Er vi så gale som alle skal ha det til?

[Gjest Anonymous]

Vi har vært venner i 5 år. I sommer oppdaget vi at vi hadde følelser for hverandre. Men gjorde ikke noe med det før for 6 uker siden...da ble vi kjærester. Igår fridde jeg til ham. Vi har pratet mye om fremtiden, bryllup, barn, drømmer og tanker osv... Han svarte ja, og om ca 6 måneder blir det bryllup. Må føye til at jeg har en datter på 2 år fra mitt forrige forhold. Reaksjonene til de rundt oss er ganske negative... "Er dere riktig friske?", er det de fleste spør om. JA, vi er friske, vi elsker hverandre, kjenner hverandre godt, og er sikre på at dette er rett. Og SELV OM vi hadde vært sammen noen år før vi gifter oss, hvilken garanti er det for at ekteskapet skal vare livet ut? ER vi så gale som alle sier? Og er det noen andre der ute som har giftet seg ganske fort?

[Gjest Fighter]

Kjærligheten har ikke tidsperspektiv. Noen bruker flere år før de gifter seg, andre måneder eller uker. Føler dere at det er riktig, så er det det. Det er dere som vet det best, ikke andre. Lykke til! :blunke:

[Salamandra]

Neida, dere er ikke gale..

Du sier ingenting om hvor gamle dere er, men jeg regner med at dere ikke er 18 år, da ville jeg nok sett annerledes på det.

Jeg og mannen min forlovet oss etter å ha vært sammen i et halvt år (har kjent hverandre i 13 år), og giftet oss ett år etter det.

Garantier for at det holder livet ut har man aldri, skilsmisser forekommer blant de som har vært sammen i årevis på forhånd også.

Jeg tror det er viktigere at man har litt erfaring og er litt bevisst på hva man ønsker seg av en partner og hva slags forhold man vil ha, når man finner det ser jeg ingen grunn til å vente egentlig..

Gratulerer med forlovelsen, og lykke til med ekteskapet.. :blomst_opp:

[Gjest Anonymous]

Syns dere er riktig så normale jeg! MEN, hvorfor slik hast? Redd for at følelsene kan blekne igjen? Håper ikke årsaken ligger der.

Til lykke!

[Gjest Poirot]

Ser heller ikke helt hva som haster så mye...

[jente|20]

livet er veldig kort folkens

[Gjest Anonymous]

Ingenting som haster egentlig... Her er det snakk om fri flyt, ingen hemninger, to mennesker som følger følelsene sine. Vi elsker hverandre, og vil leve sammen. Hva skal vi vente på da?

Fra hovedinnlegger

[Gjest Vega]

Nå skal jeg ikke gifte meg - av prinsipp, men skjønner at dere velger å gifte dere mens følelsene er som heftigst. Tror jeg kanskje ville gjort det samme... I tillegg kjenner dere hverandre.

Å ha vært sammen lenge, er ingen garanti, for noe. I alle fall blir bryllupet meget spesielt når man er nyforelsket, og det er jo ikke verst, bare det.

Jeg flyttet sammen med samboer nesten med det samme, etter to uker bodde vi sammen, og det var pga ferien at det ikke ble enda tidligere. Det var slik det skjedde mellom oss to, det bare ble sånn, og faktisk virket det ikke som vi kunne gjøre det annerledes der og da.

Men jeg er ikke like impulsiv til vanlig.

Er en litt skeptisk type, særlig overfor menn. I det forrige forholdet (som varte i ni år), brukte vi over ett år før vi i det hele tatt ble sammen. Likevel kjente jeg ikke alle hans sider, selv om de dårlige skinte igjennom og jeg burde vært advart om jeg hadde tolket signalene rett, noe jeg ikke gjorde.

Dette finner dere ut av selv. Ingen forhold er like, og det finnes ingen fasit (eller garantier). Man må bare gjøre det beste ut av det, og ta problemene etterhvert som de kommer. Det kommer mye an på viljen til å takle problemene, i stedet for å "dagdrømme seg ut av forholdet", fordi ting skurrer en periode, eller at man prøver å forandre den andre, i stedet for seg selv, og sine holdninger.

Gjør som dere føler. Lykke til. :D