Hvordan kan jeg føle Gud?

[AnonymBruker]

Jeg er veldig usikker på religion og sånn, men jeg har en følelse av at jeg vil gå litt i kirken og prøve å gi religion en sjanse. Jeg er 22 år, litt "lost" og jeg lurer på om "noe" kan vise meg veien i livet.

Hvordan føler jeg Gud? At han er der liksom? Er det noen jeg kan prate med i min lokale menighet?

PS. Vær så vennlig å ikke svar med dumme kommentarer. Jeg vil ha seriøse svar fra folk som kan hjelpe meg.

[AnonymBruker]

Les bibelen ,det er den beste måten og bli kjent med Gud på. Apostlenes gjerninger er en god plass og starte på. Og Romerbrevet.

Der kan du lese om hva Jesus har gjort for deg,og bli kjent med ham.

Du kan be om at han må vise deg veien og komme deg nær.

Frelst er du i det øyeblikket du tror, den hellige ånd bor i deg som en veileder og som en garanti på at du ikke kan miste frelsen ever

Det kan ta tid og føle at man får et personlig forhold til Gud,man kan heller ikke basere sin tro på følelser.

Ved bønn,og bibellesning blir du kjent med ham.

Be om tilgivelse for dine synder.

[Snop]

Alle (eller de fleste) menigheter vil være mer enn glade for å kunne ta imot deg med de spørsmålene du har Vet du evt hvem som er pastoren i din menighet?

Jeg vet ikke hvilken by du bor i, men her kan du lese om arbeidet i en menighet her i Oslo som tilbyr samtaler hver dag: http://www.filadelfia.no/fellesskap/tjenester/kapellet/

Ikke alle har ressurser til et like stort tilbud som denne menigheten, men noe lignende er/bør det være i de aller fleste menigheter

Jeg anbefaler deg å gjøre dette, men skulle det bli for vanskelig så er du hjertelig velkommen i innboksen min her på KG også Tråder som denne ender ofte med krasse og ufine innlegg.

Uansett hva du gjør, håper jeg du finner veien din!

[AnonymBruker]

Veldig enig med de andres forslag her. Det jeg pleier å gjøre også er å simpelt gå en tur i skogen eller på fjellet alene. Kjenne vinden i ansiktet, regner i ansiktet og lukte trær eller sjø. Se kaniner eller ekorn på veien. Å tenke på at alt dette har Gud skapt. Jeg føler et veldig sterkt nærvær med ham når jeg er ute i naturen.

[Gjest blackbird]

Jeg er veldig usikker på religion og sånn, men jeg har en følelse av at jeg vil gå litt i kirken og prøve å gi religion en sjanse. Jeg er 22 år, litt "lost" og jeg lurer på om "noe" kan vise meg veien i livet.

Hvordan føler jeg Gud? At han er der liksom? Er det noen jeg kan prate med i min lokale menighet?

PS. Vær så vennlig å ikke svar med dumme kommentarer. Jeg vil ha seriøse svar fra folk som kan hjelpe meg.

ha sex??

[Emas]

Søk etter ei menigheit i byen du bor i. Som tidligare nevnt av anna brukar kan apostelenes gjerninger vere ein god plass å starte å lese. Om du treng menighet i Bergensområde er det berre å ta kontakt for å få tips

[Gjest Maruwan]

Jeg er veldig usikker på religion og sånn, men jeg har en følelse av at jeg vil gå litt i kirken og prøve å gi religion en sjanse. Jeg er 22 år, litt "lost" og jeg lurer på om "noe" kan vise meg veien i livet.

Hvordan føler jeg Gud? At han er der liksom? Er det noen jeg kan prate med i min lokale menighet?

PS. Vær så vennlig å ikke svar med dumme kommentarer. Jeg vil ha seriøse svar fra folk som kan hjelpe meg.

Jeg leser denne boka for tiden:

http://www.amazon.com/Essential-Teachings-Dalai-Lama/dp/1556431929

Mye klokt og nyttig som står i den, selv om jeg syns den er i overkant tung. Det beste er at du ikke trenger å kaste din logiske sans på sjøen for å ta inn over deg det som står.

[Kamikatze]

Jeg er veldig usikker på religion og sånn, men jeg har en følelse av at jeg vil gå litt i kirken og prøve å gi religion en sjanse. Jeg er 22 år, litt "lost" og jeg lurer på om "noe" kan vise meg veien i livet.

Hvordan føler jeg Gud? At han er der liksom? Er det noen jeg kan prate med i min lokale menighet?

PS. Vær så vennlig å ikke svar med dumme kommentarer. Jeg vil ha seriøse svar fra folk som kan hjelpe meg.

Kanskje du kan være heldig. Men er det en plass jeg ikke fant Gud, så var det i kirka blant transynte og vranglærte vanekristne.

Visdommens Bok kap.13

¹[...]De gav akt på skaperverket, men overså Skaperen; de evnet ikke å kjenne Den Værende, enda de så hans gode verk.

Du har boka, og kan lese selv. Den forteller deg mye om hvordan Gud har gitt seg til kjenne for andre mennesker. I tidligere tider.

Det er ikke alle som møter en brennende busk og klar tale. Kanskje er det ikke hva du behøver, for å finne din vei. Med meg gikk det mest i hendelser, så hyppige, målrettede og så godt taimet at tilfeldigheter var utelukket. Men vi er alle ulike, og kommer fra ulik bakgrunn. Så det som gjelder for meg, behøver ikke å være beste måten for deg.

Mitt råd er at du leser i Bibelen, men at du alltid har i bakhodet at det du leser kan ha en dypere betydning. Det som gjør boka vanskelig er at alt henger sammen, slik at du får en dypere forståelse av sammenheng jo mer du leser.

Bare tenk på at det du leser er oversatt til norsk. Min erfaring er at veldig mye har blitt "lost in translation". Og ofte støter du på "slang" som vi ikke har forutsetning for å forstå uten bakgrunnskunnskap om hvordan beduiner, gjetere og annet folk levde. Akkurat som at de i bibelsk tid ville stusset over ungdommens bruk av ordet "care" når de mener "se jeg bryr meg!"

Det er mye nyttig å plukke opp fra nettet. Selv er jeg glad i Chuck Missler sine grundige utredninger omkring tekstene. Men, til å begynne med, finner du nok av visdom og mye levd liv, uten å behøve å dypdykke. Mennesker har ikke endret seg nevneverdig de siste titusen årene, bare teknologien. I hode og følelsesliv er vi de vi alltid har vært.

Bare ignorer forumets forkynnende ateister. Tilgi dem, for de vet ikke at de er like irriterende som Jehovas vitner under søndagsmiddagen. De har bare så sterkt selvhevdelsesbehov, stakkar.

Ikke det, jeg har selv opplevd å finne indre ro, og gode ord under gudstjeneste i statskirke, frelsesarmeen og ulike frikirker og forsamlinger. Det er bare når mange av dem som er "født inn i det" begynner med sine merkelig kunstige fakter og ritualer, at jeg føler de tilber en annen guddom enn den jeg leser om i den boka. Også når jeg ser med hvilke forakt de møter mennesker som ikke er som dem, børster jeg av meg støvet og går videre. Som om Gud bryr seg om du messer ei regle som bare betyr en masse lyder du har lært utenat, akkompagnert av et skrikende hauggammeldags vegg-til-vegg-torturinstrument.

Gud sier selv at hans (beklager vanen med å omtale Guddommen som hankjønn) navn er: Jeg er. - Jeg finnes, jeg eksisterer. Guds eksistens blir ikke mer eller mindre av om du tror på Gud eller ei. Det eneste det kan påvirke er ditt forhold til denne intelligensen.

Jeg forestiller meg at akkurat som en hund eller hest kan skjønne betydningen av enkelte menneskeord, og kan se at mennesker er i ulike sinnstemninger, er det likevel langt igjen fra at de forstår samtalene våre fullt og helt. Hva når vi får hundens rolle i møtet med en mektigere intelligens? Da starter en livslang læringsprosess.

Ønsker deg lykke til i din søken.

Endret 22. januar 2012 av Kamikatze

[AnonymBruker]

TS her. Jeg syns det er veldig dumt at dere skriver sånne ting, når jeg var pent spurt om dere kan la være. Jeg har ikke noe i mot at dere ikke tror på Gud, men jeg har jo gitt inntrykk for at jeg vil prøve ut religion. Jeg syns det er dårlig oppførsel å ikke respektere MITT ønske å prøve ut religion.

Poenget er det er veldig varierende hvor disponert forskjellige mennesker er for religiøse følelser. Hvis ikke du føler noe selv om du ber og gjør hva det måtte være religiøse mennesker sier du må gjøre er det ikke fordi det er noe feil med deg, eller fordi det finnes en gud som bare ignorerer deg.

[AnonymBruker]

Det er fullt mulig for TS å "føle Gud", slik mange mener det.

Merk: H*n snakker ikke om at h*n vil jakte på sannheten, men trenger trøst og mening. Det er mer trøst i religion og fantasiforestillinger enn det er i virkeligheten...... er det vanlig å hevde.

For meg var det omvendt. Jeg var svært deprimert da jeg var ung og religiøs, og nå som jeg ikke tror lenger er jeg mer lykkelig enn noen gang. Kanskje det ikke er noen sammenheng - at jeg bare vokste fra både troen og resten av "tenåringsproblemene" mine.

Jeg ville aldri anbefalt noen å faktisk OPPSØKE vrangforestillinger for å føle seg bedre.

Kom heller til kjernen av problemet. Hva er det som får deg til å føle deg "lost"?

Ta tak i roten av problemet, og jeg lover deg at du ikke vil angre på det.

Hvis du trenger noen å snakke med, noen som kan veilede deg, så snakk i alle fall med noen som har et grep om virkeligheten! (Tips: Det finner du sjeldent i kirken)

[AnonymBruker]

Ville det vært lov å si at Frøya ikke finnes hvis hun hadde spurt hvordan man spør Frøya hvem man skal gifte seg med?

Nei. Hver og en må få ha sin tro i fred. Det kalles TRO for en grunn.

[en'krone]

TS her. Jeg syns det er veldig dumt at dere skriver sånne ting, når jeg var pent spurt om dere kan la være. Jeg har ikke noe i mot at dere ikke tror på Gud, men jeg har jo gitt inntrykk for at jeg vil prøve ut religion. Jeg syns det er dårlig oppførsel å ikke respektere MITT ønske å prøve ut religion. Det er ingen som har sagt at dere må være religiøs. Dette er noe jeg vil prøve, og det hjelper ikke å skrike ut at Gud ikke fins. Jeg kommer ikke til å ta dere seriøst, jeg bare mister respekten for dere som brukere da dere ikke kan respektere meg.

Hvorfor skal du prøve ut religion? En muslim har en annen oppfatning av hvem og hva gud er enn en kristen eller hinduist. Når du innser at alle religiøse faktisk er 99% ateistisk iom at de benekter alle religioner enn sin egen, innser du hvor lite troverdig religion er. Alle vet hvordan det er å være ateist, for alle benekter en eller annen religion, samme hvilken religion de tilhører.

[Shoe]

.

Endret 16. april 2024 av Shoe

[BaltA]

Som personen over meg sier, så er det meget vaskelig og forklare.

Jeg har gi noen eksempler på hvordan jeg føler virkelig at han er der

For det første: så føler jeg at han jobber igjennom meg noen ganger. Jeg gjør ting som jeg ikke tenker over, som bare VELDIG kristne og mennesker som er inntil Gud gjør. Jeg kan si og gjøre ting som hjelper folk uten å vite at jeg gjør det, og jeg blir ikke klar over at jeg har gjort det før ETTER at jeg har gjort det. Og jeg vet at den dårlige siden av meg ALDRI hadde gjort det eller tenkt / sagt det. Vanskelig og forstå.. Skjønner det.

Annen ting. Når jeg ber noen ganger, og mener 100% det jeg ber, altså ber ordentlig ( er Katolikk ) så kan jeg få så SYKT med frysninger; akuratt som noen tar på meg, akuratt som den største forelskelsen er i ditt hjerte, og den du elsker tar på deg. Den type følelse får jeg når jeg ber noen ganger. Det er ubeskrivelig deilig!!! Helt utrolig! Jeg kan få så sykt mye gåsehud av det.

Annen ting:;

En gang var jeg igjennom en ulykke hvor jeg nesten døde. Det var en så stor ulykke, at legene ikke skjønner hvordan jeg lever i dag. I det øyeblikk jeg ble slått, var jeg ikke redd, jeg følte ingenting. Jeg hadde en ro inni meg, pga jeg følte at noen passet på meg, selv om at jeg skrek som en idiot og var døden nær. Jeg var ikke redd i det hele tatt egentlig. Jeg smilte, samtidig som jeg grein. Jeg kjennte Gud var nærme meg, og jeg kjente en varme. Hadde ikke den legen vært der på åstedet, hadde ikke jeg vært her i dag, hva er oddsen for at en sånn lege skal være på det åstedet der og da. Dette er noe av det. men husk: dette er kun hjerte ditt som kan svare. Det er et spørsmål om tegn fra Gud, og hvis og når du starter å ordentlig tro, be og gi ditt liv til Gud, så kommer du til å se at ditt liv forandres, på en veldig positiv måte. Du tilgit fortere og så videre! Alt blir bedre

jeg ønsker deg lykke til på din vei, og må Gud gi deg de svarene du ønsker deg!

[AnonymBruker]

1 Johannes 4:7-8

I elskede! la oss elske hverandre! for kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.

Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud; for Gud er kjærlighet.

[AnonymBruker]

Illusjonen kan derimot vekke store følelser.

Slik som barn føler det med julenissen og påskeharen... Jesus og Gud er på en måte voksen-versjonen av nissen og påskeharen.

[Tullepia]

Jeg er veldig usikker på religion og sånn, men jeg har en følelse av at jeg vil gå litt i kirken og prøve å gi religion en sjanse. Jeg er 22 år, litt "lost" og jeg lurer på om "noe" kan vise meg veien i livet.

Hvordan føler jeg Gud? At han er der liksom? Er det noen jeg kan prate med i min lokale menighet?

PS. Vær så vennlig å ikke svar med dumme kommentarer. Jeg vil ha seriøse svar fra folk som kan hjelpe meg.

Gå dit hjertet leder deg! Om du føler for å gå litt i kirka, så gjør du det.

Har du tenkt på at den følelsen du sitter med kanskje er et tegn fra Gud? At det er følelsen du leter etter?

Hvis du vil, kan du gå til gudstjeneste og så ta en prat med presten etterpå. Eller hvis du kjenner noen i menigheten eller ser noen du fatter tillit til, kan du snakke med dem.

Eller du kan ringe til det lokale kirkekontoret der du bor for å få en samtale med presten eller en annen ansatt.

[Tobben70]

Gå dit hjertet leder deg! Om du føler for å gå litt i kirka, så gjør du det.

Har du tenkt på at den følelsen du sitter med kanskje er et tegn fra Gud? At det er følelsen du leter etter?

Hvis du vil, kan du gå til gudstjeneste og så ta en prat med presten etterpå. Eller hvis du kjenner noen i menigheten eller ser noen du fatter tillit til, kan du snakke med dem.

Eller du kan ringe til det lokale kirkekontoret der du bor for å få en samtale med presten eller en annen ansatt.

Er du sikker på at det er den kristne guden han "føler og trenger"?

Det beste er nok å slå seg til ro med at det ikke finnes en gud, og nyte det livet man har her på jorden.

[KR-øst]

Jeg er veldig usikker på religion og sånn, men jeg har en følelse av at jeg vil gå litt i kirken og prøve å gi religion en sjanse. Jeg er 22 år, litt "lost" og jeg lurer på om "noe" kan vise meg veien i livet.

Hvordan føler jeg Gud? At han er der liksom? Er det noen jeg kan prate med i min lokale menighet?

PS. Vær så vennlig å ikke svar med dumme kommentarer. Jeg vil ha seriøse svar fra folk som kan hjelpe meg.

Jeg kan gi deg et godt eksempel på hvordan jeg kjente Gud første gangen, og jeg har aldri vært i tvil om at det var Gud, som jeg har opplevd mange ganger siden.

For hvem andre kan utføre undere, bortsett fra at djevelen stadig prøver seg.

Jer har alltid vært en stor skeptiker, som jeg også er i dag, men ønsket alltid å oppleve noe overnaturlig. Men jeg opplevde ingenting før jeg ble kristen.

Da jeg en kveld leste ei bok som het LÆR DEG GLEDEN VED BØNN, ble jeg oppfordret til å be en time hver dag, så ville jeg oppleve at ting ville begynne å skje.

Dette ville jeg prøve, men det var ikke lett for en som var uvant. Men jeg leste i Bibelen, i boka, og ba, og holdt ut en time. Etter tredje gangen begynte ting å skje på forunderlig vis. Alt var av det positive, og mitt liv ble lettere og mer interessant enn noen gang.

Men tross alt som skjedde har jeg alltid siden hatt beina godt plantet på bakken, og jeg er fortsatt den samme personen. De som påstår at kristne ikke tenker rasjonelt, de vet ikke hva de snakker om, for de har selvsagt ingen erfaring med det. Men sekterisme er noe helt annet enn kristendom.

Om du prøver det samme som meg, tror jeg ganske sikkert at du både vil føle Gud, og høre fra Ham. Lykke til.

[Tobben70]

Ja, er det ikke underlig, at de uten erfaring vet best?

Jeg har erfaring.

Jeg var kristen i mange år pga min kristne oppvekst.

Jeg følte ingen gud eller noen nærhet til gud.

Derfor fant jeg ut at det bare er tull.

De som føler nærhet til og nærvær av gud lurer seg selv.

Hvorfor kjente ikke jeg dette?