"Slem" 7 åring.

[Gjest Gjest]

Hvordan gå frem for å løse dette. Det gjlder en 7 åring, som er ekkel med venner og andre rundt. Han sier ting som han vet kan såre, og "ler" av dette. Han skal hele tiden "heve" seg selv på en eller annen måte, og er derfor ofte stygg med andre. Han kaller ander "dumme", "idioter" osv, hvis de ikke forstår hva som menes o.l.

Vet ikke hvordan jeg skal si dette til foreldrene....... Og burde jeg i det hele tatt balnde meg i dette?

Har tatt han på "fersken" et par ganger, da sier jeg at vi må være hyggelige mot hverandre. Da ser jeg han kan bli litt "flau".

Tips og råd?

[Gjest Modig mor]

Det høres ut som han vokser opp i fiendtlige omgivelser og selv får høre at han er dum/idiot. Det er skadelig for barn, men hvis det er slik foreldrene snakker til hverandre og ham, er det ikke så lett for deg å gjøre noe med det. Hvis foreldrene tar det opp (oppførselen hans), kan du jo gripe sjansen til å snakke med dem, men ellers er det vel mest om å gjøre at du er en hyggelig, oppmerksom voksen for gutten.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner ganske godt til familien, og det snakkes ikke slik der hjemme. Jeg er redd gutten skremmer bort vennene sine etterhvert.. Ingen vil vel være sammen med noen ikke er hyggelige?

[Gjest Modig mor]

Et eller annet sted har han lært det. Men hvis foreldrene ikke snakker slik, er det jo desto bedre - da vil de antakelig skjønne poenget ditt hvis du tar det opp med dem. Og du har helt rett - de barna som klarer seg bra, er de som skjønner hvordan man er en god venn.

[Gjest Gjest]

Et eller annet sted har han lært det. Men hvis foreldrene ikke snakker slik, er det jo desto bedre - da vil de antakelig skjønne poenget ditt hvis du tar det opp med dem. Og du har helt rett - de barna som klarer seg bra, er de som skjønner hvordan man er en god venn.

Jeg tror foreldrene kan bli veldig fornærmet om jeg sier noe. Han er "lille" barnet deres. De duller MYE med han, og når det har vært episoder der han ikke har oppført seg/vært frekk tidligere (mot voksne), duller de det liksom bare bort.

Jeg har lyst å si noe, slik at de kan snakke med han, og froklare han at man ikke skal føle seg overlegen" over andres "sorg".

[AnonymBruker]

Et eller annet sted har han lært det.

Det kommer an på hva du mener med "lært det". Han trenger ikke å ha lært det bokstavelig gjennom andre som oppfører seg på samme måte. Det holder at han selv merker at dette gir han noe. Antakelig syns han bare det er digg å være best, eller så tror han at andre liker han hvis han er best til alt.

Men det er alltid vanskelig å snakke med foreldre om sånt. Mest sannsynlig vet de om problemet, og følger med på det - evnt har de også tatt det opp med gutten. Men det hjelper kanskje ikke stort å bare prate om det... Det du kan gjøre er å spørre forsiktig om hva de tror vennene hans syns eller tja.. Kommer vel ikke på andre måter som er skånsomme.