Barn og julegaver

[Gjest Anonymous]

Min 8 årige sønn var sammen med meg og min nye samboer på julaften. Gutten fikk mye fint, faktisk det aller meste av det han ønsket seg.

Da vi kom hjem på julekvelden etter å ha hatt en koselig julekveld sammen med min samboers foreldre, begynte gutten å gråte. Han gråt rett og slett fordi han hadde fått så mye fint i gavene.

Noen som har vært borte i noe lignende???

[Gjest Tex]

Jeg husker godt en nyttårsaften, da var jeg sju eller åtte tror jeg....

Jeg hadde gledet meg vanvittig mye, lurer på om det var første gangen jeg skulle få være oppe til tolv sammen med venninden min eller noe.

Vi hadde det kjempegøy, spiste god mat, masse godteri og sendte opp masse raketter.

Tilslutt var jeg så trøtt av jeg ikke klarte å stå på beina.

mamma bar meg i seng, og da jeg endelig fikk lagt meg begynte jeg å gråte. Hele greia hadde rett og slett vært en sånn spenningspåkjennelse, jeg var stuptrøtt, for trøtt til å sove og samtidig så oppspilt...

Det var grusomt, og jeg glemmer det aldri.....

Kanskje det er noe sånt gutten deres har opplevd?

[Anki1971]

For endel år siden reagerte jeg med å begynne og gråte da jeg hadde åpnet julegavene. Hadde fått nesten alt jeg ønsket meg, og var bare så glad. Så i tillegg til at jeg er ekstra følsom i jula så kom den gleden, og det ble gledestårer.

[Pusekatt]

Helt klart!

Barna går rundt og gleder seg i dagevis til julaften, og ikke minst hele julaften. Når det endelig er tid for pakker, er de som regel ganske slitne allerede, fordi de har vært så spente.

Tror dette er ganske normalt, også hvis det ikke ender opp i tårer

[Gjest Anonymous]

Mulig vi fikk et tips med denne tråden...

Min reservesønn på 10 år fikk nesten alt han ønsket seg til jul, deriblandt noen ganske dyre ting som han kanskje ikke hadde trodd skulle ligge under treet. Den ene tingen han ikke fikk, kunne han med julegavepenger kjøpe seg selv etter jul. Da alle pakkene var åpnet ble han sittende ganske tafatt i sofan, vi spurte om han var fornøyd med gavene, han trakk på skuldrene og sa "tjaaa", og hørtes ganske så utakknemlig ut.

Gutten var mutt og utilnærmelig en stund, etterpå gikk han på rommet, la seg i senga å begynte å gråte. Min mann snakket lenge med han, spurte om han savna mamman og ville hjem men det fikk han kontant nei til, utover dette fikk ikke min mann mere ut av gutten.

Vi opplever ganske ofte at gutten blir slik, og får aldri svar på hva som plager han. Han er en rolig og snill gutt, hører alltid etter og har ALDRI noen form for høyrøstede utbrudd eller lignende.

Kanskje er disse gråtetoktene og muttheten hans måte å vise sinne, oppgitthet og glede på?

Kanskje var muttheten og gråtingen på julaften pga overveldende glede over og ha fått så mye fint, og pga av at han var utmattet?

Det er vanskelig å vite når han aldri klarer å si eller sette ord på hvorfor han blir slik... Alt blir gjettninger fra vår side.

Selv har jeg to jenter som viser sinne og glede sammen med ord og gjerninger. Kanskje er dette en gutteting???

[Charmina]

Hei

Jeg tror ikke det er en gutteting! For jeg har en gutt på 5 år som er veldig til å vise følelser og til å fortelle hvordan han har det!

Slik er også guttene jeg er tante til!

På julaften smilte han fra øre til øre og sa at det var den beste julaften han hadde hatt.

-Charmina