Er det galt å skille seg ut?

[AnonymBruker]

Sønnen som går på ungdomsskolen skiller seg veldig ut. Han går i en slitt, ganske stygg skinnjakke han fikk av en slekting som skulle kaste den som i gjen hadde fått av bestefaren sin, han har langt hår som er farget knall grønt og har ikke samme intresser som de andre. Han er ikke noe sammen med de han går i klassen med heller og har ei vennine han bruker å være med på fritiden. Litt usikker på om de bare er venner eller kjærester og han har kun henne. Er dette galt synes dere? Jeg synes ikke det, men det gjør mannen min. Han kjefter på gutten omtrent hver dag og bare klager på at han skiller seg ut og ikke har samme intresser som andre og at kommer til å bli mobbet. Det var her en dag noen hadde slengt noen komentarer til han som han ble lei seg for og faren ble sint når han fortalte om det og sa at det ville ikke skjedd om han gikk kledd seg som folk. Nå var ikke de komentarene rettet mot hverken klesstilen eller hårfargen heller, men andre ting. Faren gjør et veldig stort nummer ut av det og han blir sint på meg også som bare ser på. Nå har faren sagt at han får ikke noe mer lommepenger før han forandrer seg. Så nå gir jeg han det uten at faren vet om det. Men er det så galt at han skiller seg ut? Det er sånn sønnen min tvises å se ut. Han er ellers en rolig og snill gutt. Aldri i noe bråk eller noe.

[AnonymBruker]

Faren vil at sønnen skal være en annen enn den han er? Det kommer ikke til å ende godt. Snakk med mannen din og få han til å forstå at sønnen deres er som han er og at det kun er positivt.

[AnonymBruker]

På ungdomsskolen skal det ikke mye til før man blir mobbet eller sett ned på. Derfor vil jeg faktisk anbefale å gi litt faen i hipster-stilen, og følge litt med de andre. Faren har faktisk rett, men han bør ikke oppføre seg som en dritt av den grunn. Stakkars sønn. Jeg ville ha oppfordret til shoppingtur hvor normale klær ble handlet inn. Kanskje han liker å være alene, men det tror jeg gjelder de færreste.

[Gjest badeand1]

Fyfaen for en far han har! Stakkars gutt.

[Gjest *Maja*]

Alle har da rett til å sin egen stil og ikke følge saueflokken? Synes mannen din burde lese Nemi jeg

[Fru Filifjonka]

På ungdomskolen vil alle være like, på videregående vil alle skille seg ut. Veldig generaliserte minner.

Jeg tror at sønnen din kanskje vil skille seg ut enten han prøver å passe inn eller ikke. Så lenge han ikke utagerer på andre måter synes jeg faktisk at det er mannen din som burde skjerpe seg!

[Aldrisur]

Dette er da bare en del av utviklingen fra barn til voksen. Ungdom som lager sin egen stil, en slags mild protest mot å være som alle andre på søken etter å bli et selvstendig, tenkende menneske.

At mannen din ikke har forståelse for dette er ikke så underlig, da det er mange foreldre som tenker som han.

La den kjekke, greie gutten få ha sin slitte jakke og grønne hår! Han vokser det helt sikkert av seg og blir fort nok like grå og kjedelig som de fleste av oss andre når han blir voksen.

[AnonymBruker]

Dette betyr faktisk at faren bor seg veldig om din sønn. Hadde han ikke brydd seg så hadde han ikke sagt noe som helst. Men han er bekymret og redd for at sønnen ikke skal ha det bra/få det bra videre i livet og reagerer feil. Du må snakke med din mann om det og bli enige om hvordan dere skal "takle" sønnen deres framover. Det er er helt klart at kjefting ikke er det riktige, men som sagt, faren bryr seg i det minste.

[AnonymBruker]

Seriøst? Finnes det fortsatt folk som henger seg opp i sånt enda? Jeg gikk på ungdomsskolen på 90tallet og var selv litt spesiell i stilen.

På videregående så ble jeg kjent som hun jenta med det blå eller lilla håret. Har aldri opplevd at folk så på det som negativt. Hjemme ble jeg oppfordret til å ha min egen stil og jeg fikk ros av tanter og besteforelde som synes jeg var stilig i klærne. For å ikke snakke om sminken og håret.

Jeg har alltid vært veldig kreativ, så stilen min ble en måte å vise folk hvem jeg var som person. Er fortsatt sånn i dag. Hvis noen skulle ha prøvd å hindre meg i å kle meg som jeg ville, så hadde det utelukkende vært ødeleggende for meg. I dag er jeg utdannet frisør og makeupartist og jobber freelance. Så det ble folk av meg også selv om enkelte kanskje så meg som en oppmerksomhetssyk freak.

Jeg synes du skal stå opp for din sønn og fortelle ham at han er flott uansett hvordan han kler seg eller har håret. OG så får du snakke til din mann og si at han ikke kan kontrollere hvordan tenåringen hans velger å kle seg. Gutten begynner å bli såpass stor at han har rett på et privatliv og rett på å bestemme over egen kropp og utrykk. Å hindre ham i dette ser jeg på som et overgrep.

Jeg har en venninne som også hadde foreldre som ikke likte at hun farget håret svart og kun gikk kledd i svart. De forsøkte å tvinge henne å gå kledd i rosa og hvitt. Det funket dårlig. Det eneste som skjedde var at de fikk en usikker datter med sosial angst fordi hun hele tiden ble fortalt at hun ikke kunne gå sånn og sånn og hva ville andre si.

Vi oppdrar ungene våre til å bli selvstendige, tenkende mennesker med egen vilje. Barns selvstendighet går like mye på å uttrykke seg med de klærne som de vil som alt annet. Det er et viktig ledd i oppveksten å eksperimentere med uttrykk for å finne ut hvem man er. Det er ikke bra å hindre denne utviklingen. Det er ihvertfall min mening.

[Gjest Mandalas]

Hvorfor skal gutten forandre seg hvis han selv ikke ser på stilen sin som noe problem? Hvis han uansett ikke er sammen med noen på skolen og selv ikke opplever stilen sin som negativ, så er det helt idiotisk å be han bli mer lik de andre for å unngå mobbing. Hvis han til nå har klart seg unna mobbing, så skal det vel litt til for at det plutselig begynner.

Derfor syns jeg uten tvil at gutten, som jo er ganskestor nå, skal få bestemme helt selv hvordan han vil se ut. Opplever han selv problemer med det, kan dere derimot ta en prat.

#8. Hvordan kan du mene at faren bryr seg mer om sønnens beste enn moren? Det er en merkelig tolkning. Jeg tror hvertfall sønnen senere vil huske morens støtte som noe mer positivt enn faren som ikke godtok han som han var.

[gustav]

Nei, det er absolutt ikke noe galt i å skille seg ut! Med sitt grønne hår ønsker han å vise verden at han ER anderledes, og at han tør å stå for det. Vær stolt over at han ikke er en grå, usynlig mus Det han trenger er aksept fra de han er glad i, at han vet at han blir elska uansett. Det viser du. Mens pappan (uansett hvor glad han er i gutten) gjør -kanskje uten å vite det- sitt beste for å ødelegge forholdet dem imellom til iallefall langt opp i voksenlivet.

[Gjest just words]

Man skal ikke ha noen favoritt tantunger, når man er tante. Allikevel må jeg nok innrømme det at av en flokk på 4 er det ei som skiller seg ut for meg, ei som har tatt hjerte mitt med storm. Behandler alle likt, men hun er nok en favoritt. 17 år nå.

Hatt sin egen stil siden hun var 13. Bein i nesen, og hun er selve definisjonen på mot. Sære hatter, belter, eget utsende, hun rokker ikke foten for noen., i kles stilen… Hun kan gå med coboy hater på skolen. Men hun har alltid hatt mange venner.

Selv om jeg ikke kan fordra barn så har jeg faktisk sitt opp til hun enda hun er 10 år yngre.

Nå er jeg 27, skiller meg enda ut i stilen. ”reservemoern” min er 54, går med fargerike klær og skiller seg så ekstremt ut i forhold til alderen. Enkelte tror det bare gjelder ungdommen, og når en blir voksen så blir en automatisk A4.. jeg har ingen planer om det. Vi er faktisk ulike, alle som en, det er bare det at noen skjønner det før andre, og holder på det. og noen prøver desperat å skyve unna det unike, for å ligne alle andre.

Å presse folk til å gå med noe de ikke vil, gjøre ting de ikke vil: ikkje bra! Jeg har faktisk ikke ord for hvor IKKJE BRA det er. Faren i huset er jo en skikkelig tulling.. arg…. tror ikke jeg skal skrive noe mer, men om du ønsker din gutt det beste her i verden, så bør du ta deg en prat med far i huset.

Hadde det vært min far, hadde han ødelagt vårt forhold med å si slikt.

[AnonymBruker]

Det er kun det ytre det er snakk om. La ham være sånn han vil. Så lenge han er en ok gutt, følger opp skolen og livet generelt så betyr det ytre intet.

[AnonymBruker]

Jeg hadde priset meg lykkelig, hvis det verste "problemet" med tenåringen min var at han hadde en stygg sveis.

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke galt å skille seg ut.. At faren prøver å drepe kreativiteten til gutten, det er det som er galt. Jeg tenker at du er veldig heldig som har en gutt som tør å være seg selv, som går sin egen vei, isteden for å bræke ”bæææ” å følge saueflokken, slik de fleste gjør i den alderen.

Den som mobber guten er jo hans far, hadde min far oppført seg slik som han, hadde jeg nok fått et anstrengt forhold til han, en holer ikke sine barn nede når de ønsker å utforske verden på en så uskyldig måte. Noen må skille seg ut, for at andre kan være normale, og det å være modig nok til det, fortjener applaus, ikke fordømmelse.

Det blir kanskje ”over the top” med å legge inn denne videoen, men dog kanskje ikke allikevel. Vi trenger rebeller, vi trenger orginaler, vi trenger folk som utfordrer. Om det bare er med en gammel skinnjakke og grønt hår, eller om det er andre interesser en de fleste på sin egen alder, så er det tipp topp.

[Gjest Nuppdupp]

for en far.. hadde gitt han et klask i ansiktet for å få han til å våkne. selv om jeg kanskje hadde fått igjen, så er det verdt det

Endret 13. januar 2012 av Nuppdupp

[hittah]

Har selv aldri vært "normal", så jeg skjønner greia med at sønnen deres ikke er slik som alle andre på skolen er.

La gutten få være den han er, kanskje litt mere "vanlige" klær, men uansett la ham få være den han er. Ungdommen er en tid der man skal finne seg selv, la ham få lov til det!

[AnonymBruker]

Har du vurdert å gå fra faren? Vil du virkelig at sønnen din skal vokse opp med en trangsynt far?

[AnonymBruker]

På ungdomsskolen skal det ikke mye til før man blir mobbet eller sett ned på. Derfor vil jeg faktisk anbefale å gi litt faen i hipster-stilen, og følge litt med de andre. Faren har faktisk rett, men han bør ikke oppføre seg som en dritt av den grunn. Stakkars sønn. Jeg ville ha oppfordret til shoppingtur hvor normale klær ble handlet inn. Kanskje han liker å være alene, men det tror jeg gjelder de færreste.

jeg kledde meg ekstremt spesielt fra 7.klasse og videre, noen få kom med negative kommentarer, men de alle fleste var positive. fikk flere ganger i uka høre at selv om klæra mine var alt fra stygge til kule var de fleste missunnelige på meg og synes jeg var tøff for at jeg turte å være meg uten å tenke på hva andre mente.

Dette betyr faktisk at faren bor seg veldig om din sønn. Hadde han ikke brydd seg så hadde han ikke sagt noe som helst. Men han er bekymret og redd for at sønnen ikke skal ha det bra/få det bra videre i livet og reagerer feil. Du må snakke med din mann om det og bli enige om hvordan dere skal "takle" sønnen deres framover. Det er er helt klart at kjefting ikke er det riktige, men som sagt, faren bryr seg i det minste.

er ikke sikkert han bryr seg om sønnen, han mobber jo som et uvær selv. mine foreldre var flaue over meg, eller de var stolte over selvstendigheten min, men turte ikke bli sett med meg siden de selv var redde for hva andre tenkte. mor støttet meg og var stolt som en hane av meg, men far skjønte ikke hvordan det kunne være viktigere å stå for hvem jeg selv var, enn å være en usynlig del av samfunnet...

--------

jeg fikk en selvstendighetsfølelse og mestringsfølelse som jeg unner alle andre også å oppleve

[AnonymBruker]

Det er ingen grunn til å kjefte på gutten for at han kjører sin egen stil, det må han få lov til så lenge han ikke skader seg selv eller andre.

Men samtidig nytter det ikke bare å stikke hodet i sanden og insistere på at "alle må få lov til å kle seg som de vil uten å få kommentarer for det". Sånn er ikke verden. Gutten vil med stor sannsynlighet få negativ oppmerksomhet rundt sin personlige stil dersom den skiller seg veldig fra de andres, enten direkte kommentarer på klær/hår/interesser eller kamuflert som kommentarer på helt andre ting.

Det foreldrene kan og bør gjøre er å snakke med gutten om dette. Snakk med han om A4-mentaliteten som gjør at han skiller seg ut, vær åpen om at andre faktisk kan se litt rart på ham og ikke forstå hvorfor han gjør som han gjør. For først når man ser "problemet" i hvitøyet kan man jobbe med det. Gutten trenger støtte og forståelse av foreldrene sine. Han trenger å få bygget opp selvtilliten på at han er god nok som han er, det er ikke noe feil med han, men samtidig er det ikke noe feil med de som velger en annen vei enn han heller. Han må styrkes på å akseptere seg selv og andre, slik man bør gjøre med alle barn og unge.

Hvis grønt hår og gammel jakke blir en greie han gjør FOR å skille seg ut så tyder det på at han sliter med noe. Hvis grønt hår og gammel jakke er et resultat av hans personlige stil så bør han roses for sin selvstendige tankegang.