Snakker dere om forholdet??????

[Suzy]

Snakker dere med samboeren/mannen/kjæresten deres om forholdet deres og hva dere vil med det selv når forholdet er veletablert?? :klø:

Begynte å tenke på dette i forbindelse med nyttår og hva jeg kunne tenke meg å bli flinkere til dette året. Kunne godt tenke meg å bruke tid på å bedre forholdet til Mannen og lurer på om dere andre gjør noe konkret for å få ting til å fungere så godt som mulig???

Noen tips kanskje??

[Gjest K@N]

Vi prøver i allefall - men som de fleste nok har erfart er det å snakke sammen som kjærester ikke alltid like enkelt. Og i allefall ikke dersom man har vært sammen en stund.. Man har liksom "lært den andre å kjenne" man "vet jo hva de mener før de sier det" eller "jeg hører du sier det, men vet jo at du ikke mener det - du må huske at jeg kjenner deg jo"

Det vi prøver gjøre er å skape litt avstand - altså sette seg ned å glemme seg selv, høre hva som sies og så spørre dersom man tviler. Godta at det partneren sier er en sannhet fordi han mener det - uavhengig av hva du selv tror, mener, tenker eller føler - fordi dette gjelder ham eller henne..

Vi har aldri gått noe samlivskurs, men vi har lært at dersom vi vil leve sammen et helt liv kreves det av oss at vi snakker sammen - til hverandre, med hverandre og for egen del..

Vanskelig!

Et eksempel :

Min mann var syk, og som menn flest ble han fryktelig syk, jeg var omsorgsfull og tolmodig så lenge jeg klarte... En dag han var oppe og gikk litt rundt i huset ba han meg hente et glass og litt brus til ham, før han satte seg i hvilestolen.... Tror du mor klikket?? Han kunne vel for svarte gå å hente seg et glass med drikke selv som nettopp hadde vandret rundt i hele huset!!

Stakkar fyr - han så ikke hva som hadde utløst dette sinnet, ikke skjønte han hvorfor jeg ble sinna heller - det var jo han som var syk, han det var synd i og hvorfor jeg måtte la mitt dårlige humør gå ut over han var ham helt overraskende...

:o

Men i stedenfor å bli sinna tilbake, eller gå inn i den veigvarende stillheten som ofte før fulgte slike utbrudd fra min side tok han denne gangen et par sekunder og tenke på.. Så kommer det ; Er det noe du vil snakke om vennen min? Du virker litt ute av deg...

Jeg kunne jo selvsagt fortsatt min triade av eder og sure kommentarer - men ble litt paff over at han spurte.. Så jeg svarte da som sant var at det provoserte meg at han var frisk nok til å vandre huset rundt det ene øyeblikket for så å dette sammen og be om drikke i det neste - det var jo tross alt en voksen det var snakk om og ikke et barn - så han kunne jo ta litt ansvar for sin egen helse også... (phuii)

Min mann så lenge på meg før han sa, javisst har du rett.. Jeg har bare blitt så vandt til at du ordner opp at jeg ikke tenkte på at jeg kanskje kunne klare det selv...

Jeg smeltet tvert!

- kommunikasjon er vanskelig!

Vi gikk inn "en pakt" på nyttårsaften om å forsøke ta avstand og tenke hver gang vi føler for å starte en ny verdenskrig hjemme - og så får vi håpe vi klarer snakke sammen i alle situasjoner, fortelle om egne mål og ønsker uten at den andre skal bli lei seg eller føle seg tilsidesatt..

Jeg vet ikke om dette svaret gav noen sammenheng eller virket fornuftig på andre - men det gjorde godt å skrive.. Nettopp fordi det minnet meg på hvor mye jeg setter pris på de jeg deler livet med, og hvor lett det er å gå feil når man skal kommunisere med andre.....

Godt nytt år til dere alle sammen!!

-K-

[Gjest gjesta]

Ja, vi gjør det. Vi snakker om at gresset ikke er grønnere på andre siden, og vi har også snakket om at vi begge kommer til å bli utsatt for fristelser, kanskje (sannsynligvis) kommer vi også til å bli betatt av andre. Vi har snakket om at det i grunnen ikke er noe en kan hjelpe for, men at handlingene våre styrer vi. Jeg tror det er lettere å takle en slik situasjon hvis en på forhånd har erkjent at det kan skje, og vi er begge klar på at forholdet vårt er altfor verdifullt til å kaste for en tilfeldig forelskelse.

Litt "skummelt" å snakke om disse tingene, men veldig godt også - spøkelset sprekker når det kommer i dagslys.

[Gjest Jamila]

Ja, vi snakker om oss. Om hva vi ønsker oss, håp, drømmer og slikt for framtida.

Vi har en restaurant der disse tingene alltid kommer opp. Så når det er en stund siden vi har hatt en god samtale om oss, så bestemmer vi oss for å gå dit.

Dersom du legger ting til rette (går ut på cafe, ha det stille og hyggelig rundt dere, kanskje dele en flaske vin) og stiller masse spørsmål for å få han til å snakke tror jeg det kan være med på å sette i gang en "snakke om oss" prosess.

Det er så koselig med slike prater, det gjør meg glad å høre at du vil prioritere dere!

[Suzy]

Dersom du legger ting til rette (går ut på cafe, ha det stille og hyggelig rundt dere, kanskje dele en flaske vin) og stiller masse spørsmål for å få han til å snakke tror jeg det kan være med på å sette i gang en "snakke om oss" prosess.  

Det er så koselig med slike prater, det gjør meg glad å høre at du vil prioritere dere!

DET var et kjempegodt råd! Tusen takk Jamila!!!

Litt av problemet med slike prater er nettopp settingen for dem. Hjemme er det barn, husarbeid og TV - og det eliminerer ofte en passende setting for den gode samtalen.

Må nok vente til etter lønningsdag, men da skal jeg jammen ta med Mannen ut på litt mat. Ikke så mange bra steder her i by'n, men det skulle være mulig å finne et greit sted en dag.

[Gjest Jamila]

Da må jeg bare nevne at stedet "vårt" overhodet ikke er fancy, det er en av de hyggeligste med billigste spisestedene i byen. Det er ikke prisen som teller...(i dette tilfellet er det stedet vi hadde vår første date)

Og spørsmål som "hva er det viktigste for deg akkurat nå" "hva opptar deg mest" "hva ønsker du deg for 2004" får selv en tøff mann til å prate...

[Suzy]

Da må jeg bare nevne at stedet "vårt" overhodet ikke er fancy, det er en av de hyggeligste med billigste spisestedene i byen. Det er ikke prisen som teller...(i dette tilfellet er det stedet vi hadde vår første date)  

Og spørsmål som "hva er det viktigste for deg akkurat nå" "hva opptar deg mest" "hva ønsker du deg for 2004" får selv en tøff mann til å prate...

Det er akkurat slike ting jeg vil bli flinkere til å prate om!! Kjempeoppmuntrende!

Må nok uansett vente til lønningsdag for nå er jeg blakk-blakk-blakk..

[Gjest Jamila]

Må nok uansett vente til lønningsdag for nå er jeg blakk-blakk-blakk..  

I know!!!! Skikkelig frustrerende!!!!! Jeg har omtrent -null- på kontoen. Heldigvis har jeg nok i fryser og skap til å overleve en vinterkrig...

[Suzy]

I know!!!! Skikkelig frustrerende!!!!! Jeg har omtrent -null- på kontoen. Heldigvis har jeg nok i fryser og skap til å overleve en vinterkrig...

Nøyaktig det samme her...

Takk gud for husmortendensene som får meg til å fylle skapet med hermetikk...

[Soul]

Vi snakker om forholdet og om hvordan vi har det. Håper det er noe vi alltid kommer til å gjøre. Særlig har vi snakket mye om det det siste året for da giftet vi oss. Pratinga kan igrunn foregå mange rare steder, i bilen, i senga eller der det måtte passe

[Gjest Joanna]

Ja, vi snakker om forholdet.

Ikke ofte, men det skjer.

[la Flaca]

Vi snakker generelt mye sammen om alt som har med mellommenneskelige relasjoner å gjøre. Forholdet vårt, hvordan vi trices med livssituasjonen, hva vi ønsker for fremtida, familie, kolleger, sjefen +++ alt mulig som angår oss i hverdagen. Jeg har vært pådriveren, men nå er han like ivrig på å snakke om seg selv og alt mulig annet... :D

[Gjest Anonymous]

Vi snakker ikke så mye som jeg skulle ønske. Ofte er det jeg som tar opp ting vedr. forholdet. Snakker def. best utenfor huset og uten TV'n. På pub og etter et par øl, begynner gubben å prate litt, men det er tydelig vanskelig for han.....

[Gjest Anonymous]

Vel..jeg vet nå at det kan bli ganske kjedelig dersom den ene legger fram alle sine planer uten egentlig å rådføre seg med den andre.

[Gjest Jamila]

Hva mener du, siste gjest?

[Litago]

Jepp, prater om forholdet vårt ofte.

Som regel så gjør vi det i samme setting som Jamila, dvs. når vi koser oss og er i godt humør.

Vi prater om alt mulig rart, alt fra reiseplaner og større investeringer til hva vi ønsker å utvikle som enkeltpersoner og som par. Fokuset er som regel på hva vi kan gjøre for å støtte den andre.

Erfaring tilsier at man ikke kommer noen vei hvis man venter med å diskutere slike ting til man er sint og sur!

[Gjest Anonymous]

Ofte, uten at jeg må lokke eller innlede også.. Begge to har nok et stort OSS og VÅR fremtid i hodet, så kommer det små biter med hva vi tenker om oss og fremtiden støtt og stadig. Hva vi ønsker oss i året som kommer og i årene fremover. I tillegg til gode ord om at vi er glade i hverandre, at du er den perfekte for meg, du er så sexy osv. Det mangler såvisst ikke på bekreftelse her i huset ivertfall Vi har alltid vært åpne og reflekterte med hverandre. Det hjelper nok at han ikke er en ape (som mange menn er) men et reflektert menneske..

Hadde en eks en gang som ble sur når jeg prøvde å ta opp "oss". Han visste ikke hva han skulle si, og skjønte ikke hvorfor jeg drev og maste om slikt. Hvor er vi, hvor går vi osv. Han klarte ikke å svare på spørsmål som "er du glad i meg?" heller! Svarte bare "har vi det ikke greit nok da?" Han var en komplett ape, og jeg tviler på at han noen gang får seg et lengre forhold..

[Gjest Anonymous]

Heisann :D

Vi snakker også sammen om forholdet og natrurlig så blir det ofte i settinger som Jamilla nevte. Fått masse ut av disse samtalene, vet hvor jeg står og hva jeg kan forvente meg av fremtiden med ham, han vet mine ønsker og jeg hans. Hvis vi en gang gifter oss er det ikke mye som vil komme overasskende på meg tror jeg.

Suzy- Det er jo ikke nødvendig å vente til lønning, dekk på bordet, tenn lys, varm opp litt hermetikk og skru av tv'en :D

[monja]

Vi snakker ofte om ting som opptar oss i forholdet, hva vi ønsker og hvordan vi har det. Skjønner at det med barn og full fart ikke alltid er så enkelt å få en stille stund sammen, men hva med etter at dere har lagt dere? Vi har stearinlys på soverommet, og så kryper jeg inn i armhulen hans, og vi kan ligge å prate sammen på timesvis.

Jeg vet at for mange er kommunikasjon vanskelig, men da er det viktig at den som føler at h*n kan kommunisere stiller spørsmål - uten å få det til å høres ut som tredjegradsforhør. Til slutt kommer nok begge parter på gli og samtalen vil gå lettere

[Nigella]

Vi har lært oss å snakke sammen etterhvert som tiden har gått.

Og som en annen her var innom så tar vi ikke de store OSS-samtalene når vi krangler.

God stemning i utgangspunktet må til.