Min venninne gir datteren sin et vanvittig dårlig kosthold

[AnonymBruker]

Jeg har et vanskelig dilemma. Jeg er i midten av 20-årene, og har ei venninne som er like gammel. Hun er alenemor for ei jente på snart 1 1/2 år. Denne venninnen bor langt unna meg, og vi sees kanskje 3-4 ganger i året.

Jeg reagerer sterkt på kostholdet hun har gitt ungen sin. Her er eksempler:

- Datteren var 10 måneder, og fikk en stor muffins en time før middag. Jeg skulle gi henne middag, og lurte på om jeg skulle varme hele middagsglasset, fordi hun hadde allerede fått en muffins. Da svarer hun at barnet må da få mat, og blåser helt bort det argumentet jeg kommer med at magen hennes må jo være ganske full av en hel muffins.

- Barnet ble vant til godteri allerede som veldig ung. Siden venninnen min bor langt unna, så kan jeg ikke si akkurat helt når, men jeg vet at ved 10 månedersalder så visste hun godt hvordan en godteripose så ut, og ble sint hvis hun ikke fikk (noe hun selvfølgelig gjorde), og spiste masse godteri (ikke at det har det noe å si, men det var på en hverdag i tillegg).

- Ungen drakk kun kuli og solrik ved 10 måneders alder, utenom en flaske med MME som hun fikk ved kveldsmat.

- Ved 13 måneders alder så besøkte jeg dem en uke, og jeg og mor drakk brus ved de fleste middager, fordi vi skulle kose oss når vi først var sammen. Barnet fikk da også brus både til middag, og etterpå.

- Barnet fikk ved to tilfeller på en uke chips og ketchup til middag.

- Ved 16 måneders alder så kom de til oss, og barnet begynte å bli sultent. Hun spurte om vi hadde en brødskive, men vi var egentlig på vei til butikken for å kjøpe, så vi hadde ikke noe. Hun spurte om vi hadde yoghurt, og vi sa at det hadde vi heller ikke, men kunne kjøpe. Moren svarer da "Potetgull da? Hun spiser det også, det viktigste er at hun blir mett..."

- Barnet fikk flere slurker med Powerade av moren, en halvtime før leggetid ved 16 måneders alder

- Barnet fikk et stort sjokoladekakestykke til lunsj/middag ved 16 måneders alder.

Moren påstår at barnet er over gjennomsnittet vanskelig og trassete til å være så ung ( hun er nå 16 måneder), jeg tenker mine tanker om at det kan være fordi ungen er avhengig av sukker, men velger å ikke si noe. Mor blir veldig fort sinna selv, og kan kjefte over hva jeg mener er ingenting. (Eksempel: Barnet kan sitte og leke for seg selv, og prate konstant, og da kan mor bli veldig sur fordi barnet "bråker så mye", selv om støynivået var normalt).

Vanligvis så mener jeg at folk må få lov til å oppdra barna sine som de vil (innenfor rimelighetens grenser), uten at folk skal legge seg bort i det. Jeg vet at jeg blir irritert når folk skal hele tiden komme med leksjoner om hvordan oppdra mitt barn.

Men jeg synes dette er ganske drøye matvaner, og lurer på om jeg skal si/gjøre noe. Jeg har absolutt ikke lyst til å si noe til henne, fordi hun kommer til å bli veldig sint, og mest sannsynlig kommer jeg til å miste henne som en venn. Mannen min mener at vi burde kontakte barnevernet, for "det er mange måter å mishandle et barn på". Jeg snakket med min mor om dette, hun mente jeg burde ringe helsestasjonen og fortelle om hva jeg har opplevd.

Jeg ser jo at dette er alt for ille kosthold for et lite barn, men jeg vet jo også at jeg ser barnet veldig lite ( 4 ganger i løpet av det siste året), hva om dette er unntakstilfeller (selv om jeg har mine tvil..) ?

Hva ville dere gjort i min situasjon?

[AnonymBruker]

alt dette er på grensen, men ikke ille nok til at jeg hadde gjort noe annet enn å si ifra. må indrømme jeg synes det værste var at barnet fikk kjeft for å lage lyd. barnet har like stor rett til å prate som dere.

[AnonymBruker]

alt dette er på grensen, men ikke ille nok til at jeg hadde gjort noe annet enn å si ifra. må indrømme jeg synes det værste var at barnet fikk kjeft for å lage lyd. barnet har like stor rett til å prate som dere.

Så du ville bare ha sagt ifra til moren selv, selv om du hadde visst at mest sannsynlig ville vennskapet tatt slutt på grunn av dette? Hun takler generelt dårlig kritikk, spesielt når det gjelder mor-rollen.

Og ja, det er ille at hun fikk kjeft for å prate.

- TS

[Gjest Survival]

Jeg ser jo at dette er alt for ille kosthold for et lite barn, men jeg vet jo også at jeg ser barnet veldig lite ( 4 ganger i løpet av det siste året), hva om dette er unntakstilfeller (selv om jeg har mine tvil..) ?

Hva ville dere gjort i min situasjon?

Dette er ikke ditt ansvar. Dette er ikke ditt barn! Og når du ikke en gang ser barnet oftere enn 4 ganger i året, syns jeg i hvert fall at du bør ligge unna.

[Niennas]

Dette er ikke ditt ansvar. Dette er ikke ditt barn! Og når du ikke en gang ser barnet oftere enn 4 ganger i året, syns jeg i hvert fall at du bør ligge unna.

Agreed!

EDIT: Skrivefeil

Endret 21. januar 2012 av Niennas

[AnonymBruker]

Så du ville bare ha sagt ifra til moren selv, selv om du hadde visst at mest sannsynlig ville vennskapet tatt slutt på grunn av dette? Hun takler generelt dårlig kritikk, spesielt når det gjelder mor-rollen.

Og ja, det er ille at hun fikk kjeft for å prate.

- TS

jeg synes barnets beste er viktigere enn vennskapet til noen jeg ser så skjeldent og hander på måter som ikke er bra for barnet(dette til tross for at jeg hater barn).

[Gjest Survival]

Nei, men seriøst, jeg syns at du drar dette litt langt når du begynner å skal involvere barnevernet. Da bør du i hvert fall snakke med moren først!

Endret 21. januar 2012 av Survival

[Sofie_22]

Jeg synes du burde ta opp dette med din venninne på en konstruktiv måte. Har for eksmpel prøvd å komme med en liten kommentar type "er det ikke bedre at hun lærer seg å drikke vann fremfor sukkerholdige drikkevarer, med tanke på tenner og helse".

[AnonymBruker]

Herlighet, dette er da ikke noe for barnevernet. De gangene jeg treffer venner som jeg ikke har ser så ofte, så er jeg også mye slappere med hva vi spiser enn ellers. En muffins 1 time før middag kunne de feks fått, potetgull i mangel på noe bedre kunne de fått, chips med ketchup kunne de fått. Poenget er at ofte glipper det mye mer når man er sammen med andre over flere dager. Rutiner sklir ut, og man vil egentlig bare at alle skal være fornøyde

Dessuten tror jeg dessverre ikke det hjelper noe at du tar det opp. Da jeg fikk barn var jeg veldig lite nøye med kostholdet, men det har gått seg til etterhvert og nå er vi ganske midt på treet tror jeg. Så det er mye mulig at det bedrer seg med tiden. Også kan det være at hun har et ekstra krevende barn uavhengig av kostholdet og dermed prøver å dempe det med godsaker. Selvsagt burde man gjøre tvert imot, men det er også noe det kan ta tid å oppdage..

Alt i alt syns jeg faktisk ikke dette er så urovekkende med tanke på at dere sjelden treffes!

[AnonymBruker]

Dette er ikke ditt ansvar. Dette er ikke ditt barn! Og når du ikke en gang ser barnet oftere enn 4 ganger i året, syns jeg i hvert fall at du bør ligge unna.

Litt enig. Jeg lurer på hvordan TS kan vite at kostholdet er så forferdelig om hun bare er på besøk 3-4ganger i året. At TS har sett enkelttilfeller de gangene hun har vært der gir henne ikke grunnlag for å påstå at hun vet at ungen blir feilernært.

[AnonymBruker]

Dette er ikke ditt ansvar. Dette er ikke ditt barn! Og når du ikke en gang ser barnet oftere enn 4 ganger i året, syns jeg i hvert fall at du bør ligge unna.

Jeg er til en viss grad enig. Jeg tenker som sagt at alle må få oppdratt sitt barn sin de vil uten at andre skal legge seg borti, men en liten stemme i meg sier at det er ansvarsfraskrivelse.

jeg synes barnets beste er viktigere enn vennskapet til noen jeg ser så skjeldent og hander på måter som ikke er bra for barnet(dette til tross for at jeg hater barn).

Jeg forstår hva du sier, og hvis jeg ser saken objektivt så er jeg enig, men dette er et vennskap jeg setter stor pris på, og tenker at hun kommer til å bli fly forbanna, alt det jeg sier kommer til å prelle av...

Nei, men seriøst, jeg syns at du drar dette litt langt når du begynner å skal involvere barnevernet. Da bør du i hvert fall snakke med moren først!

Har ikke tenkt å involvere barnevernet, det var en tanke fra min mann. Jeg skjønner jo hva han mener, men jeg er som sagt redd for å miste henne som venn.

Jeg synes du burde ta opp dette med din venninne på en konstruktiv måte. Har for eksmpel prøvd å komme med en liten kommentar type "er det ikke bedre at hun lærer seg å drikke vann fremfor sukkerholdige drikkevarer, med tanke på tenner og helse".

Har prøvd litt, men hun blåser det vekk. Kan selvfølgelig prøve hardere, jeg har bare vært redd for å tråkke noen på tærne, og at det blir dårlig stemning når vi først møtes...

[AnonymBruker]

det høres ut som du nesten må liste deg på tå rundt henne, høres fryktelig slitsomt ut.....

[AnonymBruker]

Jeg har også ei venninne med barn. De få gangene jeg er på besøk så får ungene kake, saft eller brus.

Jeg ville aldri påstå at jeg vet noe om kostholdet til ungene hennes på bakgrunn av det jeg ser de få gangene. Det blir for dumt.

[AnonymBruker]

Dette er ikke ditt ansvar. Dette er ikke ditt barn! Og når du ikke en gang ser barnet oftere enn 4 ganger i året, syns jeg i hvert fall at du bør ligge unna.

Skal alle barn være prisgitt sine mer eller mindre (dys)funksjonelle foreldre fordi alle andre skal ha nok med sitt? Det er lov å si fra når et barn som ikke kan stå for seg selv blir behandlet på denne måten.

[AnonymBruker]

det høres ut som du nesten må liste deg på tå rundt henne, høres fryktelig slitsomt ut.....

Det er litt å ta i, men ja, hun reagerer særdeles dårlig på kritikk, selv om den er konstruktiv. Hun blir utredet hos psykiater, der de tror hun er bipolar, så hun kan plutselig reagere veldig på "ingenting".

Jeg har også ei venninne med barn. De få gangene jeg er på besøk så får ungene kake, saft eller brus.

Jeg ville aldri påstå at jeg vet noe om kostholdet til ungene hennes på bakgrunn av det jeg ser de få gangene. Det blir for dumt.

De gangene vi møtes så er det som oftest en uke i strekk, eller lignende, siden vi bor så langt fra hverandre. Det er absolutt "hverdag" når vi er sammen. Men nei, du har rett. Jeg kan ikke si at jeg vet at det er dette kostholdet barnet får 52 uker i året, jeg vet bare at det er dette kostholdet er det barnet får 4 uker i året.

___

Det virker som flesteparten av dere mener at dette er noe jeg ikke burde bry meg noe med, noe en del av meg også tenker. Da tror jeg at jeg bare får la vær å si noe, til hun eller andre, beholde vennskapet vårt, og håpe at hun virkelig ikke gir ungen sin et så dårlig kosthold vanligvis.

[AnonymBruker]

Skal alle barn være prisgitt sine mer eller mindre (dys)funksjonelle foreldre fordi alle andre skal ha nok med sitt? Det er lov å si fra når et barn som ikke kan stå for seg selv blir behandlet på denne måten.

Jeg synes nå spørsmålet er om venninna til TS virkelig feilernærer ungen eller om hun overdriver kraftig. TS er jo bare på besøk rundt 3-4 ganger i året. Det kan da ikke gi et fullstendig bilde på hvordan kostholdet er resten av året.

[AnonymBruker]

Jeg synes nå spørsmålet er om venninna til TS virkelig feilernærer ungen eller om hun overdriver kraftig. TS er jo bare på besøk rundt 3-4 ganger i året. Det kan da ikke gi et fullstendig bilde på hvordan kostholdet er resten av året.

Jeg vil påstå at spørsmålet er: Jeg opplever at noen jeg kjenner gir datteren sin på et år og 4 måneder fullstendig feil kosthold, og har inntrykk fra moren selv at dette ikke er "ferie-kos", da dette pågår over flere dager, også hjemme hos dem når jeg er på besøk der.

Burde jeg si ifra til enten henne eller noen andre (f.eks. helsestasjonen). Sier jeg ikke ifra, og ting faktisk er så ille som jeg tror, så kan datteren få mangelsykdommer, fedme, og generelt ha det ganske ille på grunn av blodsukkeret som forandres hele tiden.

Nei, det er ikke mitt ansvar, men vil jeg virkelig ha det på samvittigheten hvis det så er tilfelle?

-TS

[AnonymBruker]

Forstår ikke hvorfor du legger deg opp i noe du ikke har noe med? Og skriver du rapport etter hver gang dere har møtt hverandre? Skummelt med slike "venner" som deg...

[AnonymBruker]

Forstår ikke hvorfor du legger deg opp i noe du ikke har noe med? Og skriver du rapport etter hver gang dere har møtt hverandre? Skummelt med slike "venner" som deg...

Jeg "legger meg ikke oppi" noe som helst, det er jo derfor jeg skriver her, for å lufte tankene mine, og be om råd.

Jeg synes du er unødvendig krass, selvfølgelig skriver jeg ikke rapport etter hver gang vi har møttes, og jeg har skrevet flere ganger i denne tråden at jeg synes at folk burde oppdra ungene sine som de vil, men at jeg nå har opplevd såpass mange ting som jeg reagerer på.

Men ja, jeg har fått inntrykk av at jeg er en dårlig venn fordi jeg bryr meg om datteren til venninnen min, det er jo derfor jeg skrev denne tråden, ikke for å være ekkel mot venninnen min. Jeg kvier meg jo for å gjøre noe, fordi jeg er redd for å gjøre venninnen min vondt, men føler at jeg burde, på grunn av barnet.

- TS

[Azalea]

1. Barnevernet? Nei nå må du gi deg.. Dette er så absolutt ingen sak for barnevernet.

2. Som mange her sier så vet du jo ikke hvordan hverdagene deres ser ut, da de ikke har besøk og de følger de vanlige rutinene. ¨

3. Om mora har mangel på informasjon om bra kosthold så får du heller prøve å "hinte" rolig og vennlig frem til det.. Men pass på så du ikke tråkker på noens tær.

Jeg regner med om de har så dårlig kosthold som du sier de har, hadde nok noen andre ville ha reagert også. Om barnet går i barnehage eller skal inn i barnehage kommer de nok til å ta det med kosthold ganske så seriøst, så da blir det uansett en forandring.

Bra du bryr deg og venninnen din og barnet, men tror ikke det er så lurt å gå alt for langt i denne saken.

Endret 21. januar 2012 av Angel-A