Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg møtte foreldrene til kjæresten min for første gang i sommer. Jeg syntes det var kjempekoselig, og jeg likte foreldrene hans veldig godt. De er søte og hyggelige, og jeg føler jeg har masse interessant å snakke med dem om.

Etter at jeg traff dem har de imidlertid vært litt "avvisende" -jeg har ikke truffet dem siden, men kjæresten min har fortalt at hver gang når han er hjemme og begynner å snakke om meg, så er det ingen som "tar opp tråden". Som om jeg er et slags "ikke-tema". Dette har vært ganske sårt for meg, og jeg har følt at jeg ikke har vært helt "godtatt" -selvom det på ingen måte er noen grunn for at de ikke skal kunne godta meg. Jeg er både snill, grei og hyggelig -og en fin kjæreste for sønnen deres!

Men jeg er 13 år eldre enn ham. Og det er dette de ikke har fikset.

*sukk*

Nå i jula hadde vi lyst til å være sammen, men jvi tenkte at det går ikke at jeg kommer opp dit for å bo sammen med han og foreldrene hans. Kjæresten min tok seg imidlertid en lang prat med moren sin for å "rydde" opp, og det endte med at hun ringte meg for å invitere meg. Det synes jeg var utrolig flott av henne!

Så nå er jeg glad, selvom jeg ikke tror jeg kommer til å reise. Det er LANGT å reise, og jeg har ganske mye å gjøre her hjemme som det er fint å bruke ferien til. Men ved neste anledning -DA vil jeg reise :-)

Nelle :briller:

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg var kjempe nervøs første gangen jeg skulle møte sviger foreldrene mine. Men det fant jeg ut at ikke var noe vits i. De tok i mot meg med åpne armer,og jeg har alltid følt meg velkommen dit. Det er alders forskjell mellom oss også,men her er han 12 år eldre enn meg. Det var dog en missforståelse i begynneslen,for de de trodde jeg var 12 år eldre enn ham. Men da feilen ble rettet opp så var det full jubel. Ikke det at det hadde gjort noe,men de var redde for at en "eldre" dame ikke ønsket seg barn,og at ikke sønnen deres skulle få barn.... Men men,jeg tror de hadde godtatt meg uansett alder. De er de mest elskverdige menneskene jeg vet om!

Lilletrollet

Skrevet

For min del gikk det bare fint å møte foreldrene til forloveden min. Men noe værre var det at han møtte min mor. Virket ikke akkurat som hu like han så mye. :( Tror det har noe med at jeg er hennes "lille" datter enda og at hun syns det var alt for tidlig at jeg fikk meg kjæreste. I alle fall min mormor maste om at det var for tidlig. Men har en mistanke om at hu egentlig ikke gjør de samme "feilene" som hun selv gjorde. Men i alle fall typen min han merket det veldig godt, syns det var veldig trist at hun skulle være sånn. Typen min har ikke møtt min mamma igjen, bor langt i fra henne. Men håper det vil gå mye bedre neste gang de møtes. Hun kan i alle fall prate normalt med han på tlf. Et skritt i riktig retning? :)

Skrevet

Jag tycker jag har ett gott förhållande till mina svärföräldrar. Nu träffas vi ju inte så ofta eftersom de bor i Norge och det är 100 mil att resa.

Svigermor skickar mail (minst ett-två i veckan) och berättar om vad som sker och frågar hur det går med oss, både till min man och till mig (mest till min man då). Det är ett bra sätt att hålla kontakten på. Vi kan svara när det passar och hon behöver inte känna att hon stör.

De är båda två väldigt goa och ser fram emot att få ett barnbarn till. När vi är på besök i Norge fungerar det fint, jag känner mig accepterad och välkommen - trots att jag lockade över sonen till Sverige igen efter det han "äntligen" flyttat tillbaka till Norge.

Skrevet

Har kjent svigerforeldrene mine i 15 år - hvilket jo er nesten halve livet mitt! Har et kjempegodt forhold til dem - setter veldig stor pris på dem, men som med mine egne foreldre - av og til irriterer de vettet av meg.

Gjest Fuglehue
Skrevet

Åh mora hans er så morro og tøff og banner verre enn meg, så jeg har ikke noe å være nervøs for. Vi kan ha koselige venninneprat også og hun er hyggelig, men ikke når hun vekker oss 8 på morran for å fortelle oss at hun har sluppet inn katten. Ellers er hun så grei (SPESIELT etter at vi flyttet fra henne) :lol:

Skrevet

Greit forhold, men hun bekymrer seg veldig over alt mulig rart og det er litt slitsomt. Skjønner henne kanskje litt da - har jo tatt minstemann fra dem :ler:

Skrevet

Har heldigvis kjempe flotte svigerforeldre.

Første gang jeg skulle møte de skulle vi på båttur sammens med de med overnatting og jeg var kjempe nervøs.

Bedre ble det ikke av at moren hans virket ganske reservert ovenfor meg. Men det var da, og jeg vet nå at hun kan være lit sjenert ovenfor fremmede med en gang og at det ikke hadde noe med meg personlig å gjøre.

Nå er de verdens beste, og jeg er oppriktig glade i de.

Har ikke alltid vært like heldig med svigerforeldrene mine, så det er bra jeg skal giftes inn i akkurat denne familien. :ler:

Det er viktig for meg å ha ett godt forhold til svigerfamilien min!

Foreldrene mine elsker sambo over alt på jord de også, så vi har vært heldig begge veier! :D

Skrevet

Jeg var også kjempenervøs når jeg skulle møte mammaen hans for første gang. Min samboer er en mammagutt, og har vært det siden han som liten lå med hjernehinnebetennelse på sykehuset og ingen visste om han ville overleve. Men da døren til foreldrenes leilighet åpnet seg, stod verdens søteste lille mamma bak døren, og smilte sjenert. Hun var like nervøs som meg. :D

I dag har jeg et veldig godt forhold til begge foreldrene hans. Mine liker samboeren min og begge foreldreparene trives i hverandres selskap. Heldig der, ja. :ler:

Skrevet

Svigersene mine er skilt, og svigerfar er gift på nytt, så det ble liksom ikke til at jeg traff dem sammen. Jeg grua meg fælt til å møte svigermor, men det var overilt, for nå har vi verdens beste forhold. Hun er den flotteste svigermor man kan tenke seg og jeg er kjempeglad i henne - og hun i meg. Det føles kjempeflott.

Svigerfar traff vi ved en tilfeldighet på butikken da forholdet vårt var rimelig nytt. Det ble ikke noe å grue seg til, men jeg ser ikke svigerfar så mye som jeg hadde ønsket. Ikke fordi han ikke liker meg eller noe, men fordi jeg ikke liker kona hans mer enn passende. Mannen min har heller ikke særlig sansen for henne, så det blir ikke til at vi besøker dem mer enn nødvendig.

Heldigvis tok mine foreldre imot mannen min med åpne armer, og de har også fått et skikkelig godt forhold. Nå skjemmer de han bort på lik linje med meg og min bror :oops:

Skrevet

Har et bra forhold til mine svigerforeldre. Trives godt i deres selskap.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...