Skulle ønske jeg aldri hadde begynt å studere...

[AnonymBruker]

Hei,

Jente på 24 her. Startet på et samfunnsvitenskapelig studie høsten 2008, ikke fordi dette var noe jeg ville, men fordi jeg følte jeg "måtte" studere noe, visste vel egentlig ikke hva jeg ville.

Tenkte at jeg ville finne interesse i det etterhvert. Det har absolutt ikke skjedd, finne ingen interesse i studiet mitt (eller svært sjelden) Det er et ork å gå på forelesninger, lese pensum og gjøre oppgaver.

Jeg har etter snart 4 år ikke engang kommet halvveis... Klarer det bare ikke, har kun E'er på alle de fagene jeg har fullført.

Målet er å være ferdig neste høst, men jeg er redd alt er ender med er dårlige karakterer og sinnsykt mye studiegjeld. Er vel ikke noe håp for meg etter jeg en dag blir ferdig Mener, jeg kommer vel ikke inn på master eller får meg en grei og relevant jobb!! Ender vel i et tilfeldig yrke og tjener så jeg såvidt klarer meg. Var virkelig ikke sånn jeg så for meg fremtiden, har prøvd å ta meg sammen men klarer det ikke!!

Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, sjekket nettopp eksamensresultater, nok en E... følte eksamen gikk ganske bra til og med.

Er så frustrende, henger konstant over meg den dårlige samvittigheten! Skulle ønske jeg kunne være en vellykket og flink student, som så det positive i å lære og skape meg en bra fremtid..

Måtte bare få luftet tankene litt!

Noen som har vært i lignende situasjon forresten?

[drosophilia]

Hei,

Jente på 24 her. Startet på et samfunnsvitenskapelig studie høsten 2008, ikke fordi dette var noe jeg ville, men fordi jeg følte jeg "måtte" studere noe, visste vel egentlig ikke hva jeg ville.

Tenkte at jeg ville finne interesse i det etterhvert. Det har absolutt ikke skjedd, finne ingen interesse i studiet mitt (eller svært sjelden) Det er et ork å gå på forelesninger, lese pensum og gjøre oppgaver.

Jeg har etter snart 4 år ikke engang kommet halvveis... Klarer det bare ikke, har kun E'er på alle de fagene jeg har fullført.

Målet er å være ferdig neste høst, men jeg er redd alt er ender med er dårlige karakterer og sinnsykt mye studiegjeld. Er vel ikke noe håp for meg etter jeg en dag blir ferdig Mener, jeg kommer vel ikke inn på master eller får meg en grei og relevant jobb!! Ender vel i et tilfeldig yrke og tjener så jeg såvidt klarer meg. Var virkelig ikke sånn jeg så for meg fremtiden, har prøvd å ta meg sammen men klarer det ikke!!

Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, sjekket nettopp eksamensresultater, nok en E... følte eksamen gikk ganske bra til og med.

Er så frustrende, henger konstant over meg den dårlige samvittigheten! Skulle ønske jeg kunne være en vellykket og flink student, som så det positive i å lære og skape meg en bra fremtid..

Måtte bare få luftet tankene litt!

Noen som har vært i lignende situasjon forresten?

For det første, har du nok ikke en "sinnsyk" studiegjeld.

For det andre, hvis du består bachelorgraden og får vitnemålet ditt kvalifiserer du ikke til master, MEN du kvalifiserer til en haug med jobber som krever bachelor. Og med SV-fag er det MANGE jobber.

Ok, kanskje du må lete litt hardere, men sånn er det blitt. Det er null vits å sitte igjen med dårlig samvittighet. Jeg har full empati, for jeg har dårligere karakterer enn jeg "burde ha", fordi jeg bruker for mye tid på å jobbe og betale ned annen gjeld.

Hvis du tenker at du VIL bli en "god" student, er det jo ikke for sent å forbedre karakterene i mange fag. Men hvis du har fått E jevnlig i alle emner, er du kanskje hverken interessert i fagene eller har god studieteknikk.

Jeg jobber på et stort universitet, og jeg ser haugevis av slike tilfeller hver dag. De fleste fullfører graden sin og får jobb. Studielån er ikke vanskelig å nedbetale med en god jobb.

Don't worry, pull through.

edit: jeg ser nå du skriver at du ikke er halvveis en gang. Da har du kanskje 90 studiepoeng? Har du noen gang vurdert å studere noe du liker bedre og heller bruke disse SV-emnene som fritt valgte emner, evt. en 40-gruppe? Det går an å lage det som heter en fritt sammensatt bachelorgrad, der du velger 80 og 40-gruppe selv.

Hvis det ER noe annet du liker som du vil studere, er det jo absolutt det du skal gjøre. Hvis du ikke vil studere, burde du kanskje ta en pause fra det og jobbe?

Endret 15. januar 2012 av drosophilia

[AnonymBruker]

du er ikke alene lille venn... har begynt å studere jeg også, og ddet gikk helt ræva til eksamen.. sikkert stryk på begge. føler meg så mislykka... men jeg tror det kommer til å gå bra senere, bare man satser ekstra... også må jeg bare signere det hun over meg sier!

[Testosteron]

Noen som har vært i lignende situasjon forresten?

Ja. Jeg har hatt det som deg, bortsett fra at jeg strøyk gang på gang og til slutt gav opp. Det var en lettelse.

[AnonymBruker]

Samme her, begynte på et studie et år etter videregående, og det ble bare helt feil. Trivdes ikke på skolen og likte ikke studiet, bortsett fra et fag. 2 året ble det bare verre, og jeg skjønte at jeg hadde valgt feil. Så jeg tok pause, og fortsatte igjen. Veldig dumt. Sitter igjen med en stor studiegjeld for ingenting.

Men kommer nok til å prøve å finne noe annet å studere etterhvert.

[AnonymBruker]

Jeg droppa ut og kom aldri inn på skolen igjen. idag er jeg 23 og jobber i butikk. Så du er ikke alene om å føle deg muislykka. Jeg skulle ønske jeg kunne gå tilbake i tid og jeg hadde aldri droppet ut. jeg hadde byttet plass med deg også om det gikk ann!

Snakk med en rådgiver. Eller gå inn i deg selv og finn ut hva DU liker og intreserer deg for. det er ikke forsent og skifte retning.

[AnonymBruker]

Jeg jobber på et stort universitet, og jeg ser haugevis av slike tilfeller hver dag. De fleste fullfører graden sin og får jobb. Studielån er ikke vanskelig å nedbetale med en god jobb.

Må du rulle inn. Statsvitere topper lista over de som sliter med å få relevante jobber, så å si at "det ordner seg nok" når man har brukt over dobbelte av normert tid, og fått ræva karakterer er bare bull. Når det går så dårlig er det bedre å slutte, og skaffe seg en ufaglært jobb, mens man tenker gjennom hva man egentlig vil. Siden man fort ender opp på et lager uansett, selv med fullført grad, er det ingen vits å pådra seg enda mer gjeld.

[Micolina]

Jeg har studert nå i 3 1/2år og nå i høst begynte jeg på min tredje bachelor. Har fullført begge første årene av de to andre bachelorene. Jeg er også en utrolig dårlig student. Heldigvis har jeg vært smart nok til å ikke ta opp så mye studielån.

Jeg begynner å studere noe jeg syntes er interessant, for så å finne ut litt ut i første semester at dette ikke er noe for meg. Yey liksom.

Så nå til høsten igjen skal jeg begynne på enda et nytt studie, men bestemt meg for at det skal jeg fullføre. Nå får jeg bli utdanna det jeg begynne på til høst.

Noen ganger tenker jeg at jeg heller skulle gått ut i arbeidslivet med en gang. Eller tatt yrkesfag. Søstra mi som er frisør tjener bedre enn venninna mi som har 3år på BI og stort studielån... (hvis man tenker framover har forøvrig venninna mi muligheter til å stige i gradene og lønn, imotsetning til frisøryrket).

[drosophilia]

Må du rulle inn. Statsvitere topper lista over de som sliter med å få relevante jobber, så å si at "det ordner seg nok" når man har brukt over dobbelte av normert tid, og fått ræva karakterer er bare bull. Når det går så dårlig er det bedre å slutte, og skaffe seg en ufaglært jobb, mens man tenker gjennom hva man egentlig vil. Siden man fort ender opp på et lager uansett, selv med fullført grad, er det ingen vits å pådra seg enda mer gjeld.

Jeg skrev det under inntrykk av at hun manglet et par fag. Som jobbsøker ER det bedre å ha en fullført grad.

Jeg er helt enig med at det er lurt å hoppe av og revurdere hva man vil.

Jeg snakker ut ifra anekdotisk erfaring, men jeg har 10+ venner med SV-grad, og alle har god jobb i relevante fagfelt.

Si at du studerer bachelor bioingeniør på en høgskole. Selv om du skulle få E i alt, er du faktisk ved ferdig grad utdannet for jobben din, og steder som trenger en bioingeniør vil ansette deg.

Var litt trøtt i natt, så at hun bare var halvveis litt for sent. Uansett - et avbrutt studie er ikke ubrukelig, du kan bruke de emnene senere som emnegruppe eller frie emner som f.eks ikke teller på masteopptak hvis du vil studere noe annet senere.

Reagerer på de som mener 150 000 er STORT LÅN. Det er det ikke. Du greier det helt fint med en ok jobb og litt selvdisiplin.

[drosophilia]

Jeg har studert nå i 3 1/2år og nå i høst begynte jeg på min tredje bachelor. Har fullført begge første årene av de to andre bachelorene. Jeg er også en utrolig dårlig student. Heldigvis har jeg vært smart nok til å ikke ta opp så mye studielån.

Jeg begynner å studere noe jeg syntes er interessant, for så å finne ut litt ut i første semester at dette ikke er noe for meg. Yey liksom.

Så nå til høsten igjen skal jeg begynne på enda et nytt studie, men bestemt meg for at det skal jeg fullføre. Nå får jeg bli utdanna det jeg begynne på til høst.

Noen ganger tenker jeg at jeg heller skulle gått ut i arbeidslivet med en gang. Eller tatt yrkesfag. Søstra mi som er frisør tjener bedre enn venninna mi som har 3år på BI og stort studielån... (hvis man tenker framover har forøvrig venninna mi muligheter til å stige i gradene og lønn, imotsetning til frisøryrket).

Håper du bruker emner fra de "uferdige" der du kan? Har ikke noe å si om det er forskjellige universiteter/høgskoler.

[AnonymBruker]

Reagerer på de som mener 150 000 er STORT LÅN. Det er det ikke. Du greier det helt fint med en ok jobb og litt selvdisiplin.

Hvor tar du 150k fra? Med dagens satser er 4 år 360.000 i lån. Hvis vi sier hun er halvveis til BA er det 90 studiepoeng i fratrekk, som utgjør ca 60.000. Det er 300k i lån det, og når man sitter igjen med en halv grad med dårlige karakterer er det mye.

Fagene kan kanskje brukes i en annen grad, men jeg anbefaler jobb og tenkepause, for å tenke grundig gjennom dette, før man pådrar seg mere lån. Spesielt siden man etter fire år har brukt opp halve kvoten man kan få fra lånekassa, og bør være sikker før man evt begynner på et nytt studieløp.

[Micolina]

Håper du bruker emner fra de "uferdige" der du kan? Har ikke noe å si om det er forskjellige universiteter/høgskoler.

Ja, jeg tenker å bli lærer. Har en del matte-, it og pedagogikkfag. Så jeg håper å få det godkjent i utdanningen slik at jeg kan ta studie på færre år .

Kan selvfølgelig ta flere studiepoeng i f.eks matte og bli lektor i matte, men syntes utdanningen på lærerhøgskolen høres trivelig ut. Og det er ikke sikkert jeg ville gjort det så bra i et rent mattestudie... skal jeg bli lærer vil jeg bli en god lærer, og jeg tror jeg har større sjans på lærerhøgskolen der.

[AnonymBruker]

TS her!

Takker for alle svar! Ser nå at jeg har 97,5 studiepoeng godkjent. Det er jo lite, men med 40 poeng dette semesteret og 40 til høsten blir jeg jo ferdig. Inni disse er også 15 poengs bacheloroppgave som jeg er i gang med allerede.

Greit at jeg ikke har toppkaraketerer og vil få de beste jobbene, men en bachelor burde jo telle litt uansett, føler jeg sitter med gode kunnskaper til tross for dårlige resultatet.

Det beste for meg er nok å gjøre så godt jeg kan og prøve å fullføre i 2012 Ville vel vært dum om jeg hoppa av nå... Får bare gjøre mitt beste. Er i allefall godt å vite at jeg ikke er alene om å være en dårlig student!

[pinar]

Må du rulle inn. Statsvitere topper lista over de som sliter med å få relevante jobber, så å si at "det ordner seg nok" når man har brukt over dobbelte av normert tid, og fått ræva karakterer er bare bull. Når det går så dårlig er det bedre å slutte, og skaffe seg en ufaglært jobb, mens man tenker gjennom hva man egentlig vil. Siden man fort ender opp på et lager uansett, selv med fullført grad, er det ingen vits å pådra seg enda mer gjeld.

Jeg må bare spørre, hva menes med den setningen jeg uthevet?

[Belle de Jour]

Jeg må bare spørre, hva menes med den setningen jeg uthevet?

Normert tid er den tiden det forventes at man bruker på en grad. En bachelor er stort sett satt til tre år, en master satt til to.

Jeg befinner meg nok ikke i samme situasjon som deg TS, men jeg går også et samfunnsvitenskapelig studie, og innser at jeg ikke hadde orket å studere hardt om jeg ikke var motivert for det. Mye pensum, kombinert med dårlig motivasjon, gjør det vanskelig å fullføre med gode karakterer. Jeg har dessverre ingen gode råd til deg, men jeg håper det løser seg for deg

[Gjest Badabing]

Kan ikke si hva du skal gjøre, men selv hadde jeg nok sluttet og heller jobbet en stund. Selv visste jeg ikke hva jeg ville bli før jeg ble 24, og da hadde jeg hatt mange forskjellige jobber på forhånd. Jeg begynte først å studere da jeg var 24, og er glad jeg ventet til jeg var sikker og klar. Dessuten får man veldig mye motivasjon til å studere av å jobbe i drittjobber med drittlønn!

Sier ikke at alle som ikke har studert har drittjobber, men selv var det stort sett det jeg fikk med bare allmennfag bak meg.