Min mor har blitt samboer med enn jeg ikke takler!

[AnonymBruker]

For noe må sies. Jeg misliker fyren så sterkt, at jeg er redd for at det ødelegger mitt forhold til min mor. Jeg må tenke meg om både to og tre ganger før jeg besøker henne fra nå av.

Lang historie, men skal prøve å gjøre den kort om jeg får det til. Min far har i nesten tyve år vært jevnlig utro med min mor, noe hun har funnet seg i, uforståelig nok. Forholdet har vært dårlig, og for noen år siden ville min far ut fordi han hadde funnet noen andre. Min mor laget et helvette(mildt sagt) ut av dette. Misbrukte alkohol slik at det gikk ut over familieforhold, jobb, osv. Ble deprimert. Ble veldig selvsentrisk, og distanserte seg fra både barn og barnebarn.

Etter en liten stund registrerer hun seg inne på et datingforum. Dater alle slags mulige mannfolk landet over, og reiser landet rundt for overnattinger, osv. Veldig ubehagelig. Det blir aldri noen langvarige forhold.

Tilslutt finner hun seg en merkelig mann. Som hun utrolig nok vil beholde. Han eier rett og slett ikke sosiale antenner. Lager gedigne diskusjoner ut av absolutt ingenting. Prater KUN om seg selv. Han prater, prater og prater om seg selv uten stopp under familiesammenkomster. Han har flere forhold bak seg, og av den grunn barn i alderen 10-35 år. De minste bor hos ham. Forholdet ble kjent i sommer, altså for et halvt år siden. Og allerede nå er de samboere. Faktisk, så er det ikke mer enn to måneder siden det var slutt. Men nå er de sterkere tilbake enn noen gang, og denne gang samboere.

Jeg takler ikke fyren, og fatter og begriper ikke hvorfor min mor kan synke så lavt. Noe sier meg at hun er desperat etter det å bli elsket, og det å ha noen. Og derfor handler slik hun gjør. Min far var en resurssterk og utadvent mann med god jobb og utdanning. Hennes nåværende samboer kan jeg rett og slett betegne som en nisse fra landet, som mangler alt av sosiale antenner.

Og nei, det er ikke bare jeg som mener dette. Men både tanten min, bestemoren min, mannen min og søsknene mine... Jeg kan ikke be ham i barnedåpen til barnet mitt. Han kommer til å ødelegge alt, desverre..

Hva skal jeg si til mor? Jeg er så frustrert og oppgitt.

[AnonymBruker]

For noe må sies. Jeg misliker fyren så sterkt, at jeg er redd for at det ødelegger mitt forhold til min mor. Jeg må tenke meg om både to og tre ganger før jeg besøker henne fra nå av.

Lang historie, men skal prøve å gjøre den kort om jeg får det til. Min far har i nesten tyve år vært jevnlig utro med min mor, noe hun har funnet seg i, uforståelig nok. Forholdet har vært dårlig, og for noen år siden ville min far ut fordi han hadde funnet noen andre. Min mor laget et helvette(mildt sagt) ut av dette. Misbrukte alkohol slik at det gikk ut over familieforhold, jobb, osv. Ble deprimert. Ble veldig selvsentrisk, og distanserte seg fra både barn og barnebarn.

Etter en liten stund registrerer hun seg inne på et datingforum. Dater alle slags mulige mannfolk landet over, og reiser landet rundt for overnattinger, osv. Veldig ubehagelig. Det blir aldri noen langvarige forhold.

Tilslutt finner hun seg en merkelig mann. Som hun utrolig nok vil beholde. Han eier rett og slett ikke sosiale antenner. Lager gedigne diskusjoner ut av absolutt ingenting. Prater KUN om seg selv. Han prater, prater og prater om seg selv uten stopp under familiesammenkomster. Han har flere forhold bak seg, og av den grunn barn i alderen 10-35 år. De minste bor hos ham. Forholdet ble kjent i sommer, altså for et halvt år siden. Og allerede nå er de samboere. Faktisk, så er det ikke mer enn to måneder siden det var slutt. Men nå er de sterkere tilbake enn noen gang, og denne gang samboere.

Jeg takler ikke fyren, og fatter og begriper ikke hvorfor min mor kan synke så lavt. Noe sier meg at hun er desperat etter det å bli elsket, og det å ha noen. Og derfor handler slik hun gjør. Min far var en resurssterk og utadvent mann med god jobb og utdanning. Hennes nåværende samboer kan jeg rett og slett betegne som en nisse fra landet, som mangler alt av sosiale antenner.

Og nei, det er ikke bare jeg som mener dette. Men både tanten min, bestemoren min, mannen min og søsknene mine... Jeg kan ikke be ham i barnedåpen til barnet mitt. Han kommer til å ødelegge alt, desverre..

Hva skal jeg si til mor? Jeg er så frustrert og oppgitt.

Hva er galt med å bo på- eller være fra landet?

Å mangler alle fra landet sosiale antenner?

[AnonymBruker]

Det er ikke det jeg mente. Jeg satte det kanskje på spissen. Jeg har mange venner fra landet, og ingen problemer med andre fra landet heller. Men det jeg mente var en typsik kar fra bygda. Alle skjønner jo hva jeg mener. Tro det eller ei, men det ER forskjeller på folk som kommer fra by og bygd. Det er jo absolutt ingen hemmelighet. Jeg kjører ikke alle under en kam her, var absolutt ikke meningen.

Trådstarter.

[Gjest Mahareth]

Vet du, først fikk jeg sympati med deg. Jeg har også en mor som har hatt mer enn 1 ufordragelig samboer. Men når du ordlegger deg som du gjør i innlegg 3 får det deg til å høres snobbete og trangsynt ut.

Det å være fra landet er ikke en brukbar unnskyldning for å mislike en mann. Heller ikke at han har flere barn fra tidligere forhold.

Har dere prøvd å bli kjent med ham?

[AnonymBruker]

Mulig jeg er dårlig til å ordlegge meg. Det at han er fra landet er egentlig helt uvesentlig. Beklager utsagnet dersom det var støtende for noen. Det er måten han er på som jeg ikke makter. Men når han i tillegg kler seg som om han kommer rett fra fjøset i høytidelige anledninger, samt snakker bredt som fy. Da blir vel det naturlig nok et irritasjonsmoment når det andre er såpass sterkt irriterende. Hadde han vært en sympatisk og hyggelig mann, ville dette vært uvesentlig.

Og det at han har barn fra flere forhold bryr jeg meg egentlig ikke om. For jeg har også to fedre til mine tre barn, MEN POENGET mitt var at jeg ikke skjønner at mor velger å involvere små barn i et noe vinglete forhold, og flytte sammen.. Når hun i tillegg er pedagog. Der mister jeg litt respekt kjenner jeg.. For to måneder var det slutt, og nå har de kjøpt hus sammen. Og barna må atpåtil flytte flere mil fra skole, fritidsaktiviteter og venner. Det var poenget mitt.

Trådstarter.

[AnonymBruker]

Mulig jeg er dårlig til å ordlegge meg. Det at han er fra landet er egentlig helt uvesentlig. Beklager utsagnet dersom det var støtende for noen. Det er måten han er på som jeg ikke makter. Men når han i tillegg kler seg som om han kommer rett fra fjøset i høytidelige anledninger, samt snakker bredt som fy. Da blir vel det naturlig nok et irritasjonsmoment når det andre er såpass sterkt irriterende. Hadde han vært en sympatisk og hyggelig mann, ville dette vært uvesentlig.

Og det at han har barn fra flere forhold bryr jeg meg egentlig ikke om. For jeg har også to fedre til mine tre barn, MEN POENGET mitt var at jeg ikke skjønner at mor velger å involvere små barn i et noe vinglete forhold, og flytte sammen.. Når hun i tillegg er pedagog. Der mister jeg litt respekt kjenner jeg.. For to måneder var det slutt, og nå har de kjøpt hus sammen. Og barna må atpåtil flytte flere mil fra skole, fritidsaktiviteter og venner. Det var poenget mitt.

Trådstarter.

Dette blir litt forvirrende for meg.

Flrst så beklager du utsagn som at han er fra landet, for så å stupe rett i det igjen med å uttale at det virker som om han kommer rett fra fjøset og til fest... atpåtil så snakker han bredt som fy...

Tror nok du kan se langt etter støtteerklæringer her...

[AnonymBruker]

Lang historie, men skal prøve å gjøre den kort om jeg får det til. Min far har i nesten tyve år vært jevnlig utro med min mor, noe hun har funnet seg i, uforståelig nok. Forholdet har vært dårlig, og for noen år siden ville min far ut fordi han hadde funnet noen andre. Min mor laget et helvette(mildt sagt) ut av dette. Misbrukte alkohol slik at det gikk ut over familieforhold, jobb, osv. Ble deprimert. Ble veldig selvsentrisk, og distanserte seg fra både barn og barnebarn.

Jeg takler ikke fyren, og fatter og begriper ikke hvorfor min mor kan synke så lavt. Noe sier meg at hun er desperat etter det å bli elsket, og det å ha noen. Og derfor handler slik hun gjør. Min far var en resurssterk og utadvent mann med god jobb og utdanning. Hennes nåværende samboer kan jeg rett og slett betegne som en nisse fra landet, som mangler alt av sosiale antenner.

Hva skal jeg si til mor? Jeg er så frustrert og oppgitt.

Så hun synker lavt fordi hun har funnet seg en som ikke er en ressursterk utro løgner med god jobb og utdanning?

Poenget ditt er ikke å skåne hans yngste barn, poenget ditt er at du misliker dialekten hans, du misliker klestilen hans, du misliker det at din mor kom seg fra din far. Kjærlighet kjenner ingen grenser, det burde du vite som har reprodusert deg tre ganger med to forskjellige menn. Håper ikke din mor fordømmet deg for det, sånn som du nå fordømmer hennes relasjon.

Det er jo tydelig at du har valgt din far side da bruddet deres fant sted, ellers hadde du ikke ordlagt deg på denne måten om din mors sammenbrudd. Selv om hun har funnet seg i din fars sidesprang, så har det nok kostet henne mye på det mentale plan og derav den sterke selvsentrerte reaksjonen i etterkant. Du fremstår som lite empatisk og generellt usympatisk, og her sitter du og klager over din mors samboer manglende sympatiske trekk?

Klestilen hans er nok ganske så kulturellt betinget, da det er mange fjøsnisser som ikke ser betydningen/behovet av oppstæsjing i sosiale sammenhenger. Men tilogmed fjøsnisser kler seg noe mer anstendig ved sermonielle greier som dåp, bryllup og begravelse.

[Gjest Trådstarter]

Kjære vene, du tror virkelig at du kjenner meg og mine tanker ut ifra tre innlegg? Det er nokså provoserende. Veldig provoserende, faktisk! Som sagt, så gjorde jeg en lang historie kort. Så det ligger en god del detaljer bak. Jeg har ikke valgt min fars side, og jeg støtter absolutt ikke det han har gjort. Jeg blir trist av å lese at noen tror det. Dere henger dere så mye opp i uttalelsen min om "en nisse fra landet", at dere glemmer hva jeg egentlig spør om.

Håper på flere saklige kommentarer og råd fra nå av.

[AnonymBruker]

Noen rednecker her som følte seg truffet eller?

[AnonymBruker]

Noen rednecker her som følte seg truffet eller?

Tja, det eneste jeg har tilfelles med en redneck er at jeg er hvit.

For å svare på spørsmålet om hva du skal si til din mor: Ingenting.

[*Sinnataggen*]

Lol mange som føler seg truffet her ser jeg. Beklager ts når du har fått mobben mot deg er det bare å glemme innlegget.

Min tante er sammen med en nisse fra landet folkens. De finnes. Så kjenner jeg flere som er sammen med en nisse fra byen. De finnes også. Så ro dere ned.

[AnonymBruker]

Hva har nissen gjort? Han er da bare snill og god å deler ut pakker en gang i året. Blir trist på nissens vegne, både julenisser, fjøsnisser og storbynissene.

[AnonymBruker]

Så hun synker lavt fordi hun har funnet seg en som ikke er en ressursterk utro løgner med god jobb og utdanning?

Poenget ditt er ikke å skåne hans yngste barn, poenget ditt er at du misliker dialekten hans, du misliker klestilen hans, du misliker det at din mor kom seg fra din far. Kjærlighet kjenner ingen grenser, det burde du vite som har reprodusert deg tre ganger med to forskjellige menn. Håper ikke din mor fordømmet deg for det, sånn som du nå fordømmer hennes relasjon.

Enig!

[Gjest Regza]

Din mor er gammel nok til å selv bestemme hvem hun vil ha seg med, dette har du ingenting med, så du skal ikke si noe som helst om du har det minste respekt for din mor.

[AnonymBruker]

Kjære vene, du tror virkelig at du kjenner meg og mine tanker ut ifra tre innlegg? Det er nokså provoserende. Veldig provoserende, faktisk! Som sagt, så gjorde jeg en lang historie kort. Så det ligger en god del detaljer bak. Jeg har ikke valgt min fars side, og jeg støtter absolutt ikke det han har gjort. Jeg blir trist av å lese at noen tror det. Dere henger dere så mye opp i uttalelsen min om "en nisse fra landet", at dere glemmer hva jeg egentlig spør om.

Håper på flere saklige kommentarer og råd fra nå av.

Jeg reagerer ikke på "nissen på landet", jeg reagerer på måten du omtaler din mor på.

[Gjest Gjest]

itt respekt for din mor? I alle år har hun kanskje virket "svak" som ikke kom seg vekk fra din far..? Hun holdt kanskje ut pga dere barn, og fordi vi mennesker generelt er vanedyr. Når bruddet endelig er et faktum viser hun igjen hvor "svak" hun er som bryter sammen. At hun kuttet kontakt med sin egen familie en liten stund må ha virket utrolig sårt for dere på utsiden. Men sannsynligvis helt nødvendig for henne. Mennesker er forskjellige..

Uansett hvor glad du er i henne, og uansett hvor mye du bryr deg om henne, at hun var svak i dine barndomsår setter spor.

Og så har hun gått bort å funnet seg en mann så forskjellig fra sin ex som hun kan komme. Et nødvendig onde kanskje.

Så da har hun denne nye typen sin. Et stille mentalt opprør mot din far som ikke var drømmemannen likevel..

At han prater mye, er fra landet, bred dialekt, kler seg lite fint i selskap etc. får meg til å undres over om din far pratet lite, er fra byen, har pen dialekt, kler seg fint..etc ?

At han har flere havarerte forhold bak seg tyder enten på at han velge feil kvinnfolk eller at det er noe med han.. hvem vet. Kan hende er han perfekt for din mor livet ut. Kan hende varer ikke forholdet så veldig lenge...

Om du ikke liker han, kan det være dine fordommer det er noe galt med, eller, siden du er oppi situasjonen, kan det være noe galt med han. Men det er din mor som bestemmer hvem hun vil være med, til syvende og sist..

Du får prøve å være der for henne så godt du kan..?

[Gjest Gjest]

Uff.. klåfingrete unger som putter hendene sine over alt! Første setning skulle være

"TS det kan virke som om du kan ha mistet litt respekt for din mor"

[AnonymBruker]

Jøss, er det ingen av dere som har svart som har opplevd at venninner/venner har blitt sammen med helt håpløse fyrer/kjerringer? Den følelsen når du SER at noe er helt, helt feil og kommer til å styrte i bakken med et kræsj før eller senere?

Når du ser at noen klamrer seg til en dust av helt feil årsaker?

Jeg har all sympati med deg, TS, men når det dreier seg om valg av partner ender som regel budbringeren med å bli skutt. Det er vanskelig å ta opp dette med din mor uten at hun blir veldig såret. Derimot er det lov å ikke inkludere ham i alle sammenhenger- de har tross alt ikke vært sammen lenge nok til å kunne kreve det.

Så får du forberede deg på å trøste mamma når de rosa brillene knuser.

[AnAngel]

Det forundrer meg virkelig at man ikke kan se det humoristiske i TS`innlegg. Jeg lo medfølende jeg :gjeiper:

Gang på gang på gang på gang ser jeg at det responeres utfra enkeltutsagn som om man utfra det kan lese livshistorie, holdninger, verdier, oppvekst, kosthold og klesstil om vedkommende.

Ser at mange trådstartere forlater tråden slukøret, uten å ha fått antydning til svar på problemstilling. Har selv vært så syndig å spørre om hvordan man kan fange en mann, hvorpå jeg ble angrepet for å tro at man kunne holde menn i fangenskap, sykelig sjalu o.l.

TS: Jeg skjønner godt din frustrasjon og motvilje til denne mannen. Klart det er følt å se sin egen mor gjøre slike ting om man er overbevist om at er helt feil! Men uansett - så sant din mor ikke lider noen nød, blir lurt trill rundt økonomisk, blir mishandlet m.m., så må du nok bare vente til hun våkner opp av forelskelsen Ang. å invitere ham til dåp, så tviler jeg på at jeg selv hadde hatt samvittighet til å utelate min mors samboer - men det er bare min mening

[Zerox]

Jeg kunne tenke meg aa komme traadstarter i moete og vaager meg derfor paa en liten omformulering. Kan vi kanskje si at denne mannen passer den negative stereotypien av en mann fra bygda?