Seksulle spenning...

[AnonymBruker]

Her tør jeg ikke annet enn å huke av for anonym.

Saken er slik: samboer og jeg har et vennepar som vi er en del sammen med. Mannen i venneparet og jeg har alltid likt hverandre godt, og vi har alle tøysa litt innimellom om at er det noen vi skulle prøve partnerskifte med, måtte det være oss fire. Men det har liksom vært aller mest på fleip (muligens med et snev av alvor). Det siste året derimot, har det begynt å oppstå en seksuell spenning mellom min venninnes mann og meg. Jeg prøver å overse den, ignorere den, si til meg selv at det er innbilning/ønsketenkning, men vet jo med meg selv at det er genuint. Dette henger vel sannsynligvis sammen med at min venninne det siste året (eller mer) har vært svært lite lysten, slik at han begynner å bli ganske... nøden... (Dette har hun selv fortalt, så det er ikke hans ord.) Jeg har hatt et par drømmer om ham og meg, og de siste gangene vi har møtt de, har jeg merket at jeg kan se på ham og for eksempel tenke "lurer på hvordan leppene hans ville føles mot mine", eller jeg kan kjenne når han tar rundt meg og gir meg en klem, at han presser meg ekstra godt inntil seg - og jeg lurer på hvordan det ville vært uten klær. Slik jeg kjenner ham på andre områder, gjette jeg at han nok er en svært oppmerksom, lidenskapelig og leken sexpartner - egenskaper jeg setter høyt (i flere sammenhenger). Jeg har også merket at om jeg tenker på ham under sex eller onanering, så blir jeg helt sykt tent, og kommer nesten med én gang. (Ja, dessverre hender det jeg fantaserer om ham - selv om jeg vet veldig godt at jeg burde la det være.)

På én måte har jeg lyst til å fortelle ham hvordan jeg føler det, for jeg er 99% sikker på at det er gjensidig. Men samtidig ønsker jeg ikke på noen måte å gjøre noe ut av denne seksuelle spenningen. Vennskapet vi fire har er verdt langt mer enn den eventuelle kortvarige gleden vi ville fått ved å handle utfra denne spenningen. Det ville ødelegge både vennskapet og begge forholdene - det er det overhodet ikke verdt.

Så, det jeg egentlig lurer på, er vel - hva nå? Hvordan går jeg/vi videre herfra? Om det hadde vært en kollega eller bare en bekjent, hadde det jo vært veldig enkelt å skygge banen og unngå personen. Men det er ikke en mulig løsning i dette tilfellet, da vi møtes regelmessig og gjør ting sammen. Vi drar også på turer sammen osv - og jeg er livredd for at dette skal gå for langt i en eller annen setting. For selv om jeg mener det på ingen måte er verdt det, er det jo en del av meg som gjerne ønsker å finne ut hvor denne spenningen kan lede. Uansett hvor fornuftig jeg egentlig er, så er jeg redd for at fornuften i et svakt øyeblikk kan gi tapt for den lidenskapelige lysten

Er det noen andre som har vært i lignende situasjon, og som har noen gode råd? Eller bare noen som har noen gode råd? Hvordan får jeg stoppet dette her?

[Gjest Chloè]

Vel, sånn som jeg ser det så har du 2 valg.

Enten slår du opp med kjæresten din å ser om han gjør det samme så dere kan være sammen.

Eller så bare stenger du disse følelsene inne og håper det går over

[Gjest Cuntzilla]

For meg så er seksuell spenning noe som kommer og går.

Nå er jeg singel, men objektene for min tenning er jo ikke alltid det. Lar det da som oftest bli med tankene og kanskje litt flørting. Stresser aldri med at det MÅ gå over, jeg bare koser meg med fantasier og de små kick man kan få av ting som et kompliment eller en klem. Og plutselig en dag så har spenningen forsvunnet.

Mange har det for seg at man enten må ha distanse til personen i en evighet eller at man liksom må få en utløsning med å få han til sengs. Jeg mener dette er tull, det kan da ikke bare være meg som kan løpe rundt og være kåt på en eller annen på jobben en dag og over det neste måned.

Du må ikke si det til han iallefall, det er å dyrke og forsterke hele greia.

[AnonymBruker]

Takk for svar, men som du kanskje fikk med deg, har jeg absolutt ikke noe ønske om at dette skal utvikle seg. Stenge følelsene inne er lettere sagt enn gjort. Jeg trenger rett og slett litt mer konkrete råd...

(Jeg ser forresten at denne ble flyttet fra Samliv og relasjoner til Seksualitet. Var i tvil selv om hvilket av forumene den passet best i, men kom frem til at siden det tross alt ikke egentlig handler om sex som sådan, trodde jeg den hørte til i Samliv og relasjoner. Så feil kan man ta )

TS

[AnonymBruker]

Takk for svar, men som du kanskje fikk med deg, har jeg absolutt ikke noe ønske om at dette skal utvikle seg. Stenge følelsene inne er lettere sagt enn gjort. Jeg trenger rett og slett litt mer konkrete råd...

(Jeg ser forresten at denne ble flyttet fra Samliv og relasjoner til Seksualitet. Var i tvil selv om hvilket av forumene den passet best i, men kom frem til at siden det tross alt ikke egentlig handler om sex som sådan, trodde jeg den hørte til i Samliv og relasjoner. Så feil kan man ta )

TS

Dette var forresten respons til den første som svarte meg.TS

[AnonymBruker]

For meg så er seksuell spenning noe som kommer og går.

Nå er jeg singel, men objektene for min tenning er jo ikke alltid det. Lar det da som oftest bli med tankene og kanskje litt flørting. Stresser aldri med at det MÅ gå over, jeg bare koser meg med fantasier og de små kick man kan få av ting som et kompliment eller en klem. Og plutselig en dag så har spenningen forsvunnet.

Mange har det for seg at man enten må ha distanse til personen i en evighet eller at man liksom må få en utløsning med å få han til sengs. Jeg mener dette er tull, det kan da ikke bare være meg som kan løpe rundt og være kåt på en eller annen på jobben en dag og over det neste måned.

Du må ikke si det til han iallefall, det er å dyrke og forsterke hele greia.

Hehe, neida, det er ikke bare deg. Jeg har relativt ofte opplevd noe av den samme spenningen i forhold til kollegaer for eksempel, men da er det gjerne hakket mer subtilt, og et par hakk mindre besvart Det føles så mye mer ufarlig da, for da er jeg sikker på at det aldri ville skjedd noe mer.

I dette tilfellet derimot...

Nei si det til ham skal jeg iallfall ikke gjøre (så får jeg heller unngå å innta for mye hemningsfjernende alkohol i hans nærhet inntil dette får roet seg).

Men din erfaring er altså at det går over av seg selv, når du bare lar ting forløpe naturlig? Ikke gjøre noe med det, men heller ikke prøve å fortrenge det? Det er vel min erfaring også det, forsåvidt - når dette har skjedd i forhold til f.eks kollegaer iallfall. Men som sagt, det har jo vært en noe annen situasjon tross alt...

TS

[Gjest Chloè]

Takk for svar, men som du kanskje fikk med deg, har jeg absolutt ikke noe ønske om at dette skal utvikle seg. Stenge følelsene inne er lettere sagt enn gjort. Jeg trenger rett og slett litt mer konkrete råd...

(Jeg ser forresten at denne ble flyttet fra Samliv og relasjoner til Seksualitet. Var i tvil selv om hvilket av forumene den passet best i, men kom frem til at siden det tross alt ikke egentlig handler om sex som sådan, trodde jeg den hørte til i Samliv og relasjoner. Så feil kan man ta )

TS

Men det er jo _ingenting_ å gjøre med det da? Selvfølgelig er det vanskelig å stenge følelsene inne, men når du verken vil knulle denne fyren å være uto, ei heller vil du ikke slå opp med din nåværene type så er det ikke mye du kan gjør enn å PRØVE å stenge følelsene inne, ingen har sakt at det er lett. Må man så må man

[Gjest Cuntzilla]

Hehe, neida, det er ikke bare deg. Jeg har relativt ofte opplevd noe av den samme spenningen i forhold til kollegaer for eksempel, men da er det gjerne hakket mer subtilt, og et par hakk mindre besvart Det føles så mye mer ufarlig da, for da er jeg sikker på at det aldri ville skjedd noe mer.

I dette tilfellet derimot...

Nei si det til ham skal jeg iallfall ikke gjøre (så får jeg heller unngå å innta for mye hemningsfjernende alkohol i hans nærhet inntil dette får roet seg).

Men din erfaring er altså at det går over av seg selv, når du bare lar ting forløpe naturlig? Ikke gjøre noe med det, men heller ikke prøve å fortrenge det? Det er vel min erfaring også det, forsåvidt - når dette har skjedd i forhold til f.eks kollegaer iallfall. Men som sagt, det har jo vært en noe annen situasjon tross alt...

TS

Jeg lar det bare løpe naturlig ja, men som deg så har jeg jo en tanke bakerst i hodet om at jeg er sikker på at det ikke vil skje noe mer. De er f.eks. kanskje ikke egentlig min type, det har bare oppstått en tiltrekning som jeg vet er flyktig og ufarlig. Eller så er de godt gift, og selv om jeg vet at det er tragisk lett å få en mann til sengs likevel så er det ikke viktig nok for meg til at det er aktuelt å gå så langt.

Men i denne situasjonen så burde du vel være enda mer sikker på at det aldri vil skje noe mer? Mannen til en venn burde være så uaktuelt at det var helt turn off å merke seksuell spenning fra hans side, og ikke minst så har du jo selv samboer.

[Koe]

Selv i et godt og nært langvarig forhold er det tider der man er tiltrukket av andre og noen ganger er det åpenbart at tiltrekningen er gjensidig.

Når dette har skjedd meg har jeg latt tankene leke, samtidig som jeg har vært forsiktig når jeg har vært i nærheten av personen: ikke drikke seg fra hemninger, ingen betroelser, ikke gjøre ting som kan oppfattes som fremstøt o.s.v. Men ved å la fantasiene få litt spillerom har jeg latt all den seksuelle energien man får av en slik tiltrekning komme kjæresten til gode: det gir et godt piff til hverdag og dobbeltseng. Et par ganger har også kjæresten vært klar over saken, og det har også fungert som krydder, rett og slett fordi kjæresten stoler på meg. Det motsatte har også skjedd.

Tiltrekningen brenner ut av seg selv når den ikke får næring. Typisk er det også at følelsene er totalt døde når det er over, vedkommende er plutselig like tiltrekkende som en deigklump. :gjeiper:

[Gjest MikeWaters 2.0]

Er det noen seksuell spenning overhodet mellom din mann og din venninne?

Har dere snakket seriøst om partnerbytte, åpne forhold, 3/4kant e.l.?

Hvis nei på begge så vil jeg nesten si at du er "up shit creek with a turd for a paddle"!

[Gjest norah]

Hvis du spør om jeg noensinne har opplevd seksuell tiltrekning til andre enn samboeren og denne tiltrekningen har virket gjensidig, så er svaret:

Ja, rett som det er.

Har jeg flørtet med andre: Absolutt.

Har jeg vært utro: Nei.

Noen ganger er det et vedvarende faktum(at vedkommende er tiltrekkende), andre ganger går det over på 5 minutt.

Om jeg skulle gitt etter for enhver potensiell distraksjon hadde jeg knapt hatt tid til å drive med annet - så jeg ser ikke helt hvorfor akkurat denne attraksjonen er så spesiell for deg. Hundre nye vil dukke opp rundt neste hjørne iløpet av hele livet, singel som opptatt.

Jeg ser det mer som et overflatisk, men hyggelig tidsfordriv enn et problem.

Ikke glem nå at det er en fantasi, og ikke virkelighet.

[MaestroR]

Still deg spørsmålene; hva har jeg? er det jeg har av så stor verdi at jeg ikke vil miste det? er en kveld med sex utenfor forholdet av mer verdi enn det jeg har?

[MrSmith]

Du har havnet i en kamp tilrettelagt av omstendighetene og drevet av din energi, din vilje må styre deg dit du vil. Ditt fokus, og ditt minne, er selektive og dine viktigste våpen for å kanalisere kraften i en annen retning.

(Jeg burde vel strengt tatt brukt anonymknappen etter dette mørke innlegget fra "jordens indre".. )

[pressplay]

Hvorfor skal det være så vanskelig å kontrollere sitt eget følelsesliv eller å forstå hvorfor man føler som man gjør? I denne situasjonen er det jo klart at det at det er forbuden frukt gjør at det blir mer spennende. At du tenker på ham i forskjellige situasjoner betyr ikke at du er forelsket eller egentlig vil ha ham (varig), men sannsynligvis er resultat av fantasi. Når man gir denne fantasien næring vokser den seg større, men betyr ikke nødvendigvis at det er en holdbar følelse.

Hadde du hatt sex med ham hadde første gangen sannsynligvis vært veldig bra da fantasien hadde blitt virkelighet, men så kunne spenningen fort falt fordi det ikke lenger var en fantasi. Ofte er fantasien bedre enn virkeligheten.

Det er mange av kompisenes damer jeg kunne tenkt å prøvd seksuelt, men jeg forstår at det ikke er mer enn fantasi og at det ikke hadde kommet noe godt ut av det på lang sikt å la slike ting få utløp.

Behold gjerne fantasien, men fall ikke for fristelsen.

[Shinana]

Det er stor forskjell på vanskelig og umulig. Jeg klarer ikke å akseptere at det skal være så inn i granskauen vanskelig å la være å gi næring til slike følelser som du beskriver. Du leker med ilden, og lar fantasiene omfavne deg og prioriterer dem i følelseslivet ditt. Når du får råd om å unngå dette så virker det å være feil svar; det var ikke DET du ville høre.

Du sitter med alle facts, og, slik jeg ser det, er det bare EN bra ting du kan gjøre, og det er å lagre det hele som en erfaring man ikke skal ta videre. Det er muligens vanskelig, men absolutt ikke umulig.

[AnonymBruker]

Det er stor forskjell på vanskelig og umulig. Jeg klarer ikke å akseptere at det skal være så inn i granskauen vanskelig å la være å gi næring til slike følelser som du beskriver. Du leker med ilden, og lar fantasiene omfavne deg og prioriterer dem i følelseslivet ditt. Når du får råd om å unngå dette så virker det å være feil svar; det var ikke DET du ville høre.

Du sitter med alle facts, og, slik jeg ser det, er det bare EN bra ting du kan gjøre, og det er å lagre det hele som en erfaring man ikke skal ta videre. Det er muligens vanskelig, men absolutt ikke umulig.

Nå har jeg vel ikke sagt at det er umulig å temme følelsene (vanskelig ja, men ikke umulig), men at den mest naturlige løsningen - nemlig å unngå å treffe ham - ikke er mulig, da vi fire møtes ofte og gjør mye sammen.

Jeg ønsker jo ikke å ta dette videre, jeg ønsker ikke å handle på denne spenningen - og jeg vet veldig godt at om det hadde skjedd, ville vi begge følt oss forferdelig etterpå, og både forhold og vennskap hadde vært ødelagt for alltid.

Problemet mitt er at hjernen/lysten noen ganger jobber for seg selv, og fantasier og tanker kommer av seg selv. Det er da problemet oppstår for meg, for det er da jeg ikke klarer å skyve disse tankene vekk. Jeg må med andre ord lære meg å distrahere meg selv vekk fra sånne tanker.

TS

[AnonymBruker]

Er det noen seksuell spenning overhodet mellom din mann og din venninne?

Har dere snakket seriøst om partnerbytte, åpne forhold, 3/4kant e.l.?

Hvis nei på begge så vil jeg nesten si at du er "up shit creek with a turd for a paddle"!

Jeg vet at mannen min liker henne svært godt iallfall, og at han gjerne er ekstra lysten etter at vi har møtt de. Tror ikke det er tilfeldig

Vi har ikke snakket om det med dette paret i tankene, men vi har tatt opp de temaene tidligere i forholdet vårt ja. Og vi har begge vært enige om at det ikke er noe for oss. "Vi spiser hjemme"

Jepp...

(forøvrig fantastisk uttrykk )

[Gjest Mysticgirl]

Hva med å få til et partnerbytte, snakke emd mannen din og alle fire sammen?

Har selv opplevd det, men ble mye sjalusi i etterkant. Men verdt å prøve om alle er med på det og ingen lider av ekstrem sjalusi

[AnonymBruker]

Takk for alle svar. Jeg ser rådene spriker litt, fra å skyve alle tanker vekk, til å la fantasiene få fritt spillerom (så lenge det kun er fantasiene som får fritt spillerom). Det eneste jeg vet med 100% sikkerhet er at jeg ikke ønsker å gjøre noe med disse følelsene og denne spenningen. Jeg ønsker ikke at det skal utvikle seg, jeg ønsker ikke å handle utfra de, og jeg ønsker egentlig bare at "flammen skal slukke" i mangel av et bedre ordvalg akkurat nå.

For saken er, jeg elsker mannen min dypt og inderlig, jeg er utrolig glad i både venninnen min og hennes mann (og da mener jeg som venner), og vennskapet oss fire imellom er utrolig verdifullt. Jeg vil ikke gjøre noe som kan ødelegge verken det ene eller det andre, så jeg får bare finne en løsning på det... som å ha en strikk på håndleddet og gi meg selv et "snap" hver gang jeg tenker i de baner Det løser seg. Takk for alle svar iallfall!

TS

[AnonymBruker]

Hva med å få til et partnerbytte, snakke emd mannen din og alle fire sammen?

Har selv opplevd det, men ble mye sjalusi i etterkant. Men verdt å prøve om alle er med på det og ingen lider av ekstrem sjalusi

Det er nok ikke veldig aktuelt. Min mann er ganske sjalu av seg, og det samme er min venninne. Det ville aldri fungere. Og mannen min og jeg har som sagt hatt den praten tidligere, uten noen spesielle i tankene, om vi ville gått for partnerbytte/gruppe osv, men det er det ingen av oss som kunne tenke seg. Vi er begge klar over at man selvsagt vil bli tiltrukket av andre opp gjennom årene, og kanskje det setter en ekstra piff til vårt eget sexliv, men that's it. "Vi spiser hjemme"

TS