Hun ELSKER oliven, og sukkererter og agurk går også ned på høykant. Eneste grønne hun virkelig ikke vil ha er brokkoli.

Men til spørsmålet: Vi har enda ikke innført noe regel om smakeplikt. Men når vi spør om hun vil smake på ting hun ikke har smakt før eller plutselig har fått det for seg at hun ikke liker, pleier hun å si ja. Noe kommer i retur, noe synes hun er godt og spiser. Noen ganger bare sier hun nei, dette liker jeg ikke når hun får noe servert. Lager vi ikke noe oppstyr om det, går det ofte 10 sek så spiser hun allikevel

Nå er datteren vår allergisk mot veldig mye mat, og egentlig er det litt bra at hun er skeptisk til å gape til alt som blir tilbudt... Hun begynner heldigvis å få god kontroll selv på hva hun tåler og ikke, og sier klart ifra om at hun kan ikke spise pizza, ost forskjellig annet.

[Gjest gurimalla]

Vi har en mild form for smaksplikt. Storesøster er veldig kresen og vil aldri på eget initiativ smake på mat. Hun må av og til smake små biter av forskjellig type mat når vi er hjemme og uten gjester, det skjer vel en gang i uken. Hun kan spytte ut ting hun ikke liker (i serviett). Denne smaksplikten ser ut til å gi resultater, hun liker nå flere typer fisk og grønnsaker enn det hun gjorde tidligere. Det er ikke traumatisk for henne, og hun slipper at andre enn nærmeste familie ser på henne når hun smaker og reagerer negativt hvis hun ikke liker det.

Smaksplikt ble innført i treårsalderen.

Jeg vil ikke at måltidene skal være mas, skriking og trusler. Likevel, vi lager ikke egen mat til henne, hun får spise det hun liker av dagens middag ellers må hun vente til kvelds.