Etternavndilemma

[AnonymBruker]

Jeg har to etternavn som jeg ikke vil bli kvitt. Det første etternavnet har jeg nylig tatt selv (det er etter farfar) og det andre er det jeg har hatt hele livet, og det er en stor del av min identitet.

Min kjære har kun ett etternavn som i likhet med mine er "eksklusivt" for hans familie (alle med det etternavnet i Norge er i hans familie) i tillegg til at han er den siste som kan føre navnet videre.

Jeg tenker litt i forhold til bryllup og baby; hvordan hadde det vært hvis jeg beholdt begge mine etternavn når vi gifter oss, men at ungene vil ha mitt mellomnavn (det jeg nylig har tatt) og hans etternavn? Eks. Lise Olsen Fransen gifter seg meg Per Tønnesen og sammen får de Guri Olsen Tønnesen.

Er det noen andre som har valgt å gjøre det slik? Jeg føler jo på en måte at litt av familiesamholdet forsvinner, spesielt ettersom vi alle hadde likt etternavn i familien jeg vokste opp i.

Men jeg kan virkelig ikke se noen annen måte å løse dette på, da jeg ikke ønsker at noen av navnene skal forsvinne!

[challenger]

Jeg ville ikke ha byttet navn ved giftemål, men heller latt barna få to etternavn(et fra hver). Kommer aldri til å bytte ut eller legge til et navn ved giftemål selv fordi at etternavnet mitt er "sjeldent", og det er en stor del av min identitet:)

[CathFoto]

Enig med Challenger

[Gjest Glenfarclas]

TS, eg tykkjer at løysinga som du skisserer ser god ut!

Familiesamhald er meir enn namn, det er dei små handlingane i kvardagen som konstituerar ein familie som nettopp familie. Ein må ikkje ha samme namn.

Eg legg til: Og ellers ser det jo rettferdig og greit ut, etter mi meining.

Endret 20. januar 2012 av Glenfarclas

[Amens]

Jeg har ett ganske kjedelig etternavn, type "Nilsen" så det ryker når jeg gifter meg. Mellomnavnet mitt er ganske skjeldent og det vil jeg ta som etternavn.

Så nå heter jeg Lina Vikre Nilsen (ikke egentlig, blir bare brukt som eksempel), forloveden heter Børre Sande. Etter vi har giftet oss blir jeg Lina Sande Vikre og han blir Børre Vikre Sande^_^

Ja dette med navn er ikke enkelt i våre dager... Men ja om du vil beholde begge dine navn, så må nok ungene får dobbeltnavn de og.

[Zakuro]

Jeg har to etternavn som jeg ikke vil bli kvitt. Det første etternavnet har jeg nylig tatt selv (det er etter farfar) og det andre er det jeg har hatt hele livet, og det er en stor del av min identitet.

Min kjære har kun ett etternavn som i likhet med mine er "eksklusivt" for hans familie (alle med det etternavnet i Norge er i hans familie) i tillegg til at han er den siste som kan føre navnet videre.

Jeg tenker litt i forhold til bryllup og baby; hvordan hadde det vært hvis jeg beholdt begge mine etternavn når vi gifter oss, men at ungene vil ha mitt mellomnavn (det jeg nylig har tatt) og hans etternavn? Eks. Lise Olsen Fransen gifter seg meg Per Tønnesen og sammen får de Guri Olsen Tønnesen.

Er det noen andre som har valgt å gjøre det slik? Jeg føler jo på en måte at litt av familiesamholdet forsvinner, spesielt ettersom vi alle hadde likt etternavn i familien jeg vokste opp i.

Men jeg kan virkelig ikke se noen annen måte å løse dette på, da jeg ikke ønsker at noen av navnene skal forsvinne!

Behold ditt navn du:) Du sier det jo selv, det er en stor del av deg, og hvorfor er det alltid kvinnene som må bytte navn? Nei, for gammeldags spør du meg, med mindre noen vil fordi de ikke liker sitt originale eller noe i den retningen da.

Hva angår unger, så har jeg selv tenkt på det om jeg og kjæresten noen gang får unger(og vi har begge helt vanlige -sen navn, hansen, jakobsen etc.), så får gutten hans navn, og jenta mitt navn, eller omvent:P Whatever works.

Edit = typo

Endret 20. januar 2012 av Zakuro

[AnonymBruker]

Takk for deres synspunkter

Det jeg tenker mest på, er om det vil bli seende rotete ut når omtrent alle i familien har forskjellige variasjoner av etternavnet. Jeg er som sagt vokst opp i en "gammeldags" familie hvor mamma og pappa fortsatt er gift, og alle heter det samme til etternavn. Så jeg er rett og slett ikke vant til dette navnestyret! :gjeiper:

Men det er jo, som Glenfarclas sier, ikke navnet som definerer om vi er en familie eller ikke.

TS

[CathFoto]

Barna vil jo samme navn og med tanke på at navnene deres kommer fra dere begge så er det null stress. Vi hadde naboer som gjorde det slik allerede på 80-tallet, og ingen av oss andre i gaten var forvirret.

[fruBeist]

Jeg har ett ganske kjedelig etternavn, type "Nilsen" så det ryker når jeg gifter meg. Mellomnavnet mitt er ganske skjeldent og det vil jeg ta som etternavn.

Så nå heter jeg Lina Vikre Nilsen (ikke egentlig, blir bare brukt som eksempel), forloveden heter Børre Sande. Etter vi har giftet oss blir jeg Lina Sande Vikre og han blir Børre Vikre Sande^_^

Ja dette med navn er ikke enkelt i våre dager... Men ja om du vil beholde begge dine navn, så må nok ungene får dobbeltnavn de og.

Blir ikke det der fryktelig tungvint? Hvorfor kan ikke begge hete Sande Vikre eller Vikre Sande? Og hva når/om dere får barn? Hva gjør dere med navn da? Førstemann blir V S, og nummer to blir S V?

[Athene]

Jeg har mitt navn, han har sitt. Familiefølelsen er ikke noe mindre av den grunn, det er ti år sammen og vårt samhold som definerer hvor vi står som par.

Når vi får barn får de bare mitt navn. Jeg har et skjeldent navn, han har et -sen navn.

Jeg forstår ikke hvorfor det skal se "rotete" ut og velge litt her og litt der? I hvor mange sammenhenger presenterer man hele familien samlet med etternavn?

[Amens]

Blir ikke det der fryktelig tungvint? Hvorfor kan ikke begge hete Sande Vikre eller Vikre Sande? Og hva når/om dere får barn? Hva gjør dere med navn da? Førstemann blir V S, og nummer to blir S V?

Blir nok noe slikt ja. Jeg synes ikke det er noe særlig tungvint. Grei er jo at jeg ikke har lyst å ta hans etternavn som mitt etternavn og omvendt, så dermer blir det slik.

[Casall]

Min venninne og samboeren har gitt barnet hennes mellomnavn og hans etternavn. Ikke noe galt i det.

[AnonymBruker]

Føler fremdeles det er slik at mannen sitt etternavn vinner frem både med tanke på sammenslåing av etternavn og etternavn til barn. Folk må jo selvfølgelig gjøre det de vil, men er det litt av tradisjonen som fremdeles henger igjen? Det er fremdeles veldig uvanlig at menn tar kvinnens etternavn. Hva tenker dere?

Jeg har et litt uvanlig etternavn. Jeg synes det i tillegg klinger pent, og fungerer også på engelsk. Min mann har et veldig vanlig etternavn av typen Hansen. Jeg har alltid sagt at jeg ikke kom til å ta hans navn. Jeg synes mitt er penere og at hans er kjedelig. Jeg er heller ikke interessert i sammenslåing fordi jeg synes at slike lange navn er en uting (bryr meg ikke om at andre har det, men vil ikke ha det selv).

Han vil ikke ta mitt etternavn, og mye av grunnen er tanken om at "han er den eneste som kan føre navnet videre". Det synes jeg er en litt dårlig grunn når slike ting ikke har konkret betydning (slik det hadde før). Min tanke er at det er nok folk som heter "veldig vanlig etternavn", men selv om det er veldig vanlig så er det jo navnet han har hatt hele livet så jeg forstår jo det.

Synes dette er så vanskelig... Hvis vi får barn vil jeg ikke at barnet skal ha sammenslått etternavn, jeg vil heller ikke at barnet skal hete "veldig vanlig etternavn". Vet at det er veldig egoistisk, jeg ønsker jo egentlig at vi skal ha felles (ikke sammenslått) etternavnt, men hvorfor er det mer rett at han skal "vinne". Jeg har foreslått at vi kan finne et helt nytt navn å ha til etternavn, på den måten stiller vi likt, men det er veldig vanskelig. Mye pga reglene for etternavn i Norge, men også fordi det er vanskelig å velge et navn man liksom skal ha resten av livet som begge liker.

[Gjest Mahareth]

Jeg liker løsningen du foreslår, TS, og så lenge dere begge har sjeldne navn som ingen av dere ønsker å bytte vekk, så er det en god løsning!

Da vi giftet oss tok jeg min manns etternavn, mest fordi navnene våre var veldig like. Hadde jeg hatt mitt som mellomnavn hadde jeg hatt 3 navn på samme forbokstav, det ville vært omtrent som å hete "Janne Jonsen Jansen". Jeg valgte da å bare hete "Janne Jansen".

[Gjest Adriane]

Jeg har foreslått at vi kan finne et helt nytt navn å ha til etternavn, på den måten stiller vi likt, men det er veldig vanskelig. Mye pga reglene for etternavn i Norge, men også fordi det er vanskelig å velge et navn man liksom skal ha resten av livet som begge liker.

Jeg kjenner et par som gjorde nettopp dette - fant et nytt etternavn de begge byttet til, og de var veldig fornøyd med det. Det løser også "problemet" med eventuelle barns etternavn.

For meg føles det riktig å skifte etternavn, for å markere et nytt kapittel i livet mitt på en måte. Men det er min veldig subjektive følelse selvsagt, og jeg er heller ikke spesielt knyttet til etternavnet mitt, selv om det er et svært sjeldent etternavn

[AnonymBruker]

Jeg kjenner et par som gjorde nettopp dette - fant et nytt etternavn de begge byttet til, og de var veldig fornøyd med det. Det løser også "problemet" med eventuelle barns etternavn.

For meg føles det riktig å skifte etternavn, for å markere et nytt kapittel i livet mitt på en måte. Men det er min veldig subjektive følelse selvsagt, og jeg er heller ikke spesielt knyttet til etternavnet mitt, selv om det er et svært sjeldent etternavn

Valgte de fra "bakover" i noen av deres familie eller valgte et helt nytt som de ikke hadde noe tilknytning til? Gikk det helt smertefritt med tanke på loven, man må jo begrunne tilknytning til navnet? Jeg har mest lyst til å finne et nytt, men det er så vanskelig

Jeg er ikke egentlig knyttet til etternavnet mitt selv om det kan virke slik. Jeg er mer opptatt av at det skal klinge fint med mitt eget navn og være pent (og fungere på engelsk). Det er det å skulle bytte til et av Norges mest vanligste etternavn (som jeg synes er kjedelig og ikke klinger pent) som ikke er aktuelt for meg, ikke det å ta mannens etternavn.

[AnonymBruker]

Jeg er sterkt knyttet til mitt etternavn så jeg kommer aldri til å bytte. Jeg ønsker i tillegg å videreføre det til ungene mine. Mannen hadde et vanlig etternavn. Har nå byttet til et mer sjeldent familienavn.

Jeg synes det teller en hel del at mannen her er den siste som kan føre etternavnet sitt videre. Det hadde vært avgjørende for meg at unger fikk hans etternavn og mitt etternavn som mellomnavn. Selv ville jeg ikke ha byttet. Synes det at man er i familie ikke behøver å bety at man har samme etternavn. En familie er handling og ikke navn.

[AnonymBruker]

Jeg er sterkt knyttet til mitt etternavn så jeg kommer aldri til å bytte. Jeg ønsker i tillegg å videreføre det til ungene mine. Mannen hadde et vanlig etternavn. Har nå byttet til et mer sjeldent familienavn.

Jeg synes det teller en hel del at mannen her er den siste som kan føre etternavnet sitt videre. Det hadde vært avgjørende for meg at unger fikk hans etternavn og mitt etternavn som mellomnavn. Selv ville jeg ikke ha byttet. Synes det at man er i familie ikke behøver å bety at man har samme etternavn. En familie er handling og ikke navn.

Men hvorfor er det da så viktig at mannen får ført navnet videre?