AnonymBruker Skrevet 19. januar 2012 #1 Skrevet 19. januar 2012 Og nei, før jeg blir skutt for det, jeg har IKKE barn, men det betyr ikke at jeg ikke får ha meninger om ting. Min søster og hennes mann har en lei tendens til å gi barnet deres, som er 3,5 år gammelt, godterier og mat når hun gråter og er lei seg. Når jeg er på besøk og barnet blir opprørt og lei seg, så avleder jeg fort oppmerksomheten med å si "oooi, du kom til tante, kom fort skal tante fortelle en hemlighet, ja kom nå!" så kommer jo jenta krypende i fanget mitt og tårene slutter å renne. Da ser hun på meg og sier "kan jeg få gjodteri ( godteri )?". Jeg sier "neeei, det er bare på lørdager det skjønner du". Eller noe i den duren. Men når barnet er lei seg og min søster eller mann skal trøste, så iler de til med en pakke drops, litt potetgull, en brødskive, og da stopper tårene med en gang.. Får hun ikke mat fra dem, fortsetter hun til hun får. Er det ikke slik trøstespising utvikler seg..?
PulsPlus Skrevet 19. januar 2012 #2 Skrevet 19. januar 2012 Det er vell mer sånn en umulig unge utvikler seg. Barn er "smarte" og blir de vandt med å få godteri når de griner, så griner de. Utrolig vanskelig å avvenne.
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2012 #3 Skrevet 19. januar 2012 Det er vell mer sånn en umulig unge utvikler seg. Barn er "smarte" og blir de vandt med å få godteri når de griner, så griner de. Utrolig vanskelig å avvenne. Ja, jeg merket at min niese gikk fra å trille de største krokodilletårene til å umiddelbart slutte med en gang faren reiste seg fra sofaen, da skjønte både hun og jeg at han skulle gi henne drops fordi han ikke orka å høre på grininga mer..
Katarsis Skrevet 19. januar 2012 #4 Skrevet 19. januar 2012 Dette lærer ungen at hun alltid kan grine seg til ting hun vil ha. Dette vil få forferdelige konsekvenser senere. 2
Gjest Modig mor Skrevet 19. januar 2012 #5 Skrevet 19. januar 2012 Det høres ut som om både TS og foreldrene har et litt merkelig syn på gråt/tristhet. Når et barn gråter, trenger det hjelp til å forstå sine egne følelser, ikke en eller annen quick fix (mat eller avledning) for å få tårene til å slutte å renne. Men nei, det er ikke lurt hverken for barnets mentale helse eller hennes forhold til mat å bruke godteri/mat på den måten foreldrene gjør.
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2012 #6 Skrevet 19. januar 2012 Det høres ut som om både TS og foreldrene har et litt merkelig syn på gråt/tristhet. Når et barn gråter, trenger det hjelp til å forstå sine egne følelser, ikke en eller annen quick fix (mat eller avledning) for å få tårene til å slutte å renne. Men nei, det er ikke lurt hverken for barnets mentale helse eller hennes forhold til mat å bruke godteri/mat på den måten foreldrene gjør. Jeg har som sagt ikke barn, men mener du at jeg ikke burde trøste henne ved å ta henne opp på fanget, eller? Feks hvis hun faller, så blir hun opprørt, så blir hun sittende på gulvet og gråte høyt.. Burde hun bare bli sittende? Jeg bare spør fordi jeg hr ikke peiling, men synes det er vondt når barn gråter, så jeg ville bare trøste.
PulsPlus Skrevet 19. januar 2012 #7 Skrevet 19. januar 2012 Når min junior blir opprørt over noe så snakker jeg vanlig til han, men bestikker han aldri med noe, og når smerten/irritasjonen går over er han den lille fornøyde ungen min igjen. Har en venninne som er ekspert på bestikkelser, og jeg HATER å være barnevakt for barnet.
Rainbow Skrevet 19. januar 2012 #8 Skrevet 19. januar 2012 Vel, hvis man gjør det med hunder hele tida får man jo en tiggete hund som fort skjønner at han får belønning for å slutte med ugang, så en unge reagerer vel likt vil jeg tro. Ikke at jeg mener at hunder og unger er det samme, altså, bare at det er lett å få uvaner av sånt. Og at jeg har mer erfaring med hunder, hehe!
Gjest Modig mor Skrevet 19. januar 2012 #9 Skrevet 19. januar 2012 Jeg har som sagt ikke barn, men mener du at jeg ikke burde trøste henne ved å ta henne opp på fanget, eller? Feks hvis hun faller, så blir hun opprørt, så blir hun sittende på gulvet og gråte høyt.. Burde hun bare bli sittende? Jeg bare spør fordi jeg hr ikke peiling, men synes det er vondt når barn gråter, så jeg ville bare trøste. Barn skal lære mye, blant annet å tolke sine egne og andres følelser. Når hun faller og slår seg, kan du f.eks. si "Oi, det så vondt ut. Du snublet i teppekanten." Hvis hun gråter fordi hun ikke får noe hun ønsket seg, kan du si "Jeg skjønner godt at du har lyst på den, den er kjempefin, men vi kan ikke kjøpe den nå." Slik får hun hjelp til å sette ord på og akseptere følelsene sine. Generelt er det lurt å tenke på hva du selv setter pris på at andre sier til deg når du er lei deg. Hvis du er dumpet av kjæresten, er det ikke så oppløftende å bli forsøkt avledet ...
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2012 #10 Skrevet 19. januar 2012 Barn skal lære mye, blant annet å tolke sine egne og andres følelser. Når hun faller og slår seg, kan du f.eks. si "Oi, det så vondt ut. Du snublet i teppekanten." Hvis hun gråter fordi hun ikke får noe hun ønsket seg, kan du si "Jeg skjønner godt at du har lyst på den, den er kjempefin, men vi kan ikke kjøpe den nå." Slik får hun hjelp til å sette ord på og akseptere følelsene sine. Generelt er det lurt å tenke på hva du selv setter pris på at andre sier til deg når du er lei deg. Hvis du er dumpet av kjæresten, er det ikke så oppløftende å bli forsøkt avledet ... Okay, for du skjønner at jeg leste et sted at det er viktig å avlede de fra tårene når de feks slår seg fordi de ikke skal bli mer lei seg. Altså, ikke si noe om at det så vondt ut, at det gjorde vondt osv. Men det er kanskje litt delte meninger med det, får bare prøve å balansere det. Takk for tips
andy capp Skrevet 19. januar 2012 #11 Skrevet 19. januar 2012 Her går det i avledning. Om unga slår seg får de ikke oppmerksomhet før de faktisk gråter fordi de har slått seg. Deretter er det så klart trøst, men kombinert med avledning. Bestefar var lei til å gi oppmerksomhet med en gang det skjedde noe, da begynte de å grine fordi noen så at det skjedde noe. Om ingen ga oppmerksomhet gikk leken som regel videre uten grining. 1
Gjest charlie Skrevet 20. januar 2012 #12 Skrevet 20. januar 2012 Sliter litted det samme her. Min stedatter på to år har skjønt dette med å grine seg til ting og godteri. Det funker hjemme hos mor, men ikke hos oss. vi sier ifra på en bestemt (men ikke sinna måte at nå er det nok, og nei, vi har sagt at det får du ikke nå. Hun prøver ofte, men det bruker å gå fort over. Da er hun blid og fornøyd og driver med noe annet Litt slitsomt til tider, men vi må bare holde fram. Her er tross alt småsøsken på vei, og samme husreglet gjelder for alle.
Gjest frøken am Skrevet 20. januar 2012 #13 Skrevet 20. januar 2012 Det er veldig dumt å alltid avlede når ungen er lei seg, det er mye bedre å la barnet stå i det som er sårt og vondt og trøste h*n. Å alltid avlede lærer ikke barnet å deale med følelsene som oppstår. 1
AnonymBruker Skrevet 20. januar 2012 #14 Skrevet 20. januar 2012 det blir jo bare en veldig positiv forsterkning med gråting da. Gråt = godteri. Det kan vel utvikles etter en tid også, til at hver gang barnet er lei seg spiser den.. hvor mye fedme det blir ja det
Gjest Enny Skrevet 20. januar 2012 #15 Skrevet 20. januar 2012 Når man avleder et barn når det gråter, forteller du at det ikke er liv å være lei seg. Sett heller ord på følelser for barnet, og la det få lov til å kjenne på alle følelser. Når man samtidig avleder med godteri forteller du barnet at når man har vanskelige følelser, så skal man spise snop. Barnet får da allerede fra ung alder et forvrengt forhold til mat.
sinne Skrevet 20. januar 2012 #16 Skrevet 20. januar 2012 tenker at barnet ikke får satt ord på følelsene sine og etterhvert ser en trøst i mat/godteri etc.. noe som kan føre til overvekt hvis de ikke finner en annen måte å avlede barnet sitt på...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå