Valgt feil forlover?

[Mooria]

Jeg har fått inntrykk av at mange forventer veldig mye av en forlover. Strengt tatt så går denne oppgaven ut på å skrive under på et papir og være tilstede i kirken. Om forloveren ønsker å stille opp ut over dette bør jo være valgfritt?

Dette er sikkert stort for deg og din kommende ektemann, men for andre så er det ikke så veldig interessant å bruke timevis på planlegging, servietter, dokurver osv.

Da jeg giftet meg valgte jeg broren min som forlover, og jeg sa klart i fra om at jeg ikke forventet at han skulle delta i planlegging, sånne ting ligger ikke akkurat innenfor hans interesser. Men han ble utrolig glad for å bli valgt, og jeg ville aldri hatt noen andre. Han holdt en kjempefin tale selv om jeg ikke krevde at han skulle gjøre det.. så tok han frem gitaren og sang en sang for oss, og det var han som hjalp meg med kjolen når jeg skulle på do. Og det er faktisk mer enn godt nok for meg!

Når det gjelder frisøren, så hadde jeg med meg en god venninne som spurte om hun kunne få være med dit.

Dersom jeg hadde vært forlover og det ble forventet at skulle fungere som personlig assistent som må stå på pinne for bruden gjennom hele planleggingen, så hadde jeg nok trukket meg ganske kjapt. For all del, det er koselig at folk gifter seg og alt det der, men når det gjelder lys og blomster og bordkort til andre sine bryllup, så interesserer det meg ikke så veldig.

Jeg kan selvsagt strekke meg en del for å hjelpe gode venner, men det jeg mener er at det er rimelig frekt å gi forloveren en hel haug med oppgaver og plikter, og bli fornærmet fordi forloveren ikke har mulighet til å sette sitt eget liv på vent frem til bryllupet er overstått.

[AnonymBruker]

Etter å ha lest hvordan samtalen deres gikk stemmer jeg også på den homofile vennen

Syns det virket som en hurpete forlover, som ikke engang vil bli med deg til frisøren.....

Ts: Greit å høre at flere er enige, særlig i det med frisøren. Det er litt trist å måtte sitte der alene på en slik dag.

[Gjest BettyBoop28]

Ts her..

Takk for gode tips Fint å høre at noen har byttet forlover uten større problemer. Det er noe jeg må tenke litt på selv.

Jeg snakket med henne i går og nevnte at jeg ønsket å ha to forlovere fordi jeg trenger en del hjelp når dagen nærmer seg, og ikke minst på selve bryllupsdagen (det blir mange gjester og det holdes i en annen by enn den vi bor i). Jeg sagt forsiktig at jeg tenkte det ble litt mye for en person, og at jeg ønsket en til slik at de kunne samarbeide om det. Fikk liksom ikke noe umiddelbar respons, men da jeg fortalte hvem jeg tenkte på som nr. 2, ble hun nesten litt snurt. Hun mente at hun heller ville være litt i bakgrunnen og at hun nye heller kunne ta litt mer ansvar. Disse to kjenner ikke hverandre fra før, men jeg hadde jo regnet med at interessen for å bli kjent var der. Det var den altså i det hele tatt ikke fra forlover nr. 1.

I tillegg snakket vi litt om taler og sånt som er forloverens ansvar, og hun ønsket ikke å holde tale. Hun mente at hun kunne utbringe en skål i stedet. Ikke ønsker hun å være med til frisøren før bryllupet for å være sammen med meg mens jeg setter opp håret og sånt heller.

Nå føler jeg at jeg bare har mest lyst til å droppe hele greia. Jeg har også en homofil kompis som kunne ha vært forlover (men han ble ikke spurt da vi trodde det ble litt rart i forhold til utdrikningslag etc. ) Nå ser jeg jo at han er kanskje et mye bedre valg da han alltid er engasjert, kommer ofte på besøk og gleder seg stort til bryllupet. Kanskje jeg burde ha spurt han?

Dette ble litt lufting av tanker og følelser, litt godt å bare få det ned på "papir"... Kom gjerne med innspill hvis dere ønsker

hadde jeg vært deg hadde jeg droppa forlover nr en helt og gått for hun nr to eller han homofile vennen. Forlover nr 1 virker ikke som hun tar forloverrollen seriøst nok.

[Gjest BettyBoop28]

Jeg har fått inntrykk av at mange forventer veldig mye av en forlover. Strengt tatt så går denne oppgaven ut på å skrive under på et papir og være tilstede i kirken. Om forloveren ønsker å stille opp ut over dette bør jo være valgfritt?

Dette er sikkert stort for deg og din kommende ektemann, men for andre så er det ikke så veldig interessant å bruke timevis på planlegging, servietter, dokurver osv.

Da jeg giftet meg valgte jeg broren min som forlover, og jeg sa klart i fra om at jeg ikke forventet at han skulle delta i planlegging, sånne ting ligger ikke akkurat innenfor hans interesser. Men han ble utrolig glad for å bli valgt, og jeg ville aldri hatt noen andre. Han holdt en kjempefin tale selv om jeg ikke krevde at han skulle gjøre det.. så tok han frem gitaren og sang en sang for oss, og det var han som hjalp meg med kjolen når jeg skulle på do. Og det er faktisk mer enn godt nok for meg!

Når det gjelder frisøren, så hadde jeg med meg en god venninne som spurte om hun kunne få være med dit.

Dersom jeg hadde vært forlover og det ble forventet at skulle fungere som personlig assistent som må stå på pinne for bruden gjennom hele planleggingen, så hadde jeg nok trukket meg ganske kjapt. For all del, det er koselig at folk gifter seg og alt det der, men når det gjelder lys og blomster og bordkort til andre sine bryllup, så interesserer det meg ikke så veldig.

Jeg kan selvsagt strekke meg en del for å hjelpe gode venner, men det jeg mener er at det er rimelig frekt å gi forloveren en hel haug med oppgaver og plikter, og bli fornærmet fordi forloveren ikke har mulighet til å sette sitt eget liv på vent frem til bryllupet er overstått.

Nå syns jeg du overdriver. Virker ikke som ts forventer at forloverne skal sette hele sitt liv på vent for henne, men klart det er sårt når forloveren viser null interesse. Er forøvrig sårende nok med såkalte venner som aldri har tid til å treffe deg en gang. hadde kontakt med ei sånn ei en periode. hun hadde alltid tid til å treffe de andre vennene sine, bare ikke meg. Tils lutt gadd jeg ikke å spørre henne om å treffes flere ganger for det var tydelig hun ikke var interessert i å være venner.

[AnonymBruker]

Jeg har fått inntrykk av at mange forventer veldig mye av en forlover. Strengt tatt så går denne oppgaven ut på å skrive under på et papir og være tilstede i kirken. Om forloveren ønsker å stille opp ut over dette bør jo være valgfritt?

Dette er sikkert stort for deg og din kommende ektemann, men for andre så er det ikke så veldig interessant å bruke timevis på planlegging, servietter, dokurver osv.

Da jeg giftet meg valgte jeg broren min som forlover, og jeg sa klart i fra om at jeg ikke forventet at han skulle delta i planlegging, sånne ting ligger ikke akkurat innenfor hans interesser. Men han ble utrolig glad for å bli valgt, og jeg ville aldri hatt noen andre. Han holdt en kjempefin tale selv om jeg ikke krevde at han skulle gjøre det.. så tok han frem gitaren og sang en sang for oss, og det var han som hjalp meg med kjolen når jeg skulle på do. Og det er faktisk mer enn godt nok for meg!

Når det gjelder frisøren, så hadde jeg med meg en god venninne som spurte om hun kunne få være med dit.

Dersom jeg hadde vært forlover og det ble forventet at skulle fungere som personlig assistent som må stå på pinne for bruden gjennom hele planleggingen, så hadde jeg nok trukket meg ganske kjapt. For all del, det er koselig at folk gifter seg og alt det der, men når det gjelder lys og blomster og bordkort til andre sine bryllup, så interesserer det meg ikke så veldig.

Jeg kan selvsagt strekke meg en del for å hjelpe gode venner, men det jeg mener er at det er rimelig frekt å gi forloveren en hel haug med oppgaver og plikter, og bli fornærmet fordi forloveren ikke har mulighet til å sette sitt eget liv på vent frem til bryllupet er overstått.

Ts her..

Jeg forventer faktisk ikke så mye av min forlover. Det eneste jeg ønsker er å se litt engasjement og glede, ikke bare få følelsen at alt er et ork. Jeg har ikke bedt henne hjelpe til med noe planlegging av selve bryllupet som invitasjoner, bordkort, pynt og sånt, og utover det å få en invitasjon selv, har ikke forloveren vært delaktig i noe av planlegging av slike ting. Hun var heller ikke med da jeg skulle finne kjole og alt det der. Hun har faktisk ikke gjort noen ting, og hun er da heller ikke så interessert, noe som bekymrer meg litt.

Jeg tenkte jo at dette var en god venninne som ønsket å dele dette med meg (jeg var veldig entusiastisk da hun giftet seg for 2 år siden, og jeg var ikke forloveren engang..) Jeg forventer ikke at hun skal være en personlig assistent for meg, men jeg ønsker da at hun skal gjøre noe av det som er vanlig for en forlover å gjøre, som det å holde en koslig liten tale, hjelpe meg på dagen, være med til frisøren og sånt. Små detaljer innen planleggingen holdes hun selvfølgelig utenfor. Hadde hun ytret et ønske om å være mer delaktig, hadde jeg jo delt mye mer med henne også. Jeg har heller ikke bedt henne sette sitt eget liv på vent. Dette er snakk om en person som ikke har tid til å treffe meg for en kaffe eller en filmkveld en gang, så å sette livet hennes på vent tror jeg ikke jeg har gjort. Det er jo akkurat det at hun aldri har tid og det ikke passer med noen ting (altså vanlige venneting som ikke har noe med bryllup å gjøre) som gjør at jeg blir bekymret for om hun er riktig person for oppgaven som forlover.

[ivorybride]

Synes du bør droppe den forloveren du allerede har, og velge noen som heller bryr seg om deg og har tid. Det virker ikke slik med den du har akkurat nå. Håper det ordner seg!

[AnonymBruker]

Det er jo akkurat det at hun aldri har tid og det ikke passer med noen ting (altså vanlige venneting som ikke har noe med bryllup å gjøre) som gjør at jeg blir bekymret for om hun er riktig person for oppgaven som forlover.

Oppgaven som forlover går ut på å være et VITNE under vielsen - og ikke noe mer, med mindre hun selv tilbyr å bidra med noe!

Man skal altså være til stede på selve dagen, og signere et papir i forkant.

Man skal være ganske tilbakestående for å ikke klare å utføre den oppgaven, så jeg synes også du er ganske urimelig nå.

[Gjest Nuppdupp]

Oppgaven som forlover går ut på å være et VITNE under vielsen - og ikke noe mer, med mindre hun selv tilbyr å bidra med noe!

Man skal altså være til stede på selve dagen, og signere et papir i forkant.

Man skal være ganske tilbakestående for å ikke klare å utføre den oppgaven, så jeg synes også du er ganske urimelig nå.

går jo ann å være litt koselig forlover da. jeg vil gjerne bli forlover en gang ;D

[Gjest Doh]

Oppgaven som forlover går ut på å være et VITNE under vielsen - og ikke noe mer, med mindre hun selv tilbyr å bidra med noe!

Man skal altså være til stede på selve dagen, og signere et papir i forkant.

Man skal være ganske tilbakestående for å ikke klare å utføre den oppgaven, så jeg synes også du er ganske urimelig nå.

Men man velger jo ikke en helt random person, den man har som forlover er en person man har et spesielt bånd til. Og det båndet er tydeligvis ikke så sterkt siden venninna til TS ikke bryr seg i det hele tatt.

Og selv om den eneste formelle oppgaven til forloveren er det du skriver er det mye mer en forlover gjør i dag. F.eks: arrangere utdrikningslag, være med og prøve kjoler, hjelpe til med kjolen og være med bruden før vielsen, være med når bildene tas, holde tale og generelt være en støtte for bruden.

Du er vel ikke venninna til TS.....?

[AnonymBruker]

TS her..

Ja, så er vel den offisielle oppgaven for en forlover å signere et papir. Men de fleste forlovere gjør jo alt det andre som nevnt tidligere som holde en tale, ordne utdrikningslag og være litt supportive under det hele. Skulle jeg hatt en person til kun å signere så kunne jeg funnet en person på gata og dratt med inn i kirka i verste fall.

Det går jo an å være litt real når man blir spurt om å være forlover. Det er jo en ære å bli spurt om det (hadde nå jeg følt hvis jeg en gang skulle blitt spurt av noen) og jeg ville selvfølgelig stilt opp til det meste. Har man innstillingen at man kun skal stille opp for å skrive under på et papir så bør man egentlig takke høflig nei mener nå jeg.

[AnonymBruker]

Men man velger jo ikke en helt random person, den man har som forlover er en person man har et spesielt bånd til. Og det båndet er tydeligvis ikke så sterkt siden venninna til TS ikke bryr seg i det hele tatt.

Og selv om den eneste formelle oppgaven til forloveren er det du skriver er det mye mer en forlover gjør i dag. F.eks: arrangere utdrikningslag, være med og prøve kjoler, hjelpe til med kjolen og være med bruden før vielsen, være med når bildene tas, holde tale og generelt være en støtte for bruden.

Du er vel ikke venninna til TS.....?

TS her..

Oh god, nå ble jeg litt paranoid! :S

[AnonymBruker]

Ts her..

Jeg forventer faktisk ikke så mye av min forlover. Det eneste jeg ønsker er å se litt engasjement og glede, ikke bare få følelsen at alt er et ork. Jeg har ikke bedt henne hjelpe til med noe planlegging av selve bryllupet som invitasjoner, bordkort, pynt og sånt, og utover det å få en invitasjon selv, har ikke forloveren vært delaktig i noe av planlegging av slike ting. Hun var heller ikke med da jeg skulle finne kjole og alt det der. Hun har faktisk ikke gjort noen ting, og hun er da heller ikke så interessert, noe som bekymrer meg litt. Jeg tenkte jo at dette var en god venninne som ønsket å dele dette med meg (jeg var veldig entusiastisk da hun giftet seg for 2 år siden, og jeg var ikke forloveren engang..) Jeg forventer ikke at hun skal være en personlig assistent for meg, men jeg ønsker da at hun skal gjøre noe av det som er vanlig for en forlover å gjøre, som det å holde en koslig liten tale, hjelpe meg på dagen, være med til frisøren og sånt. Små detaljer innen planleggingen holdes hun selvfølgelig utenfor. Hadde hun ytret et ønske om å være mer delaktig, hadde jeg jo delt mye mer med henne også. Jeg har heller ikke bedt henne sette sitt eget liv på vent. Dette er snakk om en person som ikke har tid til å treffe meg for en kaffe eller en filmkveld en gang, så å sette livet hennes på vent tror jeg ikke jeg har gjort. Det er jo akkurat det at hun aldri har tid og det ikke passer med noen ting (altså vanlige venneting som ikke har noe med bryllup å gjøre) som gjør at jeg blir bekymret for om hun er riktig person for oppgaven som forlover.

Selv om du ikke direkte har stilt krav til henne, så er det likevel helt tydelig at du er snurt fordi hun ikke viser "engasjement og glede".

Hun ble sikkert glad på dine vegne da hun fikk vite at du skal gifte deg, og hun gleder seg sikkert til å være gjest på bryllupsdagen - men i mellomtiden så kan det jo hende hun bruker svært lite tid på å tenke på hvilken brudekjole du skal ha på deg for eksempel.

Det er ikke alle som intereserer seg for andres bryllupsplaner, og det forstår jeg veldig godt. Jeg for min del synes sånne ting er svært lite spennende.

Hun har jo helt sikkert lyst til å være forlover og ble nok glad for å bli spurt, men da har hun kanskje sett for seg at det å være forlover innebærer den offisielle oppgaven man har i bryllupet, og ikke noe ut over det.

Og at du var engasjert i hennes bryllyp, er ikke et gyldig argument. Det var noe du gjorde frivillig, uten at du følte at det ble stilt krav til deg.

Synes også det er litt dårlig gjort å regne med at hun skal hjelpe deg på selve dagen. Hun er en gjest på lik linje med alle de andre som kommer, og bør få legge opp dagen sin deretter.

Hva hadde du tenkt at hun skulle hjelpe deg med den dagen?

Klart du kan spørre henne om hun kan hjelpe deg å rette på kjolen eller bli med på toalettet og sånne ting, men andre praktiske ting som borddekking, pynt, blomster, gaveåpning+++ er definitivt ikke noe hun er pliktig til å gjøre..

Når jeg selv giftet meg gjorde vi det aller meste av "jobben" selv, og fikk hjelp av foreldrene våre og andre i familien. Vi spurte aldri noen av dem, de kom bort frivillig og hadde lyst til å hjelpe. Vi var kjempetakknemlige for det, for det er klart at det er veldig godt å få hjelp til noe, men i utgangspunktet så er det brudeparet selv som arrangerer sitt eget bryllup.

[Mooria]

Men man velger jo ikke en helt random person, den man har som forlover er en person man har et spesielt bånd til. Og det båndet er tydeligvis ikke så sterkt siden venninna til TS ikke bryr seg i det hele tatt.

Og selv om den eneste formelle oppgaven til forloveren er det du skriver er det mye mer en forlover gjør i dag. F.eks: arrangere utdrikningslag, være med og prøve kjoler, hjelpe til med kjolen og være med bruden før vielsen, være med når bildene tas, holde tale og generelt være en støtte for bruden.

Du er vel ikke venninna til TS.....?

Det er uansett valgfritt om man ønsker å utføre alle disse oppgavene - det står vel ingen steder at det er noe man er pliktig til. Men trodde kanskje at det var vanlig å avklare dette på forhånd?

For å unngå slike situasjoner som dette burde det jo være på sin plass at bruden avklarer med forloveren hvilke oppgaver hun gjerne ønsker utført, når hun spør om personen vil være forlover. Så kan vedkommende få en sjanse til å ta stilling til dette før han/hun svarer ja eller nei.

Jeg hadde aldri i livet takket ja til å være forlover for noen uten å få klarhet i dette temaet på forhånd. I verste fall risikerer man å måtte slave for en ufordragelig bridezilla hele dagen i bryllupet man selv er gjest i, for ikke å snakke om under planleggingen, kjoleprøvingen og så videre. Og før dere angriper: Nei, jeg sier ikke at TS er en sånn bridezilla - jeg skrev "i verste fall".

TS skriver at hun ikke har bedt forloveren om å gjøre noe som helst, og da blir det rett og slett for dumt å bli sur i etterkant fordi hun ikke frivillig hiver seg rundt og setter i gang med å planlegge bryllup.

Bryllupsforberedelser tar jo også enormt mye tid. Veldig mange av oss sliter med at døgnet har for få timer, og det er faktisk ikke alltid så lett å få puslespillet til å gå opp i en travel hverdag.

Jeg selv har en enormt krevende jobb som jeg elsker, og som jeg bruker veldig mye tid på. I tillegg driver jeg en egen business på "fritiden", og så har jeg hus med husarbeid og alt det innebærer, og jeg har flere barn som krever sitt, fritidsaktiviteter osv. Min timeplan er rett og slett full, og det betyr at jeg ikke har noe tid til overs til å evt. planlegge andre menneskers bryllup, eller bare sitte i flere timer og "høre på tanker rundt bryllupet" (er det mulig...!!) eller slippe alt jeg har i hendene når bridezillaen ringer ""for nå må vi ut og prøve brudekjoler"

Ærlig talt, sånne aktiviteter er virkelig det siste i verden jeg ville prioritert, forlover eller ikke. Helst ikke, når jeg tenker meg om.

[AnonymBruker]

Det er uansett valgfritt om man ønsker å utføre alle disse oppgavene - det står vel ingen steder at det er noe man er pliktig til. Men trodde kanskje at det var vanlig å avklare dette på forhånd?

For å unngå slike situasjoner som dette burde det jo være på sin plass at bruden avklarer med forloveren hvilke oppgaver hun gjerne ønsker utført, når hun spør om personen vil være forlover. Så kan vedkommende få en sjanse til å ta stilling til dette før han/hun svarer ja eller nei.

Jeg hadde aldri i livet takket ja til å være forlover for noen uten å få klarhet i dette temaet på forhånd. I verste fall risikerer man å måtte slave for en ufordragelig bridezilla hele dagen i bryllupet man selv er gjest i, for ikke å snakke om under planleggingen, kjoleprøvingen og så videre. Og før dere angriper: Nei, jeg sier ikke at TS er en sånn bridezilla - jeg skrev "i verste fall".

TS skriver at hun ikke har bedt forloveren om å gjøre noe som helst, og da blir det rett og slett for dumt å bli sur i etterkant fordi hun ikke frivillig hiver seg rundt og setter i gang med å planlegge bryllup.

Bryllupsforberedelser tar jo også enormt mye tid. Veldig mange av oss sliter med at døgnet har for få timer, og det er faktisk ikke alltid så lett å få puslespillet til å gå opp i en travel hverdag.

Jeg selv har en enormt krevende jobb som jeg elsker, og som jeg bruker veldig mye tid på. I tillegg driver jeg en egen business på "fritiden", og så har jeg hus med husarbeid og alt det innebærer, og jeg har flere barn som krever sitt, fritidsaktiviteter osv. Min timeplan er rett og slett full, og det betyr at jeg ikke har noe tid til overs til å evt. planlegge andre menneskers bryllup, eller bare sitte i flere timer og "høre på tanker rundt bryllupet" (er det mulig...!!) eller slippe alt jeg har i hendene når bridezillaen ringer ""for nå må vi ut og prøve brudekjoler"

Ærlig talt, sånne aktiviteter er virkelig det siste i verden jeg ville prioritert, forlover eller ikke. Helst ikke, når jeg tenker meg om.

Ts her.

Du skriver utrolig mye om ditt eget liv. Det er jo ikke du som er forloveren da. Du vet ikke hvilken situasjon forloveren min er i, det vet jo jeg mye bedre enn deg. Jeg vet hvilken jobb hun har, hun har ingen barn som tar tid, og så vidt jeg vet, ikke så mange venner i denne byen. Hun har selv giftet seg for 2 år siden, og husker jo sikkert rimelig godt at hennes forlover gjorde masse for henne (altså det som mange mener at er forloveroppgaver). Så hvorfor skulle ikke hun gidde å gjøre det nå? Det som er essensen i denne saken er jo om hun i det hele tatt bryr som om meg nok til å være forlover, ikke hvor mye DU har å gjøre.. OMG!

[AnonymBruker]

Jeg takker alle som har bidratt med fornuftige svar. Det hjelper å lufte tankene sine litt her.

Som så ofte så er det alltid noen som drar ut diskusjoner og forlater det som egentlig er emnet. Det var aldri meningen å diskutere hva som er forloveroppgaver (offisielt/uoffisielt) og hvor mye andre har å gjøre og hvor mye man elsker jobben sin.

Jeg har fått mange gode svar, og skal bruke litt tid på å tenkte igjennom hele greia før jeg gjør noe aktivt med det. Skal også prøve å gi henne en god mulighet til å trekke seg uten at hun skal føle at jeg blir såret eller sur pga det hvis det er sånn at hun føler det er vanskelig å si at man ikke har lyst likevel.

Nå skal jeg kose meg med en bra film og et glass rødvin :D

[AnonymBruker]

TS her..

Det går jo an å være litt real når man blir spurt om å være forlover. Det er jo en ære å bli spurt om det (hadde nå jeg følt hvis jeg en gang skulle blitt spurt av noen) og jeg ville selvfølgelig stilt opp til det meste. Har man innstillingen at man kun skal stille opp for å skrive under på et papir så bør man egentlig takke høflig nei mener nå jeg.

Det kan jo hende hun faktisk hadde takket nei dersom hun hadde visst at dette innebar en del plikter og oppgaver? Det er faktisk ikke alle som er klar over hva en forlover liksom skal gjøre.

Du har jo heller ikke bedt henne om hjelp, eller gitt henne konkrete oppgaver, så derfor er det umulig for henne å vite hva du forventer av henne!

Du sier du ikke krever mye, men jeg reagerte på at du sa du trengte to forlovere fordi ansvaret på bryllupsdagen ville bli for mye for en person! Så det vil si at forloveren altså må jobbe tilsvarende en full arbeidsdag under bryllupet ditt - og likevel klarer hun ikke å rekke over alt du mener at hun skal gjøre?

Noe sånt kan du da virkelig ikke forvente av noen!

Jeg forstår godt at hun trekker seg unna, det kan jo være at hun fikk litt panikk da du nevnte dette?

[AnonymBruker]

Det er jo ikke du som er forloveren da.

Nei, og takk og pris for det!

[Gjest Doh]

TS her..

Oh god, nå ble jeg litt paranoid! :S

Hihi, jeg bare tulla. Og om hun er her inne og kjenner seg igjen i situasjonen betyr jo bare det at du har rett

Mooria: Om du ble spurt av din beste venninne hadde du nekta å gjøre annet enn å skrive under på papiret og være til stede i kirken/på tinghuset? Du hadde ikke rettet på kjolen hennes, ikke holdt brudebuketten, ikke vært med på bildene? Ingen ting?

Min forlover bor to timer unna, men har vært med på kjoleprøving og kommer til å være med meg hele dagen. Det gjør hun fordi hun synes det er koselig og vil støtte meg når jeg er nervøs foran bryllupet(er ikke vant til å være midtpunktet). Hun arrangerer et utdrikningslag for meg fordi hun er en engasjert venn som vil gjøre noe koselig for meg. Hun er min beste venninne, men hadde hun ikke vært det grann engasjert hadde jeg droppa henne som forlover tvert. Ikke fordi jeg ikke er glad i henne, men fordi jeg trenger en forlover som fungerer som en støtte for meg og som er engasjert i bryllupet(ikke at hun må planlegge, men det er noe som betyr mye for meg og derfor vil jeg at det skal bety noe for henne også)

Beklager avsporing og langt innlegg, TS. Jeg bare kjenner at jeg blir litt irritert.....

[Mooria]

Mooria: Om du ble spurt av din beste venninne hadde du nekta å gjøre annet enn å skrive under på papiret og være til stede i kirken/på tinghuset? Du hadde ikke rettet på kjolen hennes, ikke holdt brudebuketten, ikke vært med på bildene? Ingen ting?

Selvfølgelig, tror du har misforstått litt. Jeg har absolutt ingen problemer med å stille opp for venner, og det gjør jeg faktisk ofte.

MEN- det er en viss forskjell på å få utdelt en liste med plikter som forventes av meg, sammenlignet med å stille opp på egne premisser og bidra med så mye jeg kan når jeg selv har tid og mulighet til det.

[AnonymBruker]

Hihi, jeg bare tulla. Og om hun er her inne og kjenner seg igjen i situasjonen betyr jo bare det at du har rett

Mooria: Om du ble spurt av din beste venninne hadde du nekta å gjøre annet enn å skrive under på papiret og være til stede i kirken/på tinghuset? Du hadde ikke rettet på kjolen hennes, ikke holdt brudebuketten, ikke vært med på bildene? Ingen ting?

Min forlover bor to timer unna, men har vært med på kjoleprøving og kommer til å være med meg hele dagen. Det gjør hun fordi hun synes det er koselig og vil støtte meg når jeg er nervøs foran bryllupet(er ikke vant til å være midtpunktet). Hun arrangerer et utdrikningslag for meg fordi hun er en engasjert venn som vil gjøre noe koselig for meg. Hun er min beste venninne, men hadde hun ikke vært det grann engasjert hadde jeg droppa henne som forlover tvert. Ikke fordi jeg ikke er glad i henne, men fordi jeg trenger en forlover som fungerer som en støtte for meg og som er engasjert i bryllupet(ikke at hun må planlegge, men det er noe som betyr mye for meg og derfor vil jeg at det skal bety noe for henne også)

Beklager avsporing og langt innlegg, TS. Jeg bare kjenner at jeg blir litt irritert.....

TS

Doh: Huff, ja, jeg kjenner jeg blir irritert jeg også. Det er noen som alltid skal henge seg opp i ting som blir og ikke blir sagt. Jeg er glad for at du beskriver på en god måte hva din forlover gjorde for deg. Det er jo akkurat noe sånt man håper at forloveren har lyst til å gjøre (og som jeg selvsagt hadde gjort hadde jeg vært forlover for noen).

Mooria: For diskusjonens skyld, jeg har aldri skrevet noen liste med plikter som forloveren skal gjøre. Det er heller ikke meningen at forloveren skal ha en full arbeidsdag. Det jeg mener er at jeg ønsker at forloveren skal også kunne være sammen med meg til frisøren og make up, men vi trenger også noen til å sjekke lokalet tidlig på dagen for at alt ser ut som det skal, og jeg har rett og slett ikke tid til å dra frem og tilbake på den dagen. Du sier at du ofte stiller opp for venner, så hvorfor skal ikke denne "venninnen" kunne stille opp for meg? Jeg er der for henne når hun trenger meg (som hun gjør ofte, når hun har noe dramatisk som skjer i livet sitt). Skjønner ikke hvorfor du/dere skal rakke ned på meg, det eneste jeg ønsker er å ha en god venn som stiller opp for meg og støtter meg gjennom en veldig spesiell dag. Nå har jeg da opplevd at denne personen som har blitt spurt ikke klarer å stille opp på vanlige venneting en gang, da er det ikke rart at det føles litt sårt altså..