Er barnehagen liksom en overformynder for foreldrerollen?

[Gjest Gorgonzola]

Barnehager er en del av et pedagogisk opplegg som har både mål og formål i forhold til ungers oppvekst, sosialisering, opplæring, oppdragelse og livsløp. Satt i noen rammer, styrt av noen lover, forskrifter, reformer og beslutninger. Dersom ansatte i barnehager ser/mener/synes at det er ting ved ungers atferd som ikke enten følges opp/tas tak i/tas på alvor av/gjennomføres eller etterleves av foreldre - av en eller annen grunn - så er de pliktige til å legge et løp i forhold til det. Først og fremst av hensyn til ungen.

At dette er en tricky øvelse og raskt kan oppleves som truende for enkelte foreldre er jeg ikke i det minste i tvil om. Noen (hysteriske) foreldre takler ikke slike prosesser overhode og nærmest stempler ansatte i barnehager som overformynderi, liksonpoliti, lekebarnevern og hva vet jeg.

Vi snakker touchy tema her, foreldre har en eventyrlig evne til både å mene at akkurat deres barn er det viktigste på kloden, også bør være det for alle andre. Samtidig mener mange foreldre at de nærmest er guruer og verdensmestre i foreldreskap, selv om sannheten svært ofte ligger lysår unna det.

Til TS; du er ikke veldig konkret i forhold til det du opplever som litt kilent i forhold til din unge og barnehagen men jeg kan love deg en ting. Vær forberedt på å være åpen, nysjerrig, konstruktiv og løsningsorientert i forhold til det du står oppe i nå, det intensiveres når den håpefulle begynner på skolen. Interaksjon med pedagoger er en nødvendighet så lenge du har barn og bor i Norge.

Og som regel er det en god ting.

[AnonymBruker]

Du som nevnte biting over her kan be foreldrene ta det med ro, noen barn gjør det i perioder, finn ut hva som trigger det, jobb med empati på barnets nivå og hjelp det og finne løsninger, det går faktisk an- også barn som mangler språk;)

[AnonymBruker]

Barnehager er en del av et pedagogisk opplegg som har både mål og formål i forhold til ungers oppvekst, sosialisering, opplæring, oppdragelse og livsløp. Satt i noen rammer, styrt av noen lover, forskrifter, reformer og beslutninger. Dersom ansatte i barnehager ser/mener/synes at det er ting ved ungers atferd som ikke enten følges opp/tas tak i/tas på alvor av/gjennomføres eller etterleves av foreldre - av en eller annen grunn - så er de pliktige til å legge et løp i forhold til det. Først og fremst av hensyn til ungen.

At dette er en tricky øvelse og raskt kan oppleves som truende for enkelte foreldre er jeg ikke i det minste i tvil om. Noen (hysteriske) foreldre takler ikke slike prosesser overhode og nærmest stempler ansatte i barnehager som overformynderi, liksonpoliti, lekebarnevern og hva vet jeg.

Vi snakker touchy tema her, foreldre har en eventyrlig evne til både å mene at akkurat deres barn er det viktigste på kloden, også bør være det for alle andre. Samtidig mener mange foreldre at de nærmest er guruer og verdensmestre i foreldreskap, selv om sannheten svært ofte ligger lysår unna det.

Til TS; du er ikke veldig konkret i forhold til det du opplever som litt kilent i forhold til din unge og barnehagen men jeg kan love deg en ting. Vær forberedt på å være åpen, nysjerrig, konstruktiv og løsningsorientert i forhold til det du står oppe i nå, det intensiveres når den håpefulle begynner på skolen. Interaksjon med pedagoger er en nødvendighet så lenge du har barn og bor i Norge.

Og som regel er det en god ting.

Jeg er veldig enig med deg, MEN det finnes en skyggeside, og det skal vi være klar over.

[Silfen]

Klart det finnes dårlige barnehageansatte, som i alle andre yrker. Men det som er fint er at det som oftest finnes andre ansatte man kan ta opp ting med.

[AnonymBruker]

Klart det finnes dårlige barnehageansatte, som i alle andre yrker. Men det som er fint er at det som oftest finnes andre ansatte man kan ta opp ting med.

Forhåpentligvis;)

[makkapakka]

Jeg merket alltid at jeg var litt overfølsom på disse foreldresamtalene både i barnehage og på skole. Vil liksom alt det beste for mitt barn, og sloss og kjemper for at det skal bli bedre. Jeg gikk også med den følelsen at de var litt på hugget for å få frem ting. Jeg gikk ikke i forsvar men heller litt ydmyk, i form av "ja tror du det virkelig", hva kan vi få gjort med det? er det i personlighet eller kan det læres?

Har inntrykk av at går man i forsvar så kjører de bare hardere på for da ligger det noe bak som de "ikke får tak i"..

NÅR DET ER SAGT...

Jeg har spurt spesielt pedagogene maaaange ganger om råd, når jeg kjemper med å få til ting, og få de til å gi meg noen tips eller også prøve å samarbeide med å lirke litt på barnet mitt.. de har ikke fått det til de heller, og det ender alltid opp med at det er forelderen som vet best, og de skjønner at ikke alt er så enkelt å få til for en forelder heller.

[sebastianen]

Jeg vil ikke si konkret hvilke saker det er snakk om just in case disse personene skulle være her inne og kan kjenne meg igjen. Men det angår verken bleieslutt eller plaging av andre unger da, heldigvis.

Dette sier meg at du føler deg truet av barnehagens personale. Slapp av, dersom du ikke mishandler ungen din kan de ikke melde deg til barnevernet.

Jobben deres er å passe på ungen din og aktivisere og lære bort noe. De har ikke noe med dine personlige avgjørelser.

[kaprifolen]

Oppfølgingssamtale.... MÅ det bety mer kritikk?

Kan ikke det like gjerne dreie seg om positive tilbakemeldinger på at dere har tatt til dere rådene?

[Sulosi]

Det kan jo bety at de vil ha en samtale fordi de ser at barnet har behov for litt ekstra støtte og hjelp med ulike ting, feks språkutviklingen.

Jeg ble bedt om en ekstra samtale engang. Det viste det seg at lærlignen hadde et språkprosjekt og ville ha min gutt med i gruppa hun skulle jobbe med. Ikke noe å være redd for altså.

[Gjest Gjest]

I mitt barns barnehage tok de med barna på demonstrasjon for lokalsykkehuset uten foreldrenes viten. Dette kom på riksdekkende TV! Som om alle foreldre støttet dette. De påstod også at dette hadde gått ut til foreldrene, men da via bekjente, eller via bygdesladder, og etter at det hadde skjedd. Hva med oss foreldre som ikke var en del av dette? Snakk om å bruke barn til å manipulere med. Jeg ble ganske paff da jeg så det på TV.

Utrolig frekt.

Jeg ble også meldt til barnevernet av samme barnehage, selv jeg godtok alle opplegg de lagde for mitt barn. Virket som om det var mest for å få mere personell. Jeg måtte ikke stille de spørsmål og ble nektet innsyn i egne forelresamtaler. Da jeg fikk de etter å ha klaget kom det klart frem at de også hadde snakket om andre barn til meg. De anså visst seg selv for å være svært så kompetente, ei lita bygda på et par tusen. De så neppe barnehager i f.eks Oslo å ha samme kompetanse. Latterlig.

Så jeg vil så absolutt påstå at enkelte barnehager og ledere er svært så bedritne!

[Gjest Gjest]

Jeg tror heller at barnehager skaper "problembarn" og at dette vil henge med barn opp gjennom livet og ut i voksen alder. Man skulle tro at barnehager også var klar over ulikheter mellom barn, men det virker som de vil ha alle i en A4boks. Det pussige er jo at skole ikke kan se de samme problemer. Jeg synes ikke noe om å stakkarsligegjøre barn, få de til å tro at de er dårligere enn andre og skulle fikse alt for de hele livet.

[AnonymBruker]

Jeg tror heller at barnehager skaper "problembarn" og at dette vil henge med barn opp gjennom livet og ut i voksen alder. Man skulle tro at barnehager også var klar over ulikheter mellom barn, men det virker som de vil ha alle i en A4boks. Det pussige er jo at skole ikke kan se de samme problemer. Jeg synes ikke noe om å stakkarsligegjøre barn, få de til å tro at de er dårligere enn andre og skulle fikse alt for de hele livet.

Forebygging er langt mer effektivt enn å skulle rette opp i problemer i etterkant. Tar man tak i utfordringene allerede på barnehagenivå så slipper ofte barnet unødvendige påkjenninger i årene som kommer. Jo tidligere man tar tak i utfordringer jo større er sjansen for at ting retter seg og at barnet får et bedre liv.

Men huff, nei, det kan vi jo ikke ha noe av.

[AnonymBruker]

Forebygging er langt mer effektivt enn å skulle rette opp i problemer i etterkant. Tar man tak i utfordringene allerede på barnehagenivå så slipper ofte barnet unødvendige påkjenninger i årene som kommer. Jo tidligere man tar tak i utfordringer jo større er sjansen for at ting retter seg og at barnet får et bedre liv.

Men huff, nei, det kan vi jo ikke ha noe av.

Og der er vi inne på det som Gorgonzola skriver i sitt innlegg...

[Silfen]

Jeg syns foreldre jeg kjenner til sier at det er vanskeligere å få adekvat hjelp på skolen. Klart man ikke skal drive å diagnostisere barn i hytt og pine, men jeg tror at barn som virkelig har problemer bør få hjelp med disse på et tidlig stadium. Jeg sier ikke at dette gjelder HIs barn, men generelt. Det er merkverdig hvor mange som tror at det å si fra om problemer er det samme som å si at man er en dårlig forelder ...

[AnonymBruker]

Det handler ikke om at alle skal være A4,det handler om forebyggende arbeid videre til ungdoms og voksenliv, hvis vi kan gi de ekstra drahjelp på veien- så hvorfor ikke??

Hvis ett barn sliter med språk hjelper jeg der, hvis det er sosialt umodent tilrettelegger jeg, gjør de klar for skolegang..og så finnes det faktisk utviklingsforstyrrelser,tar man ikke det på alvor kan det få alvorlige konsekvenser senere,det er arbeidet vårt,og det må alle forstå.

[Gjest Gjest]

Og hvis man som forelder ikke smiler og nikker når man godtar at det eneste barnehagen kan stille opp med er ekstra personell som kommer alle barna der til gode så er det greit å melde forelder til barnevernet?

Nei, jeg tror faktisk ikke det alltid er det beste å være føre var og å se problemer i alle bauger og kanter før de faktisk foreligger! Har man ikke problemer fra før så får man det sikkert senere om man blir fortalt at man har problemer! Og hvorfor ser ikke skole det samme?!

[AnonymBruker]

Og hvis man som forelder ikke smiler og nikker når man godtar at det eneste barnehagen kan stille opp med er ekstra personell som kommer alle barna der til gode så er det greit å melde forelder til barnevernet?

Nei, jeg tror faktisk ikke det alltid er det beste å være føre var og å se problemer i alle bauger og kanter før de faktisk foreligger! Har man ikke problemer fra før så får man det sikkert senere om man blir fortalt at man har problemer! Og hvorfor ser ikke skole det samme?!

Jeg er i hvert fall glad for at min sønn fikk føre var-hjelp da han slet med språket og fikk logopedhjelp i barnehagen slik at det meste hadde løst seg da han begynte på skolen.

[Gjest Gjest]

Jeg er i hvert fall glad for at min sønn fikk føre var-hjelp da han slet med språket og fikk logopedhjelp i barnehagen slik at det meste hadde løst seg da han begynte på skolen.

Hva har det med min sak å gjøre? Ville du også synes det var ok at barnehagen brukte ditt barn til å få flere ansatte? Mitt barn hadde ikke språkproblemer og har aldri hatt behov for logoped.

Det er jo selvsagt sånn at barnehager må ha barn med spesielle behov for å få tilført flere ressurser. Da kan man spørre seg om ikke barnehager selv bruker barn til å få dette oppfylt. I ei lita bygd som den jeg bodde i så har de jo også få barn å ta av.

[AnonymBruker]

Vanskelig å si uten spesifikke kommentarer Men en venninne av meg fikk beskjed om at ungen hadde "dårlige" klær, og fikk tips om å kjøpe HH og andre dyre klær. Ungen har IKKE dårlige klær, selv om det ikke er merkevare. Hun går i mye hjemmestrikket, med gode vanntette, vindtette billige klær utenpå. Det ble litt kamp om dette temaet, og det hele endte opp med at venninnen min byttet barnehage, og nå får hun heller skryt for at barnet har mye ullklær! Så det kan godt hende barnehagen stiller seg over foreldrene med sine meninger.

[AnonymBruker]

Hva har det med min sak å gjøre? Ville du også synes det var ok at barnehagen brukte ditt barn til å få flere ansatte? Mitt barn hadde ikke språkproblemer og har aldri hatt behov for logoped.

Det er jo selvsagt sånn at barnehager må ha barn med spesielle behov for å få tilført flere ressurser. Da kan man spørre seg om ikke barnehager selv bruker barn til å få dette oppfylt. I ei lita bygd som den jeg bodde i så har de jo også få barn å ta av.

Og hva har din opplevelse med denne tråden å gjøre? Tenk litt før du skriver da.