Syke småsøsken

[AnonymBruker]

Jeg satt på et venteværelse på et sykehus i går, røntgenavdelingen.

Der satt en pappa med sin to barn. Ei søt jente 11-12 år og en gutt som jeg ikke klarte å ta alderen på. (Det var jenta som skulle på rtg.) Gutten hadde en maskin med mat med seg, hadde ikke språk og desverre var det tydelig å se at han var syk.

Gutten gnir nesen sin mot pappas nese, gnir pappa'n på hodet og på sin måte uttrykker seg med høylydte lyder. Gurglelyder og uling.

Jenta ber pappa'n sin gjentatte ganger om å få broren til å være stille. Noe som ikke nytter.

Vi andre som sitter der ser at jenta lider under dette.

Tenkte jeg skulle gi henne litt oppmerksomhet og sier at jeg synes hun har så fin bukse. Den var fin. Ut fra den komentaren får jeg til en liten samtale med henne. Hun spiller fotball, håndball og er med i en teaterforening. Veldig søt og imøtekommende jente.

Det jeg vil fram til med dette innlegget er: Tenker vi foreldre nok på hvor mye andre søsken "lider" under av å ha syke søsken? Blir de friske tatt nok hensyn til?

[AnonymBruker]

Tenker vi foreldre nok på hvor mye andre søsken "lider" under av å ha syke søsken?

Jeg tror dette er noe av det foreldre til disse barna sliter mest med, dårlig samvittighet ovenfor de friske søsknene.

Utifra beskrivelsen din, tipper jeg gutten kom med lydene sine helt "ufrivillig", så hva skulle faren da gjøre?