"Dumt" ikke å bruke gode karakterer?

[AnonymBruker]

Er det noen som reagerer på personer som har vært skolesterke elever på vgs og gått ut med de høyeste karakterene, som likevel ikke velger "elitestudier", men kanskje heller noen av de mer "vanlige" studiene og yrkesutdannelsene på uni og høgskole?

[AnonymBruker]

Er det noen som har lagt merke til at karakterer kun handler om hukommelse?

[Måndagsbarn]

Så fordi man er tilpasningsdyktig (kan møte de krav som stilles i vanlig, offentlig skolegang), bør man bli rakettforsker, professor eller matematiker på høyt nivå?

Det er nok -litt- mer komplisert enn å bare si at alle som har 6'er i norsk og samfunnsfag bør gå hen og søke seg til Harvard. At du er skoleflink på grunnleggende nivå betyr jo heller ikke at du har noen interesse for de mer "kompliserte" eller krevende studieretningene. Folk bør absolutt søke seg til noe som passer dem og som de kan tenke seg å jobbe med hele livet.

Jeg fullførte ikke engang videregående, på tross av at jeg i utgangspunktet hadde svært gode karakterer. Betyr det at jeg burde bli kassadame, og ikke psykolog som jeg nå holder på å utdanne meg til? Logikk på lavt nivå

[Pingting]

Nei.

For det første er det helt greit å velge et studie man har LYST til å ta fremfor å kun velge de som er vanskeligst å komme inn på bare fordi en kan.

For det andre: videregående og karakterene derfra har fler funksjoner enn kun å få deg inn på riktig høyere utdanning. Har du gode karakterer har du (sannsynligvis) masse kunnskap og evne til å tenke. Det har en egenverdi.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt rart, men det viktigste er jo at man velger et yrke man vil trives med.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er rart, men vet noen reagerer på dette. Jeg synes så absolutt man bør velge utdannelse etter interesser og ikke søke seg på et "toppstudie", bare fordi karakterene tilsier at det er noe man bør.

Nå er det ikke snakk om diskriminering og rangering av utdanninger og yrker, men det er jo ofte slik at man plasser enkelte studier og yrker på "toppen", uten at man mener andre er mindre gode. Og enkelte personer forventer man kanskje er typene til å velge disse studiene, men så viser det seg at de har ikke noen ønsker om det.

TS.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt dumt, men det er kanskje fordi jeg er en av dem som sitter med alt for dårlige karakterer til å komme inn på noe toppstudie, selv om flere av dem frister veldig. Så da tenker jeg at folk "kaster vekk" mulighetene de har - men det kan jo rett og slett være at de ikke ønsker et slikt studie.

[AnonymBruker]

Altså "elitestudiene" er ikke noe mer krevende enn de fleste andre studiene. Karakterkravene er høye fordi det er populære studier, og dermed er det mange søkere.

Og dessuten har ikke karakterene fra vgs nødvendigvis noe å si for hvor smart en er.

Jeg gikk ut med er særs dårlig snitt fra videregående (rett over 2) for 10 år siden, idag er jeg PhD stipendiat

Man kan ikke velge studier og yrke etter hvilke karakterer man har, man må velge etter interesse.

[AnonymBruker]

Er det noen som har lagt merke til at karakterer kun handler om hukommelse?

Ja, og litt om modenhet tror jeg også. Husker jeg gikk sammen med en 4-5 stykker på gymnaset som var noen år eldre enn oss andre, og de gjorde det jo kjempebra. Nå som jeg er i slutten av tyveårene vet jeg jo at jeg også hadde det gjort det ganske bra om jeg skulle ta gymnaset om igjen.

Videregående skole er egentlig såre enkelt, det virker bare mer avansert og vanskelig når man går der som 17-18 åring.

[Grønt blad]

Er det noen som reagerer på personer som har vært skolesterke elever på vgs og gått ut med de høyeste karakterene, som likevel ikke velger "elitestudier", men kanskje heller noen av de mer "vanlige" studiene og yrkesutdannelsene på uni og høgskole?

Jeg kjenner flere som har gått ut av vgs. med toppkarakterer, og som ikke tok "elitestudier" som medisin/ernæring. Et par av dem begynte på medisin fordi de trodde det var det de ville og ikke minst fordi dem rundt nærmest forventet at de skulle studere det fordi de kunne. Begge hoppet av etter noen år, da de var sikre på at dette ikke var det de ville, samt at de følte seg trygge nok til å avbryte studiene. De valgte heller å studere noe "vanlig", og er veldig fornøyde. Kjenner også en med kun toppkarakterer fra vgs (var vel bare to femmere, resten seks), som søkte seg til et studium som var åpent/ikke poenggrense, nettopp fordi det var det vedkommende ville. Nå er personen godt i gang med en doktorgrad innenfor sitt fagfelt.

Jeg synes det som er viktig er at man studerer det man har lyst til å studere, selv om man har karakterer til å komme inn på "elitestudier". Noen vil nok ha problemer med å skjønne hvorfor man velger det framfor elitestudiene. Det står mer respekt av å følge hjertet enn å utdanne seg til noe man egentlig ikke vil, bare fordi man kan.

[AnonymBruker]

Altså "elitestudiene" er ikke noe mer krevende enn de fleste andre studiene. Karakterkravene er høye fordi det er populære studier, og dermed er det mange søkere.

Hehehe. Har du prøvd begge deler? Jeg har studert både medisin og et ikke-prestisjestudie (med normalt lave krav for å komme inn) og det var stor forskjell på nivået og hvor mye arbeid man måtte legge i det!

Poenggrensene settes naturlig nok etter karakterene til de som søker og kommer inn, slik som med alle andre studier her i landet, men medisin, sivilingeniør og lignende studier er tunge studier å komme seg gjennom sammenlignet med veldig mye annet!

[Grønt blad]

Hehehe. Har du prøvd begge deler? Jeg har studert både medisin og et ikke-prestisjestudie (med normalt lave krav for å komme inn) og det var stor forskjell på nivået og hvor mye arbeid man måtte legge i det!

Poenggrensene settes naturlig nok etter karakterene til de som søker og kommer inn, slik som med alle andre studier her i landet, men medisin, sivilingeniør og lignende studier er tunge studier å komme seg gjennom sammenlignet med veldig mye annet!

Det er mange ikke-prestisjestudier som også er tunge og krever mye arbeid, selv om de har normal/ingen poenggrenser. Det er også mange "normale" studier som har noen svært tunge og arbeidskrevende emner, mens de resterende emnene er på normalt nivå.

[Fysikeren]

Er det noen som har lagt merke til at karakterer kun handler om hukommelse?

Dette er enkelt og greit feil.

Hva er hukommelse uten evnen til å formidle det vesentlige?

Du kommer ikke langt i realfagene med dårlig forståelse og god hukommelse.

Det du prøver å si stemmer kanskje for en god gammeldags historieprøve. Noe som bare utgjør en bitteliten del av skolen.

[AnonymBruker]

Er det noen som reagerer på personer som har vært skolesterke elever på vgs og gått ut med de høyeste karakterene, som likevel ikke velger "elitestudier", men kanskje heller noen av de mer "vanlige" studiene og yrkesutdannelsene på uni og høgskole?

Dummeste man kan gjøre er jo å ta en utdannelse man egentlig ikke ønsker bare fordi man har gode nok karakterer til å komme inn på studiet.

[Fysikeren]

Dummeste man kan gjøre er jo å ta en utdannelse man egentlig ikke ønsker bare fordi man har gode nok karakterer til å komme inn på studiet.

Helt enig her! Liker du det du driver med vil du trolig blir mye bedre i yrket, enn om du velger noe du ikke liker.

Vil du være en middelmådig sivilingeniør, eller en av landets beste bilmekanikere? :>

[AnonymBruker]

Hehehe. Har du prøvd begge deler? Jeg har studert både medisin og et ikke-prestisjestudie (med normalt lave krav for å komme inn) og det var stor forskjell på nivået og hvor mye arbeid man måtte legge i det!

Poenggrensene settes naturlig nok etter karakterene til de som søker og kommer inn, slik som med alle andre studier her i landet, men medisin, sivilingeniør og lignende studier er tunge studier å komme seg gjennom sammenlignet med veldig mye annet!

Det er jo strengt tatt personavhengig (og emneavhenigig) hvor mye innsats en må legge i noe for å få (gode) resultater. Jeg har fått flere A´er og B´er med minimal innsats, i andre emner har jeg virkelig slitt meg til C.

Nå vet jeg ikke hvor du har studert medisin, men flere læresteder opererer jo med bestått/ikke bestått, og at man må ha tisvarende B for å få det bestått. Så sånn sett er det høyere krav ;-) I praksis, men egentlig ikke i teorien.

[AnonymBruker]

Dette er enkelt og greit feil.

Hva er hukommelse uten evnen til å formidle det vesentlige?

Du kommer ikke langt i realfagene med dårlig forståelse og god hukommelse.

Det du prøver å si stemmer kanskje for en god gammeldags historieprøve. Noe som bare utgjør en bitteliten del av skolen.

Jeg er enig med deg, men tror det innlegsskriveren henviser til er videregående skole. Det er veeeldig mange pugge fag på vgs som ikke krever noen dyp forståelse. (Men denne forståelsen er jo viktig på høyere studier)

[Belle de Jour]

Nå betyr jo ikke karakterer alt for en persons evner, men det hadde vært synd om studier med lavere inntakskrav kun skulle bestått av personer med karakterer deretter. Kloke hoder trengs overalt på "prestisjestigen". Noen synes det er dumt å "kaste bort" gode karakterer på et studie med lave inntakskrav - jeg synes det er dumt å kaste bort livet sitt på et studie/yrke man ikke trives i. Jeg kjenner forøvrig folk som gikk ut av VGS med toppkarakterer som starta på et studie med normale (kanskje litt over normale) inntakskrav som ikke har greid å få spesielt gode karakterer der, og omvendt. Mange studier krever at man jobber annerledes enn man gjorde på VGS.

[HedvigR]

Jeg synes det hadde vært rart å søke meg inn et sted bare fordi jeg har karakterer til det, i steden for å søke meg til noe jeg har lyst å arbeide med.

Derfor valgte jeg lærer, som ikke har det aller høyeste snittet, selv om jeg kunne valgt noe mer prestisjefylt. Det er vel bare bra at lærere er folk som har jobbet bra, og ikke bare såvidt kom seg inn på lærerskolen?

[AnonymBruker]

Enig i mye, her, og hadde tenkt å si det samme som Belle de Jour. Det hadde jo vært veldig dumt om ingen skoleflinke studenter søkte seg til mindre populære studier - da kunne man nesten ikke respektert forskerne en gang, hvis det bare var "oppsopet" som valgte slike fag.

Jeg hadde selv gode karakterer fra videregående, kom inn på en profesjonsutdanning (kunne kommet inn på omtrent alt unntatt medisin og fag som krevde fagkomb. jeg ikke hadde), men passet ikke inn der i det hele tatt, så sluttet. Etter en god del år med jobbing, tvil osv, er jeg nå snart ferdig med en master i et fag med færre søkere enn studieplasser. Kvaliteten på studiet er stort sett super, medstudentene kjempetrivelige, karaktersnittet fra vgs er ikke dårlig selv om det er få søkere, og jeg har gjort det veldig bra faglig. Nå er neste mål en doktorgrad. Fagområdet er også viktig, særlig internasjonalt, og det mangler kompetanse, så jobbmulighetene skal være bra, selv om lønnsnivået ikke er som i oljebransjen.

Så konklusjonen min er at man absolutt ikke bør velge prestisje/populære studier bare fordi man har karakterer til å komme inn. Jeg kan faktisk ikke få meg til å tro at ALLE skolesmarte mennesker vil bli lege, tannlege,veterinær, advokat eller journalist. Selvsagt har man den fordelen at man kan komme inn, og dersom man kan velge mellom flere studiesteder, bør en vurdere å velge et godt rennomert når en har muligheten. Det er viktigere å bruke evnene sine, enn karakterene