Skravletråd 2012

[honning]

Jeg er 25+5, og har lagt på meg 3-4kg. Er normal/tynn, men la på meg lite forrige svangerskap også. Da fikk jeg i tillegg svangerskapsforgiftning som gjorde at jeg sleit med å spise på slutten og gikk ned igjen et kilo, og babyen fikk heller ikke nok næring i magen. Så jeg håper og tror at jeg blir større denne gangen I noen klær ser ikke folk at jeg er gravid, og det er litt kjedelig når jeg er nesten 6 måneder på vei

Gratulerer med frisk lita jente og halvveis, bittelura!

[Illicitus]

Oj jeg må korrigere.. Lå på +8 kg gitt til tross for at jeg får på meg normale klær. Jordmor mente det var nok et par kg bare i vann siden det har vært varmt. Som hun sa, ikke mange som får på seg (27) 34 bukser selv med strikk i livet og være i uke 25 gravid. Ble litt satt ut av tallet selvom jeg er gravid..

Skal uansett skjerpe enda mer inn på kosten, men jeg er så matlei!! Tips til sunn og god mat som man kan lage alene ønskes..

[tr.heimspia83]

Sliter mye med motivasjon på mat-fronten her....

I dag hadde jeg ikke lyst på noe av maten vi har liggende.

Eneste som fristet var en mango og noen druer.

Etter dette fikk jeg lyst på muffins, så jeg bakte like gjerne 8 stk av det.

2 er borte allerede....

Får la resten stå i fred....

Ikke noe rart om jeg legger på meg mye når alt jeg ønsker er sukker....

Teite matlyst!

[Marikke]

Jeg er veldig glad i brødmat, men nå er jeg lei alt vi har av pålegg. (Og når man skal styre unna spekemat, muggost og sukker (svangerskapsdiabetes), er det liksom ikke så mye igjen. De siste dagene har det gått hardt utover tunfiskboksene. Brødskive med masse tunfisk, majones og agurk er min favoritt for tiden.

Et tips til enkel mat som kan lages i alle størrelser er salat. Det er spesielt godt nå om sommeren. Jeg pleier å kjøpe inn ingredienser og dele opp før jeg putter det i små bokser i kjøleskapet, sånn at når jeg er sulten, kan jeg bare plukke små biter av det jeg har lyst på og røre sammen, akkurat som i kantina på jobben. Tips til innhold i salaten: Issalat, paprika, røde bønner, kikerter, cottage cheese, reker, skinke, ost, feta, kylling, tomat, rød løk, hvitløk, agurk, mais ... Drypp litt solsikkeolje og epleeddik (eller balsamico) over, og voila!

Mine salater består ofte av mye cottage cheese, kylling og bønner, og relativt lite grønnsaker, men jeg velger å kalle det salat likevel.

[Kvist]

Før pinsen hadde jeg gått opp 2,5 kg, og så kom det 1,5 til i helga!! Før graviditeten har jeg gått ned rundt 20 kg, og var bare en liten kg igjen før jeg i følge BMI var normalvektig. Det er jeg superfornøyd med etter å ha vært overvektig i flere år.

Såvidt jeg husker gikk jeg opp 10-12 kg sist, en del vann på slutten siden det var midt på sommeren. Håper jeg klarer meg med mindre denne gangen.

[Orchideae]

Jeg hadde gått opp 0,9 kg siden jeg ble gravid.. MEN jeg gikk ned to kg på starten, fordi jeg var så dårlig..

I dag har vesla sparket så hardt at jeg har sett det på utsiden.

[Soon]

Når tenker dere å sende inn permisjonspapirene til NAV?

Jeg husker rett og slett ikke når jeg gjorde det sist

Man skal jo ha med en bekreftelse på termin, som må være skrevet etter 26 fullgåtte uker, så jeg tenker at jeg må sette igang å sende inn snart - men vi er så usikre på eksakt hvordan vi skal fordele og organisere det hele....

Argh, hater sånne papirmøller og skjemaer...

[-Englefjes-]

Jeg spurte sjefen min om når papirene må inn (jeg har full lønn under permisjon, og arbeidsgiver forskutterere), og fikk som svar "før du går ut i permisjon". Men jeg tenker å gjøre det nå veldig snart, man vet jo aldri om man plutelig føder, i grunnen.

Jeg tror jeg begynner å nærme meg 10 kg opp i vekt nå (straks 28 uker). Helt greit for meg, stresser lite med det.

[Soon]

Greit med en sånn sjef da

Jeg så i lovverket, at jeg som skal være borte under 1 år i permisjon, måtte gi beskjed innen 4 uker før jeg går ut i permisjon, så sånn sett har jeg jo tid - men NAV bruker sikkert noen uker på behandling av saken, så jeg vil gjerne få det ut av verden snart

Edit: og skulle man ha permisjon i mer enn ett år, så må man si fra når, innen 12 uker før man går ut i permisjon... (tror det var reglene, men fant ikke link akkurat nå)

Endret 30. mai 2012 av Soon

[Bentebent]

Jeg er glad jeg slipper unna den papirmølla. Her får jeg et papir fra jordmor etter fullgåtte 21 uker (tror jeg det er) og gir da det til jobben og informerer dem om når jeg vil gå i permisjon og hvor lenge jeg vil ha fri, så ordner de resten Vanligvis er England MYE verre enn Norge når det gjelder papirmøller...

[tr.heimspia83]

Er det flere her som enten har fødselsangst eller gruer seg veldig til en fødsel?

Jeg er på uke 20 i dag, og kjenner skrekken med en fødsel egentlig overskygger litt gleden over å være halvveis...

Hva er vanlig "rutine" med å få snakket med jordmor og lege om dette temaet?

[Soon]

Jeg gruer meg også til fødsel, (hadde planlagt keisersnitt med førstemann pga seteleie) men tenker at man tar opp tanker og bekymringer med jordmor/lege når man har time.

Jeg har avtalt med jm at vi skal snakke litt ekstra om fødsel på neste kontroll, og hun har derfor satt opp 1 time istedet for 30 min.

Dessuten skal jeg få med meg fødselsforberedende kurs om noen uker.

Tenker også at jm vet mye mer om dette enn legen, så hadde vel tatt det opp med jordmoren din, tr.heimspia, hvis du er engstelig.

[Gjest Macaron]

Jeg gruer meg faktisk ikke til fødsel i det hele tatt, jeg tenkte mye mer på dette før jeg ble gravid. Nå har jeg på en måte fått litt mer ro over meg, og tenker som så at det ordner seg uansett. Men som Soon sier, er det nok lurt å ta det opp med jordmor, tr.heimspia, da vil du helt sikkert bli beroliget

Og til det med søking av permisjon: Soon, med over/under ett år permisjon, mener du da kun min permisjon, eller også mannens permisjon? For vi skal ha 57 uker, og jeg trodde egentlig at vi da også kunne vente med å søke til det ble litt nærmere termin? Jeg greier heller ikke å finne noe informasjon om dette på NAVs sider..

[Kvist]

Jeg gleder meg til fødsel jeg da :gjeiper: Hadde en kjempelang og ganske tøff fødsel sist, men det var alikevel ikkenoe sammenlignet med hvor tungt det er å gå med bekkensmerter i mange mange måneder. Mulig jeg var litt (mye) i min egen verden sist, men jeg husker det ikke som så veldig veldig vondt. Selv ikke rett etterpå mente jeg det. Såklart det var smerter, men ikke så vondt som jeg hadde tenkt etter hva folk har sagt.

[Soon]

Jeg gruer meg faktisk ikke til fødsel i det hele tatt, jeg tenkte mye mer på dette før jeg ble gravid. Nå har jeg på en måte fått litt mer ro over meg, og tenker som så at det ordner seg uansett. Men som Soon sier, er det nok lurt å ta det opp med jordmor, tr.heimspia, da vil du helt sikkert bli beroliget

Og til det med søking av permisjon: Soon, med over/under ett år permisjon, mener du da kun min permisjon, eller også mannens permisjon? For vi skal ha 57 uker, og jeg trodde egentlig at vi da også kunne vente med å søke til det ble litt nærmere termin? Jeg greier heller ikke å finne noe informasjon om dette på NAVs sider..

Huff, skulle ønske jeg fant igjen informasjonen, for vil jo ikke feilinformere.

Men jeg vil tro det er hvor lenge du skal være borte fra din jobb som har noe å si for din arbeidsgiver, men som sagt - ta det med en klype salt - og så skal jeg lete litt mer...

[Soon]

http://lovdata.no/all/tl-20050617-062-012.html#12-7

Der fant jeg info ang varslingsplikt:

§ 12-7. Varslingsplikt

Permisjon etter §§ 12-2 til 12-6 skal varsles arbeidsgiver snarest mulig og senest en uke i forveien ved fravær utover to uker, senest fire uker i forveien ved fravær utover tolv uker og senest tolv uker i forveien ved fravær utover ett år. Oversittelse av fristene medfører ikke at arbeidstaker må utsette permisjonen dersom permisjon er nødvendig på grunn av forhold som arbeidstakeren ikke hadde kjennskap til ved fristens utløp.

[-Englefjes-]

til dere som gruer dere masse til fødsel. Snakk med jordmor og/eller lege om det, og be om hjelp om dere trenger ytterligere samtaler. Slikt er så viktig!

Jeg gruer meg ikke særlig til fødselen, men ser mørkt på barseltiden. Jeg hadde fødselsdepresjon sist (varte i ett år, men var definitivt verst de første tre månedene), og er livredd for at det skal skje igjen. Jeg skal til samtale på sykehuset om dette, men jeg klarer ikke å roe meg helt ned angående dette. Akkurat nå gleder jeg meg ikke til å få lillebror i hus i det hele tatt, jeg husker barseltiden som en tårevåt depressiv periode der jeg rett og slett utførte omsorg fordi jeg skjønte det var lurt. Jeg håper at diverse tiltak skal hjelpe på, slik at vi unngår at dette skjer igjen.

[Illicitus]

Jeg gruer meg ikke til fødselen (enda), og jeg aner jo ikke hva jeg går til. Det jeg gruer meg til er etterpå. Skal innrømme jeg er redd kroppen min blir helt ødelagt Helt banal tankegang, men jeg er nå en gang redd for det. Alltid vært...

Jeg var veldig fornøyd med den før jeg ble gravid nemlig. Jeg er ikke så blassert som jeg høres ut her, men det er nå noe jeg tenker på.

Også er jeg litt sjenert, så jeg tror jeg gruer meg litt til å ha med mannen på fødselen. Selvom noe annet er helt utenkelig Vet jo ikke hvordan jeg blir og skal jo strengt talt "vrenge hele meg" foran han. Hehehe. Mye rart man tenker på.

Ang. permisjon så må vi her søke tidlig for å få det godkjent. Det er så vanvittig lang behandlingstid, så for å være sikret penger må man søke minimum 3 måneder før man går ut i permisjon. Dvs jeg må snart søke!

Og ja, rart å se magen "spretet rundt". Sparkene kjennes tydelig nå og spesielt de som går i blære. Au!

Ellers sitter jeg å stusser veldig på barnevogn om dagen. Klarer ikke å finne ut hvem jeg skal kjøpe. Brukt eller nytt.

Blir Emmaljunga Edge Duo, men jeg aner ikke noe mer. Så vanskelig når jeg må ordne alt slik alene og mannen ikke får vært med. Han er jo en del lengere enn meg og vet derfor ikke hva som er best for han (med tanke på understell) og hva andre finesser man må tenke på.

Gah...

[-Englefjes-]

Det jeg gruer meg til er etterpå. Skal innrømme jeg er redd kroppen min blir helt ødelagt Helt banal tankegang, men jeg er nå en gang redd for det. Alltid vært...

Jeg var veldig fornøyd med den før jeg ble gravid nemlig. Jeg er ikke så blassert som jeg høres ut her, men det er nå noe jeg tenker på.

Jeg tenkte også mye på dette i første svangerskap. Jeg var topptrent da jeg ble gravid, og mislike sterkt endringene kroppen min ble utsatt for under svangerskapet. Jeg så for meg at jeg aldri kom til å få tilbake kroppen min, og deppet over dette.

Pga. fødselsdepresjonen og andre grunner fikk jeg ikke trent så mye det første året, men kroppen ble fort helt grei igjen. Da jeg kom skikkelig i gang med trening igjen (trente ikke like mye som før, men klokere, tror jeg), og fikk gjort noen kostholdsgrep som funket for meg, kom kroppen tilbake, og i bedre stand enn den var før jeg ble gravid. Ikke like topptrent (siden jeg var både råsterk og hadde svært god kondis før svangerskapet, nå fokuserte jeg mest på styrketrening og fikk tilbake styrken min), men mer definert og 3-4 kg lettere. Så klart det er flaks og gener som spiller inn her, jeg slapp f.eks løs hud på magen og strekkmerker, men poenget mitt er at man trenger ikke "ødelegge" kroppen sin med svangerskap.

Denne gangen er jeg derfor avslappet mtp. dette, og krysser fingrene for at det går like greit denne gangen. Eller, greiere faktisk; unngår jeg fødselsdperesjon øker jeg jo sjansen for å klare å komme meg tilbake i form kjappere enn sist.

[Gjest Sobril]

Deprimert allerede, jeg - pga vekta. 16,5 kilo opp. En kilo ukentlig, og jeg er bare 23 uker på vei. Ikke gjør jeg noe for at de skal komme heller, og jeg vet jo det nødvendigvis må være mye vann. Allikevel...

Så når folk jamrer seg over å ha gått opp 6 kilo kjenner jeg at jeg blir sinna rett og slett.