Du som ikke gikk på universitet

[AnonymBruker]

Angret du på at du ikke gikk på universitet/høyskole?

Ble du/blir du sett ned på at du ikke gikk/går på universitet/høyskole?

Hva gjorde du på istedenfor å gå på universitet/høyskole?

[AnonymBruker]

Nei, jeg angrer ikke på det, for det var aldri noe jeg vurderte.

Selvsagt ble jeg ikke sett ned på, hvorfor skulle jeg det?

Jeg tok yrkesrettet utdanning.

[AnonymBruker]

Jeg angrer veldig! Istedet fikk jeg barn, jobbet litt her og der, prøvde meg på noen utdannelser etc.

Jeg føler vel ikke at jeg blir sett ned på, men jeg merker hvordan samtalen dør fort når noen spør hva jeg jobber med feks. Jeg føler at andre anser meg som "litt dum" siden jeg ikke har kommet lengre. Men det kan være at jeg tar feil, eller at det kan være slik siden vi bor i et område der de aller fleste enten har utdannelse og gode jobber.

[Gjest Cessie]

Jeg angrer ikke. Gikk på yrkesfag og hadde nedbetalt studielån, leilighet og bil lenge før vennene mine i det hele tatt var ferdige med utdannelsen.

[Papirfly]

Jeg begynte på universitetet fordi "alle" andre skulle det. Det ble liksom en selvfølge... Sluttet etter et halvt år fordi det overhodet ikke var noe for meg. Flere av vennene mine er snart utdannede jurister, men det gjør ikke noe. Jeg finner vel også mitt "kall" en dag.

[AnonymBruker]

Jeg angrer ikke. Gikk på yrkesfag og hadde nedbetalt studielån, leilighet og bil lenge før vennene mine i det hele tatt var ferdige med utdannelsen.

Åh, jeg kjenner flere som har det som deg, og jeg må si jeg misunner dem litt. Jeg har enda fire år igjen av studiene (minst), og det føles fryktelig lenge til jeg også sitter med hus og bil og god råd...

Men jeg lurer egentlig på om de som gikk allmenn/studiespesialisering og ikke gikk videre til høyere utdanning angrer på det. Det må jo være de som ender opp med de dårligst betalte jobbene?

[Mooria]

Nei, jeg angrer ikke på at jeg ikke tok høyere utdanning, og hvis noen ser ned på meg pga det så er det vel de som har et problem og ikke jeg.

Jeg fikk barn tidlig, og har jobbet meg oppover i stedet for å gå på skole. Har en god jobb og tjener veldig bra. Jeg har faktisk høyere lønn enn flere av mine kolleger i samme stilling som meg, selv om de har mange års utdannelse innen ledelse, økonomi og regnskap, og jeg ikke engang har fullført vgs.

I tillegg så har jeg ikke en eneste krone i studielån, og de andre sitter med lån på nesten en halv mill hver.. Så jeg sitter egentlig ganske fint i det, og føler overhodet ikke noen trang for å gå på skole.

Endret 12. januar 2012 av Mooria

[AnonymBruker]

Men jeg lurer egentlig på om de som gikk allmenn/studiespesialisering og ikke gikk videre til høyere utdanning angrer på det. Det må jo være de som ender opp med de dårligst betalte jobbene?

Jeg svarte tidligere at jeg angret. Jeg tok altså allmennfag og ikke noe videre. Så jeg sitter igjen med ingen verdens ting. Heldigvis er jeg nå heldig og får en jobb jeg ikke skulle fått uten å ha fagbrev. Det gir meg et push, så får jeg se om jeg tar fagbrev nå etterhvert. Jeg syns ikke jeg har veldig dårlig betalt nå, men jeg har allerede 10 års ansiennitet, så jeg er kanskje ikke like fornøyd med lønnen når jeg er 45 år og fortsatt tjener det samme (som jo er lite sammenlignet med de med høyere utdannelse)..

[Gjest Cessie]

Åh, jeg kjenner flere som har det som deg, og jeg må si jeg misunner dem litt. Jeg har enda fire år igjen av studiene (minst), og det føles fryktelig lenge til jeg også sitter med hus og bil og god råd...

Men jeg lurer egentlig på om de som gikk allmenn/studiespesialisering og ikke gikk videre til høyere utdanning angrer på det. Det må jo være de som ender opp med de dårligst betalte jobbene?

Jeg begynte på allmennfag, men fant ganske raskt ut at jeg ikke hadde noe der å gjøre (selv om alle vennene mine gikk der...).

[Kara W]

Jeg gikk ut av allmennfag med gode karakterer. Gikk et halvt år på universitetet før jeg droppet ut og tok en yrkesutdannelse. Begynte etterpå å jobbe med noe helt annet, giftet meg og fikk barn tidelig. Mens jevnaldrende venner begynner å etablere seg nå, så føler jeg egentlig at livet er godt igang, og jeg tjener ca like godt som de med master.

Jeg har begynt på en studie på deltid ved siden av jobben. Det er klart det er mye vanskeligere å ta det nå, og det kommer til å ta meg mange år å bli ferdig, men jeg angrer absolutt ikke.

[Casall]

Jeg har ikke gjort det og har ingen planer om å gjøre det. Tar fagbrev i stedet. (Men er enda bare 20, så man skal aldri si aldri)

[Ivy]

Angrer ikke på at jeg gikk ut i arbeidslivet etter videregående i stedenfor høyere utdanning. De fleste av vennene mine fra videregående har nå studielån opp til nakken eller sliter med å finne jobb. De fleste av de er umotiverte til å fullføre utdannelsen sin og tar småjobber for å betale ned litt studielån ved siden av. Jeg har nå bil samt leilighet og lever fint.

Har fast jobb (snart 4år i samme bedrift), får sponset bachelor-utdanning igjennom jobben i mitt eget tempo. Dvs. at jeg tar fagene over nett akkurat som det passer meg.

Har lønn som ligger rundt 450~550.000 utbetalt alt ettersom jeg gidder selv med en "ussel" videregående utdanning.

[AnonymBruker]

Syntes det pussig at alle her uten utdanning har god lønn og alle har faste jobber... Noe sier meg at dette ikke helt reflekterer virkeligheten..

[Kara W]

Syntes det pussig at alle her uten utdanning har god lønn og alle har faste jobber... Noe sier meg at dette ikke helt reflekterer virkeligheten..

Tenkte litt det samme, men det har vel noe med at det er vi som gidder å svare. Er kanskje ikke like stas å stå frem og si at man bommet? Men ellers så tror jeg faktisk det går bra med de fleste som velger å gå ut i arbeidslivet rett etter vgs, så lenge de er motiverte til å lære og jobbe seg oppover.

[Gjest grapefrukt]

Syntes det pussig at alle her uten utdanning har god lønn og alle har faste jobber... Noe sier meg at dette ikke helt reflekterer virkeligheten..

Nettopp

Det er overhodet ikke slik virkeligheten er, til tross for at mange her inne har klart seg veldig bra uten utdanning.

[AnonymBruker]

Nettopp

Det er overhodet ikke slik virkeligheten er, til tross for at mange her inne har klart seg veldig bra uten utdanning.

Og hvem bestemmer hva "virkeligheten" er? Du?

Nå er det slik at det er ganske mange historer om folk som ikke har tatt høyere utdanning og som fortsatt har klart seg bra. Joda, man må kanskje belage seg på å jobbe seg opp litt, og starter kanskje ikke på den samme lønna som en del utdannede, men det er tull å påstå at de fleste ikke klarer seg fint. Faktisk har de fleste jeg kjenner uten utdannelse klart seg bedre enn de med.

Utdannelse er heller ingen garanti for å få god jobb, eller relevant jobb i det hele tatt. Tar man master/phd i pottemakeri fra 1500 tallet og andre tullefag, så står man ikke alltid noe særlig bedre rustet enn de uten utdannelse.

[Porcelain]

Og hvem bestemmer hva "virkeligheten" er? Du?

Faktisk har de fleste jeg kjenner uten utdannelse klart seg bedre enn de med.

Det er vanskelig å si at det ikke lønner seg med utdannelse.

[AnonymBruker]

Tenkte litt det samme, men det har vel noe med at det er vi som gidder å svare. Er kanskje ikke like stas å stå frem og si at man bommet? Men ellers så tror jeg faktisk det går bra med de fleste som velger å gå ut i arbeidslivet rett etter vgs, så lenge de er motiverte til å lære og jobbe seg oppover.

Det er sant, sikkert ikke like stas å stå frem med en kjip historie. Min bror har ingen utdannelse og i en aldrer av 33 år har han fortsatt ikke noen fast jobb. Hans nåværende jobb gir han en bedre lønn enn hva jeg kan få med min bachelor, men til gjengjeld er det en lagerjobb som er fysisk krevende og den er rutinepreget. Ikke særlig stas fra mitt synspunkt men vi er da også forskjellige, og godt er det.

Men jeg ville ikke anbefale noen å ikke ta seg en utdanning, siden jeg har sett hvordan venner og familiemedlemmer har slitt uten utdanning for å få seg en fast og grei jobb.

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det er det positive med å ta utdanning at du får god innsikt i alle de forskjellige delene av yrket, du får kjenne på kroppen hvordan det er å slite for å oppnå det man vil, du blir vant til at det stilles krav av deg, du blir erfaren med penger iom at du ikke har mye å rutte med i årene du går skole og du oppretter er stort nettverk av mennesker som kommer til å jobbe i samme bransje som deg resten av livet. Går du rett inn i en bransje der du jobber deg oppover så får du ikke automatisk like god oversikt over hvilke retninger som ligger der. Pluss at du blir veldig fort voksen, og det er iallefall ikke noe som frister meg. Ikke at jeg ser ned på de som velger å få barn før de er 20 og blir "tvunget" til å gå i jobb både pga økonomi og tidspress evt. bare etter valg, men jeg mener at det er klare fordeler med ei utdanning.

Men det var en avsporing!

Jeg kjenner flere som ikke har utdanning og har funnet "nisjer" som de tjener bra på. Med det mener jeg at de har tatt de jobbene som ikke de fleste vil ha, og dermed er godt betalt. Kjenner også de som har hatt interesse for det, startet i det smått og som tjener nærmere 700 000 pga forstålse for bransjen, hard innsats og generelt kloke hoder.

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å si at det ikke lønner seg med utdannelse.

Det er slett ikke vanskelig. Det hele kommer an på hva slags utdannelse man tar. Mange som f. eks tar en utdannelse innen interiørdesign og lignende sliter veldig med å få seg relevant jobb. Sier ikke at utdannelsen ikke gir en noe, men man bør tenke over hva man tar, og ikke bare ta en utdannelse fordi "alle" andre gjør det. Er man usikker, så er det faktisk bedre å jobbe litt først fremfor å hoppe på det første og beste.

Det er sant, sikkert ikke like stas å stå frem med en kjip historie. Min bror har ingen utdannelse og i en aldrer av 33 år har han fortsatt ikke noen fast jobb. Hans nåværende jobb gir han en bedre lønn enn hva jeg kan få med min bachelor, men til gjengjeld er det en lagerjobb som er fysisk krevende og den er rutinepreget. Ikke særlig stas fra mitt synspunkt men vi er da også forskjellige, og godt er det.

Men jeg ville ikke anbefale noen å ikke ta seg en utdanning, siden jeg har sett hvordan venner og familiemedlemmer har slitt uten utdanning for å få seg en fast og grei jobb.

Også mange med utdanning sliter med å få en fast jobb. Dette er ikke nødvendigvis noe som er relatert til utdanningsnivå, man ser rett og slett mer midlertidighet i arbeidslivet. Staten er faktisk blant de verste og jeg kjenner mange som selv med master går til den ene midlertidige jobben etter den andre. Tragisk er det, men det er en systemfeil som det ikke tas tak i. Utstrakt bruk av vikarbyråer er også en del av grunnen.

Slik jeg ser det er det positive med å ta utdanning at du får god innsikt i alle de forskjellige delene av yrket, du får kjenne på kroppen hvordan det er å slite for å oppnå det man vil, du blir vant til at det stilles krav av deg, du blir erfaren med penger iom at du ikke har mye å rutte med i årene du går skole og du oppretter er stort nettverk av mennesker som kommer til å jobbe i samme bransje som deg resten av livet. Går du rett inn i en bransje der du jobber deg oppover så får du ikke automatisk like god oversikt over hvilke retninger som ligger der. Pluss at du blir veldig fort voksen, og det er iallefall ikke noe som frister meg. Ikke at jeg ser ned på de som velger å få barn før de er 20 og blir "tvunget" til å gå i jobb både pga økonomi og tidspress evt. bare etter valg, men jeg mener at det er klare fordeler med ei utdanning.

Men det var en avsporing!

Jeg kjenner flere som ikke har utdanning og har funnet "nisjer" som de tjener bra på. Med det mener jeg at de har tatt de jobbene som ikke de fleste vil ha, og dermed er godt betalt. Kjenner også de som har hatt interesse for det, startet i det smått og som tjener nærmere 700 000 pga forstålse for bransjen, hard innsats og generelt kloke hoder.

Dette tenkte jeg også for mange år siden før jeg ble ferdig med min utdannelse og begynte i jobb. Og det jeg lærte og mange i "mitt" kull også lærte var at arbeidslivet absolutt ikke var som studnetlivet overhodet, selv om det dreier seg om relevante jobber. Jobber kan være både lettere og mye tøffere enn et studie som man trodde forberedte en godt på det, og en lærer fort at ting er veldig forskjellig og at det rett og slett var ganske mye som en overhodet ikke forestilte seg under studietiden.

Det er heller ikke gitt at en jobber i samme bransje hele livet lenger, svært mange bytter karriere underveis, og det har blitt ganske vanlig med videreutdanning som gjør at en også kan bytte retning.