Er foreldre pliktig til å kjøpe mat til barna sine?

[AnonymBruker]

Jeg er 17 år og bor altså hjemme. Moren min lager middag i gjennomsnitt 4 dager i uka, de resterende dagene må jeg finne på noe selv (Da lager jeg oftest posemat eller varmer pizza som vi har hjemme). Men det hender at det ikke er noe for meg å lage (Jeg er vegetarianer, så det blir jo ekstra komplisert) og da ender jeg opp med brødskiver eller å kjøpe egen mat.

Om jeg spør om hun kan kjøpe inn noe, svarer hun at jeg kan gjøre det selv. Jeg må også kjøpe frokost og lunch på skolen selv og av og til kjøper jeg middag selv.

Jeg får stipend (1500 kroner i måneden) som hun mener jeg skal bruke på mat. Som tenåring er det ikke hva jeg har lyst til å bruke penger på. Jeg bruker penger på dyre produkter og sminke pga dårlig hud, har et veldig press angående klær og vil jo også være med på sosiale sammenkomster med venner (type kino og bowling osv). Pengene brukes raskt opp med andre ord. Jeg går ofte sulten istedet for å kjøpe egen mat.

Dette ble rotete og jeg vet ikke helt om jeg fikk frem poenget. Men er foreldre pliktig til å kjøpe mat til barna sine? Hun får jo flere tusen kroner i måneden for meg, men når jeg nevner dette, sier hun at jeg koster mye om hun ikke skal betale mat for meg og. Jeg kan jo selvsagt spise brød oftere, men blir fort lei det også...

[AnonymBruker]

Som tenåring er det ikke hva jeg har lyst til å bruke penger på.

Er selv ung og kan ikke reglene for dette, men jeg vil jo anta at siden du ikke er myndig har din mor et ansvar for å fôre deg. Likevel vil jeg bare kommentere dette som jeg har trekt ut. Om under ett år er du myndig, og da kan du ikke kreve at noen skal betale for deg. Er selv student og lever på stipend, og det første jeg måtte legge av meg da er holdningen "jeg har ikke lyst til å bruke penger på dette". Dyre klær, reiser og forskjellige andre ting ekstra er det rett og slett ikke rom for. Stipend/lån går til husleie, mat, skolebøker og andre nødvendigheter. Sånn er det for de aller fleste studenter. Da er det enten å ta seg en jobb eller leve litt billigere.

Nå høres jeg sikkert ut som den bitchen, det er ikke meningen. Jeg mener at din mor skal betale mat for deg nå. Men det er også greit å ha tenkt tanken at om under 12 mnd skal du stå på dine egne bein (i teorien), og at man kanskje må dempe forbruket og innse at det er ikke alltid man kan bruke pengene på det man har lyst på

[AnonymBruker]

Foreldre har forsørgerplikt for barna sine frem til de er 18, noe lengre dersom de går på vgs. Det betyr at de skal sørge for at grunnbehov som mat, klær og bolig er dekket. Så lenge du har noe mat tilgjengelig bør det være greit, men når du ender opp med å gå sulten høres det ut som du bør ta en prat med henne.

Hvis hun synes det er vanskelig at du er vegetar kan du høre om du kan få en andel av matbudsjettet, og selv ta ansvar for innkjøp, de dagene du er alene om middagen, feks.

[challenger]

Hvis du skal være sær i matveien synes jeg du må stå litt for det selv egentlig.

Jeg er selv veldig kresen i matveien, og har alltid vært det. Så når jeg bodde hjemme og ikke var myndig/eller hadde egen inntekt så brukte jeg ofte stipendet for å kjøpe mat. Mamma handlet jo middager og vi hadde alltid MYE mat i huset, men siden jeg skal være så kresen var det lite som falt i smak hos min gane. Derfor kjøpte jeg en del ting selv, for å slippe å plage mamma(som ikke hadde særlig god råd) med mine særheter. Feks. så spiste jeg ikke first-price produkter(og gjør det fortsatt ikke), så da kjøpte jeg skikkelige produkter selv:p

[AnonymBruker]

Hvis du skal være sær i matveien synes jeg du må stå litt for det selv egentlig.

Jeg er selv veldig kresen i matveien, og har alltid vært det. Så når jeg bodde hjemme og ikke var myndig/eller hadde egen inntekt så brukte jeg ofte stipendet for å kjøpe mat. Mamma handlet jo middager og vi hadde alltid MYE mat i huset, men siden jeg skal være så kresen var det lite som falt i smak hos min gane. Derfor kjøpte jeg en del ting selv, for å slippe å plage mamma(som ikke hadde særlig god råd) med mine særheter. Feks. så spiste jeg ikke first-price produkter(og gjør det fortsatt ikke), så da kjøpte jeg skikkelige produkter selv:p

Er ikke TS, så vet ikke så mye om hennes kostholdsvaner.

Men det er mange som oppdager at å spise vegetarisk kan være MYE billigere enn å ikke gjøre det, så jeg synes ikke argumentet ditt holder akkurat her. Så lenge TS vet å tilberede mat av gode, men ikke svindyre råvarer, så er antageligvis kostholdet hennes billigere enn moren sitt.

[AnonymBruker]

Hun har forsørgerplikt til du er 18 eller så lenge du går på videregående, ja. Men hun kan også bestemme hva du skal spise. Så fremt det faktisk er brød, pålegg og f.eks. pasta i hus så får du spise det. Det er selvsagt synd at du ikke har daglig tilgang til god og frisk mat, men det er ikke et krav å ha en mor som ikke er kjip. Jeg ville dog tatt en samtale med henne og sagt at siden hun allikevel er ansvarlig for å fore deg, kan du heller få litt matpenger hver måned og handle sunn mat selv. Vegetarianer er uansett ikke noe man blir født som, det har du selv valgt å være, og det er igrunn ikke hennes problem.

[AnonymBruker]

Stipend mens man bor hjemme er vel uansett ikke for å dekke sminke og klær? Jeg har aldri fått noe stipend, jeg hadde deltidsjobb fra jeg var 14.

[Gjest Illiya]

Hvis du vil ha annen mat enn det som serveres i familien, bør du vel kunne kjøpe det selv?

Regner med at dere har brød/knekkebrød hver dag, så det er vel ingen grunn til at du må kjøpe frokost/lunch for egne penger?

Det er ingen krav til at moren din må kjøpe inn og servere akkurat det du vil ha. Men at det er mat i huset er vel en selvfølge. Det høres det jo ut til at det er også.

[challenger]

Er ikke TS, så vet ikke så mye om hennes kostholdsvaner.

Men det er mange som oppdager at å spise vegetarisk kan være MYE billigere enn å ikke gjøre det, så jeg synes ikke argumentet ditt holder akkurat her. Så lenge TS vet å tilberede mat av gode, men ikke svindyre råvarer, så er antageligvis kostholdet hennes billigere enn moren sitt.

Nå var det ikke prisen jeg tenkte mest på men..

Men tenker at hvis det er mye mat i hjemmet, det blir servert middag hver dag osv. Og du da ikke spiser det av ulike grunner blir det litt feil å si at du må stå for ditt eget matbudsjett. For da får du faktisk tilbud om mat, og har mat tilgjengelig.

[Gjest Vettel]

Å være vegetarianer er da ikke å være sær! Dummeste jeg har hørt.

Er man sær om man vil ha sunn mat istede for billig usunn mat også? Bare som eksempel.

**

Bra forslag i innlegg #3: be om å få en del av matbudsjettet og handle inn selv. Din mor har forsørgeransvar for deg. (men hun KAN nekte deg å være vegetarianer, siden du er umyndig og hun din mor...)

Kanskje dere kan lage handleliste sammen og handle sammen også? Da lærer du hvor mye saker koster, får ansvar for budsjett, planlegging og får påvirke matinnkjøpet.

Pizza: be om at det er vegetarisk, vil din mor (eller andre i familien) ha kjøtt kan de legge på oppskuret skinke feks.

Lunch: Lag større middagsposjoner av billige ingredienser, som du legger i matboks og tar med på skolen. (linser, bønner, etc er billig og bra)

Ellers: Hva må du ellers betale selv? Du får jo faktisk 1500,- i stipend for skole, bruker du dette til eget forbruk eller til skolebøker, busskort, etc også?

[AnonymBruker]

Takk for alle svar og forslag.

Ellers: Hva må du ellers betale selv? Du får jo faktisk 1500,- i stipend for skole, bruker du dette til eget forbruk eller til skolebøker, busskort, etc også?

Skolebøker får vi gratis men foreldrene mine betaler busskort. Så hele stipendet går til eget forbruk.

Føler meg skikkelig bortskjemt nå. Det er jeg vel forsåvidt også...

TS

[marielle171]

Jeg personlig syns det er veldig rart at hun ikke kjøper mat til deg. Jeg kunne aldri ha tenkt meg å la barna mine kjøpe frokost og lunsj selv. Vil ikke at de går sulten sånn som deg fordi de vil bruke pengene på noe annet eller at de kjøper kebab eller noe usunt. (selvom man aldri kan vite om lunsjen blir kastet, men jeg vil i hvert fall at barna mine har muligheten til å spise sunt og variert)

Og selvom du får 1500kr i stipend, syns jeg ikke dette skal bli brukt på mat.

Men jeg skjønner at hun mener at du må betale ting selv av de 1500 kronene. Jeg syns 1500 kroner er mye penger og syns derfor at en tenåring enten må gjøre husarbeid for å tjene disse pengene. (det vet jeg ikke om du gjør:)) Eller at 750 kroner blir brukt for skolebøker, telefonregning og andre nødvendige ting og at du kan bruke de andre 750 kronene på noe du liker og at hvis du syns 750 kroner er for lite, så må du få deg en jobb.

Men det er min mening:)

Endret 21. januar 2012 av marielle171

[Gjest Madelene1]

Jeg er 17 år og bor altså hjemme. Moren min lager middag i gjennomsnitt 4 dager i uka, de resterende dagene må jeg finne på noe selv (Da lager jeg oftest posemat eller varmer pizza som vi har hjemme). Men det hender at det ikke er noe for meg å lage (Jeg er vegetarianer, så det blir jo ekstra komplisert) og da ender jeg opp med brødskiver eller å kjøpe egen mat.

Om jeg spør om hun kan kjøpe inn noe, svarer hun at jeg kan gjøre det selv. Jeg må også kjøpe frokost og lunch på skolen selv og av og til kjøper jeg middag selv.

Jeg får stipend (1500 kroner i måneden) som hun mener jeg skal bruke på mat. Som tenåring er det ikke hva jeg har lyst til å bruke penger på. Jeg bruker penger på dyre produkter og sminke pga dårlig hud, har et veldig press angående klær og vil jo også være med på sosiale sammenkomster med venner (type kino og bowling osv). Pengene brukes raskt opp med andre ord. Jeg går ofte sulten istedet for å kjøpe egen mat.

Dette ble rotete og jeg vet ikke helt om jeg fikk frem poenget. Men er foreldre pliktig til å kjøpe mat til barna sine? Hun får jo flere tusen kroner i måneden for meg, men når jeg nevner dette, sier hun at jeg koster mye om hun ikke skal betale mat for meg og. Jeg kan jo selvsagt spise brød oftere, men blir fort lei det også...

Så lenge du er under 18 og bor hjemme, er hun pliktig til å passe på at du ikke går sulten!

[Gjest Survival]

Jeg syns at det høres helt sykt ut at mora di ikke kjøper mat (selv om at jeg tror du overdriver dette noe). I hvert fall burde hun handle mat sånn at du kan lage middag de dagene hun ikke gjør det. Hva spiser hun disse dagene da?

[AnonymBruker]

Jeg syns at det høres helt sykt ut at mora di ikke kjøper mat (selv om at jeg tror du overdriver dette noe). I hvert fall burde hun handle mat sånn at du kan lage middag de dagene hun ikke gjør det. Hva spiser hun disse dagene da?

Hun slanker seg så det går mye i sånne shaker, nutrilettbarer og knekkebrød med salat.

TS

[Gjest BettyBoop28]

Jeg er 17 år og bor altså hjemme. Moren min lager middag i gjennomsnitt 4 dager i uka, de resterende dagene må jeg finne på noe selv (Da lager jeg oftest posemat eller varmer pizza som vi har hjemme). Men det hender at det ikke er noe for meg å lage (Jeg er vegetarianer, så det blir jo ekstra komplisert) og da ender jeg opp med brødskiver eller å kjøpe egen mat.

Om jeg spør om hun kan kjøpe inn noe, svarer hun at jeg kan gjøre det selv. Jeg må også kjøpe frokost og lunch på skolen selv og av og til kjøper jeg middag selv.

Jeg får stipend (1500 kroner i måneden) som hun mener jeg skal bruke på mat. Som tenåring er det ikke hva jeg har lyst til å bruke penger på. Jeg bruker penger på dyre produkter og sminke pga dårlig hud, har et veldig press angående klær og vil jo også være med på sosiale sammenkomster med venner (type kino og bowling osv). Pengene brukes raskt opp med andre ord. Jeg går ofte sulten istedet for å kjøpe egen mat.

Dette ble rotete og jeg vet ikke helt om jeg fikk frem poenget. Men er foreldre pliktig til å kjøpe mat til barna sine? Hun får jo flere tusen kroner i måneden for meg, men når jeg nevner dette, sier hun at jeg koster mye om hun ikke skal betale mat for meg og. Jeg kan jo selvsagt spise brød oftere, men blir fort lei det også...

Jeg syns det høres litt snodig ut at hun kun lager middag til dere begge fire dager i uken og bare til seg selv resten av uken slik at du må lage din egen mat. høres igrunn tungvindt ut siden du bor hjemme, for man spiser vel middag sammen når man bor sammen? jeg er iallefall vokst opp med det, så da syns jeg heller at istedet for at du skal kjøpe din egen mat, så kunne du heller hatt ansvaret for å lage middag noen dager i uka for å hjelpe til.

Jeg syns også at siden du er 17 og bor hjemme at hun dekker maten, men mulig hun prøver å lære deg å prioritere pengebruk på denne måten, ikke vet jeg, men jeg syns det høres merkelig ut.

Forøvrig skjønner jeg at du har lyst å bruke penger på sminke og kule klær og sosiale ting, men jeg sier som ei over at det er greit å lære seg at man også må bruke penger på ting som ikke er gøy av og til.

[AnonymBruker]

Jeg må også kjøpe frokost og lunch på skolen selv

hvorfor må du det?

Moren din er ikke forpliktet til å betale den dyre maten du vil ha på skolen; den må du betale selv. Det skulle bare mangle.

Jeg går ut fra at du får lov til å smøre deg noen skiver til frokost og ta med deg noen skiver som niste?

Du høres fryktelig urealistisk ut med hesyn til økonomi.

[Gjest Illiya]

Å være vegetarianer er da ikke å være sær! Dummeste jeg har hørt.

Er man sær om man vil ha sunn mat istede for billig usunn mat også? Bare som eksempel.

**

Bra forslag i innlegg #3: be om å få en del av matbudsjettet og handle inn selv. Din mor har forsørgeransvar for deg. (men hun KAN nekte deg å være vegetarianer, siden du er umyndig og hun din mor...)

Kanskje dere kan lage handleliste sammen og handle sammen også? Da lærer du hvor mye saker koster, får ansvar for budsjett, planlegging og får påvirke matinnkjøpet.

Pizza: be om at det er vegetarisk, vil din mor (eller andre i familien) ha kjøtt kan de legge på oppskuret skinke feks.

Lunch: Lag større middagsposjoner av billige ingredienser, som du legger i matboks og tar med på skolen. (linser, bønner, etc er billig og bra)

Ellers: Hva må du ellers betale selv? Du får jo faktisk 1500,- i stipend for skole, bruker du dette til eget forbruk eller til skolebøker, busskort, etc også?

Må man ha middagsmat til lunch også nå? Her i huset har vi alltid hatt brødskiver til lunch på skole og jobb.

Og det har stort sett alle andre hatt også.

[Gjest Blondie65]

Din mor har såkalt fostringsplikt etter barnelova kapitel 8.

Hun har ikke anledning til å be deg skaffe mat selv for egne penger. Stipendet ditt skal gå til utdanningen din og ikke til det som kommer inn under fostringsplikten. Det betyr at hun både skal skaffe deg mat hver dag, klær som passer til sesongen og alminnelige husholdningsgjenstander som shampo og såpe.

Det betyr også at dersom du ønsker en middag som koster 50 kr pr porsjon og din mor har bare råd til 25 pr porsjon så kan du spytte i de ekstra 25. Dette gjelder selvsagt for bukser, shampo etc. også.

Din mor har ikke anledning til å kreve av deg at du skal stå for hele ditt matbudsjett fordi hun er for lat/blakk til å kjøpe inn mat til deg. At hun går på supper og shakes er ikke en unnskyldning for å ikke skaffe deg mat.

Denne fostringsplikten varer til du er 18 og videre så lenge du går på videregående skole.

Jeg synes din mor bør skamme seg!

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres litt snodig ut at hun kun lager middag til dere begge fire dager i uken og bare til seg selv resten av uken slik at du må lage din egen mat. høres igrunn tungvindt ut siden du bor hjemme, for man spiser vel middag sammen når man bor sammen? jeg er iallefall vokst opp med det, så da syns jeg heller at istedet for at du skal kjøpe din egen mat, så kunne du heller hatt ansvaret for å lage middag noen dager i uka for å hjelpe til.

Jeg syns også at siden du er 17 og bor hjemme at hun dekker maten, men mulig hun prøver å lære deg å prioritere pengebruk på denne måten, ikke vet jeg, men jeg syns det høres merkelig ut.

Forøvrig skjønner jeg at du har lyst å bruke penger på sminke og kule klær og sosiale ting, men jeg sier som ei over at det er greit å lære seg at man også må bruke penger på ting som ikke er gøy av og til.

TS er 17 år, jeg hadde reagert sterkere om TS servert middag hver dag, enn 4 dager. En 17åring burde være voksen nok til å ta sin del av husholdet hvis h*n bor hjemme.

Det er heller ikke slik at TS ikke får mat, hun sulter foran brødboksen forde hun synes brød er kjedelig....

Å forvente penger til lunsj bekrefter at TS er bortskjemt som hun selv sier.