Maine Coon

[ingo]

Har akkurat kjøpt en 12 uker gammel Maine Coon kattunge (hann). Det er etter nøye vurdering at denne rasen ble valgt, og jeg har googlet og lest en del om de, men allikevel kunne jeg tenkt meg å høre andres erfaring med rasen og "oppdragelse" av disse kattungene.... Så anyone...hvis dere gidder.....historier og erfaringer mottas med takk

[Hildegard]

Har en MCO som er litt over ett år nå. Veldig kjekk katt! Har ikke gjort noe annerledes med hans oppdragelse enn de andre kattene, han er jo en pus han også. Men han har en flott personlighet.

[CathFoto]

Jeg passer seks stykker fordelt på tre hjem. Alle de jeg kjenner er ganske sjenerte i starten, men når de først blir kjent med deg er de mer kosete enn mange andre puser jeg kjenner. Også må jeg bare skryte litt av hvor staslige og flotte de er som voksne.

[Miss.AlwaysRight]

Jeg har en 4,5år gammel MCO:)

Jeg adopterte han for 1,5år siden av ei dame som var syk og ikke lenger kunne ta vare på ham.

Da jeg hentet han hjem til oss var jeg veldig usikker på hvordan dette kom til å gå!

Har aldri sett makan til nervevrak! Han lå under sofaen i 3 dager, pisset på seg og spiste ikke.. Til slutt tvingte jeg han ut fra sofaen og holdt han rett og slett fast mens jeg koset han, ga han en kjapp liten dusj.

Han begynte etterhvert å blir LITT avslappet rundt meg, og kom frem når jeg var alene, med engang det kom noen løp han å gjemte seg fortere en vinden..

Men med litt god tålmodighet, og forståelse for at det han var vant til nå var borte og alt var nytt kom han seg:D

Han brukte 8mnd. før han var trygg på familien vår.

MEN NÅ.....!!! Nå er det andre boller kan du tro:p

Han lever opp til alt jeg har lest om MCO's og mer til.

Han er overdrevent intelligent, han klarer å åpne vinduer, dører og kjøleskap, han prater masse (litt for mye til tider!) han følger etter meg hvor enn jeg går, jeg må for gudsskyld ikke finne på å gå i dusjen uten å ta han med på badet, da står han å skraper på døra og mjauer i "smerte" til jeg lukker opp, han ligger alltid på sofaryggen når jeg sitter i sofaen, ligger plantet inntil kroppen min når jeg sover, han står på frysa og følger med når jeg lager mat, Hvis vi ikke har ryddet talerkene av bordet etter vi har spist middag, så sitter han på stolen og spiser restene med labben

Hvis jeg "krangler" med sønnen min går katten, sønnen min i forsvar Han stiller seg forran sønnen min og mjauer missfornøyd mot meg! Typ "Ikke kjeft på han!" Det hele ender jo bare i at jeg og sønnen min må le av pus

Katten merker det også med engang hvis jeg er trist eller lei meg. Jeg gir ikke uttrykk for det, men det er nesten som at han ser gjennom sjelen min! (snålt nok)

Huset vi bor i for øyeblikket ligger rett ved e-18, så jeg tørr ikke slippe han ut.. Han vet godt at han ikke får lov til å ut her, men han er som et barn til tider!

Han står å lusker rett rundt hjørnet ved ytterdøra, tar fart og løper ut.

Du kan se for deg at jeg løper rundt som en idiot på utsiden for å fange en katt som hopper og spretter rundt som et rådyr for så å stoppe, se på meg og ta løpe fart inn igjen! hehehehe.. Føler meg like dum hvergang jeg

Alt i alt, Maine coon's er helt fantastiske!!

De som sier at en hund er menneskets bestevenn har tydeligvis ikke opplevd eller eid en MCO!

Lykke til med din MCO, du har MASSE gøy i vente!

[Gjest asanti]

Det hun over meg stemmer med mine MCO også. Jeg har to stykker, begge med to helt fantastiske personligheter. Selv om at den ene er veldig skvetten av seg. Begge to har begynt å gå ute da de i sommer ikke klarte være inne pga varmen. Samboern min lagde basseng til gutta i en stor gildebalje som ble veldig populær, der satt de å plasket for å kjøle seg ned. Begge to kommer ofte inn igjen for å sjekke hva vi gjør når de er ute, så kontroll har de.

Begge mine er veldig tilpassningsdyktige, reiser vi bort er de hos mine foreldre som har hund. Der stortrives de.

De er helt fantastiske dyr, du kommer ikke til å angre på valget ditt.

[ingo]

Takk for svar! Kjekt å lese om andres erfaringer.

Vår er nå 4 måneder og har funnet seg til rette, har vært hos oss i akkurat 4 uker nå. Men det er ingen "fangkatt", han følger etter oss over alt, prater,, kommer bort til oss og legger seg, men liker ikke å bli klappet eller å sitte i fang....da trekker han seg unna...

Han er nok født og hadde de 3 første månedene i et veldig beskyttet miljø....uten mye lyder....dette er et hjem med en aktiv familie på 5...så har nok hatt litt å lære....

Er det vanlig at de trekker seg unna fysisk kontakt? Syns det er litt trist...at han ikke vil kose....... Han er også veldig skvetten.... Bør vi "tvangskose" litt med han?

Barna er ikke små lenger så det kan ikke være fordi at de "herjer" med han......