Har dere noensinne opplevd dette

[AnonymBruker]

Har dere noensinne kjent en sinnsykt varm følelse i dere av å bare se et bilde av en person?

En dere kanskje bare har møtt få ganger men likevel som dere føler dere kjenner veldig godt...høres kanskje litt rart ut.

En person som er så sykt fin utseendemessig at man tenker at denne personen er 'way out of your league'? Man blir bare stående og beundre alt ved denne personen, hvert smilehull og hver minste detalj.

Og at man treffer denne personen, alt passer så perfekt...du kjenner følelsene boble og du vet 'this is it'. Men så finner man ut at følelsene ikke gjengjeldes likedan og at du i hans øyne bare er 'søt' eller 'grei'??

Hvordan gå videre? Når man ikke klarer se EN eneste feil ved utseendet til denne personen? Eller ved hans (eller hennes) personlighet/væremåte? Når ingen man har sett hittil kan komme i nærheten av hvor herlig denne personen er? Man føler seg så stygg, kjedelig og grå sammenlignet...

Og vite at man anser denne personen som sin nr 1 prioritet, men han/hun ser på deg som en av 50 andre?

[Katarsis]

Ja. Det kalles vanligvis å være forelsket.

[AnonymBruker]

Ja, det er vel hva man referer til som betatt eller sågar forelsket

[Gjest Bond]

Trådene flettet

Bond, mod

[Steinar40]

Har dere noensinne kjent en sinnsykt varm følelse i dere av å bare se et bilde av en person?

Nei.

[AnonymBruker]

Ja, og han beskrev meg som "søt" og "hyggelig"... Jeg må unngå ham fra nå av, noe som er vanskelig med tanke på situasjonen vår. Men det gjør vondt å se på ham, føle hjertet hoppe over et ekstra slag, og samtidig vite at det aldri vil skje.

[makkapakka]

jepp og når jeg faller ned på jorda igjen så er han faktisk ikke så spesiell lenger, kun en vanlig person.

[AnonymBruker]

jepp og når jeg faller ned på jorda igjen så er han faktisk ikke så spesiell lenger, kun en vanlig person.

Hvor lang tid tok det før du kom deg ned 'på jorda' igjen?

[floony]

Oh yes... det der er min situasjon på en prikk. Han har kjæreste da, så jeg har selvsagt holdt de håpløse, forelska følelsene mine for meg selv. I'm no home wrecker!

Ikka at jeg noensinne ville prøvd meg uansett. Som sagt: way out of my league.

Jaja, jeg gjør hvertfall noe med situasjonen på den eneste mulige og fornuftige måten: jeg holder øynene åpne etter andre og er på date nå og da. Faktisk skal jeg på date ikveld! Jeg føler meg flink og fornuftig, ja.

[makkapakka]

Hvor lang tid tok det før du kom deg ned 'på jorda' igjen?

akkurat så lang tid du selv vil bruke på det. Jeg gjorde alt for å unngå hele personen samt lot forelskelsen bare "ligge der" uten å mase mer med det til slutt så var den borte.

[Gjest -J-]

Ja, dette har jeg opplevd.

Det er en form for galskap, som desverre eller heldigvis som regel går over.

[Knirke]

Det er ikke for ingenting at psykologene har kommet frem til at forelskelse er en form for psykose...

Heldigvis går det som regel over av seg selv! Spesielt hvis man klarer å unngå å mate psykosen med falske forhåpninger