Bestemoren min vil ikke sitt eget beste

[AnonymBruker]

Hun har KOLS og er så dårlig at hun bare må holde seg på sofaen. Orker absolutt ingenting!

Den sosiale, utadvendte glade bestemoren min er ikke lenger i stand til å glede seg over noe i livet. Hun er 75 år.

- Hun spiser nesten ikke mat og "skryter" av hvor lite hun har spist når vi er på besøk

- Heller ikke ta medisiner som er livsviktige fordi hun får vondt på tunga av de

- Vil ikke slutte å røyke

- Ønsker ikke å få oksygentilførsel (for da kan hun ikke røyke)

- Innleggelse er ikke aktuelt fra hennes side

Hun kunne hatt et mye bedre liv men i stedet velger hun sofaen og ikke noe liv.

Det er så vondt å se på og høre på (spisingen og alt hun ikke vil)

Jeg skjønner ikke hvorfor hun forteller oss dette heller? (at hun ikke vil prøve å gjøre en innsats) Det er så sårt!!

Er det absolutt ingenting vi kan gjøre, når hun ikke vil sitt eget beste?

[Gjest badeand1]

Så trist.

Kanksje det hjelper hvis du er hos henne? Lager mat og spiser sammen. Og kanskje går en tur etterpå.

[lillevill]

Kansje hun er nedfor og trist, det hun trenger er dere.

Kansje hun har det tøft og er så langt nede at hun ikke forstår at hun sårer dere? Når man er deprimert blir man veldig "egoistisk" og ser bare seg selv, men jeg tror ikke hun mener vondt med det. Dere får bare passe på henne og husk at hun har selv ansvar for sitt velvære, dere kan ikek tvinge henne til noe..kansje du bør fortelle henne det. At du er så glad i henne og at du vil hun skal vare lengst mulig og at hun må ta bedre vare på seg selv?

[AnonymBruker]

Kanskje hun føler seg ferdig med livet og at en avslutning ikke er så ille?

[AnonymBruker]

Hun har KOLS og er så dårlig at hun bare må holde seg på sofaen. Orker absolutt ingenting!

Den sosiale, utadvendte glade bestemoren min er ikke lenger i stand til å glede seg over noe i livet. Hun er 75 år.

- Hun spiser nesten ikke mat og "skryter" av hvor lite hun har spist når vi er på besøk

- Heller ikke ta medisiner som er livsviktige fordi hun får vondt på tunga av de

- Vil ikke slutte å røyke

- Ønsker ikke å få oksygentilførsel (for da kan hun ikke røyke)

- Innleggelse er ikke aktuelt fra hennes side

Hun kunne hatt et mye bedre liv men i stedet velger hun sofaen og ikke noe liv.

Det er så vondt å se på og høre på (spisingen og alt hun ikke vil)

Jeg skjønner ikke hvorfor hun forteller oss dette heller? (at hun ikke vil prøve å gjøre en innsats) Det er så sårt!!

Er det absolutt ingenting vi kan gjøre, når hun ikke vil sitt eget beste?

typisk for denne sykdommen er at de blir deprimert,så det kan kome fra det. De har igrunnen mange plager,kansje sende en bekymringsmelding til legen.

[AnonymBruker]

Huff, har vært i en lingnende situasjon selv med et nært familiemedlem. Det er veldig sårt og vanskelig samtidig som man er veldig hjeelpesløs.

Det er desverre et faktum at dette er et "kjent" problem/stilling i mangen familier. Har jobbet endel på både sykehjem, hjemmesykepleie, sykehus, så jeg snakker utifra erfaring.

Som sagt er det ingenting en kan gjøre dersom vedkommende er en sterk og bestemt person som ikke vil noenting. Dersom hun ikke er i systemet, får hj.sykepleie, har opphold på sykehjem osv kan dere jo motivere henne til å prøve ut noe av det, da via fastlegen. Som familie kan en jo ringe inn en bekymringsmeldning til fastlegen hennes.

Men som du også skriver, hvorfor hun forteller dere det? Det lurer jeg også på. Min mormor gjor også det i slutten. Og det var oftest slike temaer de eldre på sykehjemmet snakket med sine pårørende om. Da blir jo hele settingen negativ, det er så trist..

[AnonymBruker]

Jeg har en mor som er på samme måten - hun har vært syk lenge og også "skryter" av at hunhar gått ned i vekt og ikke orker å spise - jeg kjenner jo moren min og grunnen til at hun sier slike ting er oppmerksomhet,medfølelse, hun vil vi skal bekymre oss og tenke på henne, for det er for henne kjærlighet.

Hun tenker at om vi ikke er bekymret for henne, så får hun ikke kjærlighet og omtanke.

Oppi alt dette setter hun oss barna imot hverandre, ved å ringe og si - vetdu hva din bror har sagt/gjort nå..

Syke mennesker som vet at de er veldig syke tenker nok i stod grad på seg selv, og det er klart man blir såret. Vi er fortsatt i virkeligheten, mens disse syke menneskene er i en boble, og tenker tanker som at "jeg er så syk, det er synd på meg nå" Selv om de får blomster og besøk så er det på en måte ikke nok fordi de har det veldig veldig tøft, og burde få støtte fra psykolog.

Det jeg tror TS, er at din bestemor sier disse tingene for å få oppmerksomhet og for å få dere bekymret - men hun mener ikke noe vondt med dette - hun er så glad i dere og det er derfor hun sier de tingene hun gjør - hun vil så inderlig at dere skal tenke på henne. Det beste dere kan gjøre er å sette litt krav og være faste, HVA har du ikke spist? Det er klart du må spise bestemor. Kansje dere kan ta med litt mat til henne, noe dere vet hun liker og så dekke på og tenne lys og kose dere sammen som familie så ofte som mulig.