Asperger syndrom

[AnonymBruker]

Jeg er ganske trøtt nå på kvelden og "gidder" ikke skrive en veldig lang post, men jeg er i terapi og har vært gjennom flere forløp opp gjennom årene og en av de diagnosene som har vært nevnt i forbindelse med det er Asperger syndrom.

Jeg bare lurer på om noen andre her på siden har denne diagnosen og om livserfaringene mine og det jeg skriver under passer, jeg :

- går på tærne i trapper og sniker meg rundt når jeg beveger meg innendørs, har gjort det hele livet.

- liker helst vinter og høsten på grunn av at jeg ikke er så begeistret for for mye sol, jeg leser og sitter helst i rom med dempet belysning.

- er i 30-årene og har aldri hatt noe forhold eller seksuelle erfaringer med andre

- liker ikke veldig godt at andre tar mye på meg fysisk, jeg kan godt hilse med ett håndtrykk men omfavnelser osv er vanskelig.

- følelsemessig har jeg store problemer med å åpne meg og si hva jeg føler mot andre.

- jeg foretrekker å være mye alene, er veldig god på det, har gått mange år på universitetet men har ikke kontakt med noen, noe nettverk derfra. Pleide mest å gå frem og tilbake til universitetet å tilbringe dagene alene, gå på kino, gå tur osv.

- jeg har idag to-tre personer som jeg har kontakt med jevnlig utenfor min egen familie men en er over nett og den andre er en veldig god kamerat.

- har hatt økende konsentrasjonsproblemer på universitetet, har holdt på å stryke på nesten alle muntlige eksamener, skriftlige har vært greit nok, er veldig "utsatt" for tankevandring.

- har noe problemer med å bo alene, spesielt med hensyn til mat, jeg spiser veldig lite og går endel ned i vekt, ikke så det er farlig men vi snakker mange kilo, når jeg bor hjemme er det greiere da andre lager maten og jeg "husker" bedre å spise, når jeg bor alene kan jeg glemme det, akkurat som jeg ikke prioriterer det.

- noen av psykologene jeg har gått til sier jeg virker til å ha store tilknytnings-problemer, jeg binder meg ikke mye eller oppsøker mennesker generelt.

- virker ganske flat følelsmessig, viser lite glede, selv om jeg er glad men det er også vanskelig å se at jeg er deprimert.

Orker ikke skrive mer nå er sent, men jeg bare lurte på som sagt om noen andre her på forumet har diagnosen :-)

[drosophilia]

Spør du meg, høres du deprimert ut.

Hvis du har Asperger, har du generellt problemer med empati. Dvs, du forstår ikke andre menneskers "irrasjonelle" handlinger på bakgrunn av følelser, du er frustrert fordi personlige relasjoner ikke går fra A til B.

Du har problemer med å tolke ansiktsutrykk, ser gjerne ikke folk i øynene, og har problemer med å forstå følelser.

Jeg tror ikke det er riktig å gi deg diagnosen Asperger fordi du ikke har et stort kontaktnettverk. For noen mennesker, særlig de som er tilbøyelige til å være asosiale og deprimerte, blir det jo bare sånn.

Det er superflott at du er i terapi. Jeg forstår at det er greit å ha en diagnose å forholde seg til, men det viktigste er jo at terapeuten hjelper deg med steg for å forbedre livskvaliteten din. Hvis du har sosial angst, eller vegrer deg for å ta kontakt/være iblant folk, er jo dette noe som kan senke livskvaliteten betydelig.

Å kunne komme dit der du kan lage deg et kontaktnettverk, f.eks gjennom en hobby du liker som du kan gjøre sammen med andre, ville vært et stort steg.

Hvordan tenker du deg en optimal livssituasjon for deg selv? Er du fornøyd med livet generellt?

[AnonymBruker]

Spør du meg, høres du deprimert ut.

Hvis du har Asperger, har du generellt problemer med empati. Dvs, du forstår ikke andre menneskers "irrasjonelle" handlinger på bakgrunn av følelser, du er frustrert fordi personlige relasjoner ikke går fra A til B.

Du har problemer med å tolke ansiktsutrykk, ser gjerne ikke folk i øynene, og har problemer med å forstå følelser.

Jeg tror ikke det er riktig å gi deg diagnosen Asperger fordi du ikke har et stort kontaktnettverk. For noen mennesker, særlig de som er tilbøyelige til å være asosiale og deprimerte, blir det jo bare sånn.

Det er superflott at du er i terapi. Jeg forstår at det er greit å ha en diagnose å forholde seg til, men det viktigste er jo at terapeuten hjelper deg med steg for å forbedre livskvaliteten din. Hvis du har sosial angst, eller vegrer deg for å ta kontakt/være iblant folk, er jo dette noe som kan senke livskvaliteten betydelig.

Å kunne komme dit der du kan lage deg et kontaktnettverk, f.eks gjennom en hobby du liker som du kan gjøre sammen med andre, ville vært et stort steg.

Hvordan tenker du deg en optimal livssituasjon for deg selv? Er du fornøyd med livet generellt?

Autismespekteret er digert, med adekvat læring er det mye bra som kan bli gjort,at asbergere ikke har empati er en myte, empati kan læres- men de viser det på en annen måte.

De kan ha blikk kontakt, og når jeg jobber med dem sier jeg gjerne de skal se på nesen min, dersom det blir vanskelig, men jeg tvinger aldri.

Til hi, det du beskriver er sanseforstyrrelser, vet for lite for å tenke ytterlige, skal du ha en slik diagnose må riktig kartlegging til, og det fra tidlig barnsben.

[Gjest Helle]

Til Ts.

Hvis du klikker deg inn på denne siden:

http://www.autismesiden.no/

Så vil du i det grønne feltet midt på siden finne en artikel som heter:

Voksne Aspergere - en brukerveiledning for venner.

Her står det mye om hvordan det kan være å ha Asperger syndrom.

[Gjest Yellow Taxi]

Du har problemer med å tolke ansiktsutrykk, ser gjerne ikke folk i øynene, og har problemer med å forstå følelser.

I forhold til at TS er voksen er dette en alt for bastant påstand. For utfyllende info om dette fra et personlig synspunkt se denne linken.

TS: Det er andre som har diagnosen ja...

Du har sosiale problemer, den er grei. Men du nevner ingenting som går på vaner/rutiner, problemer med sanseopplevelser, kordinasjon eller barndom! Sånn som det står her ville jeg først tenkt Scitzoid personlighetsforstyrrelse, selvom en utvikling selvfølgelig er vesentlig der også.

Endret 13. januar 2012 av Yellow Taxi

[Perelandra]

Jeg har Asperger!

Autismespekteret er digert, med adekvat læring er det mye bra som kan bli gjort,at asbergere ikke har empati er en myte, empati kan læres- men de viser det på en annen måte.

De kan ha blikk kontakt, og når jeg jobber med dem sier jeg gjerne de skal se på nesen min, dersom det blir vanskelig, men jeg tvinger aldri.

Godt skrevet!

Visst har jeg empati, men har måtte arbeide mye mer enn de fleste for lære å tolke mellommenneskelige forhold. Som en voksen person på over 40 har jeg tilegnet meg ganske mye kunnskap ved å observere, prøve å feile. Det er likevel fortsatt mye som er selvsagt for de fleste som jeg strever med å forstå.

Når det gjelder øyekontakt, er det ikke nødvendigvis det å se på folk som er det verste for meg, men jeg vet ofte ikke hvor lenge jeg skal se på folk og når jeg skal trekke blikket tilbake. Har fått høre at jeg heller ser for mye enn for lite. Det kan muligens komme av at jeg sliter med å kjenne igjen ansikter og ansiktsuttrykk.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i beskrivelsen til ts, men jeg tror nok ikke det dreier seg om asperger selvom jeg også har tenkt på det innimellom. Det dreier seg rett og slett om depresjoner/psykiske plager. Sliter man med dette over mange år vil man også utvikle endel særtrekk som sikkert kan forveksles med asperger ol. Feks dette med lite kontakt med andre mennesker, tankeflukt, sløvhet og at man liker vinter(innetid) bedre en sommer. Hva bakgrunnen til en slik "evig" depresjon kan komme av vet jeg ikke. Kanskje det er medfødt og noe man bare må leve med.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i beskrivelsen til ts, men jeg tror nok ikke det dreier seg om asperger selvom jeg også har tenkt på det innimellom. Det dreier seg rett og slett om depresjoner/psykiske plager. Sliter man med dette over mange år vil man også utvikle endel særtrekk som sikkert kan forveksles med asperger ol. Feks dette med lite kontakt med andre mennesker, tankeflukt, sløvhet og at man liker vinter(innetid) bedre en sommer. Hva bakgrunnen til en slik "evig" depresjon kan komme av vet jeg ikke. Kanskje det er medfødt og noe man bare må leve med.

[Gjest Yellow Taxi]

Jeg kjenner meg godt igjen i beskrivelsen til ts, men jeg tror nok ikke det dreier seg om asperger selvom jeg også har tenkt på det innimellom. Det dreier seg rett og slett om depresjoner/psykiske plager. Sliter man med dette over mange år vil man også utvikle endel særtrekk som sikkert kan forveksles med asperger ol. Feks dette med lite kontakt med andre mennesker, tankeflukt, sløvhet og at man liker vinter(innetid) bedre en sommer. Hva bakgrunnen til en slik "evig" depresjon kan komme av vet jeg ikke. Kanskje det er medfødt og noe man bare må leve med.

Alt dette er vanlige symptomer ved depresjon.

[AnonymBruker]

Jeg har Asperger!

Godt skrevet!

Visst har jeg empati, men har måtte arbeide mye mer enn de fleste for lære å tolke mellommenneskelige forhold. Som en voksen person på over 40 har jeg tilegnet meg ganske mye kunnskap ved å observere, prøve å feile. Det er likevel fortsatt mye som er selvsagt for de fleste som jeg strever med å forstå.

Når det gjelder øyekontakt, er det ikke nødvendigvis det å se på folk som er det verste for meg, men jeg vet ofte ikke hvor lenge jeg skal se på folk og når jeg skal trekke blikket tilbake. Har fått høre at jeg heller ser for mye enn for lite. Det kan muligens komme av at jeg sliter med å kjenne igjen ansikter og ansiktsuttrykk.

Takk:) Min kjære sønn har a-typisk autisme,( hah hadde forsinket språkutvikling ) men ellers trekk på asperger så han fikk en a-typisk autisme diagnose ( høytfungerende )

Det er mange myter og fordommer om autisme, og det er viktig at vi som kjenner virkeligheten kan dele av vår kunnskap:)

Jeg "trente" bevisst empati hos min sønn, jeg lærte han å bli glad i dyr, trøstet når han var lei seg, drev sosial trening ved hjelp av bøker ( ansikter og forskjellige utrykk )osv, i dag har jeg faktisk en reflektert gutt som kan vise empati;)

[Gjest Gjest]

Dette er kanskje et dumt spørsmål men..

Hva vil det si å ikke kunne vise/ha empati. Noen som kan noe om dette og som kan forklare hva det menes med det uttrykket.

Vil det fek. si at fek. en person faller av en sykkel og slår seg, så vil ikke en person med aspeger forstå at denne personen faktisk har det vondt.

Kan noen forklare mer forsåelig hva som menes med at personer med asperger kan mangle empati?

[AnonymBruker]

Dette er kanskje et dumt spørsmål men..

Hva vil det si å ikke kunne vise/ha empati. Noen som kan noe om dette og som kan forklare hva det menes med det uttrykket.

Vil det fek. si at fek. en person faller av en sykkel og slår seg, så vil ikke en person med aspeger forstå at denne personen faktisk har det vondt.

Kan noen forklare mer forsåelig hva som menes med at personer med asperger kan mangle empati?

Hvis du leser over sier jeg at de har empati, og jo de kan trøste ett menneske som har slått seg.

[Gjest Yellow Taxi]

Dette er kanskje et dumt spørsmål men..

Hva vil det si å ikke kunne vise/ha empati. Noen som kan noe om dette og som kan forklare hva det menes med det uttrykket.

Vil det fek. si at fek. en person faller av en sykkel og slår seg, så vil ikke en person med aspeger forstå at denne personen faktisk har det vondt.

Kan noen forklare mer forsåelig hva som menes med at personer med asperger kan mangle empati?

Empati er et forvirrende begrep. La oss heller forholde oss til kognitiv empati og affektiv empati.

Kognitiv empati er evnen til å sette seg inn andres tanker og følelser. - Å kunne se for seg hvordan det er å være en annen person. Også kalt "theory of mind". Alle på autisme spekteret har varierende grad av nedsatt kognitiv empati.

Affektiv empati er det du typisk tenker på som bare empati. Medfølelses biten.

Altså, jeg ser du faller av sykkelen. Jeg setter meg inn i situasjonen (kognitiv empati), skjønner at det gjør vondt, også syns jeg synd på deg og vill trøste deg (affektiv empati).

Typisk ved autisme spekteret er at man gjerne har en velfungerende affektiv empati, men på grunn av problemer med den kognitive kan man missforstå eller feiltolke situasjonen og dermed vise mindre affektiv empati i de rette situasjoner. Selv om man ikke kan lære noen å få perfekt kognitiv empati så kan man lære noen (med normal eller høyere IQ, som Aspergere, men ikke alle autister har) hvilke situasjoner det passer seg å utrykke den affektive empatien vi har.

Typiske "psykopater" har i motsetning en veldig godt utviklet kognitiv empati, men en manglende affektiv empati. Det resulterer i "jeg klarer å sette meg inn i dine tanker, jeg vet hva hvordan jeg kan såre deg, men jeg bryr meg ikke". - Altså noe helt forskjellig fra autisme spekter som blir mer: "Jeg tror du er lei deg og vill hjelpe deg, men er ikke sikker på hvordan".

Dette er selvfølgelig veldig enkle eksempler som er mye mer gjeldende for små barn enn for voksne, men er allikevel greie for å forstå prinsippet.