Dere som har valgt å få flere enn 1 barn...

[AnonymBruker]

Dere som har valgt å få mere enn 1 barn, hvordan fordeler dere kjærligheten til barna?

Er dere like glad i alle barna deres, eller er det sånn at dere føler mer for ett av barna?

Selv har jeg 1 barn som jeg elsker høyere enn himmelen, men vet ikke hvordan det hadde vært med flere

[AnonymBruker]

Er vel nesten stygt å si det. Men for tiden har jeg mest følelser for den yngste, som er 8 mnd.

Men det skal sies at jeg er veldig sliten for tiden, etter langvarig søvnmangel. Eldste, som er 3, kan være veldig krevende og jeg har ikke nok overskudd og tålmodighet til å takle han alltid(har heller aldri hatt "avlastning", vi har vært sammen 24/7 i 3 år, bortsett fra 1 døgn når lillesøsteren ble født).

Dette er jo bare en periode og jeg vet at når jeg bare får kommet meg ovenpå igjen(en gang....) så har jeg like mye kjærlighet til begge to. Det er heller ikke sånn at jeg ville vært han foruten, men litt mer pause hadde ikke gjort noe...

[AnonymBruker]

Har en på tre år og en på tre mnd. Jeg elsker dem begge den grunnleggende morskjærligheten har jo ligget der siden de ble født. Men så er det noe med at man blir mer og mer glad i dem etterhvert da, som de vokser til. Og jeg må innrømme at tanken på å miste den største gjør meg mye reddere enn tanken på å miste den minste. Selv om h*n er VELDIG krevende om dagen og babyen er enkel og grei , så har jeg kjent h*n lengst og opplevd masse sammen med h*n de siste årene, tanken på livet uten h*n er rett og slett uutholdelig. Dette ser jeg på som helt naturlig og jeg er helt sikker på at jeg kommer til å ha like sterke følelser for begge to når minste får blitt litt eldre.

[AnonymBruker]

husker dere filmen sofies valg. hun måtte gi fra seg ett av barna. hun valgte den minste.

[helenaa]

Jeg tror ikke jeg føler den typen kjærlighet som du føler for barnet ditt, men når det gjelder "fordelingen" mellom jentene, så er jeg like glad i dem. Det er selvsagt ulike sider ved dem som jeg liker mer eller mindre. Og jeg tror nok at jeg kommer til å identifisere meg mer med den ene enn den andre.

Kjærligheten er uansett den samme til begge. Jeg gjør hva jeg kan for at de skal ha det bra. Før vi fikk minsten lurte jeg på om mannen og jeg kom til å snakke like mye og varmt om henne. Men det gjør vi!

[AnonymBruker]

Jeg har ulik form for kjærlighet for alle barna mine (3), men den er like sterk for alle tre.

Jeg var og redd for at jeg ikke skulle klare å elske barn nummer to like høyt som barn nummer 1, men det var aldri et problem, og heller ei med barn nummer 3.

[flickan]

Jeg har en på 2,5 og en på 5 mnd. Nå elsker jeg begge like høyt, men det var ikke sånn at jeg gjorde det fra øyeblikket minsten ble født. Da "kjente" jeg han ikke, og det tok nok noen uker/mnd før jeg følte like sterk kjærlighet for begge. Men sånn hadde jeg det med første også. Selv om jeg har vært overlykkelig begge gangene jeg fik barn, så har den virkelig sterke kjærligheten vokst frem over tid.

[AnonymBruker]

Jeg har tvillinger så jeg har aldri bare hatt en å elske. Men når de var små så var det litt opp og ned hvem jeg følte meg nærmest til, men jeg elsket begge to like høyt, men forskjellig. Vanskelig å forklare.

Nå som de har blitt større så elsker jeg begge like høyt, det er ikke noe problem.

Men man kan jo elske forskjellige ting ved barna sine og derfor kanskje føle at det blir skjevt, jeg vet ikke.

[angelou]

Jeg har en på 2,5 og en på 5 mnd. Nå elsker jeg begge like høyt, men det var ikke sånn at jeg gjorde det fra øyeblikket minsten ble født. Da "kjente" jeg han ikke, og det tok nok noen uker/mnd før jeg følte like sterk kjærlighet for begge. Men sånn hadde jeg det med første også. Selv om jeg har vært overlykkelig begge gangene jeg fik barn, så har den virkelig sterke kjærligheten vokst frem over tid.

SOm jeg skulle skrevet det selv, lurte i begynnelsen på om jeg noengang kom til å elske vesla like høyt som storebroren, og det gikk faktisk en god stund før jeg gjorde det. Nå er hun 16 måneder og jeg kan med hånden på hjertet si at ja, det gjør jeg - gullungene mine

[Elizia]

Jeg trodde aldri jeg ville elske et evt barn til som jeg elsket mitt første og tenkte mye på det da jeg ble gravid. Men for meg så elsket jeg barn nr 2 like mye med en gang han ble født. Eldstemann har vært mye sjalu og utagerende etter han fikk en lillebror, og jeg kan bli sliten og frustrert av det. Lillebror er en solstråle, for det meste glad og fornøyd. Men uansett elsker jeg de like mye

[FangeLiv]

Jeg har to og elsker den minste "mest". På en veldig inderlig, forelsket måte. Men tanken på å miste den eldste er verst som en over her skriver.

Den eldste er veldig lik meg i utseende og person. Jeg ser meg selv hele tiden. Er veldig veldig glad i henne og elsker henne.

Men den minste. Åh, han er så utrolig annerledes og jeg forstår han ikke, dermed er jeg glad i ham på en mer beskyttende måte.

Nå skrev jeg bare det første som kom uten å tenke på hva som er riktig å si. Selvfølgelig er jeg like glad i dem, og ville gjort alt for dem begge. Men det er litt ulikt også ja.

[annma25]

Jeg har ei på snart 8 og ei på 3. Jeg elsker dem like høyt begge to! De er veldig ulike, men de har sine egne fantastiske egenskaper og personligheter, jeg hadde ikke klart å velge noen fremfor den andre. Min kjærlighet til mine barn ble ikke delt eller mindre til den ene eller den andre, den ble bare større!

[Gjest Modig mor]

Jeg kan ikke si at jeg elsker dem "like høyt" (og heller ikke at jeg elsker én høyere enn en annen), for forholdet til hver enkelt er unikt og kan ikke sammenliknes. På samme måte kan jeg heller ikke si at jeg elsker et av søsknene mine høyere, eller at jeg er mer glad i mor enn i far - hver relasjon har sitt sett med følelser og konflikter, gjenkjennelse, oppgitthet og glede.

Til TS: Du har helt sikkert masse ledig kjærlighet selv om du elsker barnet ditt høyere enn himmelen.

[Gjest Gjest]

jeg har 3 barn og elsker alle like høgt. sjønner ikke at noen kan si dem elsker noen mer enn andre..

men biologisk sett står eldste barn altid nermest mor og barn 2 nermest far,men dette har ikke med fordeling av kjerlighet å gjøre.men tror kansje mor slipper far mere til på 2. barn enn 1.