Livredd katt

[Veslevimsa]

Hei, for noen uker siden så hentet jeg hjem en liten jentepus

som er livredd menneskekontakt. Hun er ikke voksen enda, kanskje 7 mnd., men ble født ute og ble fanget inn i høst, hennes mor var nok født ute hun og.

Det jeg lurer på er om noen har vært i lignene situasjon, hun vil ikke bli tatt på og om vi kommer for nerme så freser hun.

Planen er jo å ta henne med til veterinæren og få kastrert, vaksinert og chippa henne, kan det være lurt å få gjort det så fort som mulig eller bør jeg vente.

Lurer også på hvordan hun skal kunne bli satt sprøyte i, hun må vel dopes ned for å i det hele tatt gi en normal helseskjekk.

Takk for svar

[Casall]

Gi henne tid så hun blir vandt til dere og skjønner at dere ikke vil henne noe vondt?

[Gjest Iryna]

Jeg tror det bare er å smøre seg med tålmodighet og nærme seg henne gradvis ettersom hva hun synes er greit. Vær forutsigbare og ta små skritt av gangen. Det tok over ett år før pusen min synes det var greit å sitte på fanget, men katter er jo så forskjellige!

Jeg ville tatt henne til veterinæren ganske snart. Det er kjekt i tilfelle hun skulle forsvinne ut og løpetid kan være slitsomt både for katten og dere. Veterinærene er vant til sinte puser så bare si ifra at hun ikke er helt tam. Om nødvendig så tipper jeg hun kan bedøves mens hun ennå sitter i buret.

[Veslevimsa]

Jeg tror det bare er å smøre seg med tålmodighet og nærme seg henne gradvis ettersom hva hun synes er greit. Vær forutsigbare og ta små skritt av gangen. Det tok over ett år før pusen min synes det var greit å sitte på fanget, men katter er jo så forskjellige!

Jeg ville tatt henne til veterinæren ganske snart. Det er kjekt i tilfelle hun skulle forsvinne ut og løpetid kan være slitsomt både for katten og dere. Veterinærene er vant til sinte puser så bare si ifra at hun ikke er helt tam. Om nødvendig så tipper jeg hun kan bedøves mens hun ennå sitter i buret.

Takk for svar, jeg håper at hun blir så tam at vi kan ta på henne i hvert fall. Jeg får prøve å ta en tur til veterinæren ganske snart, og så får vi bare la henne være i fred så lenge.

[Gjest Lille-pus]

Gode råd fra Iryna

Hvor tam er hun for øyeblikket ? Er det slik at du/dere får gjøre ting i det samme rommet som hun er i, - uten at hun stikker inn på et annet rom (eller under sofaen/sengen) ?

[Veslevimsa]

Gode råd fra Iryna

Hvor tam er hun for øyeblikket ? Er det slik at du/dere får gjøre ting i det samme rommet som hun er i, - uten at hun stikker inn på et annet rom (eller under sofaen/sengen) ?

Vi kan være i samme som uten at hun løper for livet med en gang, men følger som regel godt med på oss, om vi beveger oss mye så kan hun løpe og legge seg i kurven eller under et bord der hun føler seg litt tryggere.

Hun slapper mer av om jeg bare sitter stille i sofan og ser på tv, og når de andre kattene er der(har to fra før) blir hun tryggere, om hun vil flytte på seg når vi ser så tørr hun kanskje ikke.

Hun er ikke vant med håndtering og menneskekontakt, og skjønner nok ikke hva vi vil med å ta på henne.

[lillejenta1]

Er det en innekatt?? isåfall så bare sett deg ned på bakkenivå sammens med henne og PRAT med henne og la henne komme til deg. Snart hun blir kjent med din stemme så vil hun skjønne at du er tryggheten hennes og komme løpende. Tro meg slik er mine katter. De er oppvokst ute her på gården men jammen så overiverige på kos de har blitt.

De trenger bare masse tid, kjærlighet og omsorg. Ikke prøv å "fange" henne det vil skjelden være velykket. Men la henne komme til deg.

Lykke til

[Aurora M.]

Du sier dere hentet henne. Betyr det at hun har blitt fanget inn og vært i hus med noen til hun kom til dere? Isåfall hvor lenge?

Jeg har erfaringer. Noen gode og dessverre flest dårlige. Det sjokkerer ofte folk som er vant til huspuser å se hvor ville "ville katter" faktisk er. Spesielt annen generasjons hjemløse, der mor ikke har erfaring med mennesker (eller kun dårlige erfaringer). De lærer jo ungene opp til å frykte mennesker, og det kattemor har lært dem, det sitter hardt i!

Får man fanget de før de er 12 uker, er det godt håp om å få de tamme, men etter det er det svært vanskelig. Jeg har dog et par solskinnshistorier i minnet, deriblandt en som gjelder en katt på samme alder som din. Der var mor også født vill, men de hadde hatt noe "kontakt" med mennesker fordi de ble matet forholdsvis jevnlig. Denne katten var spinnvill da den kom i hus. Det tok bortimot 4 mnd. med en uendelig tålmodighet og kjærlighet før de kunne ha fysisk kontakt med den. Den ble riktignok aldri noen fangkatt, men levde lykkelig resten av sine dager som tamkatt (mest utendørs, men likevel).

Jeg har jo hørt (og lest) flere slike solskinnshistorier om "ville katter" som blir de største kosepusene etter kort tid, men der tillater jeg meg å tvile på om de kjenner hele forhistorien til kattemor..

Mange reagerer sterkt når det blir satt ut kattefeller i "villkattkolonier" og kattene går direkte til avliving. Men jeg har selv vært med på å gjøre dette utallige ganger, og jeg gjør det på bakgrunn av erfaring. Jeg skulle ønske det fantes hundrevis av ledige hjem, der eier hadde en uendelighet av tid og tålmodighet til å forsøke å skape tillit og gjøre èn katt om til tamkatt, men det er så langt fra realitetene som det går an å komme.

For ikke lengre enn 2 dager siden fikk jeg vite om 3 katter som gikk til avliving et helt år etter at de ble fanget inn som villkatter. De var omlag året gamle da de ble fanget inn og har vært i fosterhjem siden. De ble m.a.o aldri trygge og led selvsagt under det. Hun som fanget de og som hadde de i fosterhjem hadde det selvsagt forferdelig vondt med den avgjørelsen hun endte på, etter å ha forsøkt "alt" i over et år. Hun sa hun angret bittert på at hun ikke avlivet de med det samme.

Nå kan det se ut som jeg tar motet fra deg TS, men det vil jeg absolutt ikke gjøre! Katten du har er ung, og det er fremdeles godt håp. Men du må være innstilt på å bruke mye tid og energi på å gjøre den trygg, for det kommer ikke rekende på ei fjøl. Den må "bombarderes" med gode opplevelser med menneskene sine om den skal bli en glad og trygg katt. Det er ikke nok å bytte ut den intense frykten med litt mindre frykt. Da blir den aldri en lykkelig katt. Den får riktignok husrom, varme og mat, men vil for alltid slite med den innlærte (og egentlig naturlige) frykten for dere.

Veterinærtimen skal du ikke bekymre deg for. De er vant til å hanskes med denne typen katter. Jeg ser ingen grunn til å vente med kastrering, heller tvert om, jo før jo heller!

Alt godt til dere!

Skriveleif

Endret 14. januar 2012 av Aurora M.

[Veslevimsa]

Du sier dere hentet henne. Betyr det at hun har blitt fanget inn og vært i hus med noen til hun kom til dere? Isåfall hvor lenge?

Jeg har erfaringer. Noen gode og dessverre flest dårlige. Det sjokkerer ofte folk som er vant til huspuser å se hvor ville "ville katter" faktisk er. Spesielt annen generasjons hjemløse, der mor ikke har erfaring med mennesker (eller kun dårlige erfaringer). De lærer jo ungene opp til å frykte mennesker, og det kattemor har lært dem, det sitter hardt i!

Får man fanget de før de er 12 uker, er det godt håp om å få de tamme, men etter det er det svært vanskelig. Jeg har dog et par solskinnshistorier i minnet, deriblandt en som gjelder en katt på samme alder som din. Der var mor også født vill, men de hadde hatt noe "kontakt" med mennesker fordi de ble matet forholdsvis jevnlig. Denne katten var spinnvill da den kom i hus. Det tok bortimot 4 mnd. med en uendelig tålmodighet og kjærlighet før de kunne ha fysisk kontakt med den. Den ble riktignok aldri noen fangkatt, men levde lykkelig resten av sine dager som tamkatt (mest utendørs, men likevel).

Jeg har jo hørt (og lest) flere slike solskinnshistorier om "ville katter" som blir de største kosepusene etter kort tid, men der tillater jeg meg å tvile på om de kjenner hele forhistorien til kattemor..

Mange reagerer sterkt når det blir satt ut kattefeller i "villkattkolonier" og kattene går direkte til avliving. Men jeg har selv vært med på å gjøre dette utallige ganger, og jeg gjør det på bakgrunn av erfaring. Jeg skulle ønske det fantes hundrevis av ledige hjem, der eier hadde en uendelighet av tid og tålmodighet til å forsøke å skape tillit og gjøre èn katt om til tamkatt, men det er så langt fra realitetene som det går an å komme.

For ikke lengre enn 2 dager siden fikk jeg vite om 3 katter som gikk til avliving et helt år etter at de ble fanget inn som villkatter. De var omlag året gamle da de ble fanget inn og har vært i fosterhjem siden. De ble m.a.o aldri trygge og led selvsagt under det. Hun som fanget de og som hadde de i fosterhjem hadde det selvsagt forferdelig vondt med den avgjørelsen hun endte på, etter å ha forsøkt "alt" i over et år. Hun sa hun angret bittert på at hun ikke avlivet de med det samme.

Nå kan det se ut som jeg tar motet fra deg TS, men det vil jeg absolutt ikke gjøre! Katten du har er ung, og det er fremdeles godt håp. Men du må være innstilt på å bruke mye tid og energi på å gjøre den trygg, for det kommer ikke rekende på ei fjøl. Den må "bombarderes" med gode opplevelser med menneskene sine om den skal bli en glad og trygg katt. Det er ikke nok å bytte ut den intense frykten med litt mindre frykt. Da blir den aldri en lykkelig katt. Den får riktignok husrom, varme og mat, men vil for alltid slite med den innlærte (og egentlig naturlige) frykten for dere.

Veterinærtimen skal du ikke bekymre deg for. De er vant til å hanskes med denne typen katter. Jeg ser ingen grunn til å vente med kastrering, heller tvert om, jo før jo heller!

Alt godt til dere!

Skriveleif

Tusen takk for svar, det er fint å høre om dine erfaringer.

Hun ble fanget inn i høst, da var hun vel 4 mnd. eller noe slik, moren hennes måtte avlives stakkar, men hun fikk et hjem, men de fikk det ikke til å funke, de hadde litt mer hektiske liv enn oss og noen hunder som klikka tross at de hadde andre katter fra før.

Jeg fant annonsen og bestemte meg for å hente henne og se om hun kunne ha det godt her.

Det viktigste for meg er ikke at hun skal bli så tam at hun vil opp i fanget, men at hun blir trygg og konfertabel med oss og lærer at mennesker ikke er noe å være redd for.

I går lå hun og sov i sofan, jeg satte meg i sofan for å se på tv, jeg satt der en stund og etter hvert fløttet jeg meg litt og litt nermere. Hun lot meg faktisk komme veldig nere uten å bli stresset av det, hun bare sov videre.

Så siden hun ser ut til å trives bedre og bedre så tror jeg det

er håp for henne, kanskje ikke som fangkatt, men som en fornøyd og glad pus fordet.

Jeg får komme meg til veterinæren en tur med henne så for som mulig, kastrering har jo også en beroligene effekt på de fleste.