Hva er din største skuffelse på jobben

[Orchideae]

Altså i forhold til hva du hadde trodd du skulle gjøre?

Min største skuffelse var da jeg fikk jobb hos en stor cafékjede og trodde at alt av bakevarer var bakt der. Skuffelsen var stor da jeg fort fant ut at ALT var fabrikat og noe vi bare tok opp av fryseren. Til og med vafler!

Artig å svare kundene som trodde at vaflene var nystekte at "beklager, jeg må varme på vaffelen din jeg. For de er fryste"....

Endret 16. januar 2012 av Orchideae

[LeaMichele]

jeg trodde det jobba voksnene folk der, desverre fant jeg fort ut at det var en barnehage jeg hadde begynt å jobbe i. makan til baksnakking og drama har jeg aldri vært borti.

[Cho Kon It]

Jeg var på intervju for en kundeservicejobb for noen år siden. Ble spesifikt fortalt at jobben bestod av 80% kundeservice og 20% salg, noe som ikke var ideelt men greit.

Stor var skuffelsen da jeg begynte på opplæring og fant ut at jobben bestod av 100% salg..

Skuffelsen ble større da vi ble fortalt at ett enkelt menneske ble hentet fra vår avdeling over på serviceavdelingen i halvåret, og det gikk selvfølgelig på ansiennitet.

[katinkatinka]

At den som skrek høyest fikk mest - ikke den som solgte best eller hadde de beste kundeundersøkelsene. Skulle man få noe som helst måtte man kreve det, helt motsatt av slik det burde være.

[AnonymBruker]

At det skulle være så vanskelig å få seg venner. Jobber på en plass med 800-900 ansatte og de som er beskjedne havner veldig fort i bakgrunnen, blir ikke inkludert på pauserommet osv. Og her skal jeg være resten av livet sannsynligvis. Håper det blir bedre etterhvert.

[AnonymBruker]

At jeg skulle jobbe i sammen med en og vi hadde samme ansvarsområde. Greit nok at jeg var fersk. Greit nok at det var noen skikkelig drittarbeidsoppgaver. Ikke greit at jeg fikk dritten og ikke fikk følge arbeidsoppgaven videre. Hun jeg jobbet i sammen med jobbet deltid. Jeg 100%. Gikk noen rykter om at hun hadde et forhold til øverste sjef som var gift og derfor fikk fordeler. Kunne nesten trodd på det siden det var greit at jeg tok all drittjobben.

Ja, jeg er klar over at en jobb inneholder kjedelige ting også. Det er helt greit så lenge det bare er en liten del av jobben og at man faktisk kan få ta del i hele prosessen. Noe som at jeg måtte hente fram ulik dokumentasjon og brukte mange timer på dette, men jeg fikk ikke ta del i det dokumentasjonen skulle brukes til selv om jeg var i stand til det.

[AnonymBruker]

jeg trodde det jobba voksnene folk der, desverre fant jeg fort ut at det var en barnehage jeg hadde begynt å jobbe i. makan til baksnakking og drama har jeg aldri vært borti.

Samme her. Aldri vært så glad som den dagen jeg gikk ut den døren for siste gang

[AnonymBruker]

Trodde de jeg jobbet med var opptatt av å ta vare på ande mennesker (gamlehjem). Første dag serverer de yoghurt som har gått ut på dato for en halv mnd siden og sier høyt "ja vi får se om de takler det da"

[altflyter]

Den største skuffelsen var da jeg innså at enkelte aldri blir voksne nok til å ta ansvar for å få gjort sin del av jobben

[Gjest Mahareth]

Den største skuffelsen min på jobb kom for ikke så lenge siden, da jeg innså at noen ikke takler at andre gjør det greit.

Jeg har fått mye mer ansvar på jobb det siste året, og en av kollegene mine har distansert seg fullstendig fra meg. Det som er det mest idiotiske med det hele er at mine nye oppgaver er oppgaver hun verken har tid til eller kan utføre fordi det kræsjer med det hun har ansvar for.

[Sola^]

At eg ikkje har fått arbeidsoppgåvene eg trudde eg skulle få. Var ganske tydleg på kva eg ønska å gjere, men har fått tilsvarende arbeidsoppgåver som i tidlegare jobb. Poenget med å skifte jobb var å få litt meir utfordring og ny kunnskap...ikkje fortsette med det same. Er ikkje spesielt fornøyd.

[Gjest SemperFi]

At som ankerperson fikk lavest lønn, og fikk nei i lønnsforhandlingene.

Godt at skipet er seilt rett i stormen etter ankeret røk.

Endret 16. januar 2012 av SemperFi

[Gjest finurlig]

At jeg, med både kurs og erfaring i ryggen, ble satt til å være ryddehjelp! Mens en yngre, ufaglært ansatt gjorde feil og forårsakte ødelagte varer gang på gang.

Jobbet der en måned, da sa jeg opp med umiddelbar virkning.

Kom på en til:

Da sommerjobben min glemte å invitere meg på firmafest. Var visst ikke så god som jeg trodde, selv om jeg jobbet 100% mens de andre ferievikarene jobbet 20-80%.

Endret 16. januar 2012 av finurlig

[Gjest Misteltein]

At den som får fortest service er den som skriker høyest, og lengst. Den snille, høflige, og forståelsesfulle som venter på sin tur havner gjerne bakerst i køen.

[AnonymBruker]

At drømmejobben ble til et mareritt bare på grunn av lederbytte. Nå hater jeg jobben min. I tillegg blir jeg totalt overkjørt fordi jeg er pliktoppfyllende, det samme med andre flinke kollegaer.

Ble også skuffet at det faktisk er sånn at idiotene som skriker høyest får viljen sin, slik andre skriver her. Det jeg har lært er at det sjelden lønner seg å være lojal mot jobben, men heller være kynisk for å sikre seg selv. Synd, men sant.

[AnonymBruker]

At den som får fortest service er den som skriker høyest, og lengst. Den snille, høflige, og forståelsesfulle som venter på sin tur havner gjerne bakerst i køen.

Sant det der. Den som maser får. Den som bare venter havner bak i køen, det gjelder overalt i samfunnet.

[AnonymBruker]

Jobber i en bedrift som er eid av en familie som er med i DKM, eller smiths venner som det også kalles.

Er sjokket over hvor mye makt famileoverhodene har over de under seg. Og vi som da er utenforstående må bare ikke komme å kreve noe... har dårlig lønn og dårlige avtaler... men er veldig kjekke folk da om ikke annet, selv om det er håpløst å diskutere lønn med dem (Ligger 10-20 kr under tariff)

[Gjest Regza]

At jeg aldri fikk jobben jeg søkte på. Annonsen jeg søkte på var 80-100% stilling, og ble lovet at det skulle jeg få innen 6 måneder, imellomtiden så skulle jeg være 50% og tilkalling. 6 måneder kom og gikk, skjedde ingenting, fikk samme lovnaden igjen. Nå har jeg vært der i 2 år og har nå fått samme lovnad IGJEN. På toppen av det hele sitter jeg med masse ansvar på jobben. Så nå leter jeg etter ny jobb.

På de to forrige jobbene mine som var dyrebutikker, så ble jeg veldig skuffet over hvor lite de ansatte bryr seg om dyrene/fiskene som ble solgt. "Marsvinet er sykt, men vi får håpe de som kjøper det ikke merker noe før 2 uker har gått."

[Safir]

Jeg er skuffet over at sjefer ikke oppdager smisk

[AnonymBruker]

Jeg er skuffet over den urettferdige fordelingen av arbeidsoppgaver og goder. Det tok litt tid før jeg oppdaget hvor ille det faktisk var, hvor flinke enkelte er til å ta seg til rette, og hvordan de som er mest grinete alltid får slippe unna oppgaver. De siste årene har jeg absolutt mistet en del illusjoner om arbeidslivet, ja!

Det hjelper ikke stort at min nærmeste sjef er en del av dette.