Hjelp, jeg har to "vanskelige" hannkatter!

[Måndagsbarn]

For to år siden gikk jeg til anskaffelse av to vakre hannkatter som jeg var og hentet fra omplasseringa, de var da små babyer og var akkurat gamle nok til å forlate mamma.

Ifølge omplasseringen var de egnet som innekatter og det var det som var intensjonen når jeg skaffet de. Moren var visstnok funnet ute på en gård og hentet derfra med kullet sitt når de var under en uke gamle, så det skulle gå fint.

Som nybakt katteeier var det krevende i begynnelsen med to til tider veldig aktive og lekne gutter i hus, og de gjorde fra seg overalt i perioden jeg forsøkte å lære dem å bruke kassa. Den ene var veldig underernært når jeg fikk ham, og hadde en del ulykker i begynnelsen, mens den andre tok det ganske raskt.

De første 6 månedene før de ble kastrert utviklet seg raskt til et mareritt uten like, de slo seg aldri riktig til ro, spiste og spiste og spiste og gjorde tilfeldig fra seg selv etter at de hadde lært seg å bruke kassa, og det var sjelden jeg fikk sove mer enn 2-3 timer i strekk før de hadde greid å komme seg opp de utroligste steder og hoppet rundt og rev ned alt i sin vei.

Jeg måtte til slutt selv begrense hva de spiste, han som hadde vært underernært ble regelrett tjukk iløpet av kort tid, og jeg som trodde at katter selv var ganske flinke til å bare spise når de var sultne? Er det jeg som lærte de opp til å bli glupske småtroll?

Det roet seg -noe- etter at de var ferdig kastrert, de var jo fortsatt små babyer og jeg holdt det ut så lenge det gikk. Til slutt måtte jeg gi etter og begynte å slippe dem ut, noe som hjalp veldig på at de ihvertfall roet seg mange hakk, men fortsatt kunne de finne på å tisse eller bæsje inne, og da aller helst i sengen min (jeg hadde på denne tiden sovealkove og kunne ikke stenge av sengen på noen måte, de fant frem til den uansett).

Katteguttene mine som jeg elsker over alt på jord bor nå på gård hos mine foreldre der de er utekatter. Foreldrene mine forteller at hvis de får sjansen smetter de inn dørene og gjemmer seg i senger og gjør gjerne fra seg i disse .. er ikke dette helt sykt? Jeg skal nå flytte til et sted der jeg igjen kan ha med meg kattene, og er utrolig bekymret for hvordan jeg skal håndtere dette. Moren min påstår at kattene er "unormale" i adferd, spesielt den ene (ikke han som var underernært, dog) og har satt spørsmålstegn ved at de evt. kanskje er "incestbarn" - men jeg vet ikke hva jeg skal tro?

Jeg er så lei meg for dette og vil bare deres beste, jeg er livredd for at det er noe jeg har gjort som har forårsaket dette adferdsproblemet, og håper noen vet om en eventuell løsning?

[Tulling]

Det virker som at de har fått for seg at sengen er en do. Du vil ikke ha mulighet for å ikke ha de på rommet i det nye hjemmet ?

Evt finnes det jo diverse "Get Off" sprayer du kunne testet for å få de til å holde seg unna senga. Evt liker ikke katter f.eks sitruslukter.

[Måndagsbarn]

Jo, i det nye hjemmet kommer vi til å ha døren lukket inn til soverommet. Men de går også fra seg i rommet der moren min oppbevarer sengetøy/håndkler o.l., samt at de gjør fra seg om det ligger en "haug" et sted, som f.eks om skittentøy ligger på gulvet ved siden av vaskemaskinen, pleddet i sofaen og slikt noe. Som om alt som er mykt og behagelig er en passende plass å legge igjen trivelige visittkort. Jeg vil prøve å passe på dette så godt det går, men ja.. jeg gleder meg så mye til å få dem i hus igjen, men gruer meg samtidig til å finne den første velplasserte ruka:(

Slike sprayer går jeg utifra at man får på dyrebutikken, vet du om de fungerer bra?

[Tulling]

Jeg har ikke brukt de selv, men jeg har brukt vanlig sitronsaft, sånne gule spruteflasker.

Kansje tøymykner med sitrusduft kunne vært en løsning ? Vet ikke om det blir sterkt nok. Hva har du vasket med der kattene har gjort fra seg ? F.eks blir katter tiltrukket av klorlukt, så å vaske med det kan være en dårlig ide hvis man ikke vil at katten skal gjøre fra seg på samme plassen.

[Måndagsbarn]

Jeg vasket alt av tøy de gjorde fra seg på i vaskemaskinen, og alt av flater ble vasket med salmiakk og/eller grønnsåpe. Jeg kan ikke huske vi brukte klor, men jeg skal kjøpe get off-spray og teste det + sitrus:) Jeg rengjorde kassa deres daglig og den var stor og fin, så det burde ikke være noe problem. De bruker den jo -når de må- og de har også mulighet til å gå ute, så jeg har virkelig vanskelig for å skjønne hva jeg har gjort galt i "oppdragelsen". Får håpe det løser seg:)

[Tulling]

Katter liker Salmiakk også....

Jeg har nettop skaffet denne, den desinfiserer og er veldig effektiv på tisslukt.

http://www.økozoo.no/products/pcl-stink-remover-original

[Måndagsbarn]

Bah, hvordan kan noen like salmiakk, haha:( det lukter jo død og er det eneste som fikk vekk stinklukten på fliser/gulv der de hadde gjort fra seg, spesielt i perioden før de ble kastrert. Jeg får teste litt igjen om det viser seg at det blir problem, men håper jeg kan unngå dette før jeg får godguttene i hus!

[Aurora M.]

Dette høres ut som to veldig utrygge gutter stakkar.. Det er også grunnen til at de kommer inn for å gjøre fra seg på et sted de kjenner trygghet og ro. Og hva er vel tryggere enn matmors/fars seng hvor det lukter sterkt av dem?

Jeg ble litt nysgjerrig på starten til disse to. Du skriver at de ble flyttet sammen med kattemor da de var en uke gammel. Fikk de være hos henne så lenge de behøvde, eller var det mennesker som flasket de opp? Og vet du noe om hvordan det var med henne, om hun var renslig? Det er nemlig fra henne de har det aller meste..

Uansett, de har etter all sannsynlighet hatt en urolig og utrygg start på livet. Kan ikke tenke meg at det var en lett sak for kattemor plutselig å måtte omstille seg til innelivet med alt det innebærer (og det med et kull småtroll). Det ville være rart om det ikke preget dem.

Det blir nok ingen lett sak å få disse to trygge og renslige, men med en stor porson kjærlighet, omsorg og faste rutiner er det absolutt stort håp!

Ro og trygghet er stikkordet. En god og stor nok kattedo med høye kanter og nok sand plassert på et trygt og rolig sted (gjerne med noe som lukter matmor i nærheten). Aldri kjefte eller bruke fysisk makt om de gjør fra seg andre steder. Ta noe av urinen/avføringen opp i kassa, og konsekvent men vennlig løfte de opp i den hver gang de har gjort fra seg eller ser ut til å være på nippet til å gjøre fra seg andre steder. Ros og godbit hver gang de gjør som de skal. Feliway i huset er absolutt på sin plass i dette tilfellet.

Lykke til!

[Moscato]

Bah, hvordan kan noen like salmiakk, haha:( det lukter jo død og er det eneste som fikk vekk stinklukten på fliser/gulv der de hadde gjort fra seg, spesielt i perioden før de ble kastrert. Jeg får teste litt igjen om det viser seg at det blir problem, men håper jeg kan unngå dette før jeg får godguttene i hus!

Ammoniakk (altså salmiakk) er et stoff som kan dannes fra urea i urinen (dette skjer feks vha bakterier når urin har ligget en stund). Når dyr går rundt i naturen og kjenner på markeringer fra andre dyr er altså ammoniakklukten en av de "duftene" som markerer at andre dyr (eller de selv) har gjort fra seg akkurat her, og dermed vil salmiakkvasking føre til at kattene dine anser de aktuelle stedene som flotte toaletter (i kattenes hode er det steder de vil markere som deres).

Endret 18. januar 2012 av Moscato

[Gjest Lille-pus]

Dette høres ut som to veldig utrygge gutter stakkar.. Det er også grunnen til at de kommer inn for å gjøre fra seg på et sted de kjenner trygghet og ro. Og hva er vel tryggere enn matmors/fars seng hvor det lukter sterkt av dem?

Jeg ble litt nysgjerrig på starten til disse to. Du skriver at de ble flyttet sammen med kattemor da de var en uke gammel. Fikk de være hos henne så lenge de behøvde, eller var det mennesker som flasket de opp? Og vet du noe om hvordan det var med henne, om hun var renslig? Det er nemlig fra henne de har det aller meste..

Uansett, de har etter all sannsynlighet hatt en urolig og utrygg start på livet. Kan ikke tenke meg at det var en lett sak for kattemor plutselig å måtte omstille seg til innelivet med alt det innebærer (og det med et kull småtroll). Det ville være rart om det ikke preget dem.

Det blir nok ingen lett sak å få disse to trygge og renslige, men med en stor porson kjærlighet, omsorg og faste rutiner er det absolutt stort håp!

Ro og trygghet er stikkordet. En god og stor nok kattedo med høye kanter og nok sand plassert på et trygt og rolig sted (gjerne med noe som lukter matmor i nærheten). Aldri kjefte eller bruke fysisk makt om de gjør fra seg andre steder. Ta noe av urinen/avføringen opp i kassa, og konsekvent men vennlig løfte de opp i den hver gang de har gjort fra seg eller ser ut til å være på nippet til å gjøre fra seg andre steder. Ros og godbit hver gang de gjør som de skal. Feliway i huset er absolutt på sin plass i dette tilfellet.

Lykke til!

Dersom det skal være noen sjanse til å få "gutta" til å bli stuerene så ta Aurora's ord til deg.

Hvert eneste ord bekreftes av Bjarne Braastad (sitert i dette innlegget).

P.t. holder jeg en knapp på at årsaksforholdet ligger i en mulig utilstrekkelig opplæring fra kattemorens side kombinert med nåværende manglende trygghet.

Beste botemiddelet er (som alt sagt av Aurora); Skape trygghet, bekrefte trygghet, og avlæring av nåværende handlingsmønster med tålmodighet, tålmodighet, tålmodighet, ros og belønning/bekreftelse.

Hjemmet må være stabilt for å skape trygghet; Ingen inn-/utflyttinger, ommøbleringer eller lignende.

Det er en tøff (og svært ofte meget langsom) prosess, og desverre garanteres ikke godt resultat hver gang.

Men, det er forsøket verd.

Fjerning av lukt kan gjøres etter følgende 3-trinns prosess:

1. Vaske med skikkelig varmt vann (så varmt at du må bruke gummihansker for å klare ha kortvarig kontakt med vannet) iblandet proteinløsende vaskepulver (BioTex fungerer utmerket til formålet).

La tørke.

2. Vaske med kaldt vann.

La tørke.

3. Vaske med legesprit, alternativt; 60% fra polet (ikke tilsatt duft eller smak).

La tørke.

Det er selvsagt viktig at pus(ene) ikke ser at "mor"/"far" skvetter på gulvet.

Edit: TyrkLeif

Endret 18. januar 2012 av Lille-pus

[Måndagsbarn]

Dette høres ut som to veldig utrygge gutter stakkar.. Det er også grunnen til at de kommer inn for å gjøre fra seg på et sted de kjenner trygghet og ro. Og hva er vel tryggere enn matmors/fars seng hvor det lukter sterkt av dem?

Jeg ble litt nysgjerrig på starten til disse to. Du skriver at de ble flyttet sammen med kattemor da de var en uke gammel. Fikk de være hos henne så lenge de behøvde, eller var det mennesker som flasket de opp? Og vet du noe om hvordan det var med henne, om hun var renslig? Det er nemlig fra henne de har det aller meste..

Uansett, de har etter all sannsynlighet hatt en urolig og utrygg start på livet. Kan ikke tenke meg at det var en lett sak for kattemor plutselig å måtte omstille seg til innelivet med alt det innebærer (og det med et kull småtroll). Det ville være rart om det ikke preget dem.

Det blir nok ingen lett sak å få disse to trygge og renslige, men med en stor porson kjærlighet, omsorg og faste rutiner er det absolutt stort håp!

Ro og trygghet er stikkordet. En god og stor nok kattedo med høye kanter og nok sand plassert på et trygt og rolig sted (gjerne med noe som lukter matmor i nærheten). Aldri kjefte eller bruke fysisk makt om de gjør fra seg andre steder. Ta noe av urinen/avføringen opp i kassa, og konsekvent men vennlig løfte de opp i den hver gang de har gjort fra seg eller ser ut til å være på nippet til å gjøre fra seg andre steder. Ros og godbit hver gang de gjør som de skal. Feliway i huset er absolutt på sin plass i dette tilfellet.

Lykke til!

Takk for godt svar! Jeg vet desverre litt for lite om hvordan de hadde det før jeg fikk dem, og mistenker vel i ettertid kanskje at de på omplasseringen ikke fortalte "den hele og fulle sannheten". De ga meg beskjed om at moren hadde hatt et kattungekull rett før hun plutselig skulle ha et kull til, og det var da de kom til verden at moren ble "gitt opp" av sine eiere. Hvordan dette har foregått vet jeg lite om, men de var i det minste veldig nøye på at kattungene skulle være hos moren til de var gamle nok, så DET har de fått være i det minste. Men jeg også føler vel at katteguttene ikke har hatt den beste starten på livet, og vil gi dem det beste muliget hjemmet - og prøver å finne ut av hva som kan ha gått galt.

Jeg har så dårlig samvittighet for at de nå bor hos foreldrene mine pga uforutsette hendelser i min egen bosituasjon som gjør at jeg ikke kan ha dem her (de har ingen steder å være ute, bare trafikkert vei), og føler vel at det ikke akkurat har gjort dem tryggere at jeg "kommer og går" de gangene jeg er for å se dem. Minstepusen kommer ofte og sover i sengen min natten før jeg reiser hjem igjen, det er som om han kan merke at jeg skal dra. Når jeg kommer tilbake pleier han ofte å løpe inn på rommet mitt og "rope på meg" sånn at jeg kommer og koser ham på magen.

De er begge veldig knyttet til meg, men skyr unna mange andre, og ja.. jeg har så dårlig samvittighet. Tror du jeg burde gi dem bort til noen andre som har mer erfaring? Det gjør så vondt å tenke på å miste dem- Jeg vil kunne ta dem med til mitt nye hjem om 3-4 mnd når jeg har flyttet ut på landet, men ikke før:/

[Måndagsbarn]

Dersom det skal være noen sjanse til å få "gutta" til å bli stuerene så ta Aurora's ord til deg.

Hvert eneste ord bekreftes av Bjarne Braastad (sitert i dette innlegget).

P.t. holder jeg en knapp på at årsaksforholdet ligger i en mulig utilstrekkelig opplæring fra kattemorens side kombinert med nåværende manglende trygghet.

Beste botemiddelet er (som alt sagt av Aurora); Skape trygghet, bekrefte trygghet, og avlæring av nåværende handlingsmønster med tålmodighet, tålmodighet, tålmodighet, ros og belønning/bekreftelse.

Hjemmet må være stabilt for å skape trygghet; Ingen inn-/utflyttinger, ommøbleringer eller lignende.

Det er en tøff (og svært ofte meget langsom) prosess, og desverre garanteres ikke godt resultat hver gang.

Men, det er forsøket verd.

Fjerning av lukt kan gjøres etter følgende 3-trinns prosess:

1. Vaske med skikkelig varmt vann (så varmt at du må bruke gummihansker for å klare ha kortvarig kontakt med vannet) iblandet proteinløsende vaskepulver (BioTex fungerer utmerket til formålet).

La tørke.

2. Vaske med kaldt vann.

La tørke.

3. Vaske med legesprit, alternativt; 60% fra polet (ikke tilsatt duft eller smak).

La tørke.

Det er selvsagt viktig at pus(ene) ikke ser at "mor"/"far" skvetter på gulvet.

Edit: TyrkLeif

Takk, jeg sitter og leser innlegget om katter som tisser inne nå, og synes det er leit at kattene er utrygge, om det er derfor de altså gjør fra seg inne. Jeg ville aldri finne på å avstraffe dem fysisk, jeg forstår at det er noe jeg har gjort galt eller noe i ung alder før jeg fikk dem som gjør at de har tatt til seg denne adferden.

Jeg vil absolutt gjøre alt jeg kan for å få de til å føle seg trygge og elsket, og til å bli husrene. Det er fortvilende å vite at de to har det sånn, og iblant lurer jeg på om de hadde hatt det bedre i et annet hjem, eller om det ville blitt slik uansett.

Tusen takk også for de gode vasketipsene, jeg har altså ikke oppfattet at salmiakk også var dumt å bruke, men kommer ikke til å bruke det igjen.

[Gjest Lille-pus]

Ikke legg "skylden" for dette på deg selv

Det tror jeg nemlig ikke er den hele og fulle sannhet her (og ikke vil det jo hjelpe noe heller ).

Når jeg leser hva du forteller om at 'minstemann' så høres det (for meg i alle fall) ut som han savner deg. Og det henger det godt sammen med at han legger igjen de kraftigste duftsignalene han kan (bæsj) på steder hvor det lukter som mest av deg (eller av noen som lukter nesten som deg, antageligvis din mor ?).

Det er som regel "kun" to ting som fremkaller den kraftige markeringen. Det er enten desperat fortvilelse relatert til at noen driver og overtar kjerneområdet i kattens revir, eller ved sterkt savn av "eier".

Jeg tror han savner deg....veldig....

Ingen dårlig samvittighet for salmiakken (du er absolutt ikke den første som har gjort de erfaringene, og du blir garantert ikke den siste heller ). De fleste av oss har vært der, - for kort eller lang tid siden

[Aurora M.]

Takk for godt svar! Jeg vet desverre litt for lite om hvordan de hadde det før jeg fikk dem, og mistenker vel i ettertid kanskje at de på omplasseringen ikke fortalte "den hele og fulle sannheten". De ga meg beskjed om at moren hadde hatt et kattungekull rett før hun plutselig skulle ha et kull til, og det var da de kom til verden at moren ble "gitt opp" av sine eiere. Hvordan dette har foregått vet jeg lite om, men de var i det minste veldig nøye på at kattungene skulle være hos moren til de var gamle nok, så DET har de fått være i det minste. Men jeg også føler vel at katteguttene ikke har hatt den beste starten på livet, og vil gi dem det beste muliget hjemmet - og prøver å finne ut av hva som kan ha gått galt.

Jeg har så dårlig samvittighet for at de nå bor hos foreldrene mine pga uforutsette hendelser i min egen bosituasjon som gjør at jeg ikke kan ha dem her (de har ingen steder å være ute, bare trafikkert vei), og føler vel at det ikke akkurat har gjort dem tryggere at jeg "kommer og går" de gangene jeg er for å se dem. Minstepusen kommer ofte og sover i sengen min natten før jeg reiser hjem igjen, det er som om han kan merke at jeg skal dra. Når jeg kommer tilbake pleier han ofte å løpe inn på rommet mitt og "rope på meg" sånn at jeg kommer og koser ham på magen.

De er begge veldig knyttet til meg, men skyr unna mange andre, og ja.. jeg har så dårlig samvittighet. Tror du jeg burde gi dem bort til noen andre som har mer erfaring? Det gjør så vondt å tenke på å miste dem- Jeg vil kunne ta dem med til mitt nye hjem om 3-4 mnd når jeg har flyttet ut på landet, men ikke før:/

Nei, det tror jeg ikke!

Det er godt mulig du har gjort "noe" feil tidligere, det kan jeg ikke vite. Det er også godt mulig dette hadde skjedd likevel. Uansett, slik jeg leser deg nå, så ser det ut til at du har den rette innstillingen. Det, og det faktum at kattene kjenner deg (og minstemann gir sterkt uttrykk for savn) legger det beste grunnlag for at dette skal lykkes!

Bruk disse månedene til å lese deg opp litt på problematikken, forberede deg mentalt (og forbedrede huset på å ta imot de), og besøke de flittig for å knytte de enda nærmere til deg. Ikke forvent suksess med en gang (det får du nemlig ikke uansett hvor mye kunnskap du har og hvor mye du enn gjør alt "riktig"). Dette kommer til å ta tid.

Gjør unna alt av event. oppussing, møblering og dilldall og kom deg til ro i det nye hjemmet før du tar imot de. Gled deg til å ta imot de to nøstene dine, brett opp ermene og vær forbedredt på å måtte tørke bæsj en stund framover. Men hey, det er ikke verdens undergang vel? Når det holder på å koke over, så tell langsomt til 10 eller kom hit og fyr løs på gamle Aurora som har tørket kattebæsj nok til å gjødsle et helt jorde!

[Måndagsbarn]

Nei, det tror jeg ikke!

Det er godt mulig du har gjort "noe" feil tidligere, det kan jeg ikke vite. Det er også godt mulig dette hadde skjedd likevel. Uansett, slik jeg leser deg nå, så ser det ut til at du har den rette innstillingen. Det, og det faktum at kattene kjenner deg (og minstemann gir sterkt uttrykk for savn) legger det beste grunnlag for at dette skal lykkes!

Bruk disse månedene til å lese deg opp litt på problematikken, forberede deg mentalt (og forbedrede huset på å ta imot de), og besøke de flittig for å knytte de enda nærmere til deg. Ikke forvent suksess med en gang (det får du nemlig ikke uansett hvor mye kunnskap du har og hvor mye du enn gjør alt "riktig"). Dette kommer til å ta tid.

Gjør unna alt av event. oppussing, møblering og dilldall og kom deg til ro i det nye hjemmet før du tar imot de. Gled deg til å ta imot de to nøstene dine, brett opp ermene og vær forbedredt på å måtte tørke bæsj en stund framover. Men hey, det er ikke verdens undergang vel? Når det holder på å koke over, så tell langsomt til 10 eller kom hit og fyr løs på gamle Aurora som har tørket kattebæsj nok til å gjødsle et helt jorde!

Haha <3 åh, takk for støtten, begge to! Jeg skal gjøre alt jeg kan for å ta imot favorittguttene mine på beste måte:)