Skal - skal ikke .. ?

[AnonymBruker]

Jeg har snakket med en mann et års tid på nettet, og vi har gradvis gått fra å være nettvenner til interessert i "noe mer". Han har sagt han har følelser for meg, vi sender meldinger konstant, sitter på Skype osv, og har kontakt så ofte vi kan. Vi har snakket om å treffe hverandre i snart et halvt år, men grunnet diverse problemer har vi ikke hatt mulighet. Dessuten er vi begge veldig sjenerte/har angst, OG - og her kommer hovedproblemet - vi bor i forskjellige land (han er fra/bor i et annet nordeuropeisk land.

Grunnet jobb og studier har ikke jeg mulighet til å flytte utenlands, og han virker meget uvillig til å flytte hit, dersom det skulle bli slik at vi faller for hverandre når vi nå til slutt en eller annen gang endelig treffes i "virkeligheten".

Det jeg lurer på i forbindelse med dette er to ting: Det først er om det errisikabelt av meg å reise på et helgebesøk til ham for å treffe ham for første gang? Noen som har gode/dårlige erfaringer med slikt? Ikke at jeg mistenker ham for å være seriemorder eller noe slikt, men jeg tenker mer på om det mot formodning skulle bli skikkelig krasj når vi treffes, osv.

Det andre er om jeg i det hele tatt burde treffe ham. Det virker lite sannsynlig at vi kan bo sammen i løpet av de nærmeste årene, så det er i så fall dømt til å bli avstandsforhold... Det er kanskje litt tidlig av meg å tenke forhold når vi ikke engang har møtt hverandre, men jeg tenker hvis det blir full klaff.. Burde jeg bare glemme ham? Min eneste erfaring med avstandsforhold var for mange år siden, men jeg husker det som fryktelig slitsomt og trist. Konstant savn, og mye usikkerhet.

[PrincessConsuela]

Tjaaaa. Dette har jeg gjort 2 ganger, både Paris og Oslo Min erfaring er at om du føler du stoler på personen er det ikke noe problem. Om det skulle bli rart når dere treffes, så får dere bare takle det som voksne mennesker - det er tross alt bare snakk om en helg..?

Forholdet jeg er i nå er et resultat av et slikt møte. Han bor og jobber i Paris, mens jeg studerer i Southampton. Så langt har det gått fint! Om dere har konstant kontakt slik som du sier, blir ting mye lettere. Det er litt såklart savn, men det er så utrolig godt å se hverandre igjen når man har vært borte fra hverandre en tid, og det synes jeg gjør opp for resten

[AnonymBruker]

Jeg har vært i både London og København på slikt. Den Londonturen burde kanskje vært innunder verste-date-tråden, men det gikk jo fint

Det kan jo være både greit OG ugreit å treffe ham i RL. Greit hvis det ikke er noe særlig kjemi i virkeligheten, så slipper man å tenke og lure mer på det. Ugreit dersom dere blir dritforelsket.

Men det er bedre å angre på noe man har gjort, enn å angre på at man ikke gjorde det, synes jeg

For å være sikker kan du jo ta inn på hotell. I tilfelle ting er skikkelig kleint. Men etter min mening gir nå skyping et godt bilde på hvordan ting vil utarte seg i virkeligheten også

[Steinar40]

Det andre er om jeg i det hele tatt burde treffe ham. Det virker lite sannsynlig at vi kan bo sammen i løpet av de nærmeste årene, så det er i så fall dømt til å bli avstandsforhold... Det er kanskje litt tidlig av meg å tenke forhold når vi ikke engang har møtt hverandre, men jeg tenker hvis det blir full klaff.. Burde jeg bare glemme ham? Min eneste erfaring med avstandsforhold var for mange år siden, men jeg husker det som fryktelig slitsomt og trist. Konstant savn, og mye usikkerhet.

Du svarer deg selv her.

Du syns avstandsforhold er slitsomt og trist.

Dermed vil det eneste fornuftige for deg være å ikke treffe denne fyren ettersom ingen av dere er villige til å flytte.

Og enda mer fornuftig vil det da være å avvikle all kontakt.

[AnonymBruker]

Jeg sendte ham en melding i går hvor jeg skrev at det beste vil være om vi ikke treffes, siden jeg ikke takler avstandsforhold så godt, og siden jeg føler meg litt usikker på ham (han har aldri gitt meg et eneste kompliment, selv om han stadig ber om bilder av meg. Kombinert med min meget dårlige selvtillit blir dette iblant litt trist.) etc. Han virket veldig lei seg da han svarte, og argumenterte for at det kanskje kunne kom til å gå bra og at vi burde prøve. Jeg svarte med at jeg mistenker ham for å ikke bry seg så veldig og for å være en av disse mennene som bare tar den første og beste dama som dumper ned i fanget deres, og at det ville vært bortkastet tid for oss å dra dette noe lengre siden det er dømt til å gå til helvete uansett.

Og nå angrer jeg.... Drømte om ham i hele natt, våknet av at jeg tenkte på ham, og har tenkt på ham i hele dag (dvs jeg har tenkt på han bittelitt mer enn jeg gjør til vanlig)... Drittsituasjon...

[AnonymBruker]

Har jeg fucka det opp nå? Hva skal jeg gjøre?

[Steinar40]

Har jeg fucka det opp nå? Hva skal jeg gjøre?

Hører du ikke noe mer fornuftig ifra fyren så vet du at du har gjort det rette valget.

[AnonymBruker]

Hører du ikke noe mer fornuftig ifra fyren så vet du at du har gjort det rette valget.

Men burde jeg forvente at han tar kontakt med meg etter at jeg nærmest "dumpet" ham? For bare noen dager siden snakket vi om å treffes, og så sender jeg en slik melding.. stakkarn må jo være helt sjokkert, og veldig lei seg, dersom han faktisk bryr seg da..

[AnonymBruker]

Men burde jeg forvente at han tar kontakt med meg etter at jeg nærmest "dumpet" ham? For bare noen dager siden snakket vi om å treffes, og så sender jeg en slik melding.. stakkarn må jo være helt sjokkert, og veldig lei seg, dersom han faktisk bryr seg da..

Jeg ville skrevet/snakket til ham og sagt at du angret på det du sa. Vær ærlig, si at dette er vanskelig og frustrerende for deg, men at han kan være verdt å ha selv et avstandsforhold til?

Ikke vent til at han tar kontakt nå, det gjør han antakelig ikke siden du har vært så klar på at du ikke vil komme. Han vil vel ikke virke så klengete.

En annen ting er at hvis du overhodet ikke er interessert i noe avstandsforhold, så møter du ham ikke. Så enkelt er det faktisk, og for en gangs skyld er jeg enig med Steinar.

[Steinar40]

Men burde jeg forvente at han tar kontakt med meg etter at jeg nærmest "dumpet" ham? For bare noen dager siden snakket vi om å treffes, og så sender jeg en slik melding.. stakkarn må jo være helt sjokkert, og veldig lei seg, dersom han faktisk bryr seg da..

Hvis han virkelig bryr seg, og er interessert, og har trua, så kommer han til å vise interesse for å finne ut av hva som er mulig å få til.

Men hører du ikke noe sånt, så er han som sagt ikke motivert nok.

[Steinar40]

En annen ting er at hvis du overhodet ikke er interessert i noe avstandsforhold, så møter du ham ikke. Så enkelt er det faktisk, og for en gangs skyld er jeg enig med Steinar.

Dette er jo hovedsaken her. Som jeg ser det.

Ellers er det jo hyggelig at du var enig med meg en gang også

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg hadde taklet et avstandsforhold. Jeg er en veldig usikker person, og som en følge av dette blir jeg blant annet veldig lett sjalu. Ikke den helt rette til å håndtere den type forhold med andre ord.

Men på en annen side klarer jeg ikke å slutte å tenke på ham, og han er så utrolig snill og god og følsom og ærlig... Da jeg våknet i dag var det eneste som stod i hodet mitt at jeg elsker ham. Hadde vel drømt et eller annet..

Jeg vet ikke om jeg er forelsket, men er definitivt veldig betatt. Men når han ikke er villig til å flytte.. og aldri sier noe positivt om meg... Allikevel kontakter han meg vanligvis hele tiden, og viser stor interesse for å møte meg, snakke med meg og se meg...

Faen.

[Steinar40]

Dere får ta en alvorsprat om flyttemuligheter.

Er flytting helt umulig på litt sikt så er det ingen vits.

[Gjest finurlig]

Jeg vet ikke om jeg hadde taklet et avstandsforhold. Jeg er en veldig usikker person, og som en følge av dette blir jeg blant annet veldig lett sjalu. Ikke den helt rette til å håndtere den type forhold med andre ord.

Men på en annen side klarer jeg ikke å slutte å tenke på ham, og han er så utrolig snill og god og følsom og ærlig... Da jeg våknet i dag var det eneste som stod i hodet mitt at jeg elsker ham. Hadde vel drømt et eller annet..

Jeg vet ikke om jeg er forelsket, men er definitivt veldig betatt. Men når han ikke er villig til å flytte.. og aldri sier noe positivt om meg... Allikevel kontakter han meg vanligvis hele tiden, og viser stor interesse for å møte meg, snakke med meg og se meg...

Faen.

Kan jeg spør rent hypotetisk om han er svensk? Nærmere bestemt midt-sverige?

Beskrivelsen passer veldig til en jeg snakket med før..

[AnonymBruker]

Kan jeg spør rent hypotetisk om han er svensk? Nærmere bestemt midt-sverige?

Beskrivelsen passer veldig til en jeg snakket med før..

Nei, han er ikke det.

Har snakket med ham nå, han ba om unskyldning for et par småting jeg knapt hadde tenkt over, og jeg ba om unskyldning for å ha skrevet de meldingene, også snakket vi en god stund.. han sa han skulle ønske jeg bodde nærmere, men ingen av oss har nevnt noe mer om å treffes. Ikke at vi hadde avtalt noen dato for dette eller noe slikt men.. vet ikke hva som skjer, jeg.