Invitert noen vi likevel ikke vil skal komme..

[AnonymBruker]

Huff, nå føler vi oss litt kjipe. Vi har invitert et vennepar som vi var veldig gode venner med for noen måneder siden, men nå har alt bare dabbet av og vi ser de nesten aldri lenger. Vi føler også at de aldri inkluderer oss når de har fester og middager med venner, selv om vi alltid inviterer de til oss (da kan de selvfølgelig aldri komme, alltid noe som skjer med disse to, sier de hvertfall). Nå har vi en litt vond magefølelse, og ønsker de egentlig ikke i bryllupet, men greia er at invitasjonene allerede er levert ut.

Hva gjør vi? Biter i det sure eplet og bare lar de komme? Kanskje de skjønner tegninga litt selv også, og takker nei? Skulle egentlig ikke forundre meg, da disse sikkert ikke sier nei til en gratis festmiddag og alkohol. Hva ville dere gjort?

[AnonymBruker]

Ja, man trekker ikke tilbake en invitasjon.

[Satellites]

Jeg synes igrunn invitert er invitert, iallefall så lenge de ikke har gjort noe spesielt som gjør at dere er uvenner.

[AnonymBruker]

Huff, ja jeg er jo egentlig enig, men det er så irriterende! Antar at vi bare lar det være som det er, og satser på at de skjønner tegninga selv.. Og kommer de så gjør de nok ingenting for å ødelegge noe. Det er bare det at det er irriterende å bruke så mye penger på noen man ikke vil ha der egentlig.. Jaja.. Kan vel ikke alltid få det som man vil

[AnonymBruker]

Hva med å prøve å skvære opp med dem? Bedre å gjøre et forsøk på å fikse vennskapet, enn å gjøre forholdet enda dårligere ved å trekke tilbake invitasjonen. Hvis det ikke har skjedd noe spesielt mellom dere, burde det vel kunne gå an å høre med dem hvorfor dere aldri ser dem lenger?

[Havbris]

La det gå. Dere kan vanskelig trekke tilbake en invitasjon. Dere kan sikkert leve med at det koster dere noen kroner å ha de i bryllupet. Å skulle trekke tilbake en invitasjon kunne kanskje gitt dere mer ubehag...?

[Thyfire]

Skaper vel større gnissninger om dere trekker tilbake invitasjonen. Vil tro det er spikern i kista på vennskapsforholdet om dere tar invitasjonen tilbake, så tenkt litt igjennom om du vil at det skal være den måten dere avslutter et venneforhold på.

Be the bigger person - la de nå komme, om de så planlegger å gjøre det. Dere får i allefall en bryllupsgave fra de som plaster på "såret" - når dere likevel må ha de der.

[fridr]

Bare noen mnd? Jeg har venner jeg ikke har sett på mnd og ÅR som kommer i mitt bryllup. Og de er sinnsykt glade for at de får komme.

Hadde vært helt uaktuelt å skulle trekke tilbake en invitasjon bare fordi at vennene mine ikke har tid til å se meg en periode!

Det høres jo heller ikke ut som at dere har blitt uvenner?

Det vil jo bare skape skuffelse/forvirring/sinne hos de dere ber, og DERE virker utrolig kjipe, da!

Synes du høres ut som en merkelig skrue, TS. No offense

skriveleif

Endret 16. januar 2012 av fridr

[Wonders]

La de komme, om de har vett takker de nei alikevel.

[Gjest Marmot]

Jeg synes at om man er ekte venner skjønner man at livet går i bølger og man er kanskje ikke kapabel til å være like sosial til enhver tid.

[Gjest Adriane]

Jeg vil bare gjenta noe jeg nettopp skrev i en annen tråd: Vennskap handler ikke om kvantitet (hvor ofte man treffes og gjør noe sammen), men kvalitet (at den tiden man tilbringer sammen er god og verdifull).

Å trekke tilbake en invitasjon er for det første uhøflig. Det virker også urimelig, barnslig og stygt, for å være helt ærlig.

[Mischa]

Jeg synes ikke det er noe dere kan gjøre. Hvis det er gjensidig vil de mest sannsynelig takke nei! Kanskje bedres vennskapet før bryllupet eller kanskje blir det forsterket etter bryllupet?

Ikke bruk for mye tid og krefter på dette, la det gå og fokuser på det positive

[Stinelin]

Skjønner TS godt med tanke på perioden hvor man ikke er sammen osv.

Det er jo flere type bekjentskaper:

- Gamle venner som man omgås mye; Selvskrevne i bryllupet.

- Gamle venner som man sjelden ser; Også selvskrevne i bryllupet.

- Omgangsvenner, men ikke som de gode gamle vennene. Om man begynner å miste kontakten med disse er de ikke lenger selvskrevne i bryllupet.

Problemet er at man ikke kan trekke en invitasjon, så den bør stå som den er. Så får du bare håpe at de ikke kommer.

Ellers er det en god idè å pleie kontakten litt mer om mulig, slik at det føles mer naturlig at de er der når bryllupet står

Bedre å være storsinnet og betale litt ekstra, enn å trekke invitasjonen, for det er ganske drastisk.

[AnonymBruker]

Først og fremst hadde jeg kanskje invitert de på middag, spurt når det passet, så kan de sette dato og tidspunkt slik at det går seg til. Ikke prøv å tenke drama, har det ikke skjedd noe så kan det jo være bare oppspinn i hodet ditt som gir deg tanker om at noe er galt.

Hvis man har lite å gjøre på kveldstid etter jobb og i helger, kan jeg tenke meg at man får mye tid til å tenke seg til problemer. Mest sannsynlig er det jo ikke noe galt? Til mitt bryllup inviterer jeg barndomsvenninner jeg ser annenhvert år, fordi det er kvaliteten, og ikke kvantiteten som er viktig for meg.

De fleste er opptatt med sitt, og mange vil, når de har fri, egentlig bare være hjemme også, uten å måtte føle at vennskapet avsluttes hvis man ikke bruker så og så mye timer/fester sammen.

[Jade]

En kjekk mulighet til å bli mer "close" igjen. Med mindre du direkte misliker dem, så er det vel ikke noe problem at de er i bryllupet? Du trenger jo ikke snakke med de hele kvelden? Dessuten sier de jo sikkert nei uansett basert på tidligere invitasjoner du har gitt dem.

[Sol79]

Å bli invitert i bryllup er vel ikke akkurat bare en gratis festmiddag. Hele lørdagen går med, man må kjøpe fin gave og muligens ny kjole. Ikke akkurat gratis det - og i tillegg er det ikke sikkert det er fri bar.

[Gjest Maria_Marihøne]

Gjort er gjort. Dere kan i hvert fall ikke trekke tilbake invitasjonen.

mest sannsynligvis kommer de ikke uansett. Men hvis de kommer så er jo det en gylden sjanse til å vekke liv i vennskapet igjen.

[AnonymBruker]

Trekker dere invitasjonen så vil nok vennskapet utslettes, og det er over og ut.

Han de vært veldig kjipe med dere?

[Daraya]

Er invitasjonen levert er toget gått. Ingen vei tilbake. Slik jeg skjønner det er dere jo ikke uvenner etter en krangel eller noe dramatisk. Syns det kan faktisk bli en fin anlednig å komme seg nærmere igjen.

Hvis de ikke har interesse å ha kontakt med dere kommer de nok til å avlyse uansett, bryllup er ikke så fantastisk. Festmaten kan man spise på restaurant og da helt uten taler.

[Gjest grapefrukt]

Invitert er inviter og ferdig med det.

Men det er vel ikke så vanskelig å ta en telefon og høre om alt står bra til? Det kan jo faktisk være grunner til at de ikke er særlig sosiale, og det er da hvertfall greit å prøve å skvære opp.

Og hvis en slik samtale blir tatt, og ikke fører noen vei, så er jo det en ypperlig mulighet til å faktisk si rett ut at om det ikke er aktuelt med et vennskap i hverdagen så er det kanskje ikke noe poeng å komme i bryllupet? Det trenger ikke en gang sies på en "slem" måte, men rett og slett som en konklusjon/resultat av at dere faktisk spør dem om alt er bra og at det virker som om de ikke vil tilbringe tid med dere. Kanskje ved å nettopp påpeke for dem at de aldri inviterer og alltid sier nei, så vil de se det fra deres perspektiv? Eller så vil de kanskje gi dere en forklaring som gjør at dere ser deres side av saken.

Begge parter i et vennskap har ansvar for vennskapet, og noen perioder av livet kan inneholde vanskelige ting som det ikke er like lett å fortelle om via en sms eller lignende, og det kan være lettere å fortelle når noen faktisk spør rett ut.