Moren min lar meg ikke gå til psykolog

[AnonymBruker]

Hei. Jeg går 1 året på vgs, og jeg har slitt siden jeg var 13 år. Jeg skriver ikke grunnen, men jeg har det ikke bra i det hele tatt. Derimot veldig,veldig vondt. Jeg har tilogmed tenkt på en skånsom måte å dø på. Jeg har tryglet moren min om å la meg dra til psykolog i 2 år. Hun lar meg ikke. Jeg har heller ikke råd, til å betale selv, og tviler på om hun hadde latt meg gå. Hun hyler at jeg skal skrive ned det jeg vil snakke om, slik at hun kan se det. Jeg vil ikke at hun skal vite det, hun bare begynner å hyle og kjefte over mine tanker. Hun har aldri støttet meg gjennom livet, allti kritisert, mobbet osv. Er det riktig å nekte meg psykolog, og begynne å le og ignorere mitt spørsmål?

[UnderCover]

Nei, det er IKKE riktig av din mor. Hun burde respektere at du har et problem du vil til psykolog med. At kanskje hun synes du vaser er bare frekt i mine øyne. Selvom det er vanskelig å forstå, så burde hun hvertfall prøve.

Endret 13. januar 2012 av UnderCover

[AnonymBruker]

Hei. Jeg går 1 året på vgs, og jeg har slitt siden jeg var 13 år. Jeg skriver ikke grunnen, men jeg har det ikke bra i det hele tatt. Derimot veldig,veldig vondt. Jeg har tilogmed tenkt på en skånsom måte å dø på. Jeg har tryglet moren min om å la meg dra til psykolog i 2 år. Hun lar meg ikke. Jeg har heller ikke råd, til å betale selv, og tviler på om hun hadde latt meg gå. Hun hyler at jeg skal skrive ned det jeg vil snakke om, slik at hun kan se det. Jeg vil ikke at hun skal vite det, hun bare begynner å hyle og kjefte over mine tanker. Hun har aldri støttet meg gjennom livet, allti kritisert, mobbet osv. Er det riktig å nekte meg psykolog, og begynne å le og ignorere mitt spørsmål?

Du er gammel nok til å bestemme dette selv. Be om time hos fastlege, be om henvisning til nærmeste BUP. Behandlingen er gratis og du trenger ikke fortelle dette til din mor.

[Bernardette]

Har dere ikke skolehelsetjeneste på skolen din?

Hvis ikke - du har vel fastlege? Legen din har taushetsplikt og din mor trenger ikke legge seg opp i hvorfor du går dit - hun trenger ikke vite om det engang.

[UnderCover]

Det er helt greit at Ts kan gå til psykolog uten at moren får vite om det, men jeg synes at som foreldre så burde ikke Ts hatt grunn til å skulle skjule dette for sin egen mamma. Det er moren som tuller og ikke vil forstå datteren sin, og det er ikke riktig i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Kontakt helsesøster eller helsestasjon. Drit i hva moren din sier, føler du at du trenger litt hjelp så fikser du det selv via tjenester som er gratis å snakke med i første omgang. Så får du se om du klarer å finne deg en deltidsjobb eller melke litt på stipendet for å betale for eventuell videre behandling (frikortet er på litt under 2000,-).

[Gjest snoopy_93]

Sånn var min mamma også når jeg snakket med ei sykepleier dame. Mamma viste om at jeg gikk til en psykolog-ish dame siden pappa pleide å vente på meg og av og til være med på samtalene. Når vi kom hjem så var det første mamma gjorde å kjefte meg huden full.

Fant senere ut at grunnen til at hun reagerte så kraftig var fordi hun følte at vi snakket "dritt" om henne på samtalene og sånne ting.

Hun kan ikke nekte deg det, for det er et behov du har nå og som kan hjelpe deg på "rett vei" igjen og som du kan snakke om tanker, følelser osv med uten at noen vet om det eller får vite noe.

Du må nesten bare bli litt "egoistisk" i tanke gangen og si til deg selv at jeg gjør dette fordi JEG trenger det, uavhengig av hva mor sier.

Hadde jeg vert deg ville jeg kontaktet helsesøster på skolen og gjort noen avtaler med henne om samtaler videre. Jeg skal gjøre det selv nå faktisk, må bare manne meg opp først

Helsesøster kan også videre sende deg til noen andre du kan snakke med også i form av BUP

[AnonymBruker]

Veldig dårlig gjort av moren din, når du selv skjønner at du trenger hjelp burde hun ha støttet deg i det.

Ta kontakt med fastlege eller helsesøster/helsestasjon. Behandling hos psykolog er gratis når du er under 18 år.

[Gjest Iryna]

Det er galt av moren din at hun ikke støtter deg og det er dårlig gjort å le og ignorere deg når du sier at du trenger hjelp.

Jeg hadde en venninne som slet på videregående skole. Hun snakket med rådgiveren og fikk gå til skolepsykologen. Det var gratis. Vet ikke om alle skoler har det. Ellers ser jeg du har fått flere andre gode forslag.

[altflyter]

Du kan snakke med helsesøster eller gå på helsestasjon for ungdom. Hun kan hjelpe deg videre til en psykolog du ikke trenger å betale for.

Syntes forøvrig du har en merkelig mor som ikke vil hjelpe datteren sin når hun ber om det

[Sulosi]

Som andré sier, det koster ikke noe for deg å gå til lege, psykolog etc. Helsesøster kan veilede deg i hvordan du går frem, ringe lege for deg osv. Det er veldig dumt at moren din ikke vil du skal få hjelp, kan det være hun ønsker å holde noe skjult og derfor hindrer deg? Jeg får en følelse av at ting ikke er som det skal være hjemme og at det er årsaken til at du sliter. Du kan få hjelp av barnevernet om du vil.

[UnderCover]

Som andré sier, det koster ikke noe for deg å gå til lege, psykolog etc. Helsesøster kan veilede deg i hvordan du går frem, ringe lege for deg osv. Det er veldig dumt at moren din ikke vil du skal få hjelp, kan det være hun ønsker å holde noe skjult og derfor hindrer deg? Jeg får en følelse av at ting ikke er som det skal være hjemme og at det er årsaken til at du sliter. Du kan få hjelp av barnevernet om du vil.

Nei nei, jeg synes barnevernet skal holdes utenfor når man er såpass gammel som Ts er. Det er tross alt snakk om minutter/vs mnd før Ts er "voksen", så ikke kontakt noe barnevern! Da er det bedre at man gjør det slik at mamma ikke får greie på det. Men likevel er det ganske feil i mine øyne at man må skjule problemene for sin egen mor fordi moren ler det bort.

Endret 13. januar 2012 av UnderCover

[Papirfly]

Så vidt jeg har forstått, har alle elever ved videregående skoler rett på gratis psykolog gjennom Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT). Dette er helt anonymt og foreldrene dine trenger ikke å vite at du går dit. Henvisning får du gjennom helsesøster/rådgiver ved skolen din, så ta kontakt der!

[Gjest SummerJudith]

Hei. Jeg går 1 året på vgs, og jeg har slitt siden jeg var 13 år. Jeg skriver ikke grunnen, men jeg har det ikke bra i det hele tatt. Derimot veldig,veldig vondt. Jeg har tilogmed tenkt på en skånsom måte å dø på. Jeg har tryglet moren min om å la meg dra til psykolog i 2 år. Hun lar meg ikke. Jeg har heller ikke råd, til å betale selv, og tviler på om hun hadde latt meg gå. Hun hyler at jeg skal skrive ned det jeg vil snakke om, slik at hun kan se det. Jeg vil ikke at hun skal vite det, hun bare begynner å hyle og kjefte over mine tanker. Hun har aldri støttet meg gjennom livet, allti kritisert, mobbet osv. Er det riktig å nekte meg psykolog, og begynne å le og ignorere mitt spørsmål?

Skjønner hvordan du har det :/ har akuratt like foreldre som ikke skjønner meg og mener psykolog og sånne ting er negativt, og prøver å ødelegge meg psykisk med å si masse dritt til meg.

mitt råd er å gå til helsesøster eller sånn ungdomsted, husker ikke hva det heter. Og de kan henvise deg til psykolog tror jeg. ellers når man er 16 kan man gå til legen uten at foreldre vet det. ung.no er også bra nettsted

[Gjest Bomullsdott]

For en dårlig mor!

Skal man nekte en kreftpasient behandling også?

Jeg blir så mektig irritert når psykisk sykdom ikke tas på alvor, bare fordi det ikke syns på utsiden.

Skal hun nekte deg å bli frisk? Vil hun at du skal ha det vondt?

Snakk med helsesøster på skolen og fortell hele situasjonen. Du kan få god hjelp. Moren din kan faktisk ikke nekte deg det.

Hun kan nekte deg å ta piercing, tatovering eller drikke øl. Men hun kan ikke nekte deg å ha god mental helse.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg går 1 året på vgs, og jeg har slitt siden jeg var 13 år. Jeg skriver ikke grunnen, men jeg har det ikke bra i det hele tatt. Derimot veldig,veldig vondt. Jeg har tilogmed tenkt på en skånsom måte å dø på. Jeg har tryglet moren min om å la meg dra til psykolog i 2 år. Hun lar meg ikke. Jeg har heller ikke råd, til å betale selv, og tviler på om hun hadde latt meg gå. Hun hyler at jeg skal skrive ned det jeg vil snakke om, slik at hun kan se det. Jeg vil ikke at hun skal vite det, hun bare begynner å hyle og kjefte over mine tanker. Hun har aldri støttet meg gjennom livet, allti kritisert, mobbet osv. Er det riktig å nekte meg psykolog, og begynne å le og ignorere mitt spørsmål?

Du er ikke nødt til å be din mor om dette.Du kan gå til fastlegen og si som det er.

Når du har tenkt på en måte å dø på,så tror jeg ikke ventetiden blir så lenge for deg.

fastlegen vil eks.henvise deg til psykolog.

At du skal sitte å skrive ned hva du tenker,og levere din mor er horribelt. Ikke alt en mor skal vite.

Så ring fastlegen din

[Gjest Gjest]

Kjenner jeg grøsser bare ved tanken på hvordan du har det. Jeg gikk selv til psykolog på vgs og året etter. Begynte med å gå til helsesøster på skolen, men så forsvant tjenesten å jeg måtte over til psykolog i det offentlige. Jeg anbefaler deg å prøve med helsesøster på skolen først. Min oppfatning er at de har god kunnskap på flere områder. Dessuten vil det ikke havne på din sykejournal, og dermed ikke følge deg videre. Jeg har det i journalen min og dermed vanskelig gjør det bla annet å ordne seg forsikringer. Men får du ikke den hjelpen du trenger hos hs må du gå videre. Uansett lykke til. Du er sterk som har klart å innse at du trenger hjelp, og ønsker å søke det. Det står det respekt av!