Dere som har enebarn

[AnonymBruker]

Har dere "måtte" leke mye med barnet fordi det ikke har hatt andre å leke med? Tenker mest da hvis folk ikke bor i umiddelbar nærhet av andre barn.

[Gjest loren]

Ikke mer enn jeg innbiller meg jeg ville lekt med barna om jeg hadde hatt fler.

Klart, det blir noen timer med bakugan og lego, men ville ikke vært det foruten

[Gjest Gro]

Nei tror ikke det. Har jo bare et barn. Men barnet er mye sosial m andre barn og da det var mindre var vi mye sammen med andre som hadde barn i samme aldersgruppe

Men tror barnet er mer snakkesalig enn andre kanskje. Ser at det er vant til å ha en dialog gående fordi det bare har vært oss to opp igjennom. Barnet må aldri vente på tur her hjemme, selvom det ikke alltid blir hørt med en gang. ( om jeg er opptatt med matlaging/ husarbeid el må barnet vente og det er greit).

[Gjest Gjest]

Tror ikke det, ikke oe mer enn jeg ville lekt med et annet barn. Nå som han har blitt litt eldre, leker/underholder han seg selv. Sjeldent spørsmål om jeg vil leke med han..

[AnonymBruker]

Ok Flere som vil svare? Har nemlig hørt det omvendt, at enebarn må man underholde hele tiden. Men jeg tenker, det er mange som ikke er enebarn, men hvor det er så stor forskjell mellom barna at de kan regnes som enebarn.

[Brunhilde]

Jeg hadde enebarn (h*n er voksen nå), men føler ikke at jeg måtte leke mer enn flerbarnsforeldre måtte.

H*n var i barnehage og fikk nok dekket mye lekebehov der. I helgene fant vi på ting, men det var egentlig like mye for min del som for barnets.

[AnonymBruker]

Ok Flere som vil svare? Har nemlig hørt det omvendt, at enebarn må man underholde hele tiden. Men jeg tenker, det er mange som ikke er enebarn, men hvor det er så stor forskjell mellom barna at de kan regnes som enebarn.

Sånn er det med meg og mitt søsken. Her var det stor forskjell på søskene og hva de krevde, og det ble mye lek med en av oss mens den andre underholdt seg selv. Derfor tror jeg at det er stor forskjell på barn (til og med på søsken), og at det ikke nødvendigvis har noe å gjøre med om de har søsken eller ei.

[AnonymBruker]

Mini er 1,5 år og foreløpig enebarn...

Hun klenger på oss hele våkentden når hun ikke er i bhg.

Vi MÅ leke med henne ellers blir det bare hyl og skrik!

Jeg prøver stadig vekk å oppmuntre henne til å leke litt alene, men det er vist ikke aktuelt....

Så vi prøver nå på nr. 2 og håper de kan leke/underholde hverandre litt når babytia er over!!

Men ja, det er stoooor forskjell på barn.

[Gjest Jette]

Tror ikke det er så mye barnet det kommer an på, men foreldrene.

Jeg venter riktignok nummer 2 nå, men førstemnn er født i 2001 og har jo derfor vært enebarn i mange år før han får søsken.

Jeg har aldri hatt noe problem med at han hele tiden MÅ aktiviseres og stimuleres av meg. Jeg er ikke en lekemamma som ligger på gulvet og kræsjer biler i hverandre, for å si det slik. Så han har alltid vært ganske flink til å finne på ting selv. Og det har ikke nyttet å klage til meg over hvor kjedelig alt er heller, for jeg gir ikke slik syting og klaging noen oppmerksomhet. Jeg er mer en "bake, tegne, hjelpe med lekser og synge sanger"-mamma enn en lekemamma.

Jeg vet dog at faren hans har slitt mye med frustrasjon rundt det at han MÅ aktivisere guttungen hele tiden. Jeg stiller meg ganske uforstående til det, for han har jo lagt opp til at det ble slik selv. I alle fall slik jeg ser det.

Men jeg har dessuten også inntrykk av at gutter er lettere enn jenter på denne måten. Ja, på alle måter egentlig. I alle fall når de er små. Så derfor er jeg spent på hvordan det blir når veska melder sin ankomst om noen uker. Får jeg en like snill og grei unge denne gangen så skal jeg prise meg meget lykkelig.