Gavehysteriet

[Gjest Joanna]

Folk har god råd, sånn i det jevne. De vil gjøre stas på hverandre til jul- ok. Greit. Skjønner jo det også.

Jeg er takknemlig over at mine venner og slektninger synes jeg er verdt å gi gave til, så klart. Man sender jo ikke gavene i retur heller. Og i år fikk jeg ca. 4-5 gaver som var til bare meg. Synes det var helt fint, koste meg stort! Det var nemlig personlige gaver. Hadde rett og slett blitt flau hvis jeg hadde fått et lass av ting som folk hadde kjøpt bare for å gi gave.

Sier ikke at de som får MANGE ting får upersonlige gaver til jul. Jeg er heller ikke misunnelig, har fått min "load" med gaver i tidligere år. :blunke: Bare sånn at ingen skulle tro det.

Jeg synes det er viktigere å gi gave på fødselsdagen til folk, egentlig.

Likevel fanger jeg opp at det er litt sånn "ånei, hun/han kjøpte gave til meg, og jeg kjøpte ingenting til ham/henne!" *panikk, panikk* Og så er det ut på heseblesende julegaveleting..

Er det ikke tanken som teller?

[Gjest Brunhilde]

Jo - det er absolutt tanken som teller! Jeg syns også bursdagsgaver er viktigere - ihvertfall venner i mellom.

Jeg fikk også mange gaver - og alle ble satt stor pris på, for alle var valgt ut med omtanke!

Gavehysteri? Joda, men det er jo bare vi selv som kan stoppe det!

[Gjest Poirot]

Jeg gir få gaver: mor, far, 2 besteforeldre, bror og samboer.

Slipper derfor unna "må kjøpe men vet ikke hva", og mottar heller ikke noe fra andre enn disse. Ergo stresser jeg ikke for å handle inn så mye, slik de som må gi til samboers ' kusines barn osv.

Da min mor trumfet igjennom å slutte med gaver til fettere og kusiner etter fyllte 18, ble de andre onklene og tantene sure. Tenker nok de er fornøyde nå, nå som de selv har barnebar, svigersønner osv-og slipper å tenke på meg som de ser kun 1 g i året. Og det er heller ikke alltid like lett å takke hjertelig for en lekemobltelefon når man er 15, tennissokker og annet ræl som er kjøpt kun fordi man MÅ gi.

Imidlertid får jeg ganske mye, for svigers er helt gale, og mien foreldre er også ganske gavmilde (men kanskej ikke allikevel, når man ser en del lister her inne...)

Så en her inne som var sur pga at sønnen hennes hadde fått så lite gaver. Hallo, tenker jeg da.

[Gjest Lea]

Jeg er helt enig og prøver desperat å få en slutt på hysteriet i min familie. Har klart å "riste av meg" en del søskenbarn og onkler/tanter de siste årene.

Jeg kjøper som regel til (og får fra) de jeg er sammen med juleaften, bestefar og de jeg har best kontakt med av søskenbarna mine (2-3 stk).

I tillegg får jeg jo fra et par tanter og onkler. I år fikk de "voksne" et brev der de ble informert om at vi hadde gitt en sum til Frelsesarmeen. Søskenbarna fikk rimelige, men nyttige gaver.

Totalt kan jeg nå telle 6 julegaver til meg selv og sambo (vi fikk gaver sammen). I tillegg fikk vi en ganske dyr gave fra mine foreldre tidligere i år. Julemiddagen ble vår gave til de vi var sammen med på julekvelden.

Har ikke fått noen klager på årets gavedryss og er strålende fornøyd med den lille gavehaugen vår. :D

Hvordan det blir neste år, det vet jeg ikke. Kommer an på hvor vi befinner oss i landet. Men hjemmelagde gaver gir jeg gjerne til de "voksne". Det blir satt stor pris på.

[Gjest Anonymous]

Jeg er litt ambivalent. Jeg gidder ikke handle gaver til en hel haug med folk, vet ikke hva jeg skal kjøpe osv. så blir det bare ræl. Så jeg kjøper til mor, far, besteforeldre, søsken, kjæreste og 1 venninne, 8 totalt. Hun er ikke så nærme lenger, en barndomsvenninne, så jeg har prøvd å ditche henne et par år nå. Men hun kommer trekkende med gave, så da har jeg gitt henne tilbake.

Samtidig synes jeg det er morro med litt gaver på julaften, litt som en unge fremdeles. Det skal være litt rundt treet, litt papir å krasle med, litt spenning og fryd. Derfor kjøper jeg litt smågaver i tillegg til ordentlig gaver; en sjokoladeplate til bror, favorittkjeksene til far. Småting som ikke koster all verden, men som er litt søte likevel. Til kjæresten kjøper jeg ting som han har trengt en stund i tillegg til en hovedgave, gjerne ting han selv har kjøpt seg som jeg har rappet og pakket inn Han får gjerne 4-5 gaver av meg totalt med dette systemet, ny parfyme som han trenger uansett, stor pose sjokolade osv. Litt ekstra i julen. Hvis vi får barn, så blir det nok kanskje litt begrensninger på hva han får, mens barna får noen smågaver som søte sokker osv. i tillegg.

[momo]

Her i gården og er det alt for mye pakker.

Til neste år er det nok mange flere som ikke får. Sånn som i år så har vi gitt gaver til barn jeg aldri har sett, og det blir jo bare dumt.

For meg så er det viktigste med gaver at det er lagt omtanke bak, og det er jo lettest med de i nermeste familie.

I år ble jeg skuffa over hva datteren min fikk i gave av sin tante og onkel og kusine.

Vi har veldig god kontakt med de, og i løpet av årenes tid har vi vært veldig flinke til og kjøpe ting som datteren dems ønsker seg.

Og i år var vel gaven våres ekstra spesiell siden vi kjøpte noe hun har ønsket seg i snart to år, og det var ikke noe lett og få tak i.

Tilbake fikk datteren min 2 ting fra tiern, som alle ligger i søppla nå, fordi det gikk i stykker med en gang. Kan jo ikke si at det er lagt noe omtanke bak den gaven.

Må vel også si at sånn har det alltid vært. Og det er ikke økonomien dems som har noe å si, siden de har mye bedre økonomi enn oss.

Men nå vil ikke jeg si at det er hva gavene koster som er det viktige, det er tanken bak.

:D :D

[Gjest Anonymous]

Syns det er verre med de som samler vervepremier fra diverse blad/bokklubber igjennom året som de pakker inn til jul.

[Gjest Anonymous]

Hvorfor det? Er prisen på gaven viktigere enn hva du får? Fytti så materialistisk. Jeg ga bort en bok i julegave iår, som jeg hadde fått i vervepremie. Hardcopy av anerkjent forfatter, ordentlig kvalitetsbok, selv om den kostet meg 10 kroner eller så. Jeg får den jo ikke i bokhylla mi, og må skaffe meg den selv senere..

[Nala]

Enig i at gavehysteriet gjerne tar helt overhånd. Derfor har vi i år gjort en aktiv innsats for å kutte ned på julegavehandlinga. Før jul ble vi enig med en del vennepar at vi kutter ut å bytte julegaver. I stedet sender vi hverandre hilsener til jul. Det holder å vite at man får en varm tanke.

En annen ting er familien. Merkelig at enkelte onkler og tanter insisterer på å gi gaver, enda vi ALDRI ser hverandre. Mannen feks har tre tanter/onkler på farsida som vi aldri ser. Møter dem til bryllup og begravelser liksom. Men julegaver, det gir de. Vi gir ikke tilbake Den ene onkelen gir til og med gave til jenta vår på 1 år fra sine barn som er voksne :o Helt idiotisk, spør dere meg. Selv har jeg en onkel m/fam som gir oss gave. Ikke skjønner jeg hvorfor. De andre tantene og onklene gir ikke. Pappa har nemlig syv søsken, derfor er det vanlig at man i familien ikke gir til barna etter at de er konfirmert. Veldig greit.

Hvem gir vi så til? Foreldre, søsken og besteforeldre. Og veslejenta så klart. To vennepar. To søskenbarn m/fam. Og til dagmammaen til veslejenta og gutten hennes. Akkurat passe :D Og gavene vi fikk, de var personlige og flotte!

[Gjest Anonymous]

Nei jeg er ikke matealistisk. Jeg er i samme klubber selv så jeg har disse sakene selv.

Når samme fam. sender ønskeliste til jul så synes jeg det er en merkelig måte. Det er ikke pengene det står på.

Dessuten alle får tilbud om diverse vervepremier fra ulike firmaer.Det komme i alle postkasser. Jeg har ikke fått meg til å gjort det.

En gang kom det en bok om insekter. Vedkommende leser ikke bøker og er livredd innsekter. da gir man for å gi. Da får det heller være.

Jeg for min del tenker nøye igjennom hva x trenger, hva hun liker og hva som passer. Behøver ikke være dyrt.

Når du kjøper hyllepynt på 10 kr market til gamle folk bare for å gi? Det er ikke plass til det heller. Det blir gjort jul,gebursdag og andre dager.

Jeg har ymtet frempå at kansje kjøpe noe annet. Plante, god såpe, lukt.

[Mann 40]

I år ble jeg skuffa over hva datteren min fikk i gave av sin tante og onkel og kusine.

Vi har veldig god kontakt med de, og i løpet av årenes tid har vi vært veldig flinke til og kjøpe ting som datteren dems ønsker seg.

Og i år var vel gaven våres ekstra spesiell siden vi kjøpte noe hun har ønsket seg i snart to år, og det var ikke noe lett og få tak i.

Tilbake fikk datteren min 2 ting fra tiern, som alle ligger i søppla nå, fordi det gikk i stykker med en gang. Kan jo ikke si at det er lagt noe omtanke bak den gaven.

Må vel også si at sånn har det alltid vært. Og det er ikke økonomien dems som har noe å si, siden de har mye bedre økonomi enn oss

Synes kanskje det er på tide å trappe ned når det alltid har vært sånn. Hvorfor i all verden gir dere noe fint når dere alltid får drit tilbake? Da er det vel dere som har begynt med en altfor dyr praksis. Det er ganske plagsomt å få for fine gaver.

Jeg ga fire gaver og fikk tre, helt passe.

[Nelle]

Jeg har ei veninne som fortalte meg i dag at pakkehaugen under treet julaften hadde vært helt enorm der hvor hun var. Ca. 120-130 pakker -de hadde sitti fra kl. 16:00 til 22:00 for å åpne. Sønnen hennes på 5 var helt utslitt av alle pakkene. Jeg spurte ham på telefon i dag om hva han fikk -han sa at han orka ikke å ramse opp. Det var så mye.

Familien til kjæresten min er nødt til å ha to dager hvor de åpner gaver. I deres familie er det så enormt mye gaver at hele julekvelden går til gaveåpning dersom de skal åpne alt sammen på en gang. Derfor har de valgt å dele inn gaveåpninga i to -de åpner halvparten på lille julaften, og halvparten på julaften.

Dattra til fetteren min (hun er 5 år) fikk så mye presanger til jul at hun tilslutt ikke orket mer. Hun la seg ned på sofaen og sa "Nå orker jeg ikke mer". Da hadde hun enda masse presanger igjen å åpne.

Selv har jeg sagt i fra til alle mine at jeg hverken gir presanger eller ønsker å få presanger. Jeg orker bare ikke å være med på hysteriet! En liten ting til mamma, pappa, broren min og kjæresten min får holde i massevis!

Når jeg får barn kommer jeg til å si i fra til familie/venner at de ikke får gi presanger. Og besteforeldrene får bare lov til å gi litt. Jeg orker ikke at barna mine skal vokse opp vassende i leker som de aldri engang har tid til å leke med -de fleste leker bare ligger der og blir kanskje lekt med tilsammen 15 min. hver uke eller noe. Masse masse masse masse plastikkleker i glorete farger som ligger strødd rundt og som ingen noensinne har tid til å leke med.

GRØSSE!!!!

Jeg tenker på alle barnehjemmene rundt om i verden -hvor barna knapt nok har leker i det hele tatt.

Jeg blir KVALM av vår materialisme i den vestlige verden!

Nelle

[Gjest Poirot]

Nelle: det er jo bare helt utrolig det du forteller!!!!!

Du akn jo også be familie/venner gi evt barn klær det trenger (som du uansett må kjøpe) eller bøker. Selv fikk jeg alltid nye polvotter av tante og onkel. Kjedelig, men fornuftig.

[Gjest Anonymous]

Kan man snakke om å gi fordi man vil, hvis gaven SKAL gis på et bestemt tidspunkt pga. tradisjon? Det kan fort bli mas og gavehysteri av sånt, og det er det da også blitt.

Jeg liker å gi gaver, det er faktisk kjempegøy! :D Men jeg gir til noen som har bruk for eller lyst på noe, eller hvis jeg kommer over noe som liksom skriker at det burde vært gitt til den-og-den, ikke fordi jeg "må" eller fordi hele verden driver gavebytte på en bestemt dag.

Jeg ga beskjed til familien min for flere år siden at det var slutt på jule- og bursdagsgaver fra min side, og jeg ville helst ikke ha noen sånne "pliktgaver" heller. Men jeg sa samtidig at jeg selvsagt tok imot en gave hvis noen fant ut at de ville gi meg noe, for sånt er jo koselig.

Så, hvor mange gaver tror dere jeg har fått av siden den gang, av tanter, onkler, fettre, kusiner og besteforeldre? Hint: Det er et enkelt tall som rimer på "tull". Helt greit for meg, men det sier jo en del om hva de egentlig ønsker å gi.

Jeg fortsetter nå uansett å gi småting når det passer slik.

[Nelle]

Denne artikkelen fra førjuls-Norge tar situasjonen skikkelig på kornet:

http://www.vagbladet.no/Vagasinet/EpZEEluk...kyyjNAzlJoF.php

Nelle