Slutte på lærerutdanninga og begynne på sykepleien?

[bruker123]

Hei

Går 1. året på grunnskolelærerutdanninga 5-10. Har lenge lenge vurdert læreryrket, selv om det har vært en del fram og tilbake til tider. Før jeg begynte på lærerutdanninga i høst var jeg veldig usikker på om det var det jeg ville, men bestemte meg for å gi det hele en sjanse. I perioder i løpet av høsten har jeg vært veldig usikker på utdannings- og yrkesvalg. Etter praksis ble jeg mer sikker på at jeg hadde valgt rett, men nå er jeg ikke like sikker lengre.

Jeg har fått mer og mer lyst til å begynne på sykepleierutdanninga. Sykepleier har jeg vurdert på lik linje med læreryrket. Jeg synes sykepleierutdanninga virker kjempespennende og yrket veldig vidt med tanke på spesialiseringer og videreutdanninger, hvilken avdeling en jobber på osv. I tillegg har jeg et genuint ønske om å hjelpe andre.

Jeg klarer mye bedre å se meg selv jobbe som sykepleier enn lærer. Likevel vet jeg ikke om det er min mangel på motivasjon som gjør at jeg føler det slik. Jeg føler jeg har mistet gløden for å bli lærer. Er usikker på om dette er fordi jeg mangler motivasjon til å jobbe med studiene mine eller om jeg har mistet motivasjon fordi jeg har innsett at jeg egentlig ikke vil bli lærer. Det er kanskje mer det at jeg vil at jeg skulle ønske det var lærer jeg villle bli, hvis det gir noen mening

Og ja, jeg vet at sykepleieryrket ikke er noen dans på roser, likevel føler jeg det er den retningen jeg vil.

Noen gode råd?

Edit: Kuttet ned på lengden på det enormt lange innlegget mitt

Endret 13. januar 2012 av bruker123

[AnonymBruker]

Høres ut som du vil bli sykepleier, da synes jeg du skal gå for det :-)

At du avbryter en utdanning igjen..drit i det.

Søk på sykepleien, du har jo mange måneder og bestemme deg for om du vil ta en evt. plass.

[bruker123]

Takk for svar

Jeg blir uansett å søke på sykepleien, sånn i tilfelle.

Det er bare så vanskelig når man er så usikker. Akkurat nå har jeg ingen motivasjon til å jobbe med skolearbeid...

[Mangomadness]

Bytt ut ordet lærer med fysioterapeut, og vi er i samme situasjon. Vanskelig dette her :/

[bruker123]

Dytter på denne

Mangomadness:

Jeg tror i hvert fall du får flere jobbmuligheter som sykepleier. Men det jo det å finne ut av hva man vil aller mest, det er vanskelig

Hva gjør at du vil bytte?

[pinar]

Jeg gikk et år på vernepleier utdanning og ville egentlig bli sykepleier. Jeg følte hele tiden at jeg hadde manglende motivasjon for studiet mitt, men fortsatte likevel. Prøvde vel å overbevise meg at joda, jeg er bare skolelei. Jeg vil jo det her, vernepleie er jo eeegentlig greit det og. Selv om jeg på jobb hele tiden tenkte at dette ikke var det jeg ville drive med (omsorgsbolig), og på sykehjems jobben min tenkte at jeg egentlig trivdes mye bedre med det, men jaja. Det var ikke sykepleier jeg skulle bli.

Vel, etter et år sluttet jeg og nå går jeg på sykepleier og angrer ikke på valget mitt. Jeg fulgte magefølelsen min og er glad for det idag

[bruker123]

Å, så bra

Trives du? Hva synes du om det falige innholdet?

Jeg vet jo at det er veldig mye å gjøre på sykepleien både med praksis og teoretisk arbeid.

Hva synes du er mest krevende i fagene?

[AnonymBruker]

En venninne av meg sluttet på lærerskolen etter ca. et halvt år. Og begynte på sykepleier istedet. Hun er i dag sykepleier og angrer ikke et sekund. Jeg har stor tro på å følge magefølelsen.

[altflyter]

sykepleien er så absolutt å anbefale! Jeg ville byttet om jeg var deg. Du har så uendelig mange muligheter med en grunnutdanning i sykepleie!

Men jeg må advare deg... Jeg har erfaring med både lærer OG sykepleierutdanning (Første året på begge), og må advare deg om at du må forberede deg på å jobbe som en gal. Jeg fikk sjokk over arbeidsmengden på sykepleien i forhold til på lærerutdanningen. Du må faktisk virkelig gå inn for å jobbe utrolig masse hver dag.

God studieteknikk fra dag en, er kjempeviktig. Anatomien er vanskelig om du ikke har hatt realfag fra før, så jeg vil råde deg til å lese deg opp på grunnleggende fysikk og kjemi, så du har en basis før du starter:)

Men det er kjempegøy! Gled deg masse!

[Gjest gjest- silje]

Nja sykepleier er ett fint yrke, men med alle begrensningene, reglene, beordringene, så legger det en demper på selve trivselen desverre - tenker jeg. Men det er gjerne ikke før etter 4-5 år man ser hvor lite man er verdt i forhold til den ytelsen man gir.

[AnonymBruker]

Nja sykepleier er ett fint yrke, men med alle begrensningene, reglene, beordringene, så legger det en demper på selve trivselen desverre - tenker jeg. Men det er gjerne ikke før etter 4-5 år man ser hvor lite man er verdt i forhold til den ytelsen man gir.

Og det samme kan man si om læreryrket. Så man må bare velge det magefølelsen sier er rett og ta det derfra.

Som sykepleier må man regne med å jobbe kvelder, helger, netter, røddager osv. Som lærer må man også regne med å jobbe kvelder og helger, men da litt mer selvbestemt. For man MÅ jobbe mer enn de timene man er på skolen fra 8-16 for å få gjort alt (det er derfor man avspaserer i skolens sommer-, jule- og påskeferie). Men man bestemmer jo selv om man skal jobbe fra fem til åtte eller fra åtte til elleve osv.

Også som lærer vil mange kjenne på følelsen av å ikke strekke til, ikke være god nok, ikke makte å gjøre alt man burde gjøre, ikke klare å tilfredsstille de stadig økende kravene. Det tror jeg rett og slett er en av down-sidene ved å jobbe med mennesker i dag.

[Mangomadness]

Dytter på denne

Mangomadness:

Jeg tror i hvert fall du får flere jobbmuligheter som sykepleier. Men det jo det å finne ut av hva man vil aller mest, det er vanskelig

Hva gjør at du vil bytte?

Det at jeg ønsker å jobbe mer bredt, altså med flere sykdommer ikke bare hovedsaklig muskler og skjelett-lidelser. Ønsker også å komme tettere inn på mennesker, også er jeg interessert i medisiner noe jeg ikke får jobbet med på fysioterapien. Trives godt på studiet mitt, bare føler jeg har enda mer lyst til å bli sykepleier

[bruker123]

Dere som byttet fra lærer til sykepleie: hva gjorde sykepleieryrket mer attraktivt enn læreryrket? Kan dere fortelle mer om hva som fikk dere til å endre mening og hvordan dere var sikre på at sykepleiet var den riktige retningen?

Det er i grunn ganske morsomt at det er så mange som står mellom sykepleier og lærer:-P To ganske ulike yrker... Bortsett fra at en jobber med mennesker, jobber mer enn hva en får i lønn, får ikke den anerkjennelsen en gjerne skulle ønske, føler ikke at en strekker til, byråkratiske pålegg osv:-P Og det er ikke uvanlig at tidligere sykepleire fraråder alle og enhver til å velge yrket, noe også tidligere lærere kan finne på å gjøre og begge vil oppfordre til å velge det andre yrket istedenfor...

Jeg må si at jeg trekkes veldig mot sykepleie, selv om jeg også synes det er UTROLIG givende å jobbe med barn og unge, men hvor motivert er jeg til å undervise i norsk på ungdomsskolen (trinnet utdanninga mi er spesialisert mot)store deler av mitt liv? Føler ikke jeg har nok interesse for faget mitt lengre. Er også usikker på om jeg virkelig vil ha en jobb som krever såpass med hjemmearbeid, og norskfaget er ikke kjent for å være light... Jeg mener ikke jeg vil ha en jobb uten arbeid, for det får en så absolutt ikke som sykepleier, og en vil oppleve mye tungt på jobb.

Vet det er flere yrkesvalg for en lærer, men innen skolesektoren er læreryrket det eneste jeg kunne tenke meg. Sånn sett føler jeg sykepleieryrket åpner langt flere dører for meg. Dessuten kan jeg som sykepleier viderutanne meg til å undervise på helse og sosial i den videregående skolen eller på sykepleierutdanninga, hvis lærerdrømmen skulle melde seg senere.

Huff det er så slitsomt å være usikker på yrkesvalg.

Hadde dere jobbet noe innen helsesektoren før dere begynte på sykepleierutdanninga? Jeg har nemlig ingen praksis fra sykehjem f.eks, men føler likevel at det vil være noe jeg kan like.

Er det noe annet jeg bør være forberedt på med sykepleierutdanninga? Vet at praksis kommer til å bli tøft, det har jeg allerede erfart på lærerutdanninga og det uten å jobbe turnus og ha praksis flere måneder i strekk... Har også hørt at anatomien er tung, samtidig vil jeg ha noen utfordringer, noe jeg føler jeg mangler faglig sett på den utdanninga jeg går nå (selv om læreryrket er smekket med utfordringer, føler jeg ikke at jeg får boltret meg faglig sett iløpet av studiet med den fagkombinasjonen jeg har)?

Andre tips eller inputs?

Edit: litt for rask på avtrekkeren

Endret 14. januar 2012 av bruker123

[amalie_n]

Jeg kan absolutt anbefale sykepleien på det sterkeste! Som det er nevnt her gir bachelor i sykepleie enorme muligheter for videretdanning og evnt mastergrader. Man kan mer eller mindre jobbe med det meste - og finner du ut at du vil undervise kan du ta litt ekstra utdanning i pedagogikk og undervise helsefagstudenter og/eller sykepleiestudenter. Jeg holder nå på med master i klinisk sykepleievitenskap og syns det er kjempespennende, ønsker å jobbe med fagutvikling, undervisning og/eller forskning på sikt - mulighetene er uendelige, noe som var en av grunnene til at jeg valgte akkurat å bli sykepleier.

Gjør det du har mest lyst til.

Lykke til.

[pinar]

Praksis kan være ganske tøft. Jeg ble veldig sliten av og det og ble nesten litt små deprimert. Ikke fordi jeg ikek trivdes, for det gjorde jeg utrolig godt!

Men når man er i praksis så skal man hele tiden være veldig engasjert, man skal hele tiden ta initiativ, man blir vurdert hele tiden, man skal gjøre mye skriftlig i tilegg til å være i praksis. Pluss at det jo er ubetalt. For meg ble det litt slitsomt fordi jeg akkurat under praksis opplevde noe privat som gjorde tankene mine litt fjerne. Jeg ble sliten av at vi var mange sammen i praksis, og man vil jo ikke være noe dårlige enn andre.

På den andre siden setter jeg utrolig pris på praksis fordi jeg kjenner hvor mye jeg har lært av å praktisere det vi leser! Man får så mye mer kunnskap av å utføre prosedyrer, fremfor å bare lese om dem.

Utover det syns jeg sykepleie faget er utrolig spennende, og jeg syns det er kjempe givende å hjelpe mennesker som er i de situasjonene de er.

Hvis jeg kan være det som gjør en tøff tid bittelitt bedre så er det så verdt alt slitet!

Forøvrig har du mange muligheter som sykepleier, og du kan jo alltids bli sykepleier lærer :D Altså undervise i sykepleie faget.

[AnonymBruker]

hva med vernepleier? da kan man jo få jobb både i skolesektoren og i helsesektoren. vil tro at spranget mellom lærer/vernepleier utdanning er mindre enn spranget lærer/sykepleier.

[Gjest alille]

Vel, TS, du har vel ikke hastverk? Hva hvis du begynner på sykepleie neste høst, og fullfører 1. år og finner ut at det ikke var det riktige likevel? Da kan du vel gå tilbake til lærerutdanninga di (sjekk hvordan det vil fungere med skolen først!), og du slipper å bruke resten av livet på å fundere.

Faglig sett virker det som om sykepleie er mer rett for deg. Norge trenger flere lærere som er sterkt interesserte i faget de underviser i (og som kan lære det bort). En norsklærer som er flink med elevene men som ikke bryr seg så mye om norskfaget høres ikke ut som en god lærer i mine ører. De fleste elevene vil kanskje synes det er ok, men for elever som selv er interessert i fagene er det utrolig plagsomt med lærere som egentlig bare er halvinteressert i det de lærer bort.

På den annen side kan du hende du får mer interesse for faget ditt senere igjen. Faginteresse vil gå i bølger for de fleste, så ikke baser hele valget ditt på hva du føler NÅ.

Poenget? Gi det tid, ikke funder for mye på dette frem til våren, gjør det beste ut av det du driver på med. Så begynner du på sykepleien til høsten hvis du fortsatt føler det slik som nå. I verste fall finner du ut at sykepleien er feil, og går tilbake til lærerutdanninga. Da taper du ett år, men det er vel et lite offer for å finne ut hva du egentlig vil?

[Allimac]

Hei. Jeg er ferdig utdannet lærer for et par år siden, og angrer ikke. Men så har jeg hele tiden visst hva jeg ville. Jeg råder deg faktisk til å søke på jobb på et sykehjem, eller om du får lov å følge en sykepleier på et sykehus et par dager, og så kan du ta avgjørelsen. Det er dumt å ta i mot penger fra lånekassa, og la være å fullføre året. Velger du å droppe ut, er det jo økonomisk lurt å Få deg en jobb før du slutter, og jobbe så mye du kan før studiestart i august. Disse pengene vil komme godt med senere.

Høres egentlig ut som du har bestemt deg, lykke til uansett.

[bruker123]

Jeg skal fortsette dette året, slik at jeg får slle studiepoengene mine iom at jeg kun tok eksamen i 10 stp til jul, resten av eksamenene er til våren.

Jeg har sett på stillinger til sykehjem o.l. og alle krever at man har fagbrev fra vgs eller at man er sykepleier, men skal fortsette å se, kunne tenkt meg en helgejobb.

Det er ikke det at jeg ikke liker faget mitt, men føler jeg har mistet interesse for i hvert fall deler av det.

Har ikke noen studiegjeld nå, så går helt fint å starte på nytt, hvis det er det jeg finner ut når svaret fra Samordna opptak kommer i vår.

Det har selvsagt ingen hast, men jeg vil jo gjerne komme meg i gang med utdannelsen min slik at jeg kommer meg i jobb. Tenker forresten på å ta 1 år permisjon fra lærerskolen, da det ikke er noe problem. Får se.

Men jeg har heller ikke helt slått fra meg tanken på å bli lærer og jeg fikk gode tilbakemeldinger i praksis. Læreryrket er jo et flott yrke og jeg har alltid beundret lærere for jobben deres. Derfor er jeg usikket på om det er mer tanken på å jobbe som lærer som lokker meg, uten at det et helt det jeg vil. Akkurat nå er jeg bare sinnssykt skolelei, mye sikkert fordi juleferien gikk til jobbing istedenfor lading av batterier.

Ang. det å jobbe som sykepleierutdanning, virker det veldig interessant, spesielt fordi man vil undervise mer modne studenter, som mest sannsynlig vil lære. Men, er det slik at en sånn stilling må kombineres med en forskningsstilling? For det kunne jeg ikke tenke meg.

[bruker123]

Se bort fra alle skriveleif :-P