Psykisk impotent?

[Gjest Maruwan]

Heisann.

Jeg skriver her nå, fordi jeg er drittlei av potens-problemet mitt. Mens jeg skriver det her, så ligger det ei dame i senga mi som jeg tok med meg hjem, og for ørtende gang har jeg ikke vært i stand til å gjennomføre et samleie. Forbanna kjipt, spesielt i og med at jeg er kåt som faen (tror jeg i det minste), men klarer ikke å gjennomføre et samleie.

Vel, vi tar hele historien som jeg anser som sammenhengende med mitt sex-liv, og mye av det her kommer sikkert til å bli humor-materiale (noe som er helt ok for min del, for hva er man uten selv-ironi?):

Det hele begynte med at jeg delte bad med mine foreldre. Var vel rundt 12-13 år. Det er det første jeg kan huske av sexuelt relaterte tanker, kjipe sådann. Faren min pleide å komme inn på badet om morgenen, vaske pikken i vasken, mens moren min satte seg i bidèen og vasket...."musa" si. Jeg husker hvor utrolig ekkelt det hele var. Moren min sitt middelaldrende morgen-piss, med etterfølgende bide-vask, er kanskje noe av det ekleste jeg kan tenke meg den dag i dag. Blir fysisk dårlig ved tanken.

Jeg aner ikke om dette har noe å gjøre med noe som helst, men jeg tilbrakte ihvertfall hele ungdomstiden med å synes at kvinnekjønnet var noe ekkelt. Det gjør jeg forsåvidt den dagen i dag også.

Følgelig har jeg selvsagt gått rundene med meg selv og lurt på om jeg er homo, men lander på det faktum at jeg ikke er tiltrukket av menn. Mannekroppen er for meg enda eklere enn kvinnekroppen, og jeg har aldri opplevd noen som helst fysisk tiltrekkning av menn. Så jeg regner med at jeg ikke er homo ihvertfall.

Kropp er ekkelt, det kan jeg ihvertfall konkludere med at jeg synes. Både menn og kvinner, men i mindre grad kvinner (derfor tror jeg fortsatt at jeg er hetero).

Men uansett, vi går videre:

Min første sexelle erfaring var med ei jente som jeg syntes lukta sterkt av reke der nedenfra. Seriøst, jeg syntes det var noe av det ekleste jeg hadde opplevd. Jeg var vel 16-17 rundt den tia. Det var bare snakk om fingring og den type ting, men allikevel syntes jeg det var drittekkelt.

Min sexuelle debutt (altså penetrering) var med ei prostituert, og da var jeg 19-20. Grunnen var at jeg hadde noe på gang med ei jente som var mye mer erfaren enn meg selv, så jeg ville skaffe meg noe erfaring selv (seriøst, jeg har et totalt fucked-up forhold til sex, såpass kan vi nok slå fast, men jeg aner ikke hvorfor). Så vidt jeg kan huske fikk jeg ereksjon, og klarte å holde på den til jeg kom.

Så var det tid for min første sex-opplevelse med hun som var mer erfaren, og selvsagt fikk jeg den ikke opp første gangen. Story of my fucking life! Men uansett blei vi sammen, og etterhvert som jeg ble mer trygg så klarte jeg å gjennomføre samleier. Allikevel var det en og annen gang at jeg bare mistet ereksjonen, men det var ikke noen vanesak så vidt jeg kan huske.

Så blei det slutt med oss av andre grunner, og jeg fikk meg en ny kjæreste ikke lenge etterpå. Hun var så slutty og skitten at jeg aldri hadde noen potens-problemer med henne, ihvertfall så vidt jeg kan huske. Vi hadde masse anal-sex, noe som alltid pirra meg fordi det var så skittent, slutty og forbudt, og dessuten syntes jeg hun var porno-deilig (ja, jeg har sett en del på porno i mitt liv).

Så blei det slutt. Av ymse grunner.

Men uansett, helt siden det forholdet der har jeg slitt konsekvent med å bli hard. Jeg aner ikke hvorfor. Ja, jeg ser sikkert for mye på porno, Ja, jeg burde sikkert ha trent mer og levd mer sunt. Men allikevel, jeg er jo normalt trent og normalt sunn sånn gjennomsnittlig. Det er jo menn som er dritfeite og allikevel ikke har noen problemer med potensen!! Jeg er jo ikke i nærheten av så usunn, så jeg kan ikke fatte at mitt sunnhetsnivå skulle ha så mye med saken å gjøre...med mindre jeg er ekstra utsatt av en eller annen grunn.

Jeg har hatt en drøss med one-night-stands siden mitt siste forhold, men hver bidige gang må jeg si "jeg er for full" eller noe sånn, selv om jeg vet at jeg ikkke hadde fått det til i edru tilstand uansett. Og hver gang føles det som et svik, som at jeg sier "du er ikke sexy nok for meg" eller noe sånt. Føles alltid som at jeg skuffer noen, og prestasjonsangsten min blir bare værre og værre.

Nå har jeg noe på gang med ei som jeg virkelig liker, men igjenn så fikk jeg det ikke skikkelig til den ene gangen vi skulle ligge sammen så lang. Og dette er ei jente jeg syns er drit-sexy. Jeg får ereksjon bare jeg ser på henne, men allikevel klarer jeg ikke å få ereksjon når vi faktisk skal ha sex.

Hva i helvete er i veien med meg? Hvordan fikser man en fyr som har et totalt fucked-up forhold til sex? Jeg syns jo kvinner er grisedeilige, men samtidig så syns jeg de er ekle når vi skal ha sex. Det er akkurat som om hjernen min bare stiller seg totalt om når det gjelder.

Av relevante ting kan det nevnes:

- Jeg klarer fint å få ereksjon på egen hånd, og klarer å holde på denne. I løpet av en dag kan jeg få ereksjon på de rareste mest ubeleilige tidspunkt, som f.eks. akkurat i det jeg skal gå av bussen eller noe sånt.

- Jeg har hatt sex med prostituerte noen ganger, og da funker det bedre enn når det faktisk betyr noe. Sikkert fordi jeg har mindre prestasjonsangst.

- Jeg er tiltrukket av kvinner, men jeg har noen rare tanker om at noen er "reinere" enn andre. F.eks. har det funka bedre for meg med asiatiske damer fordi jeg inbiller meg at de er reinere eller noe sånt. Yngre damer funker også bedre, selv om jeg også er tiltrukket av "eldre" damer i utgangspunktet.

Jeg vet ikke....det her blir veldig rotete skrevet, tror jeg, men jeg bare slenger ut det første jeg tenker akkurat nå.

F.eks. hun dama som ligger i senga mi nå, hun tente jeg på tidligere i kveld. Men når vi skal ha sex så dukker det opp masse rare tanker om hvor ekkel jeg syns hun er fordi hun har født et par unger, og jeg vet faen ikke hva jeg skal gjøre for å bli kvitt disse destruktive tankene. Det er jo ikke sånn at jeg faktisk mener det. Det er akkurat som at hjernen min saboterer meg, at jeg er selvdestruktiv eller noe sånt.

Hva i huleste er galt med meg? En mann på 30 som føler at sex er ekkelt? Man skulle nesten tro at jeg hadde blitt misbrukt på ett eller annet tidspunkt, men det har jeg jo aldri blitt. I det minste villle det vært forståelig da.

Jeg har bare utviklet et ekstremt anstrengt forhold til sex, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det. Er det noen her som vet noe om dette? Som evt. har noen erfaringer? Jeg har jo lyst til å være et dyr slik som menn skal være, og på sett og vis er jeg det, men så svikter det når det kommer til stykket. Da blir jeg bare skit-nærvøs og klarer ikke en dritt.

Hva er galt med meg? Jeg er jo ikke a-sexuell heller, siden jeg kan være kåt som en jævel. Jeg fatter seriøst ingenting!

Bør jeg oppsøke psykolog? Prøve Viagra? Er jeg homo? Er jeg a-sexuell? Eller er jeg bare en ekstremt kresen fyr som ikke kan tenne på noe annet enn 18 år gamle asiatiske jenter?

Jeg håper jo, for svarte, ikke det! Men hva skal en fyr gjøre da?

For å summere opp så har jeg hatt et potens-problem fra jeg var 20, altså i 10 år. Før det hadde jeg ikke sex, så jeg vet ikke om det går lengre tilbake i tid. Og jeg mistenker at det er psykisk. Generelt så sliter jeg en del psykisk også, men det er ikke værre enn at jeg lever et nokså normalt liv. Folk som ikke kjenner meg tror jeg er helt normal, for å si det sånn.

Er det vanlig for menn å ha et anstrengt forhold til sex og til kvinnekjønnet? Mitt inntrykk er at alle menn er sex-dyr, ihvertfall snakker de som om de er det. Men selv er jeg tydeligvis ikke sånn.

Tanker jeg har angående potensielle problemer:

- Jeg har ofte datamaskinen i fanget. Kanskje jeg har fått balle-kreft?

- Ser jevnlig på porno. Gjør sikkert ikke saken bedre, men samtidig så ser vel de fleste single menn en god del på porno. Så jeg ser ikke helt hvorfor jeg skulle reagere så annerledes.

- Røyker hasj i ny og ne, men det er ikke noen vane. Har vært tørrlagt i månedsvis og fortsatt hatt potens-problemer når jeg skal ha sex.

- Har ofte sex i fylla, men dagen derpå så er det heller ikke bedre. Det ironiske er at dagen derpå så er jeg stort sett kåt som faen når jeg er aleine og er stiv som en stokk hele jævla dagen selv om jeg skulle nappe løken 100 ganger.

- Har hatt sex med prostituerte. Alltid brukt kondom, så muligheten for en eller annen kjønnssykdom er nok minimal. Funker stort sett bedre med prostituerte. Prestasjonsangst med de jeg faktisk liker?

- Syns ærlig talt at fitte (unnskyld språkbruken) er ekkelt. Det har jeg syntes så lenge jeg kan huske. Syns også at min egen kropp er ekkel. Kort oppsumert: alle kropper er ekle i mine øyne, unntatt kanskje unge jenter (i 16-20-årene). Aner ikke hvorfor. Hvis jeg f.eks. skal slikke noen, så er det en garranti for at jeg mister ereksjonen. Jeg gjør det allikevel bare for å tilfredsstille den andre parten, men helt ærlig så hater jeg å gå ned på noen. Samme hvem, egentlig.

- Liker ikke kroppslukt heller. Svette og andre sex-lukter tar bort tenningen min.

- Generelt deprimert, selv om jeg ikke vier noe særlig energi til å tenke å akkurat det. Men depresjon og impotens finnes det vel et forhold imellom. Går uansett rundt som en zombie stort sett, og det funker helt fint sånn ellers selv om en og annen selvmordstanke melder seg i løpet av en dag. Er jo ikke akkurat sånn at man kan gå rundt og være kjempefornøyd hele tiden, så det er ikke noe jeg forventer av livet mitt heller.

- Mye dårlig samvittighet. Spesielt i forhold til sex. Har dårlig samvittighet fordi jeg tenner på yngre jenter. Dårlig samvittighet fordi jeg er en skitten jævel. Dårlig samvittighet fordi jeg ikke kan være et sex-dyr slik som menn skal være. Dårlig samvittighet fordi jeg egentlig aldri elsker noen, bare tenker på forhold som noe praktisk. O.s.v. o.s.v.

- Generelt dårlig selvbilde. Har god selvtillit, bare så det er sagt. Men har et slags selvhat som jeg ikke vet hvor kommer fra. Har null problemer med å være "leder" og den type ting, vet at det er ting i livet som jeg er flink til. Men bare hater meg selv littegrann. Det er ikke noe som vennene mine vet, ettersom jeg lever et normalt liv. Men det er kanskje vanlig?

Uansett, det her begynner å tære alvorlig på psyken min. Føler meg totalt verdiløs. Det å pule er jo liksom grunnen til at man eksisterer, og dersom man ikke kan det så kan man like greit skyte seg selv....ihvertfall biologisk sett. Det er ikke noen vits for naturen å ta vare på skapninger som ikke puler. så derfor ser jeg på påfølgende selvmorstanker som 100% naturlig og logisk. Men så er det ikke sånn at jeg har tenkt å skyte meg sjæl, jeg har tenkt å fikse det her. Så hva gjør jeg?

P.S. Det jeg skriver her er veldig "rett fram" fordi jeg kan være anonym på et nett-forum. Jeg går ikke rundt og oppfører meg som det her. Jeg er ikke en sånn som går rundt og syter og sutrer til vennene mine og "bu hu fucking hu", men jeg trenger å få utløp for frustrasjonen min, så da bruker jeg den muligheten her til å for en gangs skyld være helt ærlig rundt tankene mine. Bare så det er sagt!

Endret 15. januar 2012 av Maruwan

[Nique]

Først; ikke alle menn er "sex-dyr", de færreste er som en bryter man kan slå på når det passer.

Utifra det jeg forstår, så kunne det for din del være greit å ta en prat med legen din faktisk, evt en psykolog, rett og slett for å få orden på tankene dine rundt din egen seksualitet og kropp. Det høres ikke godt ut å ha det slik du har det nå, hverken med deg selv eller i samvær med andre.

Ta en timeout fra sex generelt, og prat med noen proffesjonelle.

[AnonymBruker]

Jeg tror det er en overhengende sannsynlighet for at dette er mentalt betinget.

Jeg ville kontaktet en psykolog som har spesialisert seg i sexologi - jeg er helt sikker på at du kan snu tankene dine.

For slik du beskriver det handler jo absolutt alt om ulike tankemønstre.

Det at du tente spesielt på en kvinne som var veldig frigjort i sengen er jo ikke helt uvanlig, de fleste gjør nok det. SÅ da kan det hende at du ikke mistet ereksjonen av fysiske grunner - du ble rett og slett ekstra tent av det.

Når det da kommer til mer rolig sex kan det hende at tankemønstrene får tid til å gi seg til kjenne, og dermed er kverna igang = manglende ereksjon.

Uansett årsak så tror jeg sexolog er eneste gode løsning på problemet. Få bevissthet rundt årsakene til disse tankene, endre tankemønstrene - og lære seg teknikker for å beholde ereksjonen når dette er gjennomarbeidet.

[AnonymBruker]

Gå til psykolog. Du klarer ikke å løse dette på egenhånd, og trenger hjelp både for ditt forhold til sex og ikke minst til depresjonen din!

[Katarsis]

Dette er sannsynligvis utelukkende psykosomatisk(mentale problemer som gir seg fysiske utslag). Problemet er at du er fanget i en dårlig assosiasjonsspiral. Du er vant til å tenke at du ikke vil prestere, så den tanken blir alt for dominerende når du har sex, som fører til at du ikke presterer, som forsterker tanken. En selvoppfyllende profeti, med andre ord. Dette er også grunnen til at du klarer fint å oppnå ereksjon når du er alene, siden du vet at du klarer det. Du oppfatter ikke noe press.

Du er nødt til å bryte spiralen. Oppsøk en psykolog. Dersom du er komfortabel med det, vil jeg anbefale at du spør om hypno/NLP-terapi, siden denne typen terapi jobber med å direkte forandre mentale assosiasjoner.

I tillegg, kutt ned på runkinga til 1-2 ganger i uka, og slutt med porno. Overforbruk av porno sørger for større terskel for seksuell opphisselse( med andre ord, det skal mer til for at ei jente tenner deg i senga), og for mye runking sørger for senket testosteronnivå.

Vær fullstendig trygg på at dette kan fikses. Det krever simpelten en dramatisk forandring i din tenkemåte.

[Gjest Mysticgirl]

Dette er sannsynligvis utelukkende psykosomatisk(mentale problemer som gir seg fysiske utslag). Problemet er at du er fanget i en dårlig assosiasjonsspiral. Du er vant til å tenke at du ikke vil prestere, så den tanken blir alt for dominerende når du har sex, som fører til at du ikke presterer, som forsterker tanken. En selvoppfyllende profeti, med andre ord. Dette er også grunnen til at du klarer fint å oppnå ereksjon når du er alene, siden du vet at du klarer det. Du oppfatter ikke noe press.

Du er nødt til å bryte spiralen. Oppsøk en psykolog. Dersom du er komfortabel med det, vil jeg anbefale at du spør om hypno/NLP-terapi, siden denne typen terapi jobber med å direkte forandre mentale assosiasjoner.

I tillegg, kutt ned på runkinga til 1-2 ganger i uka, og slutt med porno. Overforbruk av porno sørger for større terskel for seksuell opphisselse( med andre ord, det skal mer til for at ei jente tenner deg i senga), og for mye runking sørger for senket testosteronnivå.

Vær fullstendig trygg på at dette kan fikses. Det krever simpelten en dramatisk forandring i din tenkemåte.

Bra skrevet og helt enig med deg

[Gjest Maruwan]

Takker for alle svar. Her var det mye jeg skal ta til etteretning.

[Mr.Omg]

Som de andre her sier, gå til psykolog eller sexolog.

Det er helt utrolig hvordan tanker kan ødelegge kroppen. Håper virkelig at du finner ut av dette

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hva jeg skal si, men håper det ordner seg! Ta til deg de kommentarene som står over meg

[AnonymBruker]

Heisann,

Hva tror du selv problemet er om du leser gjennom posten du selv har skrevet?

Utifra det du har skrevet og særlig det at du greier å ha ereksjon på egenhånd, så vil jeg anslå problemet ditt til å være tilnærmet 100% psykologisk.

Allikevel synst jeg du skal fokusere på et sunt kosthold og trening, særlig kondisjon, da dette har utelukkende positive effekter på ereksjonen din. Slutt med hasj. Et par måneder er ikke så mye, men nok til at du nå har anledningen til å slutte for godt.

Om det kun var snakk om prestasjonsangst, ville jeg anbefalt deg å få legen din til å gi deg Viagra. Jeg er overbevist om at dette hadde hjulpet deg til å gjennomføre samleie med en sterk ereksjon og du kunne deretter gradvis trappe ned og forhåpentligvis kondisjonere deg til at du er en mann som har ereksjon under samleie. Først 1 tab, så 1/2 tab, 1/4 tab, annenhver gang, nok at den er i lommeboka som en sikkerhet, etc.

Men, jeg er usikker på om jeg vil anbefale dette eller ihvertfall dette alene, da du har problemer med selvtilliten din og store misoppfatninger om deg selv og verden rundt deg. Du sier også at du føler deg deprimert, noe som ikke akkurat hjelper.

For eksempel, "Menn skal være sexdyr". Hvor kom den fra?

"Naturen tar ikke vare på skapninger som ikke puler". Hva slags tull er dette? Du er her fordi foreldrene dine hadde sex. Det er ikke alle som velger å sette barn til verden selv om de kan. Jorden er overbefolket nok som den er, så jeg tror du kan ta det helt med ro her. Isac Newton døde som jomfru og jeg tror man trygt kan si at han utrettet langt mer for verden enn mange andre som kun er "sexdyr". Har ikke du noe annet i livet som gir deg mening?

Jeg har ikke noen erfaring med psykolog selv, men det skader ihvertfall ikke å prøve. Det som er viktig for deg er at du har noen å prate med, enten det er en psykolog eller en god venn. Jeg tenker at bare å skrive dette her var til litt hjelp?

For å få et bedre selvbilde, kurere selvhatet (vanligere enn du tror) og depresjon anbefaler jeg å si følgende setning:

"Jeg liker meg selv!" Prøv å si det med følelse og vær positivt. Smil. Tving det frem om du må. Så mange ganger som følest naturlig per dag. Si det inn i deg eller høyt. Selv om det følest som en løgn i begynnelsen, så bør du fortsette i minst 20 dager og se om det hjelper.

Dette kallest en affirmasjon og du kan lage egne selv som du føler kan programmere deg selv slik du ønsker å være. Den første hørest latterlig enkelt ut, men tro meg når jeg sier at den helbredet meg og det er der alt begynner; å like og akseptere seg selv.

Ellers har du som sagt en del misoppfatninger som du må utfordre og re-programmere. Det første er å identifisere at de er gale og forstå det intellektuelt. Deretter må du innse dette på et emosjonelt nivå, som er litt verre og kan ta litt mer tid. Affirmasjoner og visualisering vil være til hjelp her.

Jeg, i likhet med alle friske menn synst unge jenter er attraktive, så du skal ikke føle noe galt her så sant de er lovlige.

Ellers er jeg enig i at porno kan være svært destruktiv for mange, så dette synst jeg du bør slutte med. Selv synst ikke jeg det er så spennende lenger og ser det kun en gang i blant. Men om du ser mye daglig, så er det ikke helt bra. Det er definitivt med på å skape et usunt bilde av hva sex egentlig er og ikke minst, det kan gi deg et svært dårlig bilde av kvinner i tillegg til urealistiske forventninger. Det er så langt mer ved kvinner enn kun sex og porno viser kun det mekaniske og teknikken, ikke alt annet rundt sexen som egentlig er det som betyr noe. Det kan også føre til at du til slutt trenger mer og mer ekstrem porno for å kunne føle noe.

www.yourbrainonporn.com

Hva tror du om dette?

Jeg er ikke noen psykolog og innsikten min er begrenset, men om jeg kan så skal jeg hjelpe deg med dette, skjønt jeg anbefaler at du oppsøker profesjonell hjelp.

Lykke til.

[Gjest Maruwan]

"Hva tror du selv problemet er om du leser gjennom posten du selv har skrevet?"

Psykisk, så klart. Vet ikke hvorfor jeg spør engang, trengte vel bare å få det bekreftet. Nei, bottom line er at jeg rett og slett ikke har lyst på sex. Ikke for noe annet enn selvbekreftelse. Neste dag etter det innlegget så gjennomførte jeg samleie med hun dama, men det føltes mer enn noe annet som plikt. Og i dagene etterpå har jeg bare følt meg skitten og rastløs, men av en eller annen merkelig grunn så glemmer jeg liksom alltid at det er akkurat sånn jeg føler meg hver gang.

Glemmer at jeg egentlig syns at sex er ekkelt.

"For eksempel, "Menn skal være sexdyr". Hvor kom den fra?

"Naturen tar ikke vare på skapninger som ikke puler". Hva slags tull er dette? Du er her fordi foreldrene dine hadde sex. Det er ikke alle som velger å sette barn til verden selv om de kan. Jorden er overbefolket nok som den er, så jeg tror du kan ta det helt med ro her. Isac Newton døde som jomfru og jeg tror man trygt kan si at han utrettet langt mer for verden enn mange andre som kun er "sexdyr". Har ikke du noe annet i livet som gir deg mening?"

Åh, herregud jeg kan bli så flau over meg sjæl noen ganger. Det der er bare depressivt fylleræl, og jeg vet det inmari godt selv.

"For å få et bedre selvbilde, kurere selvhatet (vanligere enn du tror) og depresjon anbefaler jeg å si følgende setning:"

Jeg vet egentlig hva som funker, og det er tankeøvelser og trening (som du nevner). Sitter egentlig bare her og syter og leiter etter unnskyldninger for at jeg ikke klarer å ta meg sjæl i nakken og holde det gående. Det er alltid de enkle tingene som har hjulpet før, mens terapi egentlig aldri har hjulpet. Må rett og slett bare ta meg sammen.

"Jeg, i likhet med alle friske menn synst unge jenter er attraktive, så du skal ikke føle noe galt her så sant de er lovlige."

Eh...ja. Lovlig er hun jeg hadde i tankene, men allikevel en potensielt destruktiv affære. Det er bare en av de fantasiene jeg får, hvor jeg setter ei eller annen på en pedestal og innbiller meg at hun kan redde meg. I det siste har det vært henne, i morgen kan det være en tilfeldig forbipasserende. Sånn er alltid mine innvolveringer med kvinner, og så kommer realitetene og slår meg i trynet med det som burde være åpenbart fra begynnelsen av. Det er akkurat som jeg er to personer: Smarte meg og dumme meg. Smarte meg hater både seg selv og dumme meg som pesten, mens dumme meg tenker "det er ikke så nøye, vi tar det seinere". Og det er alltid dumme meg som involverer seg med kvinner, mens smarte meg har ikke sjans fordi smarte meg er totalt asosial.

"Ellers er jeg enig i at porno kan være svært destruktiv for mange, så dette synst jeg du bør slutte med. Selv synst ikke jeg det er så spennende lenger og ser det kun en gang i blant. Men om du ser mye daglig, så er det ikke helt bra. Det er definitivt med på å skape et usunt bilde av hva sex egentlig er og ikke minst, det kan gi deg et svært dårlig bilde av kvinner i tillegg til urealistiske forventninger."

Kan være enig i alt dette, bortsett fra det med "dårlig bilde av kvinner". Jeg tror ikke nødvendigvis det er sånn at sprøe fetisher, som f.eks. det å ville drite i munnen på noen, sier så mye om hvilket syn man har på den andre parten. Men uansett, porno er vanskelig å slutte med. Tror jeg har slutta med det minst like mange ganger som jeg har slutta med hasj og alkohol. Men det er klart, lenge siden jeg har brukt fantasien, for å si det sånn.

"Jeg er ikke noen psykolog og innsikten min er begrenset"

Nei, jeg syns du er både innsiktsfull og fordomsfri og smartere enn hun jeg går og snakker med (som forresten er en sosiolog), og takker derfor så mye for svar.

[AnonymBruker]

"Hva tror du selv problemet er om du leser gjennom posten du selv har skrevet?"

Psykisk, så klart. Vet ikke hvorfor jeg spør engang, trengte vel bare å få det bekreftet. Nei, bottom line er at jeg rett og slett ikke har lyst på sex. Ikke for noe annet enn selvbekreftelse. Neste dag etter det innlegget så gjennomførte jeg samleie med hun dama, men det føltes mer enn noe annet som plikt. Og i dagene etterpå har jeg bare følt meg skitten og rastløs, men av en eller annen merkelig grunn så glemmer jeg liksom alltid at det er akkurat sånn jeg føler meg hver gang.

Glemmer at jeg egentlig syns at sex er ekkelt.

"For eksempel, "Menn skal være sexdyr". Hvor kom den fra?

"Naturen tar ikke vare på skapninger som ikke puler". Hva slags tull er dette? Du er her fordi foreldrene dine hadde sex. Det er ikke alle som velger å sette barn til verden selv om de kan. Jorden er overbefolket nok som den er, så jeg tror du kan ta det helt med ro her. Isac Newton døde som jomfru og jeg tror man trygt kan si at han utrettet langt mer for verden enn mange andre som kun er "sexdyr". Har ikke du noe annet i livet som gir deg mening?"

Åh, herregud jeg kan bli så flau over meg sjæl noen ganger. Det der er bare depressivt fylleræl, og jeg vet det inmari godt selv.

"For å få et bedre selvbilde, kurere selvhatet (vanligere enn du tror) og depresjon anbefaler jeg å si følgende setning:"

Jeg vet egentlig hva som funker, og det er tankeøvelser og trening (som du nevner). Sitter egentlig bare her og syter og leiter etter unnskyldninger for at jeg ikke klarer å ta meg sjæl i nakken og holde det gående. Det er alltid de enkle tingene som har hjulpet før, mens terapi egentlig aldri har hjulpet. Må rett og slett bare ta meg sammen.

"Jeg, i likhet med alle friske menn synst unge jenter er attraktive, så du skal ikke føle noe galt her så sant de er lovlige."

Eh...ja. Lovlig er hun jeg hadde i tankene, men allikevel en potensielt destruktiv affære. Det er bare en av de fantasiene jeg får, hvor jeg setter ei eller annen på en pedestal og innbiller meg at hun kan redde meg. I det siste har det vært henne, i morgen kan det være en tilfeldig forbipasserende. Sånn er alltid mine innvolveringer med kvinner, og så kommer realitetene og slår meg i trynet med det som burde være åpenbart fra begynnelsen av. Det er akkurat som jeg er to personer: Smarte meg og dumme meg. Smarte meg hater både seg selv og dumme meg som pesten, mens dumme meg tenker "det er ikke så nøye, vi tar det seinere". Og det er alltid dumme meg som involverer seg med kvinner, mens smarte meg har ikke sjans fordi smarte meg er totalt asosial.

"Ellers er jeg enig i at porno kan være svært destruktiv for mange, så dette synst jeg du bør slutte med. Selv synst ikke jeg det er så spennende lenger og ser det kun en gang i blant. Men om du ser mye daglig, så er det ikke helt bra. Det er definitivt med på å skape et usunt bilde av hva sex egentlig er og ikke minst, det kan gi deg et svært dårlig bilde av kvinner i tillegg til urealistiske forventninger."

Kan være enig i alt dette, bortsett fra det med "dårlig bilde av kvinner". Jeg tror ikke nødvendigvis det er sånn at sprøe fetisher, som f.eks. det å ville drite i munnen på noen, sier så mye om hvilket syn man har på den andre parten. Men uansett, porno er vanskelig å slutte med. Tror jeg har slutta med det minst like mange ganger som jeg har slutta med hasj og alkohol. Men det er klart, lenge siden jeg har brukt fantasien, for å si det sånn.

"Jeg er ikke noen psykolog og innsikten min er begrenset"

Nei, jeg syns du er både innsiktsfull og fordomsfri og smartere enn hun jeg går og snakker med (som forresten er en sosiolog), og takker derfor så mye for svar.

Hvorfor er det så viktig for deg å ha sex? Kan dette være en av de misoppfatningene du må bli klar over og endre?

Har du lyst på sex med deg selv? Er det kun med kvinner du ikke har lyst?

Kan du prøve å formulere problemet ditt og hva du ønsker å endre i et kort avsnitt? For å løse et problem er det ofte viktig å definere akkurat hva det er man prøver å løse.

Det jeg mener med bruk/misbruk av porno og et negativt kvinnesyn handler ikke om fetisjer, men at man kondisjonerer seg selv til å tro at kvinner kun er objekt og eksisterer kun for at man skal ha sex med de. DET ER SÅ LANGT MER VED KVINNER ENN KUN SEX!

Hva med alt som skjer før sex og etterpå? Forelskelsen? Betroelsene? Intimiteten? Kyss. Usikkerhet. Nervøsitet. Dyp øyekontakt. Latter. En hånd som stryker deg over ansiktet. Vakre ord.

Vet du hva som sist gjorde meg kåtere enn noen porno noen gang har gjort? Når en kvinne jeg hadde møtt ute tok kontakt med meg på Facebook og sa at hun hadde tenkt så mye på meg og hadde lyst å møte meg. Meg? Wow.

Å sitte nær en kvinne og bare beundre hennes vakre ansikt uten å snakke. Drømme seg vekk i øynene hennes. Stryke vekk håret fra kinnet hennes. Wow. Jeg hadde lett byttet vekk selve sexen for slike øyeblikk. Det er magisk.

Så om jeg ikke har vært tydelig, så mener jeg at du må lære deg å se på kvinner som noe annet enn kun objekt. Pornoen hjelper deg ikke her, så akkurat nå mener jeg at du bør kutte den ut helt.

Jeg er av den oppfatning at ingen skal søke løsning på sine problemer hos andre og du har nok litt å jobbe med, men det hadde nok vært sunt for deg å inngå et seriøst forhold til en dame der ikke alt handlet om sex.

Hva tror du?

Jeg har mer ammunisjon på lager.

[Gjest MikeWaters 2.0]

Se filmen "shame". Den går på kino nå

[Gjest Maruwan]

"Hvorfor er det så viktig for deg å ha sex? Kan dette være en av de misoppfatningene du må bli klar over og endre?"

Ja, det er en misoppfatning og noe jeg er klar over. Det er et mønster som går igjen, hvor jeg alltid må gjøre de konvensjonelt "vellykkede" tingene for å bevise noe overfor meg selv, ofte ting som går på "hvor mye mann" en er. Det at jeg "må ha sex", selv om jeg egentlig ikke vil ha sex, er bare et av mange sånne symptomer på et lavt selvbilde. Egentlig tror jeg alle mine problemer i livet bunner ut i et lavt selvbilde.

"Har du lyst på sex med deg selv? Er det kun med kvinner du ikke har lyst?"

Hva mener du med "sex med deg selv"? Runking? Ja, for all del, men det passèrer ikke akkurat som "sex" i mine øyne. Om jeg har lyst til å pule meg sjæl i rævva? Nei, det har jeg ikke spesielt lyst til.

"Kan du prøve å formulere problemet ditt og hva du ønsker å endre i et kort avsnitt? For å løse et problem er det ofte viktig å definere akkurat hva det er man prøver å løse. "

Jeg vil bedre selvbildet mitt, for det er der alt det andre kommer fra. Og jeg vet hva jeg må gjøre for å få det til, jeg bare klarer ikke å gjøre det, ihvertfall ikke i lengden. Så egentlig er det ikke så mye mer å diskutere:

Trene mer, tenke mer positivt og slutte å syte og synes synd i seg sjæl.

"Det jeg mener med bruk/misbruk av porno og et negativt kvinnesyn handler ikke om fetisjer, men at man kondisjonerer seg selv til å tro at kvinner kun er objekt og eksisterer kun for at man skal ha sex med de. DET ER SÅ LANGT MER VED KVINNER ENN KUN SEX! "

Jeg ser du mener det, men der er jeg uenig. Jeg ser på noen kvinnner som objekter, mens andre kvinner ser jeg ikke på som objekter. Det kommer helt an på personen og sammenhengen. Jeg har f.eks. jentevenner jeg ikke ligger med og som jeg ikke ser på som objekter, men som venner. Sånn er det med alle mennesker, og dette med "objektivisering av kvinner" er egentlig bare politisk korrekt vissvass, spør du meg. Jeg objektiviserer menn også, jeg. Det gjør sikkert du også. Man kan rett og slett ikke knytte emosjonelle bånd til alle mennesker man støter borti i løpet av en dag, og fenomenet "objektivisering av kvinner" er ikke noe annerledes enn objektivisering av mennesker generelt.

Og hva er det egentlig jeg vil ha? Jo, det er jo nettopp et stabilt og godt forhold til en kvinne som jeg genuint både kan elske og respektere. Men de er ekstremt vanskelige å finne, skal jeg si deg. For å være helt ærlig, og med fare for å fremstå som mannssjåvinist, så har jeg truffet på veldig få kvinner i løpet av mitt liv som jeg syns er morsome, eller kule, eller som ikke irriterer fettet av meg med sine dårlig gjennomtenkte meninger, eller som ikke kjeder meg o.s.v. Helt ærlig syns jeg kvinner er gørrkjedelige over tid, men det finnes selvsagt unntak. Jeg har vært sammen med et slikt unntak, og broren min er gift med et slikt unntak. Så jeg sier ikke at det gjelder alle og at det er komplett umulig for meg å finne meg noen jeg faktisk kan leve med i et forhold preget av gjennsidig genuin respekt. Det er bare normen, ihvertfall slik jeg opplever det.

Og det er ikke for å være kravstor i forhold til kvinner. Jeg dømmer ikke jentevennene mine på den måten, men akkurat når det gjelder et potensielt livslangt forhold så føler jeg alle disse tingene må være på plass for at det skal være noen vits i det hele tatt. Jeg ville vel ikke ha delt et liv med de beste av kompisene mine heller, for den saks skyld.

"Hva med alt som skjer før sex og etterpå? Forelskelsen? Betroelsene? Intimiteten? Kyss. Usikkerhet. Nervøsitet. Dyp øyekontakt. Latter. En hånd som stryker deg over ansiktet. Vakre ord."

Ja, nettopp! Dette! Det er det jeg vil ha, alt sammen. Men det må være genuint. Dette er ting jeg stort sett ender opp med å bare late som jeg har i et forhold.

"Vet du hva som sist gjorde meg kåtere enn noen porno noen gang har gjort? Når en kvinne jeg hadde møtt ute tok kontakt med meg på Facebook og sa at hun hadde tenkt så mye på meg og hadde lyst å møte meg. Meg? Wow.

Å sitte nær en kvinne og bare beundre hennes vakre ansikt uten å snakke. Drømme seg vekk i øynene hennes. Stryke vekk håret fra kinnet hennes. Wow. Jeg hadde lett byttet vekk selve sexen for slike øyeblikk. Det er magisk."

Tar meg max to uker før alle sånne følelser er vekke og jeg begynner å kjede meg.

"Så om jeg ikke har vært tydelig, så mener jeg at du må lære deg å se på kvinner som noe annet enn kun objekt. Pornoen hjelper deg ikke her, så akkurat nå mener jeg at du bør kutte den ut helt.

Jeg er av den oppfatning at ingen skal søke løsning på sine problemer hos andre og du har nok litt å jobbe med, men det hadde nok vært sunt for deg å inngå et seriøst forhold til en dame der ikke alt handlet om sex.

Hva tror du?"

Ja, alt det her har jeg vel allerede svart på nå. Ellers enig i at det er kun en selv som kan fikse sine problemer, og takker igjen for et godt svar.

Endret 17. januar 2012 av Maruwan

[AnonymBruker]

etter å ha lest alle de lange svarene i denne tråden har jeg en ting å si: wow. en del av det TS beskriver er nesten som jeg skulle sagt selv og jeg har faktisk seriøst vurdert å få henvisning til psykolog. Jeg har tidligere gått til psykolog på grun av "seksuell disfunksjon", som det så fint heter, og ble hyptnotisert. jeg kunne tenke meg å gå tilbake av enkelte andre årsaker, som går på issues med mellommenneskelige relasjoner, men mye også fordi jeg på ange måter sitter i samme båt som TS når det gjelder sex. sex med meg selv går fint men når det gjelder sex med andre blir jeg aldri helt stiv og jeg mistenker at hodet i sterk grad kommer i veien og ødelegger.

[AnonymBruker]

Ja, alt det her har jeg vel allerede svart på nå. Ellers enig i at det er kun en selv som kan fikse sine problemer, og takker igjen for et godt svar.

Jeg tror ikke det er så mye mer jeg kan bidra med og det hørest jo ut som om du selv vet hva som må til. Mentalt arbeid er litt som fysisk trening, det er tungt å komme seg i gang og det kan være et slit. Men det gir resultater om man holder ut. Det siest at det tar 21 dager å forme en ny vane.

Ellers er det vel ikke galt å innrømme at kvinner kjeder deg. Det skjer meg hele tiden, noe som hittil har gått greitt ettersom jeg ikke søker et seriøst forhold. Jeg har uansett lært meg at en kvinne kan fylle andre behov enn det intellektuelle, noe som jeg søker hos mine kamerater. Til kvinners forsvar, gjelder det de fleste menn også (kjeder meg). Du virker som en smart fyr og det er nok litt av forklaringen. Det finnst mange smarte jenter også, så kanskje må du begynne å lete andre plasser.

Jeg er dog ikke enig i at mine påstander om objektivisering av kvinner handler noe om å være politisk korrekt. Dette er personlige meninger og observasjoner jeg har gjort som jeg deler her anonymt. Offisielt ser jeg jo på porno selv. Og det er også en annen ting hva du tenker på overflaten og hva som beveger seg i underbevisstheten (emosjonelt). At du har jentevenner har ikke så mye med saken å gjøre.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Det er jo også en mulighet at du liker å være "fucked up" og ikke har lyst å forandre deg?

Vi har alle en komfortsone og det er ofte mer behagelig å være i den, enn å forandre seg, selv om det er til det bedre.

Personlig forbedring er på mange måter en slags krig mot deg selv. Jeg kjempet meg selv gjennom en depresjon og dårlig selvtillit. Det var en kamp hele veien og langt enklere og mer behagelig å forbli negativ og fortsette å klage.

Fight Club kan forøvrig være verdt å se.

Nå tror jeg ikke jeg har mer å tilføye.

[Gjest Maruwan]

"Det siest at det tar 21 dager å forme en ny vane."

Dette er gode nyheter. Det plager meg alltid at jeg ikke klarer å utvikle gode vaner som holder over tid.

"Ellers er det vel ikke galt å innrømme at kvinner kjeder deg. Det skjer meg hele tiden, noe som hittil har gått greitt ettersom jeg ikke søker et seriøst forhold. Jeg har uansett lært meg at en kvinne kan fylle andre behov enn det intellektuelle, noe som jeg søker hos mine kamerater. Til kvinners forsvar, gjelder det de fleste menn også (kjeder meg). Du virker som en smart fyr og det er nok litt av forklaringen. Det finnst mange smarte jenter også, så kanskje må du begynne å lete andre plasser."

Såklart smigrende at du tror jeg er smart, meg jeg tror det har mer med interesser, meninger og tankesett å gjøre. Jeg har vært noen steder i verden hvor jeg har hatt mer til felles med kvinner, rett og slett p.g.a. kultur og den type ting, ikke nødvendigvis så mye smartere.

F.eks. har jeg en amerikansk ex som jeg fortsatt har litt kontakt med i dann og vann. Vil ikke si at hun er spesielt smart, men jeg liker alltid hennes måte å tenke på og hennes perspektiv på ting. Bare veldig forfriskende, rett og slett. Individualistisk, politisk ukorrekt, kaller en spade for en spade og ellers bare totalt ADHD når det gjelder alt som er gøy. Vi skiltes som venner, og siden har jeg tenkt at jeg ihvertfall ikke skal ta til takke med noen dårligere deal enn det jeg hadde med henne. Vi var veldig forelska i noen år, men det blei jo gammelt til slutt det også, for begge to.

Det er et godt poeng at dette nok er noe som gjelder både kvinner og menn. Enten kommer man genuint godt overens med mange, eller så gjør man bare ikke det. kvinner som menn. Det er nok også knyttet til det stedet jeg har bodd på de siste 3-4 årene. Det er mange gode og trygge folk her som jeg liker, men de jeg oppfatter som litt mer spennende og eventyrlystne, litt mer "gøy", de forlater stort sett et sted som dette i jakten på eventyrene ute i den store verden.

Men samtidig er det en ting som taler litt mot akkurat det også, for jeg kjenner jo mange karer her som er alle de tingene jeg gjerne skulle hatt i en kvinne. Reflekterte, morsomme, kule og med en litt sånn "gi faen" holdning. Mens kvinnene, de er liskom så trygge at det er ikke måte på.

Det er kanskje derfor jeg er så fascinert av hun på 17 også. For hun er spennende, annerledes og en av de jentene som flytter herfra når de blir 19-20.

Jeg har en kamerat som har et helt sånn to-delt forhold når det gjelder kona og andre venner. De to sfærene krysses så og si aldri i hans liv. Hun er super-feminin på en sånn ukeblad-aktig måte og faller rett inn i stereotypen "kvinne". Men hun er snill og raus, og jeg vil påstå at han har et mer givende ekteskap enn de fleste jeg kjenner. Han har ikke ting som han "får lov til" og "ikke får lov til", og hun er fornøyd med ham så lenge han ikke er utro, går på jobb, behandler henne med respekt og gjør litt romantiske ting med henne i ny og ne. Han spiller i bandet mitt, men det kunne hun f.eks. ikke bry seg mindre om, for hun liker romantiske komedier og listepop og er bare totalt upretensiøs når det gjelder de tingene der.

"Jeg er dog ikke enig i at mine påstander om objektivisering av kvinner handler noe om å være politisk korrekt. Dette er personlige meninger og observasjoner jeg har gjort som jeg deler her anonymt. Offisielt ser jeg jo på porno selv. Og det er også en annen ting hva du tenker på overflaten og hva som beveger seg i underbevisstheten (emosjonelt). At du har jentevenner har ikke så mye med saken å gjøre."

Det er ikke så viktig akkurat det vi kom innpå der, uansett. Tror egentlig vi er enige, bare ordlegger oss litt forskjellig. Og jeg ser jo selv også at porno absolutt ikke er bra for noen i min situasjon, selv om det ikke betyr at porno generelt er fy-fy. Så ja, jeg er egentlig enig i det du sier om porno.

Jeg fikk bare følelsen av at du satt med et feil bilde av situasjonen. Det var litt som at du så for deg en eller annen mannemann som bare objektiviserer kvinner, tar for seg og knuser hjerter hvor enn han går. Sånn er det ikke i det hele tatt. Det ritkige bildet er snarere det av en svak liten gutt som desperat søker en eller form for bekretelse hos kvinner. Altså et mindreverdighetskompleks snarere enn et overlegenhetskompleks. Ikke har jeg noe mer enn normalt draget heller, og det er egentlig bare fordi jeg kan spille et instrument. Så jeg ser ikke ned på kvinner som objekter og tror jeg er noe bedre eller noe sånt, selv om jeg kanskje har gitt litt opp tanken på at en kvinne skal kunne utfordre og unnerholde meg på samme måten som kompisene mine kan.

Jeg har f.eks. veldig respekt for hun kona til kameraten min som bare er så tradisjonelt kvinnelig, lite forfengelig og "never mind". Og så har jeg respekt for hun i den andre tråden som er på jakt etter et sted å prostituere seg, istedet for å gå på NAV og hente trygd slik som alle andre i Norge gjør. Respekterer egentlig alle som gjør opp sine egne meninger og kanskje går litt mot strømmen, uansett om de er kvinner eller menn. Alle som fremstår som sterke og komfortable med seg selv er egentlig sjarmerende og/eller tiltrekkende folk, samme hvem de er ellers. Kanskje også fordi jeg føler jeg mangler dette selv.

Endret 18. januar 2012 av Maruwan

[Gjest Maruwan]

Det er jo også en mulighet at du liker å være "fucked up" og ikke har lyst å forandre deg?

Vi har alle en komfortsone og det er ofte mer behagelig å være i den, enn å forandre seg, selv om det er til det bedre.

Personlig forbedring er på mange måter en slags krig mot deg selv. Jeg kjempet meg selv gjennom en depresjon og dårlig selvtillit. Det var en kamp hele veien og langt enklere og mer behagelig å forbli negativ og fortsette å klage.

Fight Club kan forøvrig være verdt å se.

Nå tror jeg ikke jeg har mer å tilføye.

Jeg er helt enig.

Det er noe stakkarslig og patetisk over hvordan man blir når man er deprimert. Sutrete, i konstant forsvarsposisjon, null selvironi og kanskje også forelska i sin egen depresjon som en annen hipster-douche. Teite patetiske måter å tiltrekke seg oppmerksomhet på, selvmedlidende og you name it.

Det er ikke et fint bilde av seg selv en ser når en først ser litt etter, for å si det sånn. Men krigen må kjempes, sånn er det bare.

[AnonymBruker]

etter å ha lest alle de lange svarene i denne tråden har jeg en ting å si: wow. en del av det TS beskriver er nesten som jeg skulle sagt selv og jeg har faktisk seriøst vurdert å få henvisning til psykolog. Jeg har tidligere gått til psykolog på grun av "seksuell disfunksjon", som det så fint heter, og ble hyptnotisert. jeg kunne tenke meg å gå tilbake av enkelte andre årsaker, som går på issues med mellommenneskelige relasjoner, men mye også fordi jeg på ange måter sitter i samme båt som TS når det gjelder sex. sex med meg selv går fint men når det gjelder sex med andre blir jeg aldri helt stiv og jeg mistenker at hodet i sterk grad kommer i veien og ødelegger.

Enig! Sliter til tider med det samme selv. Bra at det er flere av oss

Selv er jeg 29 år.