ungen vår på 11 mnd har alltid vært en gladlaks

[AnonymBruker]

vår sønn er 11 mnnd og har hittil vært en skikkelig solstråle. Er dette personligheten hans, eller er de fleste barn i denne alderen stort sett glade og fornøyde?

og en ting til: mannen min og jeg har et godt forhold med mye latter og smil (krangler sjeldent).. er det dette som har smittet over på han, eller har ikke humøret vårt noe å si på hans væremåte?

vi har et vennepar som har dårlig forhold og jenta deres er mye sur og grinete... så derfor jeg lurte på om det hadde noe sammenheng

[AnonymBruker]

Tror personlighet og slikt kan smitte over på ungene ja, gutten min er også en skikkelig solstråle, men jeg er alene med han da, men vi leker jo og tuller masse og han ser jo meg i sosiale sammenhenger med andre..

[Brukernavn]

Det med sammenheng mellom foreldrenes forhold og humøret til barnet kan jeg ikke si så mye om, men det sier seg jo selv at dersom man er i et hyggelig miljø blir man i bedre humør enn å være i et lite trivelig miljø. Sånn er det vel med oss alle

Vårt barn var virkelig en glad og fornøyd baby, og det har egentlig fortsatt hele veien. Hun er stort sett alltid blid, og vi pleier å si at hun ikke klarer å være sur Så hos oss har i hvert fall humøret vedvart gjennom perioden som baby, lite barn og frem til nå hvor hun begynner å bli stor. Jeg tror det har mye med personlighet å gjøre

[Klematis]

Jenta vår var helt utrolig enkel og "grei" til hun var ca 1,5 år. Gråt aldri, bare smilte og var fornøyd med alt. Helt ærlig den enkleste ungen jeg noen sinne har møtt.

Men nå... Trassalderen er her for fullt. Mye protestering ved måltider og påkledning. Legger seg ned på gulvet og nekter å samarbeide. Så det KAN snu, men jeg tror ikke det MÅ det.

Mitt råd er at dere koser dere med den "snille" ungen deres. Og drit i å tenke at det helt sikkert blir værre, for det er jo ikke sikkert! Mange som absolutt skal påpeke at de helt sikkert blir noen monstre som tenåringer eller lignende bare fordi de var "snille" som småbarn.

[Gjest *Røyskatt*]

Barn kjenner jo fra en veldig tidlig alder hvilken stemning det er i hjemmet, og lar seg i høyeste grad påvirke av den. Min eldste er også en kjempeglad jente, men har gått igjennom sin første trassfase ho og, og det var ganske heftig

[AnonymBruker]

vår sønn er 11 mnnd og har hittil vært en skikkelig solstråle. Er dette personligheten hans, eller er de fleste barn i denne alderen stort sett glade og fornøyde?

og en ting til: mannen min og jeg har et godt forhold med mye latter og smil (krangler sjeldent).. er det dette som har smittet over på han, eller har ikke humøret vårt noe å si på hans væremåte?

vi har et vennepar som har dårlig forhold og jenta deres er mye sur og grinete... så derfor jeg lurte på om det hadde noe sammenheng

Vi hadde et dårlig forhold,men barnet var et solstråle fra morgen til kveld.

Tror alle barna stråler,bare de er fornøyd. Får de mat og stell,og er friske,så stråler de

Så deres barn er nok ikke så spesielt

[helenaa]

Vi har to barn, og den yngste er absolutt mye mer glad og fornøyd enn det eldste var det første året (hun har blitt blidere etter hvert!).

Å påstå at alle barn er like blide er i alle fall tull. Selv tror jeg at foreldres humør og lynne kan spille inn, både arv og miljø er jo inne i bildet her. Men det er jo ikke noen direkte og absolutt sammenheng, man kan ikke påstå at alle glade barn har glade foreldre, eller omvendt.

Vi har i alle fall ikke blitt veldig mye blidere det siste året, og minsten er altså en solstråle.

[AnonymBruker]

Datteren min er en liten surpomp - dvs hun kan være veldig blid og fornøyd, men er ofte sutrete og sinna. Spesielt da hun ble ca 18 mnd. Jeg tror ikke det har så mye med stemningen hjemme å gjøre, for vi har det bra, men jeg tror hun slekter på meg. Jeg var også et furtent og sutrete barn - sånn var jeg bare.

De fleste unger er jo fornøyde og blide heldigvis, jeg tror egentlig ikke foreldrene kan ta æren for det